Bare prøv. Det meste går!

(Også) i fotoverdenen er det er mangt som går an, selv om «alle» sier at det er umulig. Panorama og HDR er to eksempler.

Jeg har for eksempel lest mange artikler som omhandler panorama-fotografering, med ganske bestemte og finurlige krav til objektiv, til plassering av kamera i forhold til svingepunktet, om bruk av stativer, osv. Joda, jeg har brukt mange av disse gode rådene og fått bra bilder. Men jeg har også nå og da tatt «en spansk en», og gjort alt på frihånd. Det ble faktisk bra bilder det også.

Bilde 1
Bilde 2

For noen kvelder siden, en av de ytterst få med blå himmel og nærmere 30 varmegrader, lurte jeg på om det var mulig å få et bra bilde i tilnærmet totalt motlys. Jeg så for meg at løsningen kunne være HDR, men stativ og ND-filter var ikke med i sykkelveska. Derimot tiltet jeg objektivet slik at sola kom rett på. Så låste jeg blender og tid, komponerte bildet og trykket av. Bilde nr 2 var akkurat samme som forrige, men nå slik kamera foreslo. Jeg fikk med andre ord ett kraftig undereksponert bilde og et ikke fullt så undereksponert. Disse to bildene ble koblet sammen i Lightroom: Photo -> Photo Merge -> HDR. Deretter ba jeg LR finne himmelen i det nye Layer-verktøyet, og skrudde himmelen ned en del hakk, slik at den ble blå og sola ble en runding. Fargen på sollyset måtte justeres. Det var alt for rødt. Skiferhellene i forgrunnen er helt OK som «hvitbalansekort» – med litt ekstra justering mot rødt.

Kombo av 1 og 2: HDR

HDR fungerer altså på frihånd – sånn i all hovedsak. Til og med en måse klarte å snike seg med.

Hvis du er i tvil om noe går eller ikke, så bare prøv!

Makro – enkelt og greit

Interessert i makrofotografering? Nå som våren og sommeren mer eller mindre har kommet, så kommer også et bredt spekter av småkryp som det kan være spennende å fotografere. Makro kan gjøres voldsomt og dyrt. Eller ganske enkelt og litt rimeligere.

Plante med bille, 12. juni 2022

På YouTube finnes mange makrovideoer som du kan lære masse av. Selv har jeg plukket opp mange tips fra en svenske som heter Micael Widell. Anbefales. Jeg har etter fattig evne forsøkt å følge hans gode råd, og oppdager selvsagt at tilstrekkelig utstyr er en sak for seg, men øving og atter øving er minst like viktig. Jeg er i nybegynnerfasen, for å si det slikt.

Plante med flue, 12. juni 2022.

Du kan starte makrofotografering med et standardobjektiv, en mellomring og/eller en rimelig forsatslinse. Men så ramler du fort inn i problemstillingen med lite lys, høy ISO (=grove korn) og lang lukkertid (=uskarpe bilder).

Her er én løsning, fritt etter Michael W:

På bildet ovenfor ser du et vanlig kamera, ei makrolinse, en mellomring, en blits og en diffusor.

Valmueblomst med humle

Bruk det kameraet og det objektivet du har i startfasen. Hvis du så «tenner» på makro, kommer du knapt unna en makrolinse, enten 1:1 eller 1:2. Den på bildet koster noen kroner, men det finnes bra og svært rimelige makroobjektiv. Mellomringen koster ikke all verden. En tredjeparts blits er ganske rimelig. Diffusoren kjøper du på eBay til innbruddspris.

Makrofoto av blomsterlus.

Bildene nedenfor her er tatt med dette utstyret. De «store» insektene og blomstene er tatt kun med makrolinsa, mens de små krypene er tatt med mellomring.

Alle bildene er tatt med blits og diffusor. Bruk manuell fokus! Tid: maks synk-tid. Liten blenderåpning, ca. 11-16. ISO 200. Blits i Manuell modus, f.eks. 1/16 styrke. Med oppsett som illustrert her er det blitslyset som tegner bildet, og dermed kan du få skarpe bilder selv av vinger til humler. Se egen artikkel om blitslys.

Rhodondendrum med humle, 12. juni 2022.

Regn med en solid andel uskarpe og dårlige bilder i starten. Øvelse gjør mester.

Makrobilder av hageblomster, 12. juni 2022.

Fordelen med (god) følgefokus

I mange år har jeg stort sett forhåndsfokusert på objekter i fart. Det er en vane «fra gode gamle dager». Nå har jeg oppdaget hva god følgefokus kan utrette.

Tenk deg en hest som hopper over et hinder, fotografert rett mot. Her har du noen alternativer:

En av dem er å forhåndsfokusere på hinderet, fryse dette fokuspunktet og så vente til ekvipasjen kommer. Hvis du bruker f:8 eller der omkring vil du kunne få både hestehodet og rytterens hode i fokus.

Den andre metoden er å velge følgefokus, ofte kalt C (kontinuerlig fokus). Et godt kamera vil nå selv sørge for å holde hest og rytter i fokus, hele veien etter som ekvipasjen nærmer seg – og hopper. Hvis du har valgt å skyte med mange bilder pr. sekund, kan du sitte og plukke det beste av en fokusskarp og fin bildeserie.

På mitt Fujifilm X-T2 mener jeg at den raskeste innstillingen gir meg 8 bilder pr. sekund. Du trykker av når hesten nærmer seg og holder inne under hele spranget. Da får du vanligvis 10-20 bilder. Det kan være smart å velge en blender som gir noe dybdeskarphet, f eks 7,1-8. Etter hvert ble jeg imidlertid så sikker på følgefokusen, at jeg kjørte på større blenderåpning for å få en rotete bakgrunn så mye ute av fokus som mulig.

Det sier seg selv at du bør velge en rask nok lukkertid. Bildene her er stort sett tatt med 1/2000 – 1/4000 sek, og med ISO 2000. Jeg burde ha gått ned til f eks ISO 1000, noe som ville gitt om lag 1/1000 sek. Jeg brukte blenderforvalg, der altså tiden fikk stille seg selv.

«Alle» sprangbilder er på vei over hinderet. Jeg likte dette bildet, tatt ved nedslag.

Objektivet på disse bildene er et originalt Fujinon 50-200, oftest på ca. 150 mm. Det er ingen tvil om at jeg under slike omstendigheter burde valgt mitt Nikon D700 (fullformat) og det sylskarpe 70-200 f:2,8 objektivet. Forskjellen på fullformat og APS-C ville vært en mye mer diffus bakgrunn. Men såpass får man akseptere med en vektforskjell på noen kilo. I tillegg er jeg ganske sikker på at mitt T2 har bedre følgefokus enn D700.

%d bloggere liker dette: