Det er utrolig mange bilder som fotograferes fra sånn om lag 1,70 meter over bakken. Her kommer et lite tips til bedre bilder og bedre folkehelse: Gjør litt bøy og tøy med kamera. Eller sagt mer begripelig: Prøv å ta bilder med bøyde knær og prøv å heve kamera høyt over hodet, gjerne mens du står på noe.
En del smartinger kan komme lett unna gymnastiske øvelser, ettersom mange kameraer nå har skjerm som kan tippes både opp og ned. Men du ser poenget.
Noen går tur med bikkja, mens jeg går tur med kamera. Jeg kjenner en fotograf som gjør begge deler, men hun om det. Jeg går i alle fall der i min hundeløse ensomhet mens blikket går som en radar. Det hender til og med at jeg snur meg og går litt baklengs, for av og til er motivene nettopp der.
I min kant av verden har sola nettopp kommet tilbake etter noe tid under horisonten og bak høye fjell. Komboen av sol og hvit snø fascinerer fortsatt, spesielt når sola kommer nesten vannrett og skinner bare på deler av motivet. Hvis det så går snøbyger i bakgrunnen, blir det ekstra dramatisk lys. Det er også greit å dokumentere mye snø, for gudene må vite hvor lenge vi kan påvente noe slikt vinterstid, selv i Norge.
Jeg så plutselig en husrekke under slike omstendigheter. Første bilde (øverst) var ganske tett, rett på. Jeg så at husene ble for dominerende. Så zoomet jeg litt ut og fikk mer om lag det utsnittet jeg ville ha (bilde i midten), men oppdaget like raskt at det ble et for stort og tomt og kjedelig snøparti i forgrunnen. Men så – endelig er jeg ved poenget: Løsningen var å gå litt ned i knærne slik at ei lita snøskavl dannet forgrunnen og rammet inn motivet på en OK måte (nederste bilde). De to siste bildene er tatt fra samme standpunkt, bare med noen centimeter forskjell i høyde. Verre var det altså ikke å lage et bedre bilde!
Husk: Bøy og tøy!
infotobloggen 