Gode og spennende feriebilder

De fleste fotografer drømmer vel om å komme hjem fra ferie med gode bilder for å vise til venner og kjente, til å publisere på internett, for salg, til å henge på veggen eller til visning i den lokale fotoklubben.  

Søker du på nett finner du ganske mange mer eller mindre gode råd for feriefoto. Jeg synes nok at det oftest er de generelle rådene som gjelder for fotografering i sin alminnelighet, og som du strengt tatt bør/burde tenke på hele året.

De vanlige reglene

Her er noen få av «de gamle gode reglene»:

• Husk å skape dybde i bildet ved å ha med en forgrunn, en «mellomgrunn» og en bakgrunn.
• Det kan være smart å huske «tredjedelsregelen» når du komponerer bilder.
• Nå og da bør du velge utradisjonelle vinkler. Det blir kjedelig når alle bildene er tatt med samme standpunkt over bakken, dvs. rett foran nesa di.
• Og selvsagt kan lista gjøres mye lengre.

Nytt sted – nytt blikk

På ferie er man ofte på nye steder og ser alt med et annet blikk enn hjemme der «alt» er kjent. Kanskje er ferie-sansene mer åpne og mottakelige. Kanskje har man også investert i en ferie som man ønsker mest mulig ut av, både i form av opplevelser, sol og varme (?) – men også av hyggelige og gode bilder.

Det beste fotorådet jeg kan gi deg er faktisk at du setter av tid til å fotografere. Selv forsøker jeg å få til minst en «foto-tur» pr. dag på egenhånd. Det er gjerne en tidlig morgentur kombinert med en trimtur. I tillegg er selvsagt kamera med over alt ellers gjennom hele dagen, men da er foto langt fra så prioritert som på «aleneturen».

Jeg håper du klarer å forhandle deg frem til en slik ordning. En halvtime eller en time alene gjør underverker for den psykiske helsen til enhver fotograf! Og selvsagt må du være villig til å gi partneren tid til det han/hun ønsker å gjøre. Å stå og vente på en fotograf som er oppslukt av et eller annet motiv må være like ille som å stå og vente på noen som går bananas i eksempelvis en klesbutikk. Med litt smidighet kan alle bli fornøyde.

Blindness

Nye steder er spennende. Jeg opplever imidlertid ofte at det som ved ankomst virker nytt og spennende, bare etter få dager blir «det vanlige». Har du også opplevd dette? Hvis man ikke har medisin mot dette, ender det kanskje opp med at du tar spennende og bra bilder de første dagene. Så færre og færre ettersom dagene går. Og til sist blir kamera kanskje liggende på hotellrommet.

Her er mitt lille triks: Når nyhetens interesse begynner å avta og man ser færre og færre åpenbare motiver, så lager jeg meg små og litt større «prosjekter». Her er noen få eksempler:

• Bilder med runde elementer
• Bilder med det dominerende elementet i én farge
• Blomster
• Sære detaljer (som stoler, dører, lamper)
• Mønster
• Andre turister
• Og så videre…

  Denne bildekrusellen krever javaskript.

  Bildetekst: «Runde motiver»

Det betyr ikke at jeg går forbi alle andre motiver, men at jeg spesielt forsøker å se etter «dagens tema». Dette er en øvelse som skjerper sansene, og som kan gi interessante bilder.

Hvis du senere skal sette sammen en bildeserie for fremvisning i en eller anledning, så har du i alle fall mange bilder som kan gjøre en slik serie langt mer spennende enn bare bilder av landskaper, bymotiver og oversiktsbilder.

Her gjelder altså ikke den vanlige regelen om at «djevelen ligger i detaljene». Snarere tvert i mot.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Bildetekst: «Motiver i sterke farger»

Mine bilder

Nylig kom familien hjem fra en liten ferie på varme, solrike og hyggelige Kreta. Ovenfor her ser du noen få av de bildene jeg tok da jeg på sett og vis var ferdig med oversiktsbildene og de generelle bildene.

PS 1: Og så husker du selvsagt på at du som fotograf har forpliktelse til også å ta bilder av kjæresten, familien, ungene, stedene der dere er og hva dere gjør. Altså de bildene som har mer historisk verdi enn runde skilt og blomsterpotter. Der er disse som bør havne i et fotoalbum når året er omme.

PS 2: Og så ber du selvsagt kelneren om å ta et bilde av alle dere samlet. Et knøttlite stativ og bruk av selvutløser er heller ikke dumt. Prøv også en selfie i ny og ne. Det er viktig at du har noen bilder av deg selv også.

God ferie!

Reklame

Hvordan få skarpe bilder?

Opplever du at noen av bildene dine ikke blir helt skarpe? Årsakene kan være mange. Her er en liten gjennomgang av de viktigste årsakene – og med tips til hva du kan gjøre med det.

Kun ett skarpt område
Først litt «teori»: I fotoverdenen er det i prinsippet kun ett område som blir skarpt når vi stiller inn avstanden. Hvis du stiller inn på 5 meter så er det – nok en gang i prinsippet – kun det som er 5 meter fra kamera som er skarpt. Men hvis du blender litt ned (=mindre hull) er det områder foran og bak 5 meter som også blir «mer eller mindre skarpt».  Jo mer du blender ned, jo større område blir skarpere.

Bildetekst: Her er skarpheten kun på hesten, hinderet og rytteren, som alle stort sett er i samme avstand fra kamera. Jeg valgte blender 5 for å få både hest og rytter skarp. Ellers Nikon D700, 1/4000 sek, 200 mm, 640 ISO.

Dette avhenger i stor grad av linse og størrelsen på bildebrikken. Et fullformatkamera med en 200 linse på f:2,8 vil kun gi et skarpt bilde på noen centimeter foran og bak 5 meteren (litt mer bak enn foran). På motsatt side vil et lite kompaktkamera på en solskinnsdag (=liten blenderåpning) gi deg et bilde der det meste oppleves skarpt.

Dette er selvsagt noe alle fotografer benytter og utnytter til å skape de bildene de er ute etter.

Okularet
Mange kameraer har en eller annen form for søker, altså et lite vindu som du ser gjennom. Hvis du bruker denne må du huske på å stille inn den slik at den passer for dine øyne. Dette gjelder spesielt om du bruker briller. Det sier seg selv at du vil få problemer med å kontrollere skarpheten hvis det bildet du ser i søkeren konstant er uklart. Så begynn her hvis du har et slikt kamera. De fleste kompaktkameraene har ikke egen søker.

Bevegelsesuskarphet
Dette er en hyppig årsak til uskarpe bilder. Noen ganger vises det helt tydelig. Andre ganger må man forstørre bildet for å se dette. Årsaken er at du ikke har kort nok lukkertid til å få stoppet A:Dine bevegelser, eller B: Motivet. Eller begge!

Den gamle regelen er at man minst skal ha samme lukkertid som antall millimeter. Mao: Med ei 200 mm linse skal man ha minst 1/200 sekund lukker.  Med ei 400 mm linse må du bruke minst 1/400 sek. Men legg også merke til at du med ei 10 mm linse teoretisk sett kan klare deg med 1/10 sek. (Men husk nå på at denne «regelen» gjelder for stillestående motiver. Denne regelen fungerer ikke på fotballbanen!)

Selv som gammel skytter (og det betyr at man har lært seg en spesiell pusteteknikk) vil jeg forsøke å ha minimum halvparten, altså 1/400 sek på en 200 mm linse. Men noen er klart mer stødig på hånden enn andre. Derfor vil nok det smarteste være å kjøre en testrunde med de objektivene du har for å finne ut hvor langt ned du klarer å gå i lukkertid før bevegelsesuskarpheten blir merkbar/plagsom. Ta bilde av f.eks. en avisside med stadig lavere hastighet.

Les mer her.

Følg motivet
Skal du ta bilder av et friidrettsstevne eller på steder det det går fort i svingene, er det fort gjort å få uskarpe bilder selv med raske lukkertider. Knepet er å følge motivet. Altså: Du står ikke i ro og venter til løperen freser forbi kameraet ditt, og så trykker på knappen. I stedet følger du løperen med linsa di hele veien, og så trykker du av mens du fortsetter bevegelsen. Du skjønner sikkert hvorfor denne teknikken kan fungere.
Bildetekst: Bilde tatt i gallopp på 1/20 sek. Her var formålet å forsøke å fryse nok av hesten og nok av rytteren til at man kunne se hva det var. Og gjøre bakgrunnen så uskarp som mulig. Jeg sto i midten og ryttere galloperte rundt mens jeg hele tiden panorerte.

VR
Mange moderne linser har innebygget vibrasjonsreduksjon, VR hos Nikon. De kalles litt ulikt fra merke til merke. Reklamen lover ofte gull og grønne skoger, men hvorfor ikke gjøre tilsvarende forsøk her som nevnt ovenfor. Denne gang kobler du inn VR og ser hvor langt ned i lukkertid du kommer før det blir uklart.

Husk at VR bare skal utligne dine bevegelser, ikke bevegelser i motivet. VR stopper altså ikke verken fotballspillere eller biler i et gatemiljø.

Vær obs på at VR ofte har to innstillinger. En normal og en aktiv. Normal betyr normal fotografering. Aktiv skal du koble inn når du fotograferer fra noe som er i bevegelse, altså om du f.eks. står om bord i en båt i fart, er på safari og står på lasteplanet på en bil, osv. Men ikke stol 100 prosent på dette. Jeg tok nylig en del bilder fra båt i fart, og med VR Activ koblet inn. Det fungerte ikke slik jeg hadde håpet!

Og så har du sikkert fått med deg at du ikke skal bruke VR om du fotograferer med kamera montert på stativ. Med kombinasjonen VR og stativ kan du faktisk risikere å få uskarpe bilder.

Les mer her.

Dårlige linser
Dårlige linser gir dårlige bilder. Hvis du fotograferer