Bevegelig kamera

Normalt gjør vi vårt ytterste for å få så skarpe bilder som mulig. Men det er ikke gitt at dette gir de stiligste bildene. Noen ganger kan man gå helt i den andre retningen og ta virkelig uskarpe bilder. Sånt kan det bli kunst av. I alle fall kan man ha det litt moro.

Bloggfølgere vil muligens erindre at jeg i sommer har en virtuell fotoshoot gående med en kjenning som holder til sørafor i verden. Vi definerer ulike oppgaver, fotograferer etter beste evne, og «møtes» via Skype en gang i uka for å se og diskutere resultatet. Det har blitt et spennende prosjekt, ikke minst fordi man stundom må tenke utenfor boksen.

Foto: Jan A. Emilsen

Oppgaven denne gang var «in camera movement». Det vil si, jeg er ikke aldeles sikker på at dette er korrekt begrep for stillsfoto, men blås i det. Kanskje burde det hete «kamera-bevegelsesuskarphet». Man beveger ganske enkelt kamera og/eller linsa under eksponeringen. Kun dette er lov. Ingen snedig photoshopping i etterkant.

Dette er altså noe annet enn for eksempel de klassiske elvebildene tatt på lang lukkerhastighet, der elva har blitt til en flytende masse, mens naturen rundt er skarp.

Den enkle bruksanvisningen for kamera-bevegelsesuskarphet er å fotografere med låst ISO og gjerne med tidsforvalg, for eksempel 1/10 sek eller der omkring. Et gråfilter kan være greit å ha, slik at man kan forlenge lukkertiden noe mer.

Foto: Jan A. Emilsen

Så bør man utnytte motivet på optimal måte. Eksempel: Horisontale striper fotograferes gjerne med horisontale kamerabevegelser. Det kan kreve litt trening i å trykke av på rett sted. Øvelse gjør mester.

Har du zoom-linse(r) kan du zoome samtidig som du fotograferer.

I vår digital virkelighet ser du resultatet umiddelbart på LCD-skjermen, slik at du kan ta nye bilder til du er fornøyd.

Bildene du ser her er tatt på en liten foto-tur, denne gang med mitt Fuji X-E3 og påsatt fast optikk: 35 mm (tilsvarer 53 mm i fullformat, altså såkalt «normaloptikk»), og stort sett med tidsforvalg, alt fra ¼ til 1/30 se. Blenderen sto på Auto, og på en passe overskyet dag ble det i all hovedsak minste blender, f:16. ISO 200.  Noen bilder er helt bevisst overeksponert fordi jeg syntes dette ble stiligst (men også fordi jeg ikke hadde med gråfilter eller pola-filter).

 

Reklame

Illusjon av fart

1/60 sek, 55 mm, Iso 200.

Vanligvis vil de fleste ta bilder som er skarpe og klare. Men hvis du ønsker å gi en følelse av fart og bevegelse i et bilde, kan det være at du må gjøre ting på en litt annen måte. Stikkord: Lange lukkerhastigheter og panorering.

Her er en (av flere) løsninger hvis du skal ta bilder av noe som beveger seg på tvers, som for eksempel biler i ei gate, noen som sykler, – eller altså som her jernbanevogner lastet med flere tonn kulesinter, dvs. anriket jernmalm.

Start ut med en eksponeringstid på for eksempel 1/15 sekund eller der omkring. Følg gjenstanden du skal fotografere, og når den nærmer seg å være midt foran, trykker du inn utløseren – mens du hele tiden fortsetter å panorere.

1/13 sek, 55 mm, Iso 800

Etter noe øvelse og eksperimentering med ulike lukkertider vil du få bilder der bakgrunnen er mye uskarp, mens objektet har oppnådd en akkurat passe grad av uskarphet. Med mye øvelse (og/eller litt flaks) kan det være at du får bilder der gjenstanden har høy grad av skarphet, mens altså bakgrunnen er uskarp.

1/25 sek, 55 mm, Iso 800

Jernbanevogner er jo ideelle ettersom du får mange muligheter hvis du er rask på avtrekkeren. I ei godt trafikkert gate har du tilsvarende muligheter til å øve deg. I dette tilfellet er jeg sannelig ikke helt sikker på hvilket av de to bildene som best viser fart og bevegelse.

