Ryddesjau i bildearkivet

De siste ukene har jeg ryddet i det digitale bildearkivet mitt. Den akutte foranledningen var at den interne bilde-disken på to terrabyte i min stasjonære PC’en holdt på å «renne over». Den enkle løsningen ville være å kjøpe en harddisk til. Men denne gangen tok jeg gudskjelov til vett.

Jeg har nok tilegnet meg en del uvaner opp gjennom livet. Som fotojournalist i gamle dager ble man vant til å sløse med filmen: Filmene ble vanligvis fremkalt etter hvert oppdrag, så hvorfor ikke ta et par ti-talls eksponeringer for sikkerhets skyld. I den digitale tiden ble det enda verre, ikke minst fordi «filmen» ikke koster noen verdens ting.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Bildene over her er typisk. En hel serie, og så ett bilde som skal beskjæres og brukes. Bildeserien er fra mai 2015 og er tatt med et Nikon D700, 24-70 mm linse @ 40 mm, 1/600 sek, f5,6, ISO 320. Kameraet står på et lite stativ på bakkenivå og fjernstyres.

Med kameraer som tar 6-8 bilder pr sekund topper det seg. Eksempel: Jeg tar en del bilder fra ridestevner. For å sikre det ene gode bildet er det fristende å la kamera gå helt fra tilløpet, til spranget og til hest og rytter er vel nede igjen. Da kan det fort bli 24 bilder pr. sprang. Ett bilde skal brukes, og ofte ikke det engang. Da forstår du at det fort kan bli en del bilder i løpet av et vanlig sprangstevne.

For å slippe å ta stilling til alle halvdårlige bilder som burde blitt slettet umiddelbart, så har de bare blitt liggende der. Det er jo mye morsommere å ta nye bilder enn å sitte og sortere gamle.

Slikt straffer seg i det lange løp.

Nå er det gudskjelov enkelt å slette bilder ettersom jeg de siste årene har importert alle bilder inn via Lightroom. Og hvis du gjør den jobben skikkelig, blir etterarbeidet enklere. Jeg gir alle bildene nytt navn under importen (mine heter eksempelvis 180128_HH_005.jpg. Her ser du med en gang at dette er bilde nr. 5 tatt 28. januar 2018). Bildene legges i logiske mapper på måneder og år.

Et lite utsnitt av min Lightroom-katalog. Bilder før 2011 er bare i liten grad importert inn i LR. Fra ca. 2011 ble alle bilder importert inn via LR. Som du ser er det en liten jobb å gjøre, spesielt med 2012 der jeg i gjennomsnitt tok 56 bilder hver eneste dag hele året! Jeg er i gang med å rydde i 2015, og har her gjort unna hele april og deler av august…

De beste bildene merkes i LR med et flagg og eventuelt andre koder. Dette betyr at jeg fort kan markere alle bilder som ikke er «flagget», og la de gå i bøtta. Nå gjør jeg vanligvis ikke det. Som regel ser jeg gjennom og sparer potensielt bra bilder. Men jobben er likevel enklere enn om man skulle starte med å grave på måfå i en enorm haug.

Hvordan er det med dine bilder? God vårrengjøring!

Reklamer

Ny teknologi – bedre bilder

Tar mitt splitter nye Fujifilm X-E3 med halvformat DX-brikke bedre bilder også under vanskelige lysforhold enn min 10 år gamle Nikon D700 med fullformatbrikke? Svaret er ikke entydig, men litt motstrebende er jeg fristet til å svare ja.

Nikon D700. Konsert i Narvik kirke. Narvik kirkes kammerkor, Trondenes motettkor og Musikk i Nordland.

Nylig ble jeg spurt om å ta bilder av et kor i en kirke. Det var intet mindre enn Bachs messe i H-moll som skulle fremføres. Det var et eventyr i seg selv, men denne gang handler det kun om foto.

Jeg har fotografert en del tidligere i denne kirken, men det ble viktig å klarlegge plassering, lyssetting, mm. Dessuten gjaldt det å finne optimal kameraposisjon for å kunne få det ene gode bildet av hele koret og gjerne med alle solister, og i full aktivitet. Dette var førsteprioritet. Orkesteret ville uansett mer eller mindre forsvinne bak publikum.

Fujifilm X – E3

Konserten var en lørdag kveld. Jeg ønsket å sjekke både hvilke linser som ville fungere best, og om det var godt nok med mitt splitter nye Fujifilm X-E3, så jeg dro dit til øving torsdag. Med E3.

De beste bildene ble tatt med vidvinkel og nært. Telebildene var ikke gode nok. Det ble et mindre vellykket kompromiss mellom ISO og lukkerhastighet, og bildene så faktisk ikke 100 % skarpe ut på LCD-panelet. Syntes jeg. Da.

Nikon D700

Jeg dro derfor tilbake fredag, nå med min D700, med de dyre og lyssterke linsene.  Jeg kunne nå gå litt ned på ISOen, og med andre ord få litt mindre «korn», og likevel sørge for dybdeskarphet nok til å få hele koret skarpt.

Den beste plasseringen var et stykke bak i kirka og i midtgang. Med en 70 mm (fullformat) kom hele koret med, og det var jo dette som var oppdraget.

Her kom mitt lille dilemma med hensyn på valg av kamera:

Kamera Linse Innstilt på Foto med blender ISO Format Vekt på kamerahus og linse
Fujifilm X-E3 18-55 47 mm (tilsvarer 70 mm fullformat) f:5 ISO 5000-6400 jpg 0,7 kg
Nikon D700 24-70 70 mm F: 3,2 ISO 2500 RAW 2,25 kilo

 

Konklusjon: Jeg fotograferte mest med D700, men tok noen runder med Fuji’en også. Det var mange grunner til valget, også mhp RAW kontra jpg, noe som ville krever en lang forklaring.

Skal vi likevel våge oss på en konklusjon?

Det blir korn i en D700, selv på beskjedne ISO 2500. Det kan man delvis reparere i Lightroom med Noice Reduction-verktøyet.

Det sies at de utrolig gode Fuji-prosessorene lager bedre jpg-bilder enn du selv klarer å vri ut av et raw-formatbilde. Det kan ikke være langt unna sannheten. Ved nærmere ettersyn ser jeg at det jeg til å begynne med oppfattet som uskarphet, trolig «bare» er samme oppskarping og støyreduksjon som jeg forsøkte på selv med Nikon-bildene. Og det gjorde Fuji’en «on the fly», og med høyere ISO enn på fullformatkameraet.

Fuji X-E3

Nikon D700 kom på markedet i juli 2008, har en EXPEED bildeprosessor og «usle» 12,1 Megapixler.  RAW-filene fra dette kameraet er mindre enn jpg-filene til Fuji’en (som har RAW-filer på knapt 50 Mbytes).

Med utviklingen på kamera-fronten er det selvsagt urettferdig å sammenligne et nysluppet  kamera med et som er nesten 10 år gammelt. Ligger det an til et nytt Nikon D850 – eller sier pengeboka at dette er godt nok? Tja, hvem vet?

Som vanlig kan du klikke på bildene og se dem i stort format. Og som vanlig kommer du tilbake til bloggen med å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren din. Mens du studerer bildene kan du lytte til og nyte Bachs H-moll-messe via for eksempel Spotify eller Tidal.

Hvordan styre kamera fra PCen?

postkortSett at du har fått låne et stort antall postkort, og ønsker å digitalisere disse raskere og «med god nok kvalitet» i forhold til å skanne ett og ett kort via skannere din.

Løsningen kan være å fotografere i stedet for å benytte en skanner. For ytterligere  å forenkle prosessen og kan du koble og styre kamera via PCen din, slik at bildene lagres rett på harddisken sammen med en god del bildeinformasjon, som f eks copyright og keywords.

Lightroom gjør jobben
Nikon har et eget program for dette, kalt Camera Control Pro. Prisen ligger på ca. 1250 kroner. Jeg vil vel tro at andre merker kan ha tilsvarende programmer. Men siden Adobe-programmet Lightroom nærmest har blitt obligatorisk for oss som tar en del bilder, foreslår jeg at du bruker dette programmet. LR koster like mye  som Nikons program, bare at du får så utrolig mye mer for pengene med Lightroom.

Løsningen heter «Tethered shooting». Prosedyren i Lightroom enkel:

Koble kamera og PC
Koble kamera og PC sammen med en USB-kabel. Dette er en type kabel som følger med svært mye utstyr, og kan ellers skaffes «over alt». Du vil se på kameradisplayet når kamera er koblet til PCen.

  • tether-2Start Lightroom. Gå til File -> Tethered Capture -> Start Tethered Capture.
  • I den dialogboksen (bilde til høyre) som nå dukker opp legger du inn A: Hva du vil kalle mappa. B: Filnavn. I Template (egen dialogboks) kan du legge inn allverdens info om copyright, navn, adressse, osv. C: Hvor du vil lagre bildene. D: Metadata. E: Keywords. Og til sist klikker du OK.
  • Nå kommer denne dialogboksen opp (bilde under). Fotograferingen gjør du med å klikke med musa på knappen til høyre. Etter ett sekund eller to kommer bildet frem.betjeningspanel

Jevn belysning
Selve fotograferingen sier jeg ikke så mye om i denne omgangen. Det sier seg selv at du må ha jevn belysning av det du skal fotografere, og uten at det blir gjenskinn, mm. Videre at du må bruke lav ISO, ha rett hvitbalanse, bruke et solid stativ og helst kjøre med Mirror Up. Kanskje lager jeg en egen sak på dette senere.

Eksportere
Bildene er nå på plass i PCen din med de opplysningene du la inn ved fotograferingen. Hvis du ønsker å legge inn ytterligere informasjon på enkeltbilder eller grupper av bilder (tid, sted, hvem som er på bildene, osv), så gjør du dette mens du er i Library-modulen i Lightroom. Her markerer du bilde(r) og skriver inn tekst i Title og Caption.

Vær obs på at LR opererer med såkalte sidecar-filer, altså små styringsfiler der all bildebehandling lagres i en egen katalog. Du må derfor eksportere filene dine før tittel og bildeinfo (evt. sammen med beskjæringer, bildekorrigeringer, mm) blir lagt inn som en integrert del av bildene.

Espresso
Espresso

Denne eksporten gjør du i en operasjon mens du tar en kopp kaffe 🙂

Siden kan du jo slette den opprinnelige katalogen.

Når naturen ikke blir som vi tror

Seinhøsten ute i skogen kan være vakker. Men mange blir skuffet når de kommer hjem og ser nøyere på bildene de nettopp har tatt. De er blasse, og den gyldne tonen som vi så – i alle fall for vårt indre – er fraværende. Hva gjør man da?natur-4305-2

natur-4305Løsningen er enkel. I våre moderne «mørkerom» er mulighetene enorme. Noen vil mene dette er juks. Jeg er i utgangspunktet ikke enig.

Jeg synes nok det meste er lov, selv om jeg må få mene at noe er hårreisende stygt. I sosiale medier ser jeg rett som det er noen legger ut bilder som er så overbehandlet og «HDR-et» at det gjør vondt. Men ser du på kommentarene og alle «laikene», så er smaken åpenbart som baken. Dem om det. Kunstnerisk frihet er et tøyelig begrep.

natur-4307-2natur-4307Her ser du noen eksempler på høstbilder – før og etter bildebehandling. Bildene er tatt om lag samtidig, med samme type kamera, i jpg-format, og de har i all hovedsak fått lik bildebehandling i Lightroom.

I Develop-modulen til LR er justeringene i en stolpe til høyre. Her har jeg satt de viktigste justeringene ved siden av hverandre.natur-4321-2

natur-4321Hva har jeg gjort?

  • Korrigert fargetemperaturen over mot mer varme farger
  • Justering av Tint over mot grønt
  • Dratt ned eksponeringen litt
  • Korrigert hvit for å få et histogram med fullt utslag (full dynamikk i bildet)
  • Øket Clarity for å få kontrastøkning i mellomtonene
  • Øket Saturation en del for å få mer fargemetning
  • Lagt på en svak S-kurve for å øke kontrasten
  • Lagt på et vignetteringsfilter for å dempe kantene i bildet – og dermed fremheve det sentrale i bildet.
  • I tillegg har jeg beskåret noen av bildene for å fjerne uønskede elementer, eller stramme inn komposisjonen.lr-samle

Da har bildene blitt det jeg så for meg. Og så kan jo du få lov å være hjertens uenig.

 

Hva med å eksperimentere med sorthvitt?

I sommer var jeg innom en forlatt ungdomsskole i Østlandsområdet. Litt spooky, men ganske fotogent – når man ser bort fra en del andre forhold.160813_skole_057

 

160813_skole_057-editOmsider tok jeg nå frem disse bildene, valgte ut noen få som fikk passe røff fargebehandling i Lightroom. Deretter konverterte jeg fargebildene til sorthvitt i Silver Efex Pro. Det ble mest plankekjøring, men her og der la jeg i tillegg på litt god gammeldags Tri-X-korn, og noen steder benyttet jeg fargefilter for å få bedre frem noen av den flotte grafikken. De sorte rammene rundt er også litt sånn Cartier-Bresson-stil…

Så kommer 1000-kroners-spørsmålet: Hva liker du best. Farge eller sorthvitt.160813_skole_042

160813_skole_042-editJeg synes noen av bildene fungerer flott i sorthvitt. Andre synes jeg var klart bedre i farger. Så får du se hva du liker.

Og hvorfor ikke ta noen av dine egne fargebilder og konverter dem til sorthvitt. Etter at Google kjøpte Nik Collection, så får du nå hele pakken – inklusive Silver Efex Pro – aldeles gratis. Det har aldri vært enklere å lage sorthvitt-bilder.

Alle bildene er tatt med mitt Fujifilm X-E2 og litt forskjellige linser.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

DNG: Det universelle filformatet

DNG er det universelle RAW-filformatet – som du kanskje ikke engang har hørt om. Hvis du fotograferer mye i RAW bør du sette deg inn i hva DNG er god for. Kanskje bør du vurdere å konvertere dine kamera-spesifikke RAW-filer til universalformatet DNG, og med det sikre deg at bildefilene dine kan sees også en gang i fremtiden.DNG-illustrasjon

I 2004 lanserte programvarehuset Adobe filformatet DNG (Digital Negative Group) som et open source-RAW-format. Håpet var at dette skulle bli like godt mottatt og anvendt i foto-verdenen som pdf (portabelt dataformat) i dokument-verdenen. Man så nok for seg at alle kameraprodusentene skulle ta dette i bruk, slik at RAW-format-filer fra Nikon, Canon, Olympus, Fujifilm, mm alle kom ut i DNG-filer, og ikke som nå at alle kameraprodusenter lager sine egne (proprietære) RAW-formater. I det minste å etablere et universelt filformat som kunne sikre at vi også i fremtiden kan lese bildefilene våre, selv om de er laget i gamle råformater som ikke lengre støttes.

Det beste man kan si om utbredelsen av DNG så langt er at Ting Tar Tid. Kameraprodusentene (med noen få unntak) jublet ikke akkurat. Når det gjelder forbrukerne (=fotografene) så har de ikke akkurat mast om å få filer i DNG. Mange har kanskje ikke engang hørt om dette filformatet. Det er synd, for DNG er en smart løsning for oss fotografer. Jeg tror at forbrukermakt kunne tvunget kameraprodusentene til standardisering.

X_E2_Black_Front_Left_18_55mm
RAW-filformatet til Fujifilm heter RAF.

DNG et RAW-format
Først litt generelt om RAW. Bilder fotografert i RAW-format er såkalte «digitale negativer». Det er ikke-destruktive filer der all informasjon er tatt vare på, og ikke noe kastet, slik som for eksempel ved jpg-filer. Ut fra ett og samme negativ kan du lage mange ulike bilder i ulike bildebehandlingsprogrammer, mens du hele tiden beholder den originale RAW-fila. Det er en kjempefordel. DNG er ett av mange RAW-format.

Åpen kildekode
Hvis du fotograferer med Nikon heter dine RAW-filer NEF. Canon kaller sine CR2. Litt av problemet er at verken Nikon eller Canon legger ut full dokumentasjon på hvordan programmene deres «er skrudd sammen». Adobes DNG er derimot et open source-program, slik at alle kan lage programvare for å lese eller skrive DNG. En del forskjellige programmer leser i dag DNG, ikke bare Adobes programmer, men for eksempel Apples Aperture. Adobe har også laget et gratisprogram for DNG-konvertering. Noen få kameraprodusenter har tatt i bruk DNG, eksempelvis Leica og Hasselblad. Det vil si at du kan hente DNG-bilder rett ut av kamera. Kanskje kommer flere etter hvert?

Mange fordeler
Hva er så fordelene med DNG?

Som nevnt vil det trolig gå greit å lese dagens DNG-bildefiler om et antall år, mens noen proprietære RAW-filer vil kunne by på problemer. Kanskje vil de store produsentene som Nikon og Canon (hvis de fortsatt er store om noen år) til en hver tid sørge for bakoverkompatibilitet slik at du alltid får lest gamle NEF-filer. Dette er selvsagt utrolig viktig for ettertiden.

Nesten like viktig er at metadata og informasjon om alle endringer i bildet integreres i DNG-filer, og ikke legger seg som en såkalt sidecar-fil (XMP-fil) i ei egen mappe. Skilles de to vil all tekstlig informasjon om bildet være borte vekk. I et program som for eksempel Lightroom skal man holde tunga rett i munnen for ikke å krølle til koblingen mellom selve bildet og justeringsfila (XMP) ettersom denne ligger i en helt annen katalog ofte et helt annet sted på maskinen. Spesielt når du skaffer deg ny datamaskin er det nervepirrende greier å få koblet bilder og XMP-katalogen i Lightroom på den nye maskinen

En tredje fordel er at DNG inkluderer en såkalt «checksum» som kan oppdage filfeil, noe som er en stor fordel for filer som skal arkiveres. Med vanlige RAW-filer er det oftest umulig å detektere såkalt korrupte filer.

RAW-filformatet til Nikon heter NEF.
RAW-filformatet til Nikon heter NEF.

Og til sist er DNG-filene vanligvis er 15-20 prosent mindre enn «vanlige» RAW/filer, noe som kanskje ikke betyr all verden siden lagring blir billigere og billigere.

Verd å konvertere til DNG?
Hvis du kun fotograferer i jpg-format eller hvis kameraet ditt ikke kan fotografere i RAW-format så kan du bare glemme DNG. Men hvis du fotograferer mye i RAW-format, så kan du muligens vurdere om det kan være verd å konvertere filene dine. Utviklingen på digitalkamera-fronten går fort. Ved å konvertere proprietære filer til DNG-standarden øker du sjansen for at filene kan leses på tvers av alle plattformer, og over tid. Det er ikke aldeles sikkert at etterslekten vil kunne nyttiggjøre seg gamle filer fra for eksempel Sony eller Samsung- kameraer.

Konvertering til DNG

Strengt tatt handler det om hvordan vi kan være like sikker på å lese/se bildefiler en gang i fremtiden, som vi i dag kan ta opp et godt lagret fargedias som er like bra som da det ble tatt.
Strengt tatt handler det om hvordan vi kan være like sikker på å lese/se digitale bildefiler en gang i fremtiden, som vi i dag kan ta opp et godt lagret fargedias som er like bra som da det ble tatt.


Konvertering til DNG er ganske enkelt. Hvis du bruker et program som Lightroom, så kan du allerede under importen konvertere dine RAW-filer til DNG. Dette tar litt lengre tid enn ved vanlig import. Har du mange bilder, kan du gjøre det i etterkant. (Library-modulen -> Library i toppmenyen -> Convert Photo to DNG)

Du kan også bruke et eget DNG-program. Adobe har et gratisprogram for konvertering av filer fra mer enn 600 forskjellige kameramerker.

Det har ikke noe for seg å konvertere jpg-filer til DNG. Dessuten må vi ha lov til å anta at jpg-formatet (i en eller annen form) vil fungere godt inn i fremtiden, siden det allerede er et veletablert filformat wordwide.

I en del programvare er det mulig å beholde RAW-fila og ha denne i tillegg til DNG. Tja, hver sin lyst. Noen bruker både bukseseler og belte. Jeg tror nok jeg ville skrote RAW-fila i trygg forvissning om at DNG er minst like solid og stabil. Uansett konverterer jeg alltid de aller beste bildene til ulike kataloger som høykvalitets jpg og med ICC-profil Adobe RGB (1998).

OBS: Åpne og les kommentaren fra Kalle Punsvik. Viktig info for deg som benytter sky-lagring.

Hvordan du kan «se» fargemotiver i svart-hvitt

Det skal faktisk en del trening til for å se hvordan for eksempel et landskapsbilde vil kunne ta seg ut i sorthvitt. Men nå kan du virkelig studere i detaljer hvordan bilder tar seg ut i sorthvitt – før du tar det. Løsningen ligger i mange moderne kameraer.150706_HH_023-3

Hele min fotografiske bakgrunn er svart-hvitt. Først tidlig på 80-tallet ble det vanlig å bruke farger – til privat bruk. I jobbsammenheng var det fortsatt stort sett sorthvitt. Et tiår senere handlet alt om farger. Når man mange år senere forsøker seg igjen med å lage bilder i sorthvitt (nå i det moderne mørkerommet i Lightroom, Photoshop og Silver Efex Pro), så må jeg innrømme at jeg i stor grad har glemt hvordan man «konverterer» farge til sorthvitt inni hodet.150706_HH_023

 

Men nå kan vi alle få perfekt hjelp takket være elektronikk. Løsningen finnes i mange moderne kameraer. Den er såre enkel.  Du fotograferer selvsagt i RAW. Dermed tar du vare på hele bildefila med alle farger. Men: Du setter displayet til å vise deg sorthvitt. Hvis du nå for eksempel legger inn visning med sorthvitt og med rød-filter (oftest markert med en stor B og en liten R), får du nå et svært godt inntrykk av hvordan motivet vil ta seg ut i sorthvitt med relativ høy kontrast: Du ser med andre ord temmelig nøyaktig hvordan dette motivet kan komme til å bli i sorthvitt. Fornøyd? Da er det bare å knipse.

Etterpå bør du først behandle bildet korrekt som fargebilde. Her legger du på forløpninger, justerer eksponering, fargetemperatur, mm. Først deretter konverter du bildet til sorthvitt.

I Lightroom kan du starte fra bunn, dvs. fjerne farger og begynne å jobbe med sorthvitt-bildet. Eller du kan bruke en sort-hvitt preset. Etterpå kan du bruke spakene ytterligere for å fremheve bedre de elementene du ønsker. Du har utrolige muligheter i LR til å skape akkurat det bildet du ønsker deg i og med at du har full «fargestyring»: Hvis du vil ha gress-sletta lysere gjør du det med grønn/gul-kanalen, og hvis du vil ha den røde hytta mørkere, gjør du dette i rød-kanalen.150711_sh_003

Hvis du skaffer deg et program som Silver Efex Pro (en del av Google Nik Collection) får du enda mer hjelp i form av ganske mange gode ferdigutviklede maler.

Jeg var nylig på en liten fototur, og hadde hele tiden mitt Fujifilm X-E2 innstilt på RAW-fotografering men sorthvitt-visning. Det var en stor og hyggelig overraskelse å oppdage hvor lett det nå var å se svart-hvitt igjen takket være Fuji’en. Spennende og kjempelærerikt.

Bildetekst, lite bilde: Kamera er innstilt på å vise sorthvitt, men i og med at jeg fotograferer i RAW kommer selvsagt bildet opp i farger på PC-skjermen.

 

Kommentar til de to øverste bildene i denne saken:

  • I farge lå spenningen i samspillet mellom den mørke himmelen og det lyse forpartiet.
  • I sorthvitt syntes jeg himmelen ble for dyster og den lyse forgrunnen for rotete. Jeg kappet bort begge deler. I sorthvitt var det de to lyse skypartiene i kontrast til det mørke fjellet som skapte spenningen i bildet. Om det ene er bedre enn det andre får andre vurdere.