For de av oss som er en solid porsjon fargeblind, kan spesielt november fortone seg usedvanlig grå. Det finnes imidlertid noen måter å finne farger i naturen på.
Den første, og vanskeligste metoden (i alle fall for meg), er å skru ned tempoet mange hakk, og bruke laaaang tiiiid når du er ute på fotojakt. Stopp og studér.
Den andre metoden (må oftest brukes i tillegg til metode 1) heter Lightroom (LR) og/eller Photoshop (PS). Med disse to verktøyene kan du forsterke det lille som er av farger. Kanskje kan du også tone ned de delene av bildet du ikke vil ha fremhevet.
Dette kan fungere aldeles flott. En liten fare er at man går for langt – at bildet blir glorete. Husk begrensningens kunst.
Tang i fjæra: Etter generell behandling i LR lot jeg programmet finne hovedmotivet. Imponerende bra. Deretter gjaldt det å skru opp fargemetningen til passe nivå. Jeg syntes at fargene i sanden forstyrret, så jeg valgte Invert, og fikk dermed markert alt som ikke var hovedmotivet. Her fjernet jeg nesten alle fargene. Helt til sist valgte jeg å legge på en (kanskje litt for markert) vignett, for ytterligere å fremheve hovedmotivet. Tekniske data: Fuji X-E3, 16-80 @34mm, f:8, 1/125 s, Iso 3200.
Blad på stein: Mye av samme behandling som ovenfor. Stein og blad ble behandlet separat, blant annet med mer Clarity på bladet. Tekniske data: Fuji X-E3, 16-80 @70mm, f:8, 1/50 s, Iso 3200.
Is i fjellsprekk: Her ble hele bildet behandlet samtidig. Det var viktig å beholde blåfargen på isen, og likevel fremheve de flotte fargene i steinen som fikk de siste restene av varmt sør-lys. Tekniske data: Fuji X-E3, 16-80 @45mm, f:8, 1/60 s, Iso 1600.
Trær med mose: I ny og ne tar jeg kun med fastoptikk på kamera. Ei linse! I dette tilfelle min skarpe og gode 35 mm som tilsvarer om lag 50 mm på fullformat, altså «normaloptikk». Det sier seg selv at f:1,4 gir flott bokeh. Det var like selvsagt den varmgrønne mosen som trakk oppmerksomheten. Tekniske data: Fuji X-E3, 35 mm, f:1,4, 1/1000 s, Iso 1600.
Håper du i det minste ble litt inspirert til å ta med kamera på en «fargeløs» høst/før-vinter-tur.
«Innramming», (på engelsk framing), må trolig være et av de eldste knepene i boka. Det handler om å tiltrekke oppmerksomhet.
I en artikkel i et kunstmagasin på nett defineres dette slik: Framing in photography refers to the technique of drawing focus to the subject in the photo by blocking other parts of the image with something in the scene.
I samme artikkel er det en rekke eksempler på framing fra i hovedsak kjente fotografer (der jeg ikke er helt overbevist om at alt dette er framing, men la gå…)
De proffe kan dette og ser mulighetene og variantene. De av oss som befinner oss i kategoriene under proff, trenger vel bare en liten puff i baken for å minnes om dette. For det er nemlig utrolig enkelt – og virkningsfullt – bare man er oppmerksom og planlegger ørlite.
Bildet under her sier seg selv. Her har Naturen sørget for innrammingen. Det handlet bare om å posisjonere seg, og trykke på knappen.
Andre ganger man kan f. eks. stille seg under et tre med hengende greiner, og så «zoome med beina» til du har motivet skarpt og på rett plass, med greiner og bladverk passe uskarpt over (=stor blenderåpning). Finner du ikke passende tre, er det fullt «lovlig» å finne/kappe ei grein som du holder opp foran objektivet.
De fleste som har bilder av bestemor eller bestefar, oftest i ei stilig oval ramme, vil notere seg at fotografen under kopieringen har gjort omkretsen mørkere eller lysere. Selv bruker jeg å legge på en liten oval skygge på en del av mine bilder. Det gjør jeg i Lightroom, i et verktøy som heter Post-Crop Vignetting. Ørlite. Det gjelder å vite begrensningens kunst.
En variant av framing er å holde en plastflaske eller tilsvarende et lite stykke unna objektivet slik at du lager et uskarpt/diffust område på en del av bildet. Her kan du eksperimentere med blanke og fargede flasker, eller hva du nå finner på å holde foran. Mange portretter kan bli mye spenstigere med denne teknikken.
Hensikten er å fortelle seeren hva du mener er det viktigste i bildet ved å fremheve det.
Siste versjon av Adobe-programmet Lightroom har en rekke nye verktøy som kan forenkle jobben din og som kan forbedre bildene radikalt. På noen få sekunder.
Foto rett fra kamera
Lightroom kan for eksempel finne himmelen for deg og finner objekter i bilder, slik at du etterpå kan bearbeide de delene som er valgt ut – eller det omvendte.
Å frilegge kanna i bildet manuelt ville tatt meg mye tid, selv med bruk av ulike verktøy i Photoshop. I stedet finner Lightroom motivet for meg på noen få sekunder. Himler med kompliserte motiver i forgrunnen kan ta litt flere sekunder, men prosessen er likevel imponerende.
Foto etter noen sekunders behandling i Lightroom
I dette bildet ønsket jeg mørk bakgrunn rundt objektet. Gjenstanden ble fotografert på et mørkt bord med en mørk skinnsofa bak. Men bakgrunnen var ikke mørk nok, og det hele ble ganske improvisert. Jeg var imidlertid sikker på at LR ville ordne det hele når jeg kom hjem. På et par sekunder hadde LR lokalisert objektet og laget en perfekt maske. Denne snudde jeg (inverterte), og dro ganske enkelt eksponeringen ned noen hakk til alt rundt kanna var blir så mørk som jeg ønsket.
Heldigvis er det fortsatt et og annet man blir imponert over.
Litt tidligere i høst fikk begrepet «å lage gull av gråstein» ny mening for meg. Det går faktisk ganske greit, men du må få hjelp av lyset, dvs. sola. Og så må du være på rett sted til rett tidspunkt. Det er strengt tatt ikke verre enn det.
Jeg har hytte på et sted som er så fint at det hender folk som kommer på besøk får åndelige anfektelser, spesielt når landskapet blir lyssatt etter alle kunstens regler.
Fuji X-E3, 18-55 @25, 1/80 sek, f:9, ISO 200.
Slik var det en lørdag formiddag nå i høst, like før sola tippet ned bak fjellene for godt dette året. Det hadde seg slik at jeg og mitt Fuji X-E3 og et par linser ruslet rundt i dette området. Jeg har gått her mange ganger før. Denne gangen var lyset helt spesielt. Sola snek seg så vidt over fjellryggene. Vannrett sol gir rødt lys. I tillegg kom lyset akkurat ned der jeg ville ha det, mens landskapet bak som oftest lå i skygge.
Fuji X-E3, 50-200 @156, 1/60 sek, f:5, ISO 250.
Det beste eksemplet ser du over her: Det er et monument i serien «Skulpturlandskap Nordland». Både portal og kuler er av en eller annen lys grå steinsort, men i dette lyset ble altså «gråstein til gull». Har aldri opplevd det tidligere på samme måte.
Fuji X-E3, 18-55 @34, 1/75 sek, f:9, ISO 200.
Mye av det samme gjentok seg i de andre motivene som ble fotografert i samme område og langs samme vandretur. Det meste ble gullforgylt. Riktignok hjalp jeg litt på ved å dra i noen spaker i Lightroom, men stort sett var fargene der eller de var høyst latente.
Bildet du ser her er utsikten fra hytta mi, fotografert fra stua, rett sørover, klokken 0400 natt til andre mai 2020. Folk som har åndelige anfektelser kan komme til å tippe over under slike forhold.
Jeg tar med dette bildet som basis for et enkelt og prosaisk budskap (som jeg sikkert har fortalt før) om at det kan være nødvendig å skaffe seg litt programvare, og investere i noe kunnskap, slik at du kan skape de bildene som du ønsker deg. Alternativet er å ta til takke med de bildene kamera ditt foreslår.
Nå tar mitt Fuji X-T2 riktignok «verdens beste» jpg-bilder, men hvor flinke Fuji-ingeniørene enn måtte være, så har de trolig ikke opplevd en nordnorsk soloppgang om våren, med vannrett varmt sollys rett inn på snødekte fjell, med blågrå himmel i bakgrunnen og med et dynamikkomfang ingen bildebrikke klarer å gjengi.
OK, originalen rett ut av kamera var slett ikke dårlig. Men det var ikke det jeg så og opplevde. For å forsøke å gjenskape noe av dette måtte det en liten runde gjennom Adobe Lightroom: En liten generell oppskarping, en liten mellomtoneoppskarping, litt oppletting av den nedre halvdel av bildet, en svak mørkere avtoning av himmelen, en ørliten S-kurve for å få litt mer smell i både høylys og skygge, samt tilsvarende fargemetning.
Du ville sikkert valgt andre innstillinger, men det fantastiske i dagens digitale hverdag, er at du kan sitte og justere så lenge du bare vil, uten at det koster deg fem øre, og mens du hele tiden har muligheten til «å rykke tilbake til start».
Bare så det er sagt: Lightroom er ett av flere bildebehandlingsprogrammer, men det er anbefalt ettersom det gjør en bra jobb og er et integrert «bildeflytprogram».
Til sist: Om du skulle lure på hva og hvor dette er, så kommer faciten her: Stedet er Efjord, nå i Narvik kommune, lengst nord i Nordland fylke. Fjellet til venstre heter Kuglhornet, og massivet til høyre kalles Eidetindene. Hvis du klikker på bildet for å forstørre det, kan du se et fjell med helt flat topp som befinner seg nede i «skaret» mellom de to massivene. Det er Stetinden, som er Norges nasjonalfjell.
Jeg har en slags forkjærlighet for å ta bilder av dører. Spesielt i utlandet. Noen steder er de malt i farger hinsides alt du tidligere har sett. Andre ganger er det selve utformingen som gjør dører interessante. Jeg burde selvsagt laget ei fotobok av alle mine dør-motiver. Det kommer kanskje en vakker dag.
Det er vel med dører som med mange andre forhold i livet, der selve tilstedeværelsen, varmen, luktene, atmosfæren – alt spiller inn på vår opplevelse. Jeg mener: Ouzo kan være en spennende og ytterst smakfull drikk i Hellas, mens den hjemme kan fortone seg som rene revegiften.
Slik opplever jeg ofte at de litt nøytrale RAW-bildene på skjermen hjemme ikke er i nærheten av det jeg opplevde da bildet ble tatt. Det blir ikke bedre selv etter såkalt normal behandling. Men dette kan man gudskjelov gjør noe med. Takket være programmer som Lightroom og Photoshop klarer jeg stundom å gjenskape selve følelsen, ikke bare det visuelle uttrykket.
Så spør du kanskje om det er lov å vri og vrenge på farger på denne måten.
Hvis jeg hadde vært ute i oppdrag for et malingskonsern der 100 % korrekt fargegjengivelse var et krav, ville jeg nok for eksempel vært nødt til å jobbe med et fargekart om lag som dette.
Men siden jeg kun tenker å ha mine dørbilder på vegg eller i ei fotobok, så mener jeg bestemt at det meste kan godtas. Hvis du er enig, og kanskje sitter med litt flate og «kjedelige» bilder, så får du her en liten oppskrift i å gjøre bildene noe mer spennende.
Originalfil: Dette er RAW-fila (hos Fuji kalt RAF). Kamera Fuji X-T2, ISO 1600, 24 mm, f:8, 1/320 sek.
Dette er første bearbeiding. Bildet er nå beskåret og litt vertikal-justert. Så har jeg kjørt gjennom en egen standard-prosedyre, som består av en liten s-kurve, litt oppskarping, litt clarity og litt saturation. En kjempeviktig oppgave er å strekke gammakurven slik at hvitt blir hvitt og sort blir sort. Deretter endret jeg hvitbalansen ved å klikke på den grå murflaten, og med verktøyene i HLS/Luminance har jeg forsterket den guloransje veggen. Vi nærmer oss nå det bildet jeg «så» da det ble tatt.
Hvis man derimot vil forsterke farger og flater enda noe mer, kan man for eksempel sende bildet over til Photoshop. Her brukte jeg verktøyene under Image/Adjustments/Posterize. Nå reduserer du antall farger, i dette tilfellet til bare 4. Her kan jeg eksperimentere med kraftigere effekt med få farger, til en mer avdempet effekt hvis jeg for eksempel velger 8 farger eller mer. Det er en hårfin balansegang mellom å lage bilder med «smell» i, kontra å få glorete bilder. Fordelen med det digitale mørkerommet er at du hele tiden har en angreknapp.
Du finner dem i det meste av middelhavsområdet. Jeg har latt meg imponere av små og litt større fiskebåter i havner i Hellas og på flere av de greske øynene, men også midt i Atlanterhavet, på Gran Canaria og Madeira.
Det dreier seg om fiskebåter med farger og fargekombinasjoner som knapt lar seg beskrive med ord.
Nylig hadde jeg gleden av å rusle litt rundt i en liten fiskerlandsby på Madeira, Camara de Lobos. Den idylliske lille landsbyen innerst i den naturlige lagunen var selvsagt solid turistifisert, med enkel mat på kaia og passe uinteresserte kelnere. Men midt i hjertet av landsbyen lå det båter tett i tett. Jeg går ut fra at de ikke står der til ære for turistene.
Foto Selvsagt tar man oversiktsbilder for å få frem totaliteten. Så kanskje litt tettere bilder. Men til sist klarer jeg ikke å komme unna å ta en del nærbilder av båtene for å få frem de flotte fargene. Noen av disse bildene ligger an til å havne i stort format på vegg, eller det blir oppslag i ei bildebok fra turen.
Kanskje har du samme fascinasjon for disse fargene. Spørsmålet er da om bildene dine er slik som du opplevde dem, der og da? Hvis du er 100 % fornøyd med dine jpg-bilder, så er det bare å velge format, og bestille. Men hvis du har en liten følelse av at virkeligheten var bedre, eller kanskje at de fargene du har «inni hodet ditt» hadde større intensitet og fargemetning, så er du kanskje i modus for bildebehandling slik at du kan forsøke å gjenskape bildene slik du ønsker dem.
Det er ingen «facit» for slike bilder, med mindre du jobber med et fargekart for Jotun og fargene skal gjengis i form av en fargekode. Jeg vil påstå at det meste er lov, men det er jo en grense for alt.
I mitt tilfelle, på kaia i Camara de Lobos, fotograferte jeg i jpg og delvis med auto hvitbalanse. Det er vanligvis ingen optimal løsning, selv om forståsegpåerne hevder at Fuji-ingeniørene har lagt inn algoritmer som gjør en bedre bildebehandlingsjobb enn du kan drømme om på egen hånd.
Men for å legge til rette for bedre (?) etterbehandling ville det ideelle nok vært å fotografere i raw og med fast hvitbalanse. Da har du justeringsmuligheter og større kontroll fargene.
Justering Vanligvis legger jeg først inn en fast behandling i Lightroom på ett bilde, og synkroniserer alle bildene. Den faste justeringen er en svak s-kurve, litt økning i mellomtonene (clarity) og litt mer fargemetning (saturation). Se klipp fra Lightroom til høyre). Om nødvendig etterjusteres enkeltbilder.
Neste steg er (eventuelt) å justere eksponeringen (er bildet for lyst eller for mørkt?). Så kan det eventuelt være nødvendig å strekke histogrammet slik at det hvite blir hvitt og det sorte blir sort.
Bildet under her er tatt med en 10-25 mm Fuji-linse på 10 mm, med ISO 500, f:16 og på 1/320 sek.
Årets fotoshoot er over. I en drøy uke har man fartet rundt i på jakt etter bra motiver. Det var ikke helt enkelt når det stort sett var gråvær og regn, regn og gråvær – og et par små solgløtt innimellom.
Her kommer noen få bilder fra de første dagene, ispedd noen små kommentarer som du kanskje kan få litt lærdom og inspirasjon av.
Det lille ekstra
Her et eksempel på det jeg har skrevet om tidligere: Det ene lille elementet som løfter et ellers flatt og kjedelig bilde noen hakk oppover. Bildet er tatt fra båt. Her er det minst 75 % flaks, for måker er ikke alltid like samarbeidsvillige. A: De må være der. B: Vingene må være korrekt utstrukket for å ta seg ut på bilder.
Lyset var 100 % flatt, så det lille ekstra lyset i trærne er produsert i Lightroom.
CAMERA Fuji X-E3. LENS XF18-55mmF2.8-4 R LM OIS. ISO 250. FOCAL LENGTH 18.0 mm (27.0 mm in 35mm). APERTURE f/5.6. EXPOSURE TIME 0.00133s (1/750)
Makro
Et sett med mellomringer eller forsatslinser koster ikke all verden. Du trenger altså ikke ei dyr makrolinse for å fotografere for eksempel planter. Her har jeg satt en mellomring mellom kamerahus og standard-zoomen, og fått solide muligheter til å gå på fotojakt i skogbunnen. Og, hvis du ikke visste det: gråvær er helt OK for makrofoto. Sol er pyton.
CAMERA Fuji X-E3, LENS XF18-55mmF2.8-4 R LM OIS, ISO 500, FOCAL LENGTH 34.3 mm (51.0 mm in 35mm), APERTURE f/3.6, EXPOSURE TIME 0.005s (1/200)
Himmel og hav
Nok et bilde fra båt. Selv om havet er rolig her, er det smart å øke lukkerhastigheten for å unngå bevegelsesuskarphet. Når det gjelder komposisjonen blir det her et samspill mellom en «tung» bunn og en høy himmel. Normalt sett anbefales ikke å dele bildet i to, med horisonten midt på. Bildet var tatt i gråvær der holmen på «negativet» var nesten svart, så her er det mye arbeid i Lightroom som ligge bak at det overhode ble et bilde av dette: Avtonet himmel og hav. Oppletting av holme. Ekstra oppletting av lyst fjell mot hav.
CAMERA Fuji X-E3, LENS XF18-55mmF2.8-4 R LM OIS, ISO 250, FOCAL LENGTH 55.0 mm (83.0 mm in 35mm), APERTURE f/7.1, EXPOSURE TIME 0.00063s (1/1600)
Isolere forgrunn
Her et klassisk eksempel på hvordan man kan isolere forgrunn fra bakgrunn. Løsningen heter lang teleobjektiv, stor blender og så lang avstand mellom objekt og bakgrunn som mulig. Jeg måtte spasere litt rundt i området før jeg endelig fant rette vinkel. Pluss litt jobb i Lightroom. Pass på at bakgrunnen er så rolig som mulig.
CAMERA Fuji X-E3, LENS XF55-200mmF3.5-4.8 R LM OIS, ISO 500, FOCAL LENGTH 156.1 mm (234.0 mm in 35mm), APERTURE f/4.5, EXPOSURE TIME 0.00125s (1/800)
Solgløtt
Så, endelig, et gløtt av sol, og da gjelder det å jobbe raskt. Vi ble velsignet med en liten solstråle ned på det lille neset med furutrær, mens bakgrunnen i all hovedsak ble liggende i skygge. I Lightroom ble både sol og skygge forsterket litt, og med malepenselen ble toppen av furuene og mosen gjort litt lysere for å fremheve disse elementene.
CAMERA Fuji X-E3, LENS XF55-200mmF3.5-4.8 R LM OIS, ISO 250, FOCAL LENGTH 134.5 mm (202.0 mm in 35mm), APERTURE f/7.1, EXPOSURE TIME 0.00167s (1/600)
De siste ukene har jeg ryddet i det digitale bildearkivet mitt. Den akutte foranledningen var at den interne bilde-disken på to terrabyte i min stasjonære PC’en holdt på å «renne over». Den enkle løsningen ville være å kjøpe en harddisk til. Men denne gangen tok jeg gudskjelov til vett.
Jeg har nok tilegnet meg en del uvaner opp gjennom livet. Som fotojournalist i gamle dager ble man vant til å sløse med filmen: Filmene ble vanligvis fremkalt etter hvert oppdrag, så hvorfor ikke ta et par ti-talls eksponeringer for sikkerhets skyld. I den digitale tiden ble det enda verre, ikke minst fordi «filmen» ikke koster noen verdens ting.
Denne bildekrusellen krever javaskript.
Bildene over her er typisk. En hel serie, og så ett bilde som skal beskjæres og brukes. Bildeserien er fra mai 2015 og er tatt med et Nikon D700, 24-70 mm linse @ 40 mm, 1/600 sek, f5,6, ISO 320. Kameraet står på et lite stativ på bakkenivå og fjernstyres.
Med kameraer som tar 6-8 bilder pr sekund topper det seg. Eksempel: Jeg tar en del bilder fra ridestevner. For å sikre det ene gode bildet er det fristende å la kamera gå helt fra tilløpet, til spranget og til hest og rytter er vel nede igjen. Da kan det fort bli 24 bilder pr. sprang. Ett bilde skal brukes, og ofte ikke det engang. Da forstår du at det fort kan bli en del bilder i løpet av et vanlig sprangstevne.
For å slippe å ta stilling til alle halvdårlige bilder som burde blitt slettet umiddelbart, så har de bare blitt liggende der. Det er jo mye morsommere å ta nye bilder enn å sitte og sortere gamle.
Slikt straffer seg i det lange løp.
Nå er det gudskjelov enkelt å slette bilder ettersom jeg de siste årene har importert alle bilder inn via Lightroom. Og hvis du gjør den jobben skikkelig, blir etterarbeidet enklere. Jeg gir alle bildene nytt navn under importen (mine heter eksempelvis 180128_HH_005.jpg. Her ser du med en gang at dette er bilde nr. 5 tatt 28. januar 2018). Bildene legges i logiske mapper på måneder og år.
Et lite utsnitt av min Lightroom-katalog. Bilder før 2011 er bare i liten grad importert inn i LR. Fra ca. 2011 ble alle bilder importert inn via LR. Som du ser er det en liten jobb å gjøre, spesielt med 2012 der jeg i gjennomsnitt tok 56 bilder hver eneste dag hele året! Jeg er i gang med å rydde i 2015, og har her gjort unna hele april og deler av august…
De beste bildene merkes i LR med et flagg og eventuelt andre koder. Dette betyr at jeg fort kan markere alle bilder som ikke er «flagget», og la de gå i bøtta. Nå gjør jeg vanligvis ikke det. Som regel ser jeg gjennom og sparer potensielt bra bilder. Men jobben er likevel enklere enn om man skulle starte med å grave på måfå i en enorm haug.
Hvordan er det med dine bilder? God vårrengjøring!
Tar mitt splitter nye Fujifilm X-E3 med halvformat DX-brikke bedre bilder også under vanskelige lysforhold enn min 10 år gamle Nikon D700 med fullformatbrikke? Svaret er ikke entydig, men litt motstrebende er jeg fristet til å svare ja.
Nikon D700. Konsert i Narvik kirke. Narvik kirkes kammerkor, Trondenes motettkor og Musikk i Nordland.
Nylig ble jeg spurt om å ta bilder av et kor i en kirke. Det var intet mindre enn Bachs messe i H-moll som skulle fremføres. Det var et eventyr i seg selv, men denne gang handler det kun om foto.
Jeg har fotografert en del tidligere i denne kirken, men det ble viktig å klarlegge plassering, lyssetting, mm. Dessuten gjaldt det å finne optimal kameraposisjon for å kunne få det ene gode bildet av hele koret og gjerne med alle solister, og i full aktivitet. Dette var førsteprioritet. Orkesteret ville uansett mer eller mindre forsvinne bak publikum.
Fujifilm X – E3
Konserten var en lørdag kveld. Jeg ønsket å sjekke både hvilke linser som ville fungere best, og om det var godt nok med mitt splitter nye Fujifilm X-E3, så jeg dro dit til øving torsdag. Med E3.
De beste bildene ble tatt med vidvinkel og nært. Telebildene var ikke gode nok. Det ble et mindre vellykket kompromiss mellom ISO og lukkerhastighet, og bildene så faktisk ikke 100 % skarpe ut på LCD-panelet. Syntes jeg. Da.
Nikon D700
Jeg dro derfor tilbake fredag, nå med min D700, med de dyre og lyssterke linsene. Jeg kunne nå gå litt ned på ISOen, og med andre ord få litt mindre «korn», og likevel sørge for dybdeskarphet nok til å få hele koret skarpt.
Den beste plasseringen var et stykke bak i kirka og i midtgang. Med en 70 mm (fullformat) kom hele koret med, og det var jo dette som var oppdraget.
Her kom mitt lille dilemma med hensyn på valg av kamera:
Kamera
Linse
Innstilt på
Foto med blender
ISO
Format
Vekt på kamerahus og linse
Fujifilm X-E3
18-55
47 mm (tilsvarer 70 mm fullformat)
f:5
ISO 5000-6400
jpg
0,7 kg
Nikon D700
24-70
70 mm
F: 3,2
ISO 2500
RAW
2,25 kilo
Konklusjon: Jeg fotograferte mest med D700, men tok noen runder med Fuji’en også. Det var mange grunner til valget, også mhp RAW kontra jpg, noe som ville krever en lang forklaring.
Skal vi likevel våge oss på en konklusjon?
Det blir korn i en D700, selv på beskjedne ISO 2500. Det kan man delvis reparere i Lightroom med Noice Reduction-verktøyet.
Det sies at de utrolig gode Fuji-prosessorene lager bedre jpg-bilder enn du selv klarer å vri ut av et raw-formatbilde. Det kan ikke være langt unna sannheten. Ved nærmere ettersyn ser jeg at det jeg til å begynne med oppfattet som uskarphet, trolig «bare» er samme oppskarping og støyreduksjon som jeg forsøkte på selv med Nikon-bildene. Og det gjorde Fuji’en «on the fly», og med høyere ISO enn på fullformatkameraet.
Fuji X-E3
Nikon D700 kom på markedet i juli 2008, har en EXPEED bildeprosessor og «usle» 12,1 Megapixler. RAW-filene fra dette kameraet er mindre enn jpg-filene til Fuji’en (som har RAW-filer på knapt 50 Mbytes).
Med utviklingen på kamera-fronten er det selvsagt urettferdig å sammenligne et nysluppet kamera med et som er nesten 10 år gammelt. Ligger det an til et nytt Nikon D850 – eller sier pengeboka at dette er godt nok? Tja, hvem vet?
—
Som vanlig kan du klikke på bildene og se dem i stort format. Og som vanlig kommer du tilbake til bloggen med å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren din. Mens du studerer bildene kan du lytte til og nyte Bachs H-moll-messe via for eksempel Spotify eller Tidal.
Sett at du har fått låne et stort antall postkort, og ønsker å digitalisere disse raskere og «med god nok kvalitet» i forhold til å skanne ett og ett kort via skannere din.
Løsningen kan være å fotografere i stedet for å benytte en skanner. For ytterligere å forenkle prosessen og kan du koble og styre kamera via PCen din, slik at bildene lagres rett på harddisken sammen med en god del bildeinformasjon, som f eks copyright og keywords.
Lightroom gjør jobben Nikon har et eget program for dette, kalt Camera Control Pro. Prisen ligger på ca. 1250 kroner. Jeg vil vel tro at andre merker kan ha tilsvarende programmer. Men siden Adobe-programmet Lightroom nærmest har blitt obligatorisk for oss som tar en del bilder, foreslår jeg at du bruker dette programmet. LR koster like mye som Nikons program, bare at du får så utrolig mye mer for pengene med Lightroom.
Løsningen heter «Tethered shooting». Prosedyren i Lightroom enkel:
Koble kamera og PC Koble kamera og PC sammen med en USB-kabel. Dette er en type kabel som følger med svært mye utstyr, og kan ellers skaffes «over alt». Du vil se på kameradisplayet når kamera er koblet til PCen.
Start Lightroom. Gå til File -> Tethered Capture -> Start Tethered Capture.
I den dialogboksen (bilde til høyre) som nå dukker opp legger du inn A: Hva du vil kalle mappa. B: Filnavn. I Template (egen dialogboks) kan du legge inn allverdens info om copyright, navn, adressse, osv. C: Hvor du vil lagre bildene. D: Metadata. E: Keywords. Og til sist klikker du OK.
Nå kommer denne dialogboksen opp (bilde under). Fotograferingen gjør du med å klikke med musa på knappen til høyre. Etter ett sekund eller to kommer bildet frem.
Jevn belysning Selve fotograferingen sier jeg ikke så mye om i denne omgangen. Det sier seg selv at du må ha jevn belysning av det du skal fotografere, og uten at det blir gjenskinn, mm. Videre at du må bruke lav ISO, ha rett hvitbalanse, bruke et solid stativ og helst kjøre med Mirror Up. Kanskje lager jeg en egen sak på dette senere.
Eksportere Bildene er nå på plass i PCen din med de opplysningene du la inn ved fotograferingen. Hvis du ønsker å legge inn ytterligere informasjon på enkeltbilder eller grupper av bilder (tid, sted, hvem som er på bildene, osv), så gjør du dette mens du er i Library-modulen i Lightroom. Her markerer du bilde(r) og skriver inn tekst i Title og Caption.
Vær obs på at LR opererer med såkalte sidecar-filer, altså små styringsfiler der all bildebehandling lagres i en egen katalog. Du må derfor eksportere filene dine før tittel og bildeinfo (evt. sammen med beskjæringer, bildekorrigeringer, mm) blir lagt inn som en integrert del av bildene.
Espresso
Denne eksporten gjør du i en operasjon mens du tar en kopp kaffe 🙂
Siden kan du jo slette den opprinnelige katalogen.
Seinhøsten ute i skogen kan være vakker. Men mange blir skuffet når de kommer hjem og ser nøyere på bildene de nettopp har tatt. De er blasse, og den gyldne tonen som vi så – i alle fall for vårt indre – er fraværende. Hva gjør man da?
Løsningen er enkel. I våre moderne «mørkerom» er mulighetene enorme. Noen vil mene dette er juks. Jeg er i utgangspunktet ikke enig.
Jeg synes nok det meste er lov, selv om jeg må få mene at noe er hårreisende stygt. I sosiale medier ser jeg rett som det er noen legger ut bilder som er så overbehandlet og «HDR-et» at det gjør vondt. Men ser du på kommentarene og alle «laikene», så er smaken åpenbart som baken. Dem om det. Kunstnerisk frihet er et tøyelig begrep.
Her ser du noen eksempler på høstbilder – før og etter bildebehandling. Bildene er tatt om lag samtidig, med samme type kamera, i jpg-format, og de har i all hovedsak fått lik bildebehandling i Lightroom.
I Develop-modulen til LR er justeringene i en stolpe til høyre. Her har jeg satt de viktigste justeringene ved siden av hverandre.
Hva har jeg gjort?
Korrigert fargetemperaturen over mot mer varme farger
Justering av Tint over mot grønt
Dratt ned eksponeringen litt
Korrigert hvit for å få et histogram med fullt utslag (full dynamikk i bildet)
Øket Clarity for å få kontrastøkning i mellomtonene
Øket Saturation en del for å få mer fargemetning
Lagt på en svak S-kurve for å øke kontrasten
Lagt på et vignetteringsfilter for å dempe kantene i bildet – og dermed fremheve det sentrale i bildet.
I tillegg har jeg beskåret noen av bildene for å fjerne uønskede elementer, eller stramme inn komposisjonen.
Da har bildene blitt det jeg så for meg. Og så kan jo du få lov å være hjertens uenig.
I sommer var jeg innom en forlatt ungdomsskole i Østlandsområdet. Litt spooky, men ganske fotogent – når man ser bort fra en del andre forhold.
Omsider tok jeg nå frem disse bildene, valgte ut noen få som fikk passe røff fargebehandling i Lightroom. Deretter konverterte jeg fargebildene til sorthvitt i Silver Efex Pro. Det ble mest plankekjøring, men her og der la jeg i tillegg på litt god gammeldags Tri-X-korn, og noen steder benyttet jeg fargefilter for å få bedre frem noen av den flotte grafikken. De sorte rammene rundt er også litt sånn Cartier-Bresson-stil…
Så kommer 1000-kroners-spørsmålet: Hva liker du best. Farge eller sorthvitt.
Jeg synes noen av bildene fungerer flott i sorthvitt. Andre synes jeg var klart bedre i farger. Så får du se hva du liker.
Og hvorfor ikke ta noen av dine egne fargebilder og konverter dem til sorthvitt. Etter at Google kjøpte Nik Collection, så får du nå hele pakken – inklusive Silver Efex Pro – aldeles gratis. Det har aldri vært enklere å lage sorthvitt-bilder.
Alle bildene er tatt med mitt Fujifilm X-E2 og litt forskjellige linser.
DNG er det universelle RAW-filformatet – som du kanskje ikke engang har hørt om. Hvis du fotograferer mye i RAW bør du sette deg inn i hva DNG er god for. Kanskje bør du vurdere å konvertere dine kamera-spesifikke RAW-filer til universalformatet DNG, og med det sikre deg at bildefilene dine kan sees også en gang i fremtiden.
I 2004 lanserte programvarehuset Adobe filformatet DNG (Digital Negative Group) som et open source-RAW-format. Håpet var at dette skulle bli like godt mottatt og anvendt i foto-verdenen som pdf (portabelt dataformat) i dokument-verdenen. Man så nok for seg at alle kameraprodusentene skulle ta dette i bruk, slik at RAW-format-filer fra Nikon, Canon, Olympus, Fujifilm, mm alle kom ut i DNG-filer, og ikke som nå at alle kameraprodusenter lager sine egne (proprietære) RAW-formater. I det minste å etablere et universelt filformat som kunne sikre at vi også i fremtiden kan lese bildefilene våre, selv om de er laget i gamle råformater som ikke lengre støttes.
Det beste man kan si om utbredelsen av DNG så langt er at Ting Tar Tid. Kameraprodusentene (med noen få unntak) jublet ikke akkurat. Når det gjelder forbrukerne (=fotografene) så har de ikke akkurat mast om å få filer i DNG. Mange har kanskje ikke engang hørt om dette filformatet. Det er synd, for DNG er en smart løsning for oss fotografer. Jeg tror at forbrukermakt kunne tvunget kameraprodusentene til standardisering.
RAW-filformatet til Fujifilm heter RAF.
DNG et RAW-format Først litt generelt om RAW. Bilder fotografert i RAW-format er såkalte «digitale negativer». Det er ikke-destruktive filer der all informasjon er tatt vare på, og ikke noe kastet, slik som for eksempel ved jpg-filer. Ut fra ett og samme negativ kan du lage mange ulike bilder i ulike bildebehandlingsprogrammer, mens du hele tiden beholder den originale RAW-fila. Det er en kjempefordel. DNG er ett av mange RAW-format.
Åpen kildekode Hvis du fotograferer med Nikon heter dine RAW-filer NEF. Canon kaller sine CR2. Litt av problemet er at verken Nikon eller Canon legger ut full dokumentasjon på hvordan programmene deres «er skrudd sammen». Adobes DNG er derimot et open source-program, slik at alle kan lage programvare for å lese eller skrive DNG. En del forskjellige programmer leser i dag DNG, ikke bare Adobes programmer, men for eksempel Apples Aperture. Adobe har også laget et gratisprogram for DNG-konvertering. Noen få kameraprodusenter har tatt i bruk DNG, eksempelvis Leica og Hasselblad. Det vil si at du kan hente DNG-bilder rett ut av kamera. Kanskje kommer flere etter hvert?
Mange fordeler Hva er så fordelene med DNG?
Som nevnt vil det trolig gå greit å lese dagens DNG-bildefiler om et antall år, mens noen proprietære RAW-filer vil kunne by på problemer. Kanskje vil de store produsentene som Nikon og Canon (hvis de fortsatt er store om noen år) til en hver tid sørge for bakoverkompatibilitet slik at du alltid får lest gamle NEF-filer. Dette er selvsagt utrolig viktig for ettertiden.
Nesten like viktig er at metadata og informasjon om alle endringer i bildet integreres i DNG-filer, og ikke legger seg som en såkalt sidecar-fil (XMP-fil) i ei egen mappe. Skilles de to vil all tekstlig informasjon om bildet være borte vekk. I et program som for eksempel Lightroom skal man holde tunga rett i munnen for ikke å krølle til koblingen mellom selve bildet og justeringsfila (XMP) ettersom denne ligger i en helt annen katalog ofte et helt annet sted på maskinen. Spesielt når du skaffer deg ny datamaskin er det nervepirrende greier å få koblet bilder og XMP-katalogen i Lightroom på den nye maskinen
En tredje fordel er at DNG inkluderer en såkalt «checksum» som kan oppdage filfeil, noe som er en stor fordel for filer som skal arkiveres. Med vanlige RAW-filer er det oftest umulig å detektere såkalt korrupte filer.
RAW-filformatet til Nikon heter NEF.
Og til sist er DNG-filene vanligvis er 15-20 prosent mindre enn «vanlige» RAW/filer, noe som kanskje ikke betyr all verden siden lagring blir billigere og billigere.
Verd å konvertere til DNG? Hvis du kun fotograferer i jpg-format eller hvis kameraet ditt ikke kan fotografere i RAW-format så kan du bare glemme DNG. Men hvis du fotograferer mye i RAW-format, så kan du muligens vurdere om det kan være verd å konvertere filene dine. Utviklingen på digitalkamera-fronten går fort. Ved å konvertere proprietære filer til DNG-standarden øker du sjansen for at filene kan leses på tvers av alle plattformer, og over tid. Det er ikke aldeles sikkert at etterslekten vil kunne nyttiggjøre seg gamle filer fra for eksempel Sony eller Samsung- kameraer.
Konvertering til DNG
Strengt tatt handler det om hvordan vi kan være like sikker på å lese/se digitale bildefiler en gang i fremtiden, som vi i dag kan ta opp et godt lagret fargedias som er like bra som da det ble tatt.
Konvertering til DNG er ganske enkelt. Hvis du bruker et program som Lightroom, så kan du allerede under importen konvertere dine RAW-filer til DNG. Dette tar litt lengre tid enn ved vanlig import. Har du mange bilder, kan du gjøre det i etterkant. (Library-modulen -> Library i toppmenyen -> Convert Photo to DNG)
Du kan også bruke et eget DNG-program. Adobe har et gratisprogram for konvertering av filer fra mer enn 600 forskjellige kameramerker.
Det har ikke noe for seg å konvertere jpg-filer til DNG. Dessuten må vi ha lov til å anta at jpg-formatet (i en eller annen form) vil fungere godt inn i fremtiden, siden det allerede er et veletablert filformat wordwide.
I en del programvare er det mulig å beholde RAW-fila og ha denne i tillegg til DNG. Tja, hver sin lyst. Noen bruker både bukseseler og belte. Jeg tror nok jeg ville skrote RAW-fila i trygg forvissning om at DNG er minst like solid og stabil. Uansett konverterer jeg alltid de aller beste bildene til ulike kataloger som høykvalitets jpg og med ICC-profil Adobe RGB (1998).
OBS: Åpne og les kommentaren fra Kalle Punsvik. Viktig info for deg som benytter sky-lagring.
Det skal faktisk en del trening til for å se hvordan for eksempel et landskapsbilde vil kunne ta seg ut i sorthvitt. Men nå kan du virkelig studere i detaljer hvordan bilder tar seg ut i sorthvitt – før du tar det. Løsningen ligger i mange moderne kameraer.
Hele min fotografiske bakgrunn er svart-hvitt. Først tidlig på 80-tallet ble det vanlig å bruke farger – til privat bruk. I jobbsammenheng var det fortsatt stort sett sorthvitt. Et tiår senere handlet alt om farger. Når man mange år senere forsøker seg igjen med å lage bilder i sorthvitt (nå i det moderne mørkerommet i Lightroom, Photoshop og Silver Efex Pro), så må jeg innrømme at jeg i stor grad har glemt hvordan man «konverterer» farge til sorthvitt inni hodet.
Men nå kan vi alle få perfekt hjelp takket være elektronikk. Løsningen finnes i mange moderne kameraer. Den er såre enkel. Du fotograferer selvsagt i RAW. Dermed tar du vare på hele bildefila med alle farger. Men: Du setter displayet til å vise deg sorthvitt. Hvis du nå for eksempel legger inn visning med sorthvitt og med rød-filter (oftest markert med en stor B og en liten R), får du nå et svært godt inntrykk av hvordan motivet vil ta seg ut i sorthvitt med relativ høy kontrast: Du ser med andre ord temmelig nøyaktig hvordan dette motivet kan komme til å bli i sorthvitt. Fornøyd? Da er det bare å knipse.
Etterpå bør du først behandle bildet korrekt som fargebilde. Her legger du på forløpninger, justerer eksponering, fargetemperatur, mm. Først deretter konverter du bildet til sorthvitt.
I Lightroom kan du starte fra bunn, dvs. fjerne farger og begynne å jobbe med sorthvitt-bildet. Eller du kan bruke en sort-hvitt preset. Etterpå kan du bruke spakene ytterligere for å fremheve bedre de elementene du ønsker. Du har utrolige muligheter i LR til å skape akkurat det bildet du ønsker deg i og med at du har full «fargestyring»: Hvis du vil ha gress-sletta lysere gjør du det med grønn/gul-kanalen, og hvis du vil ha den røde hytta mørkere, gjør du dette i rød-kanalen.
Hvis du skaffer deg et program som Silver Efex Pro (en del av Google Nik Collection) får du enda mer hjelp i form av ganske mange gode ferdigutviklede maler.
Jeg var nylig på en liten fototur, og hadde hele tiden mitt Fujifilm X-E2 innstilt på RAW-fotografering men sorthvitt-visning. Det var en stor og hyggelig overraskelse å oppdage hvor lett det nå var å se svart-hvitt igjen takket være Fuji’en. Spennende og kjempelærerikt.
Bildetekst, lite bilde: Kamera er innstilt på å vise sorthvitt, men i og med at jeg fotograferer i RAW kommer selvsagt bildet opp i farger på PC-skjermen.
Kommentar til de to øverste bildene i denne saken:
I farge lå spenningen i samspillet mellom den mørke himmelen og det lyse forpartiet.
I sorthvitt syntes jeg himmelen ble for dyster og den lyse forgrunnen for rotete. Jeg kappet bort begge deler. I sorthvitt var det de to lyse skypartiene i kontrast til det mørke fjellet som skapte spenningen i bildet. Om det ene er bedre enn det andre får andre vurdere.
infotobloggen 