2014 in review

«The helper monkeys» hos WordPress lager hvert år en års-statistikk også for denne WP-bloggen. Du kommer til den komplette versjonen med å kikke på lenken nederst på denne siden.
Takk for at du følger Infotobloggen. Takk for 2014. Og godt nytt år 2015.

Here’s an excerpt:

The concert hall at the Sydney Opera House holds 2,700 people. This blog was viewed about 27,000 times in 2014. If it were a concert at Sydney Opera House, it would take about 10 sold-out performances for that many people to see it.

Click here to see the complete report.

Reklame

Bloggbilder – akkurat store nok

Det har ingen hensikt å legge ut store, tunge bildefiler på bloggen din.
Hvorfor? Og hvordan lager du akkurat passe store bilder?

Bildetekst: 1500 px bredde på bildet, en oppløsning på 72 dpi. Det er standard filstørrelse på mine bilder for blogg og for mitt bildenettsted, www.infoto.no. Det er akkurat stort nok. 

Bra båndbredde i dag
I riktig gamle dager, sånn for om lag 10 år siden, var det mange av oss slet med smal båndbredde på våre internettforbindelser. Det kunne ta en evighet (=flere sekunder) å se at et bilde, saaaaakte og usikkert, kom til syne på en webside. I dag tygger de fleste systemene bilder i megabitstørrelse som sukkertøy. Likevel kan det være smart å gjøre bildene «akkurat store nok». Alt for store bilder stjeler bare båndbredde, kapasitet og tid, og gir ingen som helst merverdi. Bare irriterte lesere.

1500 pixler
Bloggene er forskjellige. Noen har store bildeflater, andre mindre. Du må tilpasse bildene etter dine behov. I den WordPress-malen jeg benytter for Infotobloggen har jeg funnet ut at bildene ikke trenger ha lengde/bredde på mer enn 1500 pixler. Bildene krympes automatisk på sidene til passe format, men med å klikke på dem kommer de opp i fullt format og gir skarpe og store nok bilder selv på store skjermer. De fungerer godt nok selv på nettstedet der jeg selge bilder: Infoto – altså der kjøpere virkelig har behov for å se store, klare bilder.

72 dpi
Som PC-bruker er det vanlig å benytte bildekvalitet på 72 dpi. For Mac gjelder 96 dpi. Hvorfor disse tallene? Fordi en PC-skjerm maks kan gjengi 72 dpi. Det har derfor ikke har noen som helst hensikt å bruke bilder på web med mer enn 72 dpi. Skal du derimot bruke bildene i ei bok, trenger du bildefiler på 300 dpi.

Filstørrelse
Filstørrelsene på ubeskårne bilder (1500 px og 72 dpi) ligger på fra ca. 0,6 til 1,2 Mbyte. I eksemplene under her er bildet klippet oppe og nede, og er dermed naturlig nok bare halvparten så stor målt i antall bytes.

Nedenfor her finner du ulike bilder med tekniske data under hvert bilde. Klikk gjerne på bildene for å se dem i full størrelse. Kanskje kan det gi deg en pekepinn på hva du trenger. Du kommer tilbake til bloggen med å klikke på tilbakepila øverst i venstre hjørne i nettleseren.

Bildetekst: 1500 px og 72 dpi, ca. 500 kB. Dette er min vanlige innstilling for bilder til denne bloggen og til bildenettstedet mitt.

Bildetekst: 1500 px og 96 dpi. Med andre ord optimalisert for Mac. Filstørrelsen er bare ubetydelig større: 520 kB. Hvis du har Mac kan du jo se om du ser forskjell på dette bildet og bildet ovenfor når du forstørrer det.

Bildetekst: 1000 px og 72 dpi. Filstørrelse på 270 kB. Bildet ser akkurat like greit ut i her som det du finner over, men det vil altså bli mindre å se på når du klikker på det for å få det opp i maks størrelse.

Bildetekst: 500 px og 72 dpi. 100 kB stort. Dette bildet blir ikke større om du skulle klikke på det «for å se det i full størrelse»

Bildetekst: 250 px og 72 dpi. 40 kB. Og det gjelder selvsagt også for dette bildet.

 

(Her hadde jeg opprinnelig tenkt å legge inn det samme bildet i trykkekvalitet, dvs. full bredde og i 300 dpi, noe som gir en filstørrelse på 5.2 MB. Men da er jeg redd du hadde blitt temmelig irritert av å sitte og vente på at bildet bygger seg opp, linje for linje. Det ble i alle fall jeg).

Hvordan optimaliserer du bilder for blogg?

Lightroom: Stå i Library-modus. Klikk Export. Velg hvor du vil lagre bildet(ene).  Legg inn øvrige valg etter ønske. Velg Resize to Fit, slik det fremgår av bildet under. Legg inn ønsket verdi og velg Resolution 72 dpi (som er det «samme som» pixel per inch)

 

 

 

 

 

Photoshop: Image -> Image Size. Velg først  Resolution: 72 Pixels/Inch og deretter With: 1500 Pixels.

Vær obs på at du i Photoshop enkelt kan velge funsjonen “Lagre for web”. Hvis du har behov for mindre filstørrelser kan du beholde bildestørrelse men skru ned filstørrelsen. Her kan du velge å se originalen mens du samtidig følger med på «web-versjonen» at du holder deg innenfor den kvalitetsgrensen du selv setter.

Se selv på kvaliteten på bildet nedenfor som i utgangspunktet er 1500 pixler/72dpi og hadde en filstørrelse på 515 kB. Etter web-optimalisering på 75 % via «Lagre for Web» som har det fått en filstørrelse på knapt 200 kB (bilde nedenfor). Ser du forskjell?

 

God Jul 2014

Endelig et blogginnlegg uten forslag til blender, 1/1000 sekund og lav ISO.
Bare ønske om lange, fine eksponeringstider uten film, og mye kos.

Julefotografering, kompaktkamera og blits

Denne blogg-artikkelen er basert på en artikkel som ble lagt ut i desember 2012.

Kompaktkameraer, blits og jul er strengt tatt tre motstridende interesser. Det handler om små bildebrikker, ikke alt for lyssterke objektiver, en fast montert blits som hiver lyset rett frem og omgivelser preget av stearinlys og mørke kroker. En dårlig kombinasjon. Likevel: Dette er realitetene for svært mange hobbyfotografer. Og hva gjør man da?

Bildetekst: Det er neppe noen stor nyhet når jeg påstår at blitsbilder innendørs blir best med løs blits, indirekte belysning, stor bildebrikke og lyssterkt objektiv. Men det har ikke alle.

Ta vare på stemningen
Jula er full av stearinlys, dempet belysning, mørke kroker, dufter og følelser. Da må vi forsøke å gjenskape noe av dette magiske lyset og noe av stemningen på bildene våre. Og, tro meg, denne stemningen er blåst bort dersom du sender en blåhvit blits med full styrke rett i fjeset på bestemor. Eller du får tante Else nærmest ved bordet til å bli helt hvit mens onkel Hans bortest ved bordet er i ferd med å forsvinne mot den mørke bakgrunnen.

Et kompaktkamera har kun én liten innebygget blits, og den sender lyset rett fremover. Siden lyset avtar med kvadratet av avstanden er det tilnærmet «umulig» å lage gode bilder i en sparsomt opplyst jule-stue med en frontplassert blits. Men ikke med et moderne kamera med rett innstilling. I 2014 skal det ikke være nødvendig å ta dårlige innendørs blitsbilder! Men det kan kanskje komme til å koste deg noen kroner i form av et nytt og mer moderne kamera.

Stille revolusjon
Min erfaring med kompaktkameraer er at det har skjedd en liten revolusjon de siste årene i forhold til å lage kameraer som takler de fleste forhold, og her spesielt blitsfotografering innendørs. Jeg hadde nok lenge en formening om at mitt Canon G9 (prislapp den gang ca. 4.000 om jeg ikke husker feil) var helt OK. Det var det da også i sin tid. For tre-fire år siden kjøpte jeg et Panasonic Lumix TZ20 (ca. 2.100 kr) og ble stort overrasket over hvordan dette kameraet klarte å balansere blits og eksisterende lys så mye bedre enn det gamle. For et par år siden kjøpte jeg et Fujifilm X10 (ca. 3.300 kr), og er nå enda mer positivt overrasket, selv tatt i betraktning at det har litt større bildebrikke og et passe lyssterkt objektiv. Se bildeeksempler nedenfor.

Blande lys
Blitsfotografering innendørs handler om å blande blitslys og eksisterende lys på en optimal måte. Dette kan du forsøke å gjøre selv, eller overlate til et moderne kamera: Passe mye lys til at forgrunnen blir korrekt eksponert og med rett fargetemperatur, samt at bakgrunnen samtidig har nok lys til at det blir et fint bilde (selv om du her må regne med at bakgrunnen får lampelysets fargetemperatur, dvs. at det blir rødere/varmere). De fleste vil nemlig akseptere at bakgrunnen har en annen fargetone så lenge hovedmotivet (nærmest) både er korrekt eksponert og har noenlunde korrekt fargetone (=fargetemperatur).

Gjør slik
Det enkle tipset er å gjøre følgende for innefotografering med blits:

• Sørg for å skaffe deg et relativt moderne kompaktkamera, gjerne et med litt større bildebrikke enn standard for små kompakter.
• Still ISO-verdien til for eksempel 800 ISO.
• Still inn kamera i blenderforvalg-modus, ofte kalt A (=Aperture), og velg maks blenderåpning.
• Finn frem innstillingen for blitslys, og skru denne ned til -2/3 blender.
• Deretter er det stort sett tur og kjør. Den svake blitsen (-2/3 blender) gir et fargeriktig påfyll av lys i forgrunnen, samtidig som det ikke blåser ut alt og alle. Og den høye ISO-verdien, pluss stor blender (og forhåpentligvis kort nok lukkertid) gjør at også resten av rommet blir gjengitt på en akseptabel måte.

Nedenfor her er tre eksempler fra et eldre kamera, ett litt nyere og et forholdsvis nytt (og med en litt større bildebrikke enn på de minste kompaktene):

Bildetekst: Canon G9 i Automodus. Et klassisk bilde fra et litt eldre kamera. Harde kontraster og lys som fort avtar innover i rommet. Muligens ble kameraet her i litt for stor grad påvirket av refleks fra den hvite stolen.

Bildetekst: Panasonic Lumix TZ20 i iA-modus: Mye bedre balansert lys mer, men helt åpenbart har kamera skrudd opp ISO-verdien nokså kraftig for å få med hele rommet. Bildet skjemmes dermed av en del «korn».

Bildetekst: Fujifilm X10 i Program-modus: Her har jeg fortalt kamera på forhånd at det får lov til å skru opp ISO-verdien, men ikke mer enn til 400 ISO. Et langt bedre bilde, og med god oppløsning, dvs. lite korn. X10 har da også et mer lyssterkt objektiv og noe større bildebrikke enn de foregående, og en god del av forklaringen ligger trolig her.

Litt blits-teori: Hvordan ta bilder på 1/38 500 dels sekund?

I disse mørke vinterdager da blitsen muligens og forhåpentligvis er i bruk (uten at den må få lov til å ødelegge stemningen (se forresten min artikkel om «jule-innstilling» av blitsen)), kan det være på sin plass med litt blits-teori.

De fleste bruker blitsen på automatikk, dvs. at blits og kamera jobber sammen, og at blitsen bare gir så mye lys som kamera ønsker for å kunne lage et riktig eksponert bilde.

Manuell innstilling
Men du er vel klar over at noen blitser også kan brukes manuelt. En moderne blits kan stilles inn i forhold til hvor mye lys du ønsker: Full styrke, halv styrke, kvart styrke – og ofte helt ned til 1/64 eller 1/128 av full styrke.

Og her kommer det du kanskje ikke var klar over: Det er ikke elektronrøret som gir mer eller mindre lys. Lysstyrken er tilnærmet permanent. Det er derimot lengden i tid som endres. Dette er enkelt forsøkt forklart i grafen til høyre, der flateinnholdet representerer hvor kraftig lyset er.

Fryse bevegelser
En kraftig blits som Nikon SB900 har på full styrke en «blitsvarighet» på 1/880 sekund, som er raskt nok til å fryse mange bevegelser. På 1/16 styrke (bildet til høyre) har lysglimtet en varighet på 1/10 000 sekund. Og skrur du blitsen ned til 1/128 av full styrke får du et ekstremt kort lysglimt: Ufattelige 1/38 500 sekund. Dette kan (og blir) brukt til å fryse svært raske bevegelser. Her er hele tabellen: 

•  1/880 sec. at M 1/1 (full) output
• 1/1100 sec. at M 1/2 output
• 1/2550 sec. at M 1/4 output
• 1/5000 sec. at M 1/8 output
• 1/10000 sec. at M 1/16 output
• 1/20000 sec. at M 1/32 output
• 1/35700 sec. at M 1/64 output
• 1/38500 sec. at M 1/128 output

Hva kan du bruke ekstremt raske lukkertider til? I et mørkt (men ikke nødvendigvis helt blendet) rom kan du fryse bevegelser. Det mest klassiske er å fryse vanndråper som faller ned i et fat, som i bildet øverst. Det finnes noen forklaringer på nett på hvordan man tar slike bilder (av høyst varierende kvalitet).

