Bedre bilder: Bare med en ørliten knebøy

Det er utrolig mange bilder som fotograferes fra sånn om lag 1,70 meter over bakken.  Her kommer et lite tips til bedre bilder og bedre folkehelse: Gjør litt bøy og tøy med kamera.  Eller sagt mer begripelig: Prøv å ta bilder med bøyde knær og prøv å heve kamera høyt over hodet, gjerne mens du står på noe.

En del smartinger kan komme lett unna gymnastiske øvelser, ettersom mange kameraer nå har skjerm som kan tippes både opp og ned. Men du ser poenget.

Noen går tur med bikkja, mens jeg går tur med kamera. Jeg kjenner en fotograf som gjør begge deler, men hun om det. Jeg går i alle fall der i min hundeløse ensomhet mens blikket går som en radar. Det hender til og med at jeg snur meg og går litt baklengs, for av og til er motivene nettopp der.

I min kant av verden har sola nettopp kommet tilbake etter noe tid under horisonten og bak høye fjell. Komboen av sol og hvit snø fascinerer fortsatt, spesielt når sola kommer nesten vannrett og skinner bare på deler av motivet. Hvis det så går snøbyger i bakgrunnen, blir det ekstra dramatisk lys. Det er også greit å dokumentere mye snø, for gudene må vite hvor lenge vi kan påvente noe slikt vinterstid, selv i Norge.

Jeg så plutselig en husrekke under slike omstendigheter. Første bilde (øverst)  var ganske tett, rett på. Jeg så at husene ble for dominerende. Så zoomet jeg litt ut og fikk mer om lag det utsnittet jeg ville ha (bilde i midten), men oppdaget like raskt at det ble et for stort og tomt og kjedelig snøparti i forgrunnen. Men så – endelig er jeg ved poenget: Løsningen var å gå litt ned i knærne slik at ei lita snøskavl dannet forgrunnen og rammet inn motivet på en OK måte (nederste bilde). De to siste bildene er tatt fra samme standpunkt, bare med noen centimeter forskjell i høyde. Verre var det altså ikke å lage et bedre bilde!

Husk: Bøy og tøy!

12 800 ISO og nesten ikke støy

Det hender man lar seg imponere. I dette tilfellet over ISO. Høy ISO og fravær av bildestøy.

For noen dager siden sto jeg og ventet på et Widerøefly som skulle lande på Anda flyplass, et sted mellom Nordfjordeid og Sandane på Vestlandet. Det var kveld og beksvart ute. Dette er en av de flyplassene der du kan gå 17 meter fra inngangen og til en port og et gjerde der du har fullt innsyn til stripa og oppstillingsplassen.

Den lille lyse prikken over Gloppefjorden vokste raskt, og plutselig brølte motorene under nedbremsingen på stripa. Jeg stakk linsa, en 18-55 standard zoom til mitt Fuji X-T2, inn mellom sprinklene i porten. Full blenderåpning (f:3,6 på 37 mm). ISO 12 800. Da er vi helt i ytterkant av det kamera kan prestere, og for å få bilder måtte jeg eksponere på om lag 1/13 sek. Alle bilder tatt i jpg.

Jeg forsøkte å følge flyet på tur inn fra stripa for få dette skarpt, og på bildet over her kan du se at det i rimelig grad lykkes.

Så tok jeg en del bilder i det flyet ble vinket på plass. Armene til lufthavnbetjenten er sånn passe uskarp, mens flyet som kommer rett imot er skarpt nok.

Og under her har jeg tatt et utsnitt av bildet ovenfor. Jeg vet ikke om du lar deg imponere, men jeg – som har min fotografiske fortid i den analoge svart-hvitt-tiden – med Tri-X på 400 ISO som foretrukket film under «ekstreme» forhold, lar meg imponere igjen. Intet mindre. 12 800 ISO og bort i mot fravær av «korn», dvs. digitalt sensorstøy. På noen områder går verden definitivt fremover.

 

Til sist, det obligatoriske bilder med fly og tårn.

Panorama-foto – ganske enkelt

Hva gjør du når du ønsker å fotografere 180 grader eller mer? Det finnes flere løsninger. Du kan få bra panorama-bilder på iPhonen din. Noen kameraer tar også panorama-bilder «on the fly», ettersom det tas mange bilder som settes sammen rett i kamera.

Hvis du derimot ønsker maks kvalitet for å ha muligheten til å forstørre bildet kraftig opp, så finnes det knapt bedre måter enn å ta flere bilder i en serie og setter dem sammen i Photoshop eller i andre tilsvarende programmer. Noen av disse er til og med gratis.  Her viser jeg hvordan du kan gjøre dette i Photoshop. Det er nemlig enkelt, og jeg vil tro at prosedyrene er om lag de samme i andre programmer.

Fullmåne på årets mørkeste dag, 23. desember, satt sammen av 12 delbilder.

Kameraplassering: Noen gjør dette vitenskapelig med spesielle stativhoder. Jeg har tatt haugevis med panoramabilder, der de fleste er håndholdt. Men det lønner seg å ha kamera på stativ, helst med en libelle slik at kameraet står i vater. Når du nå dreier kamera, vil horisonten (i all hovedsak) være lik hele veien.

