Gratis fotobok – men skynd deg

Nettbutikken Amazon feirer seg selv og at de har rundet en million abonnenter på YouTube. De slår på lilletromma og deler ut aldeles gratis e-versjonen av Tony Northrups bok: «How to create stunning digital photography».

Logg deg på linken her, og last ned. Den enkleste løsningen er vel å bare laste ned boka som en pdf på egen maskin (ca. 14 Mb).

Jeg har så langt bare skummet gjennom boka, men den ser faktisk ganske solid ut, ikke bare masse bilder og kort-kort overfladisk tekst. Her er det nesten omvendt. Ei bok å lære noe av, med andre ord.

OBS: Dette tilbudet skal etter sigende bare vare en kort stund, så hiv deg på hvis interessen er tilstede. (Illustrasjoner fra boka).

Reklamer

Robert Frank: The Americans»

Det sies at hvis du kun skal kjøpe deg ei fotobok her i livet – så må det bli «The Americans» av Robert Frank. Det er en betydelig grad av sannhet i dette, selv om jeg vil påstå at du går glipp av ganske mye spennende foto hvis du nøyer deg med bare ei bok!

Robert Frank

«The Americans» er etter hvert blitt ikonisert, og har blitt et symbol på en epoke i et stort lands utvikling og historie. Bare søk på nett etter fotograf og/eller bok-tittel. Da vil du finne mange interessant analyser av boka og bildene – og en del spesielle historier, som for eksempel da Joel Meyerowitz etter å ha sett Frank i aktivitet som fotograf gikk rett tilbake til arbeidet sitt som designer, og sa opp på timen. Han ville bli fotograf!

Den ultra-korte historien er at Robert Frank (1924 – 2019) kom til verden i Sveits og tok utdanning innen foto og grafisk design. Han emigrerte til USA i 1947 og startet som motefotograf. Kort tid senere sa han opp. I stedet fikk han utløp for sine kreative evner i miljøet rundt Museum of Modern Art (MoMA), og blant andre fotografer som Saul Leiter og Diane Arbus. Men ikke minst som assistent hos Walker Evans, som bidro til at Frank fikk et stipend fra Guggenheim-stiftelsen. Året er nå 1955.

Med sikker finansiering dro Robert Frank ut på en reise til de fleste av USAs stater. Han kom tilbake to år senere med nærmere 30 000 negativer. Ut fra disse valgte han ut 83 bilder til ei bok. Det skulle være en slags «film på papir», en reise gjennom Amerika, der han ønske å fange tidsånden.

Boka ble ikke det glansbildet av eget land og kultur som de fleste amerikanerne nok trodde på. Bildene var uskarpe, kornete og skjeve. Om Frank hadde hatt et glansbilde i hodet sitt da han kom til USA, så var dette bleknet. På sin reise fikk han se Amerika på en ny måte. Han så raseskillet, han ble selv jaget ut av byer for sitt jødiske opphav, han så fattigdom og arbeidsledighet. Bildene i boka ble derfor en subjektiv beskrivelse av et folk og en nasjon fra en som hadde kommet utenfra, og som kanskje så tiden med klarere øyne enn de som hadde bodd i landet hele sitt liv.

Det ble vanskelig å finne en forlegger. Boka ble derfor omsider først utgitt i Frankrike, i 1958. I USA fikk boka alt fra sterkt negativ til lunken kritikk. Robert Frank var på ingen måte den første til å fotografere med korn, og ha uskarpe og skjeve bilder – men dette var i en helt annen setting, bildene var plassert i en sammenheng og i ei bok. Og fremfor alt var motivvalget utenom det vanlige.

Først noen år senere, og da med et forord av forfatteren Jack Kerouac, ble boka gitt ut i USA. Kerouack skrev romaner slik Frank fotograferte. Begge var påvirket av og begge ble i høy grad påvirkere til det man kaller “the beat generation”.

Siden er boka trykket i mange opplag. Frank har fått sin rettmessige plass blant eliten innen amerikanske foto, og boka har som nevnt blitt en klassiker. Bildene her er selvsagt fra boka. Hvis du mangler boka i samlingen din, så bør du vurdere å skaffe deg den. Du kommer ikke til å bli den samme fotografen etter at du er ferdig med boka.

Boka finner du bl.a. hos Tronsmo i Oslo.

Det finnes som nevnt hauger med interessant stoff om boka og fotografen tilgjengelig på nett. Her er et lite utvalg.

Etterord: Robert Frank døde 9. september 2019, 94 år gammel. I The New York Times kan du lese en lang artikkel om ham.

Kjøpe kamera for analog fotografering?

Har du lyst å kjøpe deg et retro-kamera for å ta analoge bilder med? Her er boka for deg.

Det vil si, først bør du jo sjekke på loftet eller inni skapet hos deg selv eller hos venner og familie. Sjansen er stor for at du her kan finne analoge kamera(er) som fortsatt er fullt brukbare, og der du fortsatt kan skaffe film. Selv har jeg kameraer fra tidlig 1900-tall og knallgode 60- og 70-talls-kameraer.

Boka jeg anbefaler handler om retro-kameraer som du primært skal skaffe deg for å fotografere med. Oppbyggingen av boka, brukerveiledningene og alle kjøpsrådene er deretter. Det gjelder ikke minst alle kommentarer som vil være nyttige for de som knapt har hatt et analogt kamera i nevene. For de av oss som vokste opp med rullefilm, blender, tid, fremkaller og fiks – blir det litt snodig å lese. Men selvsagt nyttig for den digitale generasjonen som av en eller annen grunn kunne tenke seg å eksperimentere med analoge kameraer og «ekte» film.

Vivian Maier brukte mye Rolleiflex

Kjøpsrådene er vel først og fremst tenkt for deg som ønsker å kjøpe et gammelt kamera på f eks eBay eller tilsvarende. Da kan det være kjekt å vite at et «ekte» Leica-kamera med litt merkelige bokstaver er et Fed-kamera eller en Zorkis, dvs. russiske Leica-kloner, og at det «garantert ekte» men utrolig rimelige gullebelagte Leica-kameraet like garantert er en «fake». Her får du listet opp mange fallgruver du bør unngå å ramle ned i.

I tilegg er det greit å vite at dette ikke den optimale boka for deg som «bare» har tenkt å samle på kameraer.

Jeg har analoge kameraer så det rekker. Men inntil videre har jeg ingen intensjon om å gå tilbake til disse.

Boka er ellers delt inn i logiske avsnitt: 35 mm slr (speilrefleks), 35 mm med optisk søker, rullefilm slr, toøyd speilrefleks, instamatic-kameraer, panaoramakameraer, miniatyrkameraer, polaroidkameraer, samt diverse analogt utstyr som blits. Filter, lys og avstandsmåler, mm.

Kort og grei tekst. Mange flotte bilder av kameraer og noen få eksempelbilder.

Boka kan blant annet kjøpes her.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

 

De 100 mest innflytelsesrike bildene i historien

50- og 60-tallet var glansperioden for illustrerte magasiner. Da TV kom inn i godtfolks stuer gikk opplaget raskt nedover. Det kanskje mest kjente og renommerte magasinet var amerikanske Life. Her ble bildene gitt størst plass. Bladet hadde en stab egne fotografer og magasinet kjøpte i tillegg bilder fra kjente fotografer og bildebyråer verden over.

D-dag. Foto: Robert Capa
D-dag. Foto: Robert Capa

Life kommer i disse dager ut med en bok og en multimedieforestilling på nett der du kan se og lese om de 100 mest innflytelsesrike bildene i historien (sett med amerikanske øyne). Her kan du studere bildene i stort format, du kan lese om bildene, hvordan de ble tatt, og selvsagt også om fotografene som tok dem. I nettutgaven er flere av bildene ledsaget av små videofilmer. For eksempel forteller John G. Morris en kortversjon om Robert Capa’s bilder fra D-dagen. Et annet eksempel er historien om de utrolige bildene fra byggingen av Rockefeller Tower på Manhattan, NY.

Her er hva Wikipedia blant annet skriver om Life: Blant Lifes berømte reportasjer var Robert Capa’s bildereportasje fra den allierte landgangen i Normandie 6. juni 1944.

Andre verdenskrig er over. Foto: Alfred Eisenstaedt
Andre verdenskrig er over. Foto: Alfred Eisenstaedt

Et av de mest kjente bildene som ble publisert i magasinet var av en sjømann som feiret amerikanernes seier over Japan med å kysse en sykepleier på Times Square 14. august 1945. Bildet ble tatt av Alfred Eisenstaedt og publisert i Life en uke senere.

Life var et suksessfullt magasin i to generasjoner og hadde på et tidspunkt mer enn 13,5 millioner eksemplarer i ukentlig opplag. I 1960-årene begynte interessen for magasinet å dale, og i 1972 var Lifes æra som ukemagasin forbi. Life ble ført videreført som månedsmagasin og senere som bilag til aviser. 20. april 2007 ble Life avviklet som papirpublikasjon.

I en av videofilmene får du historien om dette bildet. Det var flere fotografer som tok bilder denne dagen i Rockefeller-tårnet.
I en av videofilmene får du historien om dette bildet. Det var flere fotografer som tok bilder denne dagen i Rockefeller-tårnet.

Her finner du multimedieshowet: Det er profesjonelt så det rekker fra den kanten. Det enste som irriterer er reklamen før videoene, men det må vi kunne leve med for å få noe så bra presentert så elegant og aldeles gratis.

Du kan også skaffe deg boka med disse bildene. Pris vel 300 NOK levert i postkassa di. Pr dd ser det ut som om bok er utsolgt fra Life. Også Amazon har leveringsproblemer.

Enjoy.

Berlin: En østtysk soldat tar spranget inn til friheten.
Berlin: En østtysk soldat tar spranget inn til friheten. Også et av bildene i samlingen.

Ikoniske bilder – og fotografene bak dem

slide_402134_4985310_free

Du husker sikkert bildet av mannen som «stoppet» tanksene på den himmelske freds plass i Beijing i 1989? Og ganske sikkert ser du for deg bildet av den afghanske jenta med de intense øyene (som jeg har skrevet om før i denne bloggen).

Folk som har levd en stund husker trolig den nakne jenta som kom løpende mot fotografen etter et napalm-angrep i 1972 under Vietnamkrigen.

Det er mange slike ikoniske bilder. Men kjenner du fotografene? Neppe.slide_402134_4985316_free

 

I en artikkel i The Huffington Post, UK, får du se noen av Tim Mantoanis polaroidbilder fra boka «Behind Photographs», og du kan lese noen av historiene om hvordan bildene ble til.

Mantoani benyttet et Polaroidkamera som ga bilder på 20×24 tommer. Kameraet veide 106 kilo. Begripelig nok (!), når man skal fotografere tungvekterne i moderne fotografi – og deres bilder. Bare synd at prisen på boka er samme vektklasse.

Men du kan jo i stedet hygge deg litt Huffington Post. Aldeles gratis.slide_402134_4985320_free

Elisabeth Meyer – nesten glemt

I dag har jeg lyst å fortelle deg om fotojournalisten og eventyreren Elisabeth Meyer (1899-1968). Trolig har du ikke hørt om henne. Elisabeth Meyer var imidlertid godt kjent i sin samtid, i hovedsak for et utall fotoreportasjer fra inn- og utland i ulike ukemagasin og ikke minst i A-magasinet. Hun ga også ut flere bøker.

I 1968 døde hun, uten arvinger. Snart var både hun og bildene hennes glemt.Meyer-3

Gjenoppdaget
Først i år 2000 ble hele negativarkivet «gjenoppdaget». 14 medtatte kartonger med 50 000 negativer, en del positiver og mange brev og papirer hadde i årevis vært lagret i en garasje hos en privatperson. Nå ønsket han å gi hele samlingen til Preus Museum i Horten.

Basert på denne samlingen, på brev og notater, kom i 2013 boka om denne spesielle damen, hennes liv og hennes bilder: «Elisabeth Meyer. Rapporter fra verden 1920-1950». Den har trolig gått under radaren til flere, for etter en del omtale i forbindelse med bokutgivelsen har det vært urovekkende stille.

Nylig kom jeg helt tilfeldig over navnet med noen få linjer tekst. Jeg fattet interesse. Det var ikke verre enn å Google: Raskt dukket det opp flere artikler fra tiden rundt bokutgivelsen. Det var artikler om unik skikkelse i norsk kulturhistorie.Meyer-4

Allsidig
Her er noen stikkord: Reiselyst og søken etter opplevelser må ha kommet med morsmelken. Hun tok etter hvert fotoutdanning fra Tyskland (trolig mer for å ha noe fotograffaglig å slå i bordet med, siden tysk fotografi på den tiden må ha fortonet seg ufattelig kjedelig for et menneske som EM). Vi leser også om et kort ekteskap. Men fremfor alt om mange reiser i land som i praksis var lukket for utlendinger og i alle fall folk med et fotoapparat rundt halsen. Hun overlever alt, trolig takket være smidighet, god kulturforståelse, et smil – og det faktum at hun var kvinne. Som resultat av alt dette blir det et utall ukebladreportasjer, og som nevnt et par bøker. Hennes medlemskap og aktiv deltakelse i fotokonkurranser i Oslo Kameraklubb er også viktig å nevne.Meyer-6

Ikoner
Norsk fotografi har fostret en del ikoner. Knud Knutsen og Anders Beer Wilse er to av dem. Elisabeth Meyer kan neppe umiddelbart sammenlignes med disse to. Men hun er spennende nok. Du kan jo lese selv noen av de artiklene jeg lenker til her og/eller Google etter mer informasjon, for å se om du er enig, og eventuelt skaffe deg boka.

Her finner du mer info om Elisabeth Meyer:

Kanskje kan du ha interesse av å lese om en annen kvinnelig fotograf som i bokstavelig forstand ble oppdaget for få år siden: Vivian Mayer.

Mye «Fotoglede» – og om mulig enda mer fotonytte

Her et boktips: På Ark bokhandel selges nå boka «Fotoglede» til 99 kroner. Førpris 299. Løp og kjøp.Fotoglede_72

Vi har sikkert alle vår spesielle tilnærming til å lære nye saker. Jeg har tidligere anbefalt bok 1 i trilogien til Scott Kelby, men nå endrer jeg mening. «Fotoglede» er mye bedre, mye mer seriøs og mye grundigere.

Forfatterne, Eivind Røhne og Stian Schioldborg, begge profesjonelle fotografer, har gjennom flere år kjørt kurs for så vel nybegynnere som mer erfarne, og mye av den metodikken som fremgår av boka må de ha tilegnet seg i løpet av disse kursene.

Her blir du kastet ut i en virtuell fotoshoot, og først etterpå tar de en sving tilbake og kommer innom det alle fotografer bare lære seg: Blender og tid og avstand og alt det andre.. Pluss at de har en god del fine bildeeksempler med forklaringer. Og masse, masse gode råd og tips, som også går på hvilke ambisjoner du bør ha og hva du kan gjøre for å komme nærmere målet.

Boka anbefales på det varmeste. Ikke bare fordi den sprer fotoglede, men på 300 sider også kilovis med fotonytte.

Hvis du har lyst å være med på et fotokurs arrangert av forfatterne, så planlegges disse i Oslo, Stavanger, Trondheim og Moss. Mer her: http://www.beyondtheice.no/fotokurs

Og for ordens skyld: Jeg har kjøpt boka for egne penger, og har ellers ingen kobling til forfatterne.