Å finne den beste komposisjonen

Tjuvholmen i Oslo er en gullgruve for fotografer med sans for arkitektur, linjer og mønstre. Det var her jeg ruslet rundt for noen dager siden sammen med en fotokompis. Mye prat. Litt foto ble det også. Trivelig. Vel hjemme skulle bildene prosesseres i Lightroom. Det er da først det slår meg hvordan det ene motivet -blant tre nokså like – kan skille seg ut som klart best.

Du kjenner sikkert igjen Kongeskipet. Jeg oppdaget det, og tok nokså umiddelbart det første bildet. Dette er en uvane jeg har fra min tid som fotojournalist: Det første lynkjappe bildet for liksom å sikre meg at ikke motivet forsvinner. En båt ved kai. Særlig! Men, altså, en yrkesskade.

Da det gikk opp for meg (!) at skipet nok ikke ville forsvinne sånn umiddelbart, tok jeg meg tid til å gå litt frem og tilbake, rygge litt inn i boligblokkene (det heter ikke slikt på Tjuvholmen, men jeg sier det på pur f…skap). Så fant jeg komposisjonen, med forgrunn, med linjer inn og mot Kongeskipet og med litt innramming av noen balkonger som jeg nok aldri kommer til å stå på med champagneglass i neven (nå først skjønner du hvor misunnelig jeg egentlig er).

På tur videre så jeg den betydelig mindre båten legge fra flytebrygga, og kjøre langs skipet. Kanskje kunne dette være et bra motiv: De små kongene og den store. Men, totalt mislykket, etter min mening, for her mangler det meste komposisjonsmessig.

Vel hjemme valgte jeg å gjøre himmelen litt dypere blå for å få frem skyene bedre, stramme opp histogrammet med en s-kurve og lyse opp forgrunnen da den lå i skygge og var alt for mørk. Det er det hele. Originalen ser du nedenfor her.

Har så denne historien noen moral? Ja. Gå litt frem og tilbake, til høyre og til venstre, opp og ned. På denne måten kan du studere motivet, og så trykker du på knappen først når du ser i søkeren at du har en bra komposisjon for et bra motiv.

Men hvis du frykter at hunden løper sin vei, at katta forsvinner eller at damen med den sære hatten på andre siden av gaten går sin vei – så skyt fort som nøkken, og så kan du bare håpe på at du får et bra bilde. Når det gjelder skip til kai, gjelder som nevnt andre regler.

Reklamer

Jonas Bendiksen med TV-program, bok og utstilling

South Africa. 2016. KwaZulu Natal. Moses preaches to his flock during the wedding.

Endelig får vi foto-nerder en hel liten TV-programserie som både er spennende og interessant – og som vi på toppen av alt kan lære av. I «hovedrollen» finner vi ingen ringere enn norske Jonas Bendiksen, Magnum-fotograf med mange spennende prosjekter bak seg. Denne gang handler det om litt spesielle mennesker rundt om på kloden som har det til felles at de (og en liten menighet i tillegg) tror at de er Messias. Dette litt spesielle prosjektet kommer nå både som NRK-TV-serie, som ei bok og som en utstilling på Shoot Gallery i Barcode i Oslo.

På NRK kan du i tiden fremover få se opptak fra Jonas Bendiksens møter med disse høyst spesielle menneskene. Første program gikk tirsdag 22. august, og for deg som ikke fikk sett dette, er denne og kommende episoder tilgjengelig noen få dager til på nettsidene til NRK. TV-serien heter Messias. 

Hver tirsdag kveld i ukene fremover kan du på NRK TV1 få møte Jonas Bendiksen som på sin rolige og behagelig måte får god kontakt med de ulike Messias’ene, men som også – like elegant – fotograferer personer og hendelser. Nå og da får se resultatet i form av ferdige bearbeidede bilder.

Jeg fikk i full fart tatt et bilde av en av de aller første norske bøkene ved et besøk på Shoot Gallery sist tirsdag, der jeg også fikk en kort en hyggelig prat med Jonas Bendiksen om boka og utstillingen. Det andre bildet er oppslag i boka. Øvrige bilder er selvsagt tatt av Jonas Bendiksen og fra prosjektet.