Ofotbanen

Hvis du skulle lurer på hva jeg har tatt bilder av, så er det malmvogner på Ofotbanen. Det er en 42 kilometer lang strekning fra Narvik havn til riksgrensen på Bjørnfjell. Banen er den strekningen i landet med mest godstrafikk målt i tonn. Den største delen av trafikken utgjøres av malmtog fra Sverige med 30 tonns aksellast.

I dag kjøres det 10-12 malmtog i hver retning hvert døgn mellom Kiruna i Sverige og Narvik. Malmtogene kjøres for gruveselskapet LKAB. Ofotbanen er også en viktig godskorridor for hele Norden. 90 % av dagligvareforsyningen til Nord-Norge går med tog via Narvik. Det kjøres flere daglige godstogpendler mellom Alnabru i Oslo og Narvik via Sverige. Ofotbanen har også to daglige persontogpar i hver retning. (Kilde: Bane Nord).

Plast-kameraer i en digital verden

I en digital verden hender det at pendelen svinger. Noen fotografer tar i bruk enkle, analoge «leketøys»-kameraer, med linser som gir vignettering og som ikke er mer enn akkurat passe skarp. Ofte ikke det engang. Og de fleste er likevel strålende fornøyde!

Jeg vet ikke hva det skyldes, men jeg ser en viss likhet i musikkverdenen: Etter å ha spilt litt på et keyboard, er det herlig (i alle fall for mine ører) å sette meg ned med et akkurat passe stemt piano. Forskjellen fra de matematisk korrekte tonene og til de analoge strengene er himmelsk.

Hele denne historien startet med et lite besøk i skapet med mine gamle kameraer. I år 2000 var jeg av gode grunner 14 dager i Kolkata, India. Jeg hadde med et Olympus digitalt kamera, og for å safe tok jeg med et Pentax analogt APS-kamera. Problemet var at inderne ikke engang hadde hørt om APS-film, så etter en tid holdt jeg på å gå tom for film. Omsider fant jeg en slags fotobutikk og valgte her å kjøpe et sett bestående av et kamera og tre ruller 135mm film.

Kameraet het Kodak KB10. Her er hva Camerapedia forteller: “The Kodak KB 10 was made by Kodak’s Mexican plant. It was a simple point-and-shoot camera. It had a 2-element aspherical 30mm f/8.0 fix-focus lens, an optical viewfinder and a built-in flash. It looked like a modern compact camera but was just a primitive viewfinder camera, with no focusing and a flash that could not be switched off. Other cameras of the Kodak KB series were derived from the KB 10”.

På mitt kamera star det «Made in India», så det ble åpenbart også laget her. Kameraet ble aldri tatt i bruk. Det digitale fikk gjøre jobben. I ettertid har jeg tatt vare på det av nostalgiske grunner.

Her forleden tok jeg altså frem kameraet og Googlet på kameramerke. Til min store forbauselse ble det full treff. Kameraet er i høyeste grad levende. Man kan få kjøpt dette på eBay for et par hundrelapper, og – morsomst av alt – på Flickr kan man søke og finne en gruppe fotografer som skaper bilder ved hjelp av KB10. Masse herlige bilder: Uskarpe, vignetterte og med farger av en annen verden.

Nå er dette for så vidt ikke noe nytt. Ganske lenge har kameramerket Holga hatt sin egen menighet. Holga er laget for 120-film, som gir negativer på 6×6 cm. Kameraet kom tidlig på 80-tallet og var opprinnelig laget for den kinesiske middelklassen. Etter hvert ble det et kult-kamera. Du får et Holga både i Norge og via eBay i dag for om lag 400-600 kroner, noe som uansett må være minst 75 prosent for dyrt.

Dette er en ny verden for meg, der den største overraskelsen nok var det russiske kameraet Lomo. Det virker å være like skrøpelig som både Holga og Kodak KB10, men – av en eller annen ubegripelig grunn – er det priset til om lag 2 800 kroner! (Neida, det er ikke trykkfeil). I en kriminell sammenheng må dette være det nærmeste man kommer et væpnet ran.

Her er hva en norsk fotobutikk skriver: Lomo LC-A+ er et analogt, klassisk kompaktkamera med russisk 32mm Minitar glassoptikk som gir fantastiske og kunstneriske bilder med høy fargemetning, kontrast og vignettering».

10 poeng til markedsavdelingen her!

Her er et sitat fra en (tidligere Lomo-kunde) i amerikanske Amazon: “I was really excited to get this camera. After opening it I knew I might be the victim of a great creative marketing campaign. The cool packaging gets you excited. The camera itself is awesome looking and feeling too. What I really liked about this camera over my Holga was that it prevents you from taking a double-exposure unless you intended to and the ease of getting 35mm developed over Holga’s 120. But then I got my photos back from the lab…. and I knew at that instant I would be returning the camera. The only «affect» is that the pictures were lousy, some overexposed, most blurry. Maybe for $100 I would have kept it just for how fun it is to use and only for double exposures at that. But for $240 I’d rather buy a zillion rolls of film for my Holga which offers the vignetting and dreaminess I expected in this camera”.

Skal vi våge oss på noen slags form for konklusjon? Hvis du finner et gammelt analogt plastkamera på loftet, i boden, på lekerommet til poden, eller noe i den dur: IKKE KAST! Før du vet ordet av det, står du på hodet i mørkerommet og fremkaller film, og kopierer uskarpe og vignetterte bilder.

Den som lever får se.

 

Lang lukkertid gir «flytende» elv

Lang lukkertid fører selvsagt til at alt som beveger seg blir uskarpt. Mange bruker dette bevisst for eksempel for å gi «liv» til en elv. Etter min mening gjelder det å finne den beste lukkertiden  – et sted mellom en «stivfrossen» elv eller foss der man kan telle dråpene og ei elv der alt flytende er glattet fullstendig ut. Hva som fungerer best kan selvsagt variere, alt ut fra hvilket uttrykk du ønsker i bildet.

I dag sto jeg i nærheten av ei lita elv, og ville gjøre en test. Jeg hadde ikke med stativ, så jeg stoppet på 1/10 sekund. Med lengre lukkertid ville bildene blitt enda mer uskarpe. Selvsagt anbefales stativ til denne type bilder.

Nedenfor ser du de ulike variantene. Alle bildene er tatt med en Fujifilm X-E3 med en 18-55 mm standardzoom, på 55 mm og med ISO 320. Jeg fotograferte i blenderprioritert modus: Jeg låste ISO og satte tid i Auto. Så endret jeg blenderåpningen manuelt og lot kamera selv velge tid.

Klikk på bildene for å se dem i full størrelse. Du kommer tilbake til bloggen med å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren din.

A: f:4, 1/125 sek

B: f:7,2, 1/50 sek

C: f:10, 1/20 sek

D: f:14, 1/10 sek

Skal vi våge å utrope en vinner her? Med stativ ville jeg trolig holde en knapp på på 1/10 sek. Jeg ville imidlertid foretrukket et mellomkraftig ND-filter slik at jeg kunne bruke blender 8. På f:14 begynner mange linser å tegne uskarpt.

Jeg har ulike ND-filtre og til og med en Lee Stopper, så jeg har rikelig med erfaring med melkehvite elver og hav som er aldeles visket ut. Noe bra. Noe mindre bra. Og noe aldeles gyselig.

Har du tid og lyst, så ta gjerne med deg et stativ og forsøk selv for å finne ut hva du liker best. Hvis det er for lyst midt på dagen må du kanskje ta med et ND-filter. På min kant av verden har vi på denne tiden av året «ND-filter» så det rekker fra tidlig på ettermiddagen.

Kan uskarpe bilder brukes?

For noen år siden hadde jeg et større oppdrag for et kraftselskap. Både for å bli kjent med hele selskapet og for å ta bilder til det som senere ble ei bok, dro jeg rundt, så, lærte og fotograferte blant annet alle kraftanlegg, utvendig og innvendig, høyt til værs og langt inni fjell.

Etter mange timers fotografering i et kraftverk en dag, skulle bildene redigeres. Noen få bilder av en krane var solid uskarpt. Bildene var tatt på frihånd mens kamera trolig fortsatt sto på «stativ-innstilling». Altså en klar kandidat for søppelbøtta. Eller?

Jeg tok vare på det. Mot alle odds.

Senere i bokprosessen så jeg at det kunne bli stilig med et bildeoppslag ved starten av hvert kapittel. Jeg så for meg ett bilde og noen få linjer tekst på disse oppslagene. Og disse bildene skulle skille seg ut fra de andre skarpe, klare bildene i boka.

Nå ble det å gå på jakt i bildene som var tatt. Den uskarpe kranen kom frem, men det var åpenbart at «noe» måtte gjøres for å transformere den fra noe som var mislykket til noe som kunne fungere. Etter en del prøving og feiling med ulike metoder, valgte jeg til sist en såre enkel måte, som under en del forutsetninger kan bli stilig. Dette er noe du også kan forsøke deg på.

Det eneste du trenger er Photoshop eller Photoshop Elements. På bildet her (fra Photoshop) ser du hva jeg gjorde. Image -> Adjustment -> Posterize.

I Posterize kan du leke deg med slideren til du får bildet du ønsker. De mest spennende bildene har vanligvis bare noen få (2-4) fargetoner. Dette er en morsom, og av og til stilig effekt som kan passe på enkelte typer bilder.  Vær så god, prøv selv.

Har så denne historien så noen moral? Ja! Absolutt: Kast alle håpløst dårlige bilder, bortsett fra de håpløst dårlige bildene som med litt jobbing kan bli kjempefine.

Point taken? 🙂

En bedre historie med uskarpe bilder

Hvem i all verden sier at fotografier må være skarpe? Av og til er det nettopp de uskarpe bildene som forteller den beste historien.

Bildet ovenfor her er ett slikt bilde der jeg har brukt lukkertiden til å skape et bedre bilde, det vil si mer dramatisk bilde. Bildet ble tatt en lørdags formiddag i begynnelsen av februar 2015 da jeg var ute og luftet kameraet mitt. Dette var bare timer før ekstremværet «Ole» braket løs i min kant av landet. Det snødde og blåste en del, men langt fra så dramatisk som bildet fremstiller.

Jeg ønsket å skape et inntrykk av mye vær og vind. Her er det lukkertiden, pluss at både motiv og kamera var i bevegelse, som skaper bildet.
Data: Fujifilm X-E2, f:16, 1/15 sek, ISO 1600, 29 mm (i 35 mm ekvivalent). 

Over her er sønnen til en kollega. Hun beklaget seg over uskarpe bilder fra sitt nye digitale speilreflekskamera. Jeg importerte og så på bildene via Lightroom. Årsaken til uskarpheten? For lang lukkertid! Bildet er nemlig tatt på 1/15 sekund, og vis meg den våkne ungen som blir sylskarp på 1/15 sekund.  Data: Nikon D3200, f:4, 1/15 sek, ISO 800, 27 mm (i35 mm ekvivalent).

–Strålende, sa jeg, da jeg så bildet. Og så begynte jeg frisere litt på bildet, ikke minst å korrigere fargetemperaturen (fortsatt febersyk og nokså rød). Da jeg var ferdig, var også hun enig at det var et strålende bilde.

Og så fikk hun klar beskjed om å gå hjem og ta flere slike bilder av en flott liten kar. Mange bilder. Men hun måtte regne med å kaste 95 prosent av dem. Til gjengjeld kunne hun beholde 5 prosent bilder som det oser liv og energi av.

(I en liten parentes nevnte jeg at det kanskje kan det også kunne være smart å anskaffe seg et redigeringsprogram (a la Lightroom) slik at noen av disse bildene i bokstavelig forstand kunne bli løftet opp – og hengt på veggen.)

Et sylskarpt bilde av junior med sylskarp bakgrunn blir en grei «avbildning», men dette blir et bilde som forteller om en liten kar som er i bevegelse og som det er liv i.

 

Hva kan du gjøre hvis du vil eksperimentere med denne type bilder?

Det enkleste er å sette ISO-verdien på Auto, og så velge for eksempel fast eksponeringstid på 1/15 sekund (still inn på S (for shutter) og velg tid her). Prøv gjerne med litt saktere og litt raskere lukkertid også. Og så fyrer du løs. Etterpå kan du kose deg med å bla gjennom resultatet. Ta på deg «kunstnerbrillene» og se etter det spontane og uventede.
Lykke til.

Jeg har skrevet flere artikler om dette tidligere. Her er en av dem.

Når du ikke vil ha skarpe bilder

Sånn er det her i verden: Når vi endelig har kjøpt oss fotoutstyr for tusenvis av kroner som kan ta så skarpe bilder at du kan skjære deg på dem – da kjøper vi Lensbaby eller tilter og zoomer for å få uskarpe og forhåpentligvis litt mer «kunstneriske» bilder.

Denne bloggartikkelen skal handle om å lage uskarpe bilder. Eller mer korrekt: Gi deg et par tips på ulike teknikker.

Nå har jeg gudskjelov ikke falt så langt ned at jeg har anskaffet Lensbaby, men zooming og tilting har jeg holdt på med siden jeg startet å ta bilder for ufattelig mange år siden. Og i ny og ne hender det jeg kommer hjem etter en fototur med et antall slike bilder og selvsagt uten å vite eksakt hva jeg har på minnebrikken. For slik er det når man vrir og vrenger på kamera og linser. Det får man først se på PC/Mac-skjermen etterpå.

Zoom
Zooming er enkelt: Du tar bildet på f.eks. 1/15 sekund, og så zoomer du mens du eksponerer bildet. Det enkleste er å stille kamera i tidsforvalg; dermed ordner blenderen seg selv. Her er det bare å prøve seg frem. Lengre eksponeringstid gir mer «uskarpe» bilder. Har du en 18-300 blir det mer voldsomt enn om du har en 24-70, men du trenger selvsagt ikke bruke hele zoom-området. Fordelen med digital foto er at du får et inntrykk av resultatet med en gang, og at dette ikke koster noen verdens ting. Så kan du kose deg foran skjermen hjemme, der du velger utsnitt, vrenger og vrir på farger, konverterer til sorthvitt, osv.

Tilting
Dette er enda enklere. Samme eksponeringstid som over, men i stedet for å zoome senker og/eller hever du kameraet under eksponeringen. Det klassiske er å fotografere trær eller annet som er vertikalt. Men det er selvsagt ingenting i veien for å panorere mens du tar bilde av et eller annet som er horisontalt.

Hvis du derimot panorerer (horisontalt) i en skog (med vertikale trær) blir det som oftest bare en eneste smørje av det. Men prøv gjerne. Og send meg et bilde om du får noe som blir virkelig bra!

Og alt det andre
Og så sier det seg selv at du «har lov» til å gjøre alt som er mulig å gjøre: Hoppe, danse, panorere og samtidig zoome, og så bortetter.. Alt er tillatt. Så lenge resultatet blir fint.

Vær kreativ.

Under her ser du noen flere eksempler, der jeg også har forsøkt å gjøre noen av bildene om til sorthvitt. Sorthvittbildene er gjort i Silver Efex Pro.

Og helt til sist er du vel klar over at du kan gjøre tilnærmet alle disse effektene i Photoshop.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Uskarpe eller skarpe bilder – opp til deg!

Hvilket av de to bildene her liker du best: Det skarpe eller det uskarpe? Bildene er tatt tett etter hverandre. Det ene på 1/160 sek. Det andre på 1/10 sek. Ellers har de fått stort sett samme behandling.

Bildetekst, skarpt bilde: ISO 100, 28 mm, f:2,8, 1/160 sek.

På det første bildet har lukkerhastigheten rukket å fryse bladene som blafret i vinden. Rask lukkertid betyr også større blenderåpning, slik at bakgrunnen er noe mer diffus her. Og selvsagt omvendt på det uskarpe bildet, der lang lukkertid også betyr mindre blenderåpning og større dybdeskarphet.

Bildetekst uskarpt bilde: ISO 100, 28 mm, f:9, 1/10 sek.

Konklusjon:
Når du er ute og fotograferer, så forsøk deg frem med ulike lukkertider. Har du kamera i P-posisjon (Program) så er det enkelt, ettersom blenderen automatisk endrer seg når du endrer lukkerhastighet.

Hvis du fotograferer med lang lukkertid og vil ha noe av bildet helt skapt, så sier det seg selv at du også må ta med deg et godt stativ.

Begge bildene er behandlet om lag som det fremgår av denne skjermdumpen fra Lightroom. Histogrammet er strukket for å få full dynamikk, jeg har øket mellomtoner ved å plusse på litt Clarity og lagt på litt mer fargemetning i Saturation. Og så har jeg laget en ørliten S-kurve for å øke høylys og få mer metning i skyggepartier. Det som ikke kommer med her er en viss vignettering av bildet (mørkere hjørner) for å få hovedfokus på midtpartiet.

 

 

Hvordan få bevegelsesuskarphet

Å få deler av et bilde til å være sløret, dvs. bevegelsesuskarpt, er svært enkelt. Det du trenger er et kamera, et godt stativ, en fjernutløser (snor, IR eller tilsvarende) – og som regel også et gråfilter. Og litt fantasi.

Tenk at du skal ta bilde av et landskap med ei elv i forgrunnen. Du vil at landskapet skal være skarpt, men la elva være sånn passe uskarp.

Bildetekster: Eksemplene her er fra ei strand i Lofoten. Graden av uskarphet i havet skyldes eksponeringstiden som ligger fra ca. 1 sekund til 1/13 sekund. Blender 11-22. ISO 100 og et ND8-filter. Og selvsagt stativ.

Her er oppskriften: Sett kamera på stativ og komponer bildet. Gå over til S (for Shutter) og skru lukkeren ned til f.eks. 1/10 sekund. Du må ha så pass lav lukkertid for å få elva til å bli uskarp. Bruk laveste ISO. Med kamera i S-modus vil blenderen nå stille seg selv inn. Hvis det er (for) mye lys vil du ofte ikke klare å få et korrekte eksponert bilde, tross minste blender. Da vil det være nødvendig å stenge noe av lyset ute. Det gjør du enklest med et gråfilter, f.eks. ND8. Det er kort og godt ei glass-skive som er nøytralt grå. Det finnes nå også gråfilter som kan justeres trinnløst fra f.eks. ND 2-8. Har du et pola-filter kan dette også i noen grad gjøre nytten med å stenge ute lys. Men min erfaring er at du egentlig bare trenger et 8-filter. Med dette foran vil du kunne fotografere med lukkertider på litt under ett sekund.

Hvis det er stille og rolig, og trær og blomster står i ro, vil du få et bilde der elva blir «flytende» i dobbelt forstand, mens resten blir skarp. Gjort på en nennsom måte kan dette bli stilig.

Graden av uskarphet avgjør du med lukkertiden. Med eksponeringstid på f.eks. 1-3 sekunder blir alt som rører på seg utflytende. Elva kan bli melkeaktig og diffus. Går du opp til f.eks. 1/25 sekund vil du kunne se deler av elva ganske tydelig, mens den først blir utydelig der den går over til foss og stryk.

Det samme gjelder også om du ønsker havet og bølgene uklare. Prøv de samme lukkerverdiene som foreslått ovenfor.

Noen synes dette er råstilig. Andre ikke. Gjør det du liker.

Her et tips: Når du har kamera på stativ, så hvorfor ikke to helt identiske bilder: ett bilde på 1/10 sek eller saktere og ett på 1/500 sek. Hvis du nå importerer begge bildene i Photoshop og legger det skarpe bildet nederst og det uskarpe øverst (Layers), så kan du eksperimentere litt med gjenomskinneligheten til det øverste bildet, slik at du får et bilde som i hovedsak er uskarpt, men der du ser skarpe elementer inn i det uskarpe.

Som sagt: Litt fantasi er ikke av veien.

Uskarpe bilder tross vibrasjonsreduksjon (VR)?

Har du ei linse med vibrasjonsreduksjon; på Nikon kalt VR? Da bør du vær obs på at VR kanskje ikke bør stå på hele tiden «sånn for sikkerhets skyld». VR er ment å løse et problem (kamerarystelser), og hvis du ikke har et problem, så kan VR gi deg uskarpe bilder.

Bildetekst: Du kan og bør bruke on/off-knappen på ei VR-linse, og så må du være obs når du skal bruke den i Normal og i Active. 

VR finnes i flere utgaver og har ulikt navn avhengig av kameramerke. Det er en mekanisk/elektronisk enhet inne i linsa som reduserer bevegelser. For å redusere kamera-bevegelser brukes VR Normal. Hvis du fotograferer fra eksempelvis en bil eller noe som beveger seg, skal man normalt skru over til VR Aktiv. Da er det altså ikke bare kamera som rister, men grunnen du befinner deg på.

Og så sier det seg selv at VR ikke kan få bevegelige objekter til å stå stille. Da må du bruke en lukkerhastighet som er rask nok til å stoppe bevegelsene. Lille Ole som hopper på trampolina blir altså ikke skarp selv om du bruker allverdens VR.

Les bruksanvisningen
Mens de fleste (muligens) leser bruksanvisninger til sitt kamera, er det trolig færre som gidder å lese bruksanvisningen til ei linse. Dumt. For her kan det i stå noe viktig. Det viktigste er trolig om du bør skru av VR når ditt kamera står på stativ. Gjør du ikke dette, kan du faktisk få nokså uklare bilder! Dette bør du altså sjekke dersom du bruker stativ nå og da. Noen linser med vibrasjonsreduksjon vil imidlertid selv finne ut om de står på stativ eller ikke. Men det vil stå i bruksanvisningen.

Fire-fem blendere
Både Nikon og andre kamera/linse-produsenter sier vel stort sett at VR er Guds gave for fotografer fordi man kan ta bilder med mindre blender og/eller lengre lukkertider. Noen skryter av at du med en moderne VR kan berge opp til fire-fem blendere, eller tilsvarende i tid. Kanskje er det mulig. Uansett er det imponerende å kunne fotografere med lange telelinser i dårlig lys, og oppleve at bildene er skarpe, i all hovedsak takket være VR!

Millimeter – tid
Under normale forhold benytter jeg fortsatt den gamle gode regelen om ikke å bruke lavere lukkertid enn antall millimeter. Med andre ord: på ei 200 mm linser bør man ikke fotografere på lavere lukkertid en 1/200 sek. Da skal du i tillegg være stø på labben. Kobler du inn VR kan du sannsynligvis gå under disse grensene – hvis du må, vel og merke.

Skal, skal ikke
Men så er det altså de som påstår at du ikke bør bruke VR hvis det ikke er nødvendig, og at du bør skru av VR hvis du fotograferer med raskere tid enn 1/500 sek. Det er mulig at dette er et korrekt og betimelig råd, selv om de som produserer VR-linser – ikke minst av kommersielle grunner – sier det motsatte.

Her finner du lenker til to artikler:

• Nikons egen forklaring av hva VR er.
• En bloggartikkel som har litt andre synspunkter.

Jeg har lest begge. Etter å ha studert den første forstår jeg fortsatt ingen verdens ting, men nå heldigvis på et litt høyere nivå. Den andre var mer begripelig, og her var i tillegg en del greie tips for mange (den er lang, så velg de #-reglene som passer for deg). Men den er altså noe «kontroversiell» i den forstand at den sier noe annet enn det produsentene sier.

Konklusjon
Men min konklusjon er enkel og begripelig:

• Gjør selv tester med de linsene du bruker mest. Fotografér med ulike lukkerhastigheter  for å kunne se hvor lang ned i tid du kan gå før det begynner å bli uskarpt. Koble så inn VR og gjør det samme. 
• Neste steg er å fotografere på hurtig lukkertid med innkoblet VR. 
• Prøv også noen eksponeringer på stativ med og uten VR.
• Og så studerer du disse bildene på skjermen din.  Da får du en formening om når VR bør være innkoblet – og ikke minst dine egne grenser for ulike linser.

Foto med lav lukkerhastighet

Det er ingen lov som sier at et fotografi må være 100 % skarpt. Hvis hensikten med et foto er å formidle et inntrykk, følelse eller budskap – så er det meste lov. Hvis hensikten derimot eksempelvis er å vise en perfekt gjengivelse av en eller annen teknisk innretning, så innbiller jeg meg at mottakeren gjerne vil ha et bilde som er skarpt fra A til Å. Men det er altså ikke det jeg tenker på her.

Bildetekst: Hensikten med dette bildet var å vise aktivitet og fart. Kamera: Nikon D300, 1/25 sek, f:13, 80 mm, ISO 200.

Hvordan lager man et bilde som det du ser over her? Hvis du er en av de mange som har «mistet» bruksanvisningen og for lengst har satt kameraet ditt på A for Auto, er det nå på tide å begynne å «skru litt» på kameraet ditt. (De fleste bruksanvisningene ligger forresten på nett nå for tiden, så du har ingen unnskyldning lenger…)

Alle speilreflekskameraer og mer avanserte kompaktkameraer har de viktigste innstillingene på utsiden, som knapp eller dreiehjul. Mange kameraer som er laget for amatører har disse innstillingene i en eller annen meny, som du enkelt finner hvis du trykker på «Meny» eller «Funksjons-setting» eller tilsvarende knapp.

Bildet til høyre viser et Canon G9 med alle viktige innstillinger lett tilgjengelig. Ved å stille kamera på Tv (lukkerforvalg) kan man med et lite hjul på baksiden velge lukkerhastighet. Har du Nikon så heter denne innstillingen S (for shutter, dvs. lukker)

Poenget er at det er du som skal fortelle kameraet ditt hvilken lukkerhastighet du ønsker – og ikke omvendt, slik du ber om når du overlater alt til kameraet gjennom å velge Auto. For å ta et tilsvarende bilde som av jentene og guttene som løpstrener, skal du nå stille kameraet inn med en lukkerhastighet på f eks 1/25 sekund. Ved å bruke Tv (Canon) eller S (Nikon) bestemmer du lukkerhastigheten, men overlater til kameraet/lysmåleren å selv finne ut hvilken blender bildet må tas på for å få et korrekt eksponert bilde.

Det neste – som kan kreve litt øvelse – er panorering. Du må følge motivet! I tilfellet med ungene som løper, sto jeg ved siden av løpsfeltet. Jeg siktet på ungene som kom løpende mot meg, og akkurat i det de var på siden av meg trykket jeg på utløseren samtidig som jeg fortsatte å følge bevegelsen mot venstre. For å få et motivmessig perfekt bilde handler det om 50 % øvelse og minst 50 % flaks. Den første halvdelen er det mulig å gjøre noe med, og det koster ikke fem øre. Prøv deg frem. For noen motiver er 1/25 for fort og for noen for sakte. Da er det bare å skru i vei: raskere eller langsommere lukkerhastighet. Når du kommer hjem kan du i ro og mak studere bildene, og her se hvilken lukkerhastighet som var den ideelle. Dette ser du i alle bildebehandlingsprogrammer. Og hvis du mot formodning ikke har noe slikt, så kan du se det i Utforsker: Høyreklikk på bildefila, klikk på Egenskaper (nederst i menyen), og klikk deretter på Detaljer.

Og forresten: Det er ikke bare bilder av løpere på stadion som kan bli til stilige bilder. Prøv på andre motiver også: Nærbilder av blomster som vaier i vinden. Trær som rører på seg. Unger som leker eller fugler som flyr…
Bildetekst: Her er et fint eksempel på hvordan et uskarpt bilde kan skape fart og action på en helt annen måte enn et sylskarpt bilde. Fotograf: Kjell G. Karlsen.

Bildetekst: Vær obs på at lav lukkerhastighet kan være en måte å dempe en ikke helt perfekt bakgrunn. Poenget her er/var å få rytter og hest til å fremstå som litt mer skarp enn hallen i bakgrunnen, og dermed å få mer oppmerksomhet på hovedmotivet og noe mindre på stallen bak. I dette tilfelle lykkes det nok bare delvis.