Bilder av dyr: Marsvin

Dette er nok mer en kuriøs historie, enn lærerik fototeknikk for fotografer flest. Men den har en nyttig moral. Den kommer mot slutten.

Min datters venninne fikk seg et marsvin til kjæledyr. Hva var da mer naturlig enn at de to småfrøknene ønsket å la marsvinet hilse på vår, den gang lille kaninunge. Det var slik det ble en fotoseanse på spisebordet.

Jeg rigget opp stativ og blits med en 60×60 softbox som ble plassert nært over og litt i front. En klassisk lyssetting, ikke bare for småkryp. En stol ble lagt på bordet og over her ble det trukket et farget tøystykke som sømløs bakgrunn. Kamera ble koblet til blitsen med en IR-sender.

Det meste var klart da kveldens hovedaktør – hamsteren – entret podiet. Målsettingen var å ta flere gode serier, gjerne i litt ulike vinkler. For å sikre oss at vi hadde ekstra tid, ble det lagt ut litt at frø og annet godt.

Hamsteren ble satt på teppet. Frem med kamera. Klar ferdig …  Den lille tassen på bordet lot seg ikke be to ganger. Han (eller var det en hun) kastet seg over frøene, stappet alt inn i kinnposene, og i løpet av noen få sekunder var frøene borte. I samme øyeblikk mente han/hun åpenbart at det ikke var noen grunn til å bli værende. Den ville bort!!!

Jeg tror at jeg rakk seks-syv bilder før fotoshooten var over. Det var det hele.

Utakknemlig beist? Neida, poenget er at hamsteren oppførte seg akkurat slik alle hamstre skal gjøre. De er kjapt på banen, stapper det de finner inn i kinnposene sine (=de hamstrer), så gjemmer de seg fra rovdyr for å kunne nyte maten i fred og ro.

Og moralen i denne historien? Hvis du skal fotografere hamstre, eller hester, eller katter – så gjør hjemmeleksa di: Sjekk grundig adferdsmønsteret til dyrene, og sørg for å utnytte deres særtrekk til din fordel.

Gjelder dette flere skapninger enn bare dyr? Smarte fotografer som skal ta bilder av kjente mennesker, enten det nå er snakk om ballettdansere, hjerneforskere eller popidoler, sørger for å lese seg opp på deres interesser og adferd. Én fotograf fikk etter mye om og men innvilget 10 minutter til en fotoshoot, men så viste det seg at fyren hadde seiling som sin store lidenskap. Fotografen var også ivrig seiler. Etter flere timer hyggelig seilerprat fikk de endelig tid til en timelang fotoseanse. Altså.

Point taken?

Reklamer

Ta bildene i øyehøyde

Enten du tar bilder av voksne, barn eller for eksempel dyr: Prøv å ta bildene i objektets øyehøyde. Det er et bra utgangspunkt for gode bilder. Du må gjerne bryte denne regelen, men da skal du være bevisst hva du vil oppnå.Anisha sin kanin

Det amerikanske fotofirmaet Adorama gir ut haugevis med stort sett gode videosnutter med ulike tema om foto. Nylig kom det en liten to-minutters video om nettopp dette emnet. Det er fotograf David Bergman som viser deg hvordan han tar bilder av barn i øyehøyde, og hvordan han ofte velger å gå enda lavere med kamera for å få frem ønsket budskap i bildene.

På to minutter er dette en rask og begripelig anskuelighetsundervisningen. Klikk her.

Friidrettens dag, Ankeneshallen 25. april 2009, arr: Navik IL.

Tommelfingerregelen er nok i stor grad basert på psykologi:

  • Foto ovenfra = gjør objektet «mindre» i alle betydninger av ordet.
  • Foto i øyehøyde = «Vi er like»
  • Foto nedenfra = Vi opphøyer objektet i alle betydninger av ordet.

Narviklekene 2012. Narvik stadion. Foto: 17.-juni. (c) Harald Harnang, Narvik.

På bildeeksemplene vil du trolig nokså umiddelbart se hva som hadde skjedd om jeg hadde stått i full høyde og tatt disse bildene.

De fleste av disse bildene er tatt i og delvis under øyehøyde. Det er selvsagt gjort helt bevisst.Narviklekene 2012. Narvik stadion. Foto: 17.-juni. (c) Harald Harnang, Narvik.

Nick Brandts dyreportretter

Elephant_DrinkingJeg tipper du har sett noen av bildene før: Nærbildet av elefanten som drikker vann og løva som ser trassig mot vinden før stormen braker løs. Dette er bilder som på en spesiell måte viser «personligheten» til hvert enkelt individ. Fotografen heter Nick Brandt.

Jeg har sett en del av hans bilder før, men ved en tilfeldighet kom jeg over en av hans (store) bøker. Det var en sammensatt versjon av de to første bøkene i hans bilde-trilogi om dyr fra Afrika.

Nå var det min tur til å bli slått ut. Fint om du også får noen vibrasjoner av disse bildene.

Nick Brandt ble født i 1966 og vokste opp i London der han studerte malerkunst og film. I 1992 flyttet han til USA. Her regisserte han blant annet flere premierte musikkvideoer for Michael Jackson. Under innspillingen av «Earth Song» for Jackson i Tanzania i 1995 ble møtet med afrikanske dyr av avgjørende betydning for ham. (Musikkvideoen har for øvrig sterke virkemidler og et krystallklart budskap – enten man nå liker Michael Jackson eller ikke).Lion_Before_Storm_II-_Sitting_Profile

Brandt bestemte seg for å dokumentere afrikanske dyrearter som på ulike måter var og er truet av den såkalte sivilisasjonen. Dvs. ordet «dokumentasjon» er feil. Han ønsket å portrettere dyrene, og det på en måte som ingen andre tidligere hadde gjort.

Mens dyrefotografer flest er ute etter det spektakulære, som jakt i full fart fotografert med lange telelinser, ville Brandt gå så nær som mulig: «Man tar ikke gode portretter av mennesker med lange telelinser, og da kan man ikke gjøre dette med dyr».3/26/03 SEPIA12

Nick Brandt brukte mellomformatkamera, i hovedsak Pentax 67II, og benyttet kun to faste linser. Og han gikk nært. Bildene ble tatt med film, og negativene ble skannet for videre behandling i Photoshop. Resultatet er enestående, både fotografisk og teknisk. Se selv.

Her kan du lese et interessant intervju med fotografen, der han både kommenterer metode og drivkraft for å ta disse bildene.

Du kan se noen flere av Nick Brandts bilder her.

Enjoy!