Bilder og tekst fra dette prosjektet finnes i ei bok som nettopp har kommet ut: Det siste testamente.

I tillegg åpnes en utstilling på Shoot Gallery i Oslo den 9. september 2017, selvsagt med bilder fra prosjektet. Utstillingen slutter 5. november 2017.

Konklusjon:

  • Få med deg hele TV-serien. Den er interessant og lærerik – på flere nivå. Husk NRK TV1 på tirsdagskveldene fremover.
  • Bor du på de kanter av landet, så bør du også få med deg utstillingen på Shoot Gallery i Oslo. Utstillingen heter «The last testament».
  • Og uansett kan du skaffe deg boka (som for øvrig har fått et design som med gull-besetning ikke helt uventet ligner på en bibel). Du skal finne boka i norske bokhandler, men også på Amazon.

Lenke: Fra en tidligere bloggartikkel om et tidligere prosjekt: Steder der vi bor.

Her kan du lese min omtale av boka.

Den makeløse vidvinkelen

En god vidvinkel er gull verd. Det er objektiv #2 i rekka, og obligatorisk når du føler at kit-linsa di på 18-55 blir for trang. Som #3 kan du vurdere ei god tele. Det er nå i alle fall min mening.

Lav ettermiddagssol på forgrunnen og uvær i nord.

Med bakgrunn som fotojournalist har vidvinkelen vært obligatorisk i alle år. Jeg kjenner fotografer som sjelden fotograferer med noe annet enn sin 50 mm, men det gjelder altså ikke meg. Jeg liker det uttrykket som en solid vidvinkel gir, og de mulighetene du har for å fortelle en historie.

Rolig sommerdag. Har gjort himmelen noe blåere i Lightroom.

I min digitale tilværelse var en Sigma 10-20 et must da jeg kjøpte mitt første Nikon D70 og senere Nikon D300 (begge med APS-C-brikke). Da jeg kjøpte et fullformat D700, kom en 12-24 Sigma også nokså snart i fotobaggen.

På en halvtime bygget skyene seg opp, regnet kom og fordrev den gode og varme sommerdagen.

Så også da jeg skaffet meg et mindre og hendigere kamera, et Fujifilm X-E2. Kitlinsa er også her 18-55. Etter mye vurdering, kjøpte jeg etter  noe tid en helmanuell Samyang 12 mm, f:2,0. Linsa fikk god omtale, og jeg sjanset på at det skulle gå bra med fravær av automatisk avstandsinnstilling. Det har det gjort, til en viss grad. Men dette er tross alt mitt B-kamera, og originallinsa er svindyr.

Hvorfor min avhengighet av vidvinkel? Det kunne jeg skrive ei bok om. Men i denne omgangen tenkte jeg å vise hvordan du med en god vidvinkel kan lage himler med dramatikk.

1: Du må ha en himmel som i utgangspunktet er noenlunde dramatisk,  eller har skyer som passer. Man kan tross alt ikke lage gull av gråstein.

2: Du passer på å måle lyset slik at du får nok tegning både i himmelen og i forgrunnen. Her er histogrammet i søkeren nyttig. Du må i alle fall ikke overeksponere (brenne ut) himmelen hvis litt av hensikten er å skape en dramatisk himmel.

3: Fotografer helst i RAW, det gir deg mye større muligheter til å korrigere senere.

4: I ettertid kan du postprosessere både forgrunn og himmel for å få god balanse og for å gi akkurat det uttrykket du så (om ikke annet enn i ditt indre) da du tok bildet. Lightroom har for eksempel mange fine verktøy.

5: Vidvinkelen klarer på en helt annen måte enn andre linser å dra ut tegninger i himmelen på en slik måte at du får et voldsomt sug inn mot midten av bildet. Har du et eller annet interessepunkt her, har du skutt «gullfuglen»

God fotojakt med vidvinkelen din.

 

Som vanlig kan du se bildene i fullt format ved å klikke på dem. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren din.

Fakta: Alle bildene her er tatt med Fujifilm X-E2 og fast optikk, Samyang, 12 mm. Tid og blender er usikkert, ettersom dette ikke blir en del av metadata for dette objektivet.