Eksponering: I et bilde som dekker ca. 180 grader vil det normalt være mer lys i den ene enden enn i den andre enden. Tips: Still kamera «midt på», og så låser du ISO, blender og tid her. Kjør alt manuelt, også fokus.

Foto: Hold hånden din foran kamera, og ta ett bilde. Deretter tar du en serie bilder (gjerne med kamera på høykant), der du sørger for å ha om lag 1/3 overlapping i enkeltbildene. I et 180 graders bilde blir det ofte 10-12 bilder eller mer. Så holder du igjen hånden foran kamera og tar ett bilde. Hvorfor? Nå vet du at bildene imellom tilhører én serie.

Se hvordan rette jernbaneskinner og bygninger kan bli seende ut når du velger enkelte løsninger for sammenkobling. Her var effekten ønsket 😊.

Photoshop: Last inn delbildene i Photoshop. Gå til: File ->  Automate -> Photomerge. Nå spør Photoshop om hvilke bilder du vil sette sammen og hvilken metode du foretrekker. Det enkleste er å klikke på «Add open files», og så velger du om bildene skal settes sammen på den metoden Photoshop foreslår (Auto), eller sylindrisk, eller.. Prøv deg frem hva du synes ser best ut.

Panorama satt sammen av 14 bilder. Original har størrelse 360 Mb (bildet her er en krympet kopi). Dette vil tåle svært store forstørrelser. Photoshop klarte det meste, men programmet klarte ikke å få perfekt kobling på gelenderet foran fotografen.

Sammensetting: Har du 10-12 bilder fra et moderne kamera, så er det mye som skal kvernes i programmet, så det kan ta litt tid før det sammensatte bildet er klart. Men så har du til gjengjeld et bilde som du kan forstørre i (nesten) det uendelige, og gi skarpe fine detaljer.

Andre programmer: Det blir litt «overkill» å skaffe seg en lisens på Photoshop for å leke seg med panorama i ny og ne. Hvis du søker på nett finnes det en del tilbud som i alle fall i utgangspunktet ser brukbart ut. Her en lenke til en slik oversikt, men jeg garanterer på ingen måte verken at programmene funker eller at de er rene og pene og fri for virus. Jeg leser at Gimp har en add-on som gir panorama. Jeg ville sjekket dette først. Man skal være litt erfaren for å hente slike programmer, for det er fort gjort å klikke på noe du slett ikke ønsker.

Lykke til.

Illusjon av fart

1/60 sek, 55 mm, Iso 200.

Vanligvis vil de fleste ta bilder som er skarpe og klare. Men hvis du ønsker å gi en følelse av fart og bevegelse i et bilde, kan det være at du må gjøre ting på en litt annen måte. Stikkord: Lange lukkerhastigheter og panorering.

Her er en (av flere) løsninger hvis du skal ta bilder av noe som beveger seg på tvers, som for eksempel biler i ei gate, noen som sykler, – eller altså som her jernbanevogner lastet med flere tonn kulesinter, dvs. anriket jernmalm.

Start ut med en eksponeringstid på for eksempel 1/15 sekund eller der omkring. Følg gjenstanden du skal fotografere, og når den nærmer seg å være midt foran, trykker du inn utløseren – mens du hele tiden fortsetter å panorere.

1/13 sek, 55 mm, Iso 800

Etter noe øvelse og eksperimentering med ulike lukkertider vil du få bilder der bakgrunnen er mye uskarp, mens objektet har oppnådd en akkurat passe grad av uskarphet. Med mye øvelse (og/eller litt flaks) kan det være at du får bilder der gjenstanden har høy grad av skarphet, mens altså bakgrunnen er uskarp.

1/25 sek, 55 mm, Iso 800

Jernbanevogner er jo ideelle ettersom du får mange muligheter hvis du er rask på avtrekkeren. I ei godt trafikkert gate har du tilsvarende muligheter til å øve deg. I dette tilfellet er jeg sannelig ikke helt sikker på hvilket av de to bildene som best viser fart og bevegelse.

Ofotbanen

Hvis du skulle lurer på hva jeg har tatt bilder av, så er det malmvogner på Ofotbanen. Det er en 42 kilometer lang strekning fra Narvik havn til riksgrensen på Bjørnfjell. Banen er den strekningen i landet med mest godstrafikk målt i tonn. Den største delen av trafikken utgjøres av malmtog fra Sverige med 30 tonns aksellast.

I dag kjøres det 10-12 malmtog i hver retning hvert døgn mellom Kiruna i Sverige og Narvik. Malmtogene kjøres for gruveselskapet LKAB. Ofotbanen er også en viktig godskorridor for hele Norden. 90 % av dagligvareforsyningen til Nord-Norge går med tog via Narvik. Det kjøres flere daglige godstogpendler mellom Alnabru i Oslo og Narvik via Sverige. Ofotbanen har også to daglige persontogpar i hver retning. (Kilde: Bane Nord).

%d bloggere liker dette: