oktober 2022 – infotobloggen

Drone-tips i en spesiell tid

På kort tid har begrepet drone blitt nokså belastet. Her er mitt tips for å unngå noen av problemene: Ring politiet! I dette tilfelle ikke for å tipse om droneflyvning, men for å fortelle at du nå har tenkt å fly der-og-der og at du – for å unngå blålys og utrykning – bare vil melde fra.

Ja: Det står ikke i regelboka for droneflyvning at du skal gjøre dette

Ja: Det burde ikke være nødvendig

Men: Det kan være smart. Det mente også polititjenestemannen jeg snakket med. «Fint at du ringte», så slipper vi unødig utrykkning».

Det er altså ikke verre enn det. Du tar en telefon til nærmeste politistasjon og melder hva du tenker å gjøre, posisjon og antatt varighet. Så blir alle glade og fornøyde. Og de som eventuelt måtte ringe inn for å tipse om spionasje, kan få en god forklaring der og da.

Dette betinger selvsagt at du har papirene i orden, at du har dronesertifikatet med deg, at du kjenner alle regler om høyde og nærhet, og ikke minst at du kjenner til hvor du ikke har lov å fly. Men alt dette vet du vel godt.

Nødvendig med etterbehandling?

Er du fornøyd med bilder «rett fra kamera»? Det kan fungere, men i mange tilfeller er det nettopp det du tilføyer under «post-production» som virkelig skaper det spesielle bildet. Her er fire bilder på rad og rekke, med basis i samme foto.

Det sies at jpg-filer fra et Fuji-kamera er så bra at du knapt kan gjøre det bedre selv. Jaja. Det kan nok stemme, men det kommer jo an på om du er fornøyd med virkeligheten «as is», eller om du har en annen idé med bildet.

Det bildet jeg så inni hodet mitt da jeg trykket på knappen på Kreta nylig, var noe ganske annet enn det som lå på minnebrikken. Det var riktignok kveld, og sola var såvidt under horisonten. Jeg så helt andre farger, større metning, mer kontrast, mm. Det var dette jeg forsøkte å gjenskape – takket være Lightroom.

Bilde 1: jpg-fil rett fra kamera. Skarpt og greit, men nokså blodfattig.

Bilde 2: Her har jeg trykket på Auto-knappen, men ikke minst brukt pipetten på den grå muren for å korrigere hvitbalanse. I tillegg la jeg på en svak s-kurve og øket Clarity (for å få enda litt mer smell i bildet).

Bilde 3: Her har jeg brukt det nye fantastiske lag-verktøyet til nye LR. Programmet fant selv himmelen, og denne gjorde jeg litt mer blå. Så forsterket jeg orange (husveggen), grønn (bladverket) og blå (kjellermuren).

Bilde 4: Siste prosess var å fjerne litt av veien i forgrunnen, samt legge på en liten Post-Crop vignettering.

Mellom hver endring tok jeg et «snapshot» av bildet. Det finner du i venstre meny. Gå til Develop -> Snapshot. Et snasent verktøy (som jeg oppdaget bare for noen få dager siden). Ved hjelp av denne kan du enkelt gå tilbake i prosessen, noe som er smart når man går litt for langt i etterbehandlingen.

Høstfugler

Høsten er en underlig tid man kunne si mye om, ikke minst i min del av kongeriket. Jeg nøyer meg her med fuglene. Noen få av dem. Flokker med hegrer samler seg, og sitter og vagler på de lange, tynne beina. Det er enda mer spesielt å se dem fly: Seige, lange vingeslag, beina rett bak og nebbet frem. Som en pil. De letter på flere hundre meters avstand. På bildet her er en enslig trane på vei ut av bildet. Prøv å ta bort fuglen: Bildet funker ikke.

Småfuglene i furua utenfor stuevinduet fyker som besatt frem og tilbake til fuglemateren. Jeg har lest meg til at noen feiter seg opp nå før vinteren. Andre hamstrer og gjemmer fuglefrø etter beste evne.

Det fineste er imidlertid grågåsa. Først hører du kvekkingen, så ser du plogen eller plogene høyt i lufta. Jeg tror de øver på formasjonsflyvning. Bare se på bildet: Ikke nok med at de flyr i formasjon, de har til og med om lag samme vingeslag. Snart setter de kursen sørover.

Grågåsa på sør er høst. På nord er det vår. Dette har Bremnes-søsknene sagt så mye mer lyrisk og vakkert. Hør sangen og les teksten. Og ta en titt på bildet.

God høst.

Grågåsa e av de fuglan som fer
kjæm og fer
Grågåsa flyg sånn at alle ser
om ho kjæm eller fer

Grågåseplogen har innebygd bør
nord eller sør
Pløye sæ nord når året flør
når året flør

Grågås på sør e mot sommarn slem
mot sommarn slem
Æ e mest glad i når grågåsa kjæm

Bilder fra Kreta

Så var man nettopp hjemkommet fra noen trivelige dager på Kreta. Ferie med stor F. For meg betyr det muligheten til å vandre rundt på oliven-veier til små landsbyer i området, og så ta en kopp kaffe på en av de obligatoriske «cafenion’er», ofte lokalisert i skygge under noen av landsbyens solide trekroner. Vi har vært i dette området før. Nye vandrebøker og Google Maps kan uansett (og som en hovedregel) være til god hjelp.

Medbragt denne gang var min lette Fuji X-E3, samt den minste normalzoomen (18-55) og en forholdsvis nyervervet 65 mm makro x2. Jeg skiftet om å ha en på og en i sekken, og oppdaget (det er en slags lovmessighet) at jeg alt for ofte skulle hatt den andre linsa på.

Med nytt makroobjektiv ble det til at jeg forsøkte å ta en del blomsterbilder og nærbilder. Jeg hadde ikke tatt med blits og diffusor, og gjorde derfor ikke forsøk på skikkelig makro.

Solskinn fra blå himmel er sjelden optimal belysning. For nærbilder ble det ofte nødvendig å forsøke å finne skygge, og så jekke opp iso-en noen hakk for å kunne få en lukkertid som stoppet alle bevegelser, og samtidig ha en blenderåpning som ga noenlunde tilstrekkelig dybdeskarphet.

Hva var så hensikten med å fotografere? Godt spørsmål. Jeg har gått her mange år, så det var lite nytt. Men jeg lar meg fortsatt imponere av farger, arkitektur (!) og natur, og tenker at noen av bildene kanskje blir med når de beste 2022-bildene skal sorteres ut i desember en gang.