Slik gjør du det
En tommelfingerregel er å bruke et makroobjektiv, lage en «dryppe-ordning», beregne nedslagsfeltet nøye, sørge for å få god nok dybdeskarphet (=passe liten blender), noe som fører til at du trolig må øke ISOen litt. Og så montere opp blits så nært som mulig (slik at den bare trenger å sende ut litt lys, dvs. lys med kort varighet). Alternativet er å selv stille inn blitsen i Manuell modus og velge hvor raskt du ønsker lyset. Selvsagt kobler du blitsen via en ledning eller en fjernkontroll til kamera som like selvsagt må stå på stativ (av hensyn til å treffe fokus).

Først finner du rett innstilling av lyset (=prøve/feile). Husk å stille hastigheten på kamera til maks synk-tid, oftest 1/250 sekund (det er jo blitsen som lager bildet og denne kamerahastigheten er god nok siden du har dempet lyset). Deretter kommer den store utfordringen med å beregne når du skal trykke inn fjernkontroll-utløseren for å ta bildet av dråpen akkurat i det den treffer vannet og slår tilbake. I vår digitale alder koster prøving og feiling gudskjelov ingen verdens ting, og du ser resultatet med en gang på skjermen din. Regn med ganske mange bomskudd. Men før eller senere slår det til og du får et bra bilde! Nå kan du forsøke deg frem med filtre og bakgrunnsbilder. Jeg så nylig et slikt bilde der fotografen hadde skrevet ut et NASA-bilde av jordkloden, plassert dette bildet opp-ned i bakgrunnen, med det resultat at den lille dråpen tegnet et bilde av jordkloden rettvendt.

Er du kreativ finner du sikkert på andre raske og spennende bevegelser nå som du vet hvordan du kan fryse motiver.

Metadata – gjør det enklere å finne og selge bilder

Det er mange fordeler ved å legge inn egen informasjon som en integrert del av bildefilene dine. For eksempel: Hvem er på bildet, hvor er det tatt, i hvilken anledning, hvem har tatt bildet, hvem kan vi kontakte for å kjøpe bildet, er bildet underlagt copyright, osv. Dette kommer i tillegg til kamera-generert informasjon. Slik informasjon lagt inn i bildefila kalles metadata (=data om data).

Bildetekst: Legg merke til at kamera kaller mine bilder for HH-12345.NEF, og at det allerede før importen til Lightroom er lagt inn mye informasjon fra kamera.

Her er trolig de viktigste årsakene til at du bør merke bilder med metadata.

• De er enkle å finne ved søk
• De er lettere å få solgt (hvis de ligger ute på et nettsted)
• En vakker dag vil bildene ha dobbel historisk verdi (både et bilde OG verdifull informasjon om hva bildet viser)

Metadata
Metadata er altså «data om data». Jeg har skrevet litt om dette før. Som du sikkert vet blir en anselig mengde fototeknisk informasjon lagret i hver bildefil: Tidspunkt, kameratype og modell, tid, blenderåpning, linsestørrelse, mm. Med innebygget GPS kan du få geotagget bildefila slik at man i det minste vet hvor bildet er tatt. Ser vi litt inni glasskula kan vi kanskje se for oss at ansiktsgjenkjenning kan bli tatt i bruk i større omfang. Men ingen har (ennå) laget automatisk innlegging av hva bildet forestiller eller hvilken hendelse som er avbildet. Fortsatt er det du som må fortelle hvem som er på bildet og i hvilken anledning bildet ble tatt.

Først kamera
Hvordan gjør du det? Her er min oppskrift. For det første har jeg lagt inn i mine DSLR-kameraer så mye info som mulig: Hvem har copyright til bildene, evt. adresse, nett-sted eller lignende. Med dette kommer en del viktig informasjon inn i bildefila allerede i kamera. Sørg for at dato og klokkeslett er korrekt innstilt i kamera. Dumt når alle bildene ser ut til å være tatt 1. januar 2000

Copyright-maler i LR
Dernest importerer jeg alle mine bilder inn via Adobeprogrammet Lightroom. Her har jeg på forhånd skrevet inn mye informasjon som legges på alle bildene under importen: Fotograf, full adresse, telefonnummer, nettsted, blogg, o.l. (Her kan du se en liten videosnutt som forklarer dette på en grei måte (engelsk, lett å forstå, 6:34 min)

Hvis jeg kun har én type bilder som skal importeres, kan jeg legge inn aktuelle keywords som f.eks. makro, makrofoto, blomster, blomsterbilder, planter, plantefoto. Det du kommer på i farta, er ofte det du vil komme på når du skal søke etter disse bildene.

Navning av bilder
Etter importen markerer jeg bildene og gir disse en tittel, f eks: Makrofoto, juli 2014. Deretter, i Captionfeltet (mens alle bildene fortsatt er markert), kan jeg skrive «Bilder av planter i hagen hjemme, makrofoto juli 2014» og først deretter, på noen av bildene, skrive inn navn på de plantene jeg kjenner. Hvis du lærer deg teknikken med å markere bilder, er dette en relativt rask jobb.

Søk – og finn
Søkefunksjonen i Lightroom er grei. Du markerer hvilken mappe du vil søke i (f eks 2014), markerer at du vil sjekke tekst i alle felt (keywords, title eller caption) og så søker på «makro». Der er bildene! (Bare husk at du må være i bibliotek-modulen og ha thumbnails på hovedskjermen for å få tilgang til søkefunksjonen). Hvis bildene dine ligger på nett vil det også være lettere for bildekjøpere å Google seg frem til dine bilder.

Begynn i dag
Et tips til: Ikke fortvil over alle de tusenvis av bildene du allerede har i arkivet. Begynn heller i dag, og gjør en grundig jobb med bildene fra nå og fremover. Og skulle du nå få bedre tid en ettermiddag eller to, så jobb deg bakover så langt du orker.

Verdifull bildekritikk pr. e-post

Foto er ingen eksakt vitenskap. Ut fra ett og samme (digitale) negativ kan man – hvis man vil – lage mange ulike bilder: Farge, sorthvitt, kalde farger, mettede farger, grafisk, mmm. Poenget er hva du ønsker å formidle med bildet.

For litt siden sendte jeg et ferdig prosessert jpg-bilde til min gode fotovenn – sammen med RAW-fila. Etter et par dager fikk jeg selvsagt noe helt annet tilbake. Dette var en spennende øvelse som jeg anbefaler varmt.

Ikke alle er forunt å ha en dyktig fotografkompis som blant annet er en racer i Lightroom, som vet hvordan han vil ha bildene sine og som kan ha klare oppfatninger av hva som kan gjøres bedre i andres bilder. Som mine. Det er gull verd.

Nedenfor her ser du mitt bilde slik jeg hadde bearbeidet det: Jeg kappet deler av himmelen for å få mer oppmerksomhet i elva og miljøet rundt denne. Dessuten jobbet jeg en del med å beholde de gyldne fargene i fjellene, og samtidig forsterke det iskalde miljøet nede i elvedalen. Her nede var det surt og fremfor alt kaldt. Dette var bakgrunnen for at jeg la snøen, elva, steinene i en kald blå farge.

(Du kan se begge bildene i full størrelse ved å klikke på dem. Du kommer tilbake til normalvisning ved å klikke på tilbake-pila i øvre venstre hjørne)

 

Nedenfor her kommer det «redigerte» bildet. Han hadde tvert om jobbet med få de varme fargene fra fjelltoppen til å reflekteres i elva, på steinene og i snøen. Og mente at bildet ble bedre med å inkludere mer av himmelen, altså beholde den ubeskåret. Også skogen bak burde gjøres lettere.

Deretter hadde vi en e-post-diskusjon om de ulike resultatene. Noe var åpenbart bedre. Andre forhold gikk på hvilket uttrykk man ønsket å formidle, dvs. hva jeg hadde opplevd der nede i gufset fra elva.

Facit: Det er ingen facit!

Konklusjon: Har du en fotokjenning som du stoler på, så foreslår jeg at dere prøver ut dette med å sende bilder til hverandre: RAW+ferdig jpg. «Bildekritikk» a la Facebook er ikke mye verd (=»Herregud så nyyyydelig»). Dette var derimot en interessant, spennende og fremfor alt en lærerik prosess.