Hvordan få maks dybdeskarphet på landskapsbilder

Landskapfotografer vil ofte forsøke å få maksimal skarphet i hele bildet, fra forgrunnen til bakgrunnen. Den enkle måten er å blende ned, og fokusere «et stykke» inn i bildet. Men vil du gå grundigere til verks, så skaffer du deg en dybdeskarphets-kalkulator.

Dybdeskarphet kan være så mangt, men i denne sammenheng snakker vi kun om landskapsbilder, og der målet er å få skarphet i alt fra forgrunn til bakgrunn.

Hvis du vil gjøre det skikkelig, så laster du ned en DOF-app (DOF=depth of field = dybdeskarphet) fra f. eks. app-store. Jeg har en enkel og gratis app fra nikonians.org. Den funker fint også for andre kameraer. Søk etter DOF.

Selvsagt kan du under fotografering stå med nesa ned i en slik app og legge inn verdier og skru på kamera. Hvis du er uerfaren kan dette til og med være smart – i en fase. Selv bruker jeg nok bare appen til å simulere ulike kombinasjoner og se muligheter og begrensninger. Dette «lagrer» jeg på min interne «harddisk», og så vet jeg om lag hva som skal til for å få skarpe bilder når jeg er ute og fotograferer landskap.

Linse
Ofte vil landskapsfotografer bruke vidvinkel-linser. Blender du ned en relativt kraftig vidvinkel til for eksempel f/16 og setter avstanden til 2,5-3 meter, så blir i utgangspunktet «det aller meste» skarpt. Det kan jo være en bra tommelfingerregel.

Blender
Det er ikke smart å bruke mindre blenderåpning enn f:16. Med enda mindre åpning opptrer det som kalles diffraksjon. Bildet blir uskarpt på grunn av lysbrytingen over blenderlamellene.

Bildebrikke
Størrelsen på bildebrikken virker inn på DOF. I min kalkulator må jeg stille inn om jeg fotograferer med fullformat, halvformat eller annet.

Hyperfokalavstand
Hyperfokalavstanden er kort og godt det nærmeste punktet som blir (akseptablelt) skarp når linsa di er innstilt på uendelig. Å stille linsa inn på uendelig er imidlertid ikke særlig smart, ettersom det nå er et like langt område «bak uendelig» som er skarpt (sic). Det smarte er derimot å stille linsa di inn på hyperfokal-avstanden, fordi det som er bak blir skarpt, og i tillegg får du nå et område foran hyperfokalpunktet som også blir skarpt. Henger du med? Du får nå i pose og sekk, og oppnår maksimal dybdeskarphet. Men husk at moderne kameraer med autofokus i manuell modus ikke akkurat er laget for fin-innstilling etter strekene på linsa, så sørg for gode marginer.

Eksempler på DOF etter hyperfokalavstand:

A: Fullformatbrikke, 18 mm, f/16: Hyperfokalavstand er 0,83 m. Hvis du stiller inn på denne avstanden får du alt fra 0,53 m til uendelig skarpt.

B: Fullformatbrikke, 10 mm, f/16: Hyperfokalavstand er 0,26 m. Hvis du stiller inn på denne avstanden får du alt fra 0,22 m til uendelig skarpt.
Men forsøk nå å simulere avstandsinnstillinger på appen. Hvis du i stedet for 0,26 cm stiller inn på 0,20 cm, så mister du skarpheten i bakgrunnen. Alt bak 0,83 meter blir uskarpt. Som sagt lønner det seg å ha marginene på din side.

C: Halvformatbrikke, 24 mm, f/16: Hyperfokalavstand er 1,82 m. Hvis du stiller inn på denne avstanden får du alt fra 0,95 m til uendelig skarpt.

Hasselblad – et ikon i fotoverdenen

Hva er årsaken til at et enøyd sjaktsøkerkamera med filmformat 6×6 centimeter for mange fotografer er den Ultimate Våte Drømmen? Det handler mest trolig om 45 % teknikk og optikk og 65 % psykologi. Og mange vil mene at den prosentfordelingen er alt for snill.

Romfart
Hasselblad ble verdensberømt (i det minste i foto-kretser) gjennom sitt samarbeid med NASA på flere romfartsekspedisjoner, også selve månelandingen med Apollo 11 i 1969. Hasselbladfabrikken spesialtilpasset og modifiserte sine kameraer, blant annet ved å montere inn elektrisk drevne filmfremtrekk og filmmagasin som tok opptil 200 bilder, mot de sedvanlige 12 på standard 120-film. Og selvsagt måtte kameraene kunne håndteres med klumpete hansker.

Og, for å gjøre oss ferdig med Hasselblad, NASA og romfart: 12 Hasselbladkameraer befinner seg fortsatt på månens overflate, og ett svever rundt i rommet i all evighet – blant svensker omtalt som Sveriges første satellitt.

«Earthrise», foto av jorda fra Apollo 8 i kretsløp rundt månen. Foto: William Anders/NASA.

Motefotografering
I fotografisk sammenheng er det mer interessant å se på den listen over kjente fotografer som har og fortsatt benytter Hasselblad-kameraer. Spesielt i film-tiden, altså før den digitale tiden, var det nyttig og viktig å kunne levere bilder med svært høy oppløsning. Det sier seg selv at 6×6 centimeter kan inneholde en god del mer informasjon enn ei flate på 24×36 mm. Richard Avedon, Mary Ellen Mark og Irving Penn er tre kjente Hasselbladfotografer. I en litt mer ujålete kategori, men like fullt som Hasselbladfotograf, finner vi norske Rune Johansen. Det vil si, inntil en frekk faen stjal hans Hasselblad for ikke så lenge siden. Stor sorg. Vi lyser allverdens elendighet over tyven inntil han leverer kameraet tilbake til Rune.

Mote og portrettfotografer valgte gjerne stort filmformat, av nevnte grunn. Langt færre benyttet kameraet til sport og reportasje. Til det var/er kameraet for stort, tungt og seint. I reportasjeverdenen handler det oftest om «godt nok»-prinsippet.

Lang historie
Hasselblad som firma har lange røtter. Foretaket ble etablert i 1849, og man importerte kameraer og fotoutstyr for salg i Sverige, ofte under eget firmamerke. Hasselblad Fotografiska AB ble etablert i 1908 og man var da distributør i Sverige for Eastman Kodak Co. I 1940 ble Hasselblad bedt av myndighetene om å utvikle et overvåkingskamera. HK7 ble selskapets første kamera. Bare 240 enheter ble laget av dette kameraet.

Design viktig
Da Viktor Hasselblad overtok selskapet i 1942 ønsket han å lage et høykvalitets kamera for det sivile markedet. Med seg i teamet fikk han Sixten Sason, mannen bak designet av Saab-biler. Viktor tok for seg mekanikken, mens Sixten skapte et ikon som fortsatt er på høyden, 75 år senere.

I 1948 kom 1600 F, der 1600 står for maks lukkertid, dvs. 1/1600 sekund, og F beskriver lukkertypen. Men nettopp lukkeren var ikke god nok, så neste versjon som kom fire år senere het 1000 F. Som du forstår med en maks lukkertid på 1/1000 sek.

Det ble solgt 2 859 eksemplarer av 1600F og 10 396 av 1000F.

Da Hasselblad 500 C (gjett hva 500 står for) kom i 1957 med skarpe Carl Zeiss-linser i mange forskjellige lengder, tok salget av. Bokstaven C står for sentrallukker, altså innebygget i linsa, noe som blant annet er viktig for blitssynkronisering. Man solgte nesten 77 000 C-kameraer, og ytterligere 243 000 av etterfølgeren med typebetegnelse CM.

Mastodonter
I historisk sammenheng sliter man fortsatt med å forklare hvorfor dinosaurusene forsvant fra jordens overflate. Da er det enklere å forklare hvorfor moderne mastodonter klappet sammen i løpet av kort tid. Eksempler: IBM og Kodak. Og nesten Hasselblad.

Hasselblad H5D-60 hus, pris 365 000 (Foto: Interfoto).

Ved overgangen til den digitale tidsalderen var både Leica og Hasselblad på knærne. Det er ikke enkelt å ta gode veivalg i tåke. Men begge kom seg opp. Hasselblads store pre er fortsatt stor digital bildeflate og god dynamikk i bildene sine. Pluss litt til! Men jeg er nok en smule bekymret på Hasselblads vegne når man ser utviklingen på bildebrikke-fronten, og ser hvilken kvalitet man i dag kan få på fullformatkameraer fra 20 000 kroner, mens mellomformatkameraet Hasselblad koster opptil det tidobbelte.

Den som lever får se.

 

• Her kan du se en litt masete reklamefilm som forteller deg at Hasselblad er verdens beste kamera og slett ikke dyrt. Jaja. Klikk på filmen med Karl Taylor.
• Her kan du lese historien om den gang noen ikke visste forskjell et dias med mål 6×6 og 6x7cm.

Kilde: A history of photograhpy in 50 cameras, Bloomsbury, 2014. Diverse artikler på Internett.

Ta bildene i øyehøyde

Enten du tar bilder av voksne, barn eller for eksempel dyr: Prøv å ta bildene i objektets øyehøyde. Det er et bra utgangspunkt for gode bilder. Du må gjerne bryte denne regelen, men da skal du være bevisst hva du vil oppnå.

Det amerikanske fotofirmaet Adorama gir ut haugevis med stort sett gode videosnutter med ulike tema om foto. Nylig kom det en liten to-minutters video om nettopp dette emnet. Det er fotograf David Bergman som viser deg hvordan han tar bilder av barn i øyehøyde, og hvordan han ofte velger å gå enda lavere med kamera for å få frem ønsket budskap i bildene.

På to minutter er dette en rask og begripelig anskuelighetsundervisningen. Klikk her.

Tommelfingerregelen er nok i stor grad basert på psykologi:

• Foto ovenfra = gjør objektet «mindre» i alle betydninger av ordet.
• Foto i øyehøyde = «Vi er like»
• Foto nedenfra = Vi opphøyer objektet i alle betydninger av ordet.

På bildeeksemplene vil du trolig nokså umiddelbart se hva som hadde skjedd om jeg hadde stått i full høyde og tatt disse bildene.

De fleste av disse bildene er tatt i og delvis under øyehøyde. Det er selvsagt gjort helt bevisst.

Hvordan unngå moaré

Gleden over å ha funnet opp en funksjonell digital sensor må ha fått et skudd for baugen da oppfinnerne for første gang fotograferte en kar med tweed-jakke. Mønsteret i jakka interfererte med mønsteret av de knøttsmå cellene i sensoren. Resultatet ble moaré (engelsk moiré). Nedenfor her ser du et eksempel på moaré (bilde fra photo.net), og enda flere finner du her.

Jeg tipper de så på hverandre og klødde seg ettertenksom bak øret: -Ja, hva gjør vi nå?

Filter
Og det de gjorde var å plassere et «utligningsfilter» foran sensoren. Det ble snart standard på alle digitale kameraer. Dette var i utgangspunktet et smart trekk ettersom moaré-problemet nå stort sett var eliminert.

Ett problem var løst. Men nå oppdaget man et «følge-problem»: Bildene ble litt uklare. Fotograferte man i RAW-format ble man tvunget til å skarpe opp bildet etterpå. I jpg var det ikke noe stort problem, ettersom slike bilder automatisk blir oppskarpet.

Nytte/ulempe
Men på et tidspunkt må en eller annen ha spurt seg selv om nytten av dette utligningsfilteret foran sensorene. Jeg mener: Hvor mange går rundt med tweed-jakker, hvor mange bølgeblikkplater tar man egentlig bilder av? Kort og godt: sto nytten i forhold til ulempen?

Fra høsten 2012, det vil si fra og med Nikon 800 E, plukket ingeniørene bort filteret, og man fikk nå bilder med en helt annen skarphet. Vel, 800 E fikk et modifisert «low-pass-filter», som i noen grad fjernet moaré og som likevel ga de klassiske sylskarpe 800-bildene.

Siden forsvant filtret vel mer eller mindre fra alle kameraer.

Tydelig effekt
Jeg har (hittil) aldri bekymret meg for moaré-effekten, men for litt siden dukket det opp et bilde på PC-skjermen min med åpenbar moaré-effekt på bølgeblikkveggene til transportbåndet på bildet nedenfor. (Bildet er tatt med et Fujifilm X-E2. Med mitt Nikon D700 ville jeg neppe fått moaré.) Klikk gjerne på bildet for å se det i maks størrelse (du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på venstrepila helt øverst i nettleseren din).
Hvordan unngå moaré?
Hva gjør man så i 2016 for å prøve å unngå moaré? Her er noen gode råd etter litt leting på internett:

• Under fotografering: Vær oppmerksom på mønstre som muligens kan gi moire på bildet ditt. Etter at du har fotografert, så forstørr bildet på LCD-skjermen for å sjekke om det har blitt moaré.
• Endre avstand til motivet eller zoom inn/ut.
• Hvis det passer, legg fokus på et nært område og sørg for at «problemområdet» kommer litt ut av fokus.
• Ta flere bilder med ulik vinkel på kamera (i forhold til horisontalplanet)
• Blend ned så mye at du knekker moaré-problemet med et annet kjent problem: diffraksjon. Mao: blender 16-22.

Postproduction
I etterkant kan man forsøke seg med egne verktøy i Adobe Camera Raw og i Adobe Lightroom. Jeg forsøkte meg i LR, uten synlig resultat i det hele tatt.

Ta også en titt på denne videoen med Gavin Hoey fra Adorama Learning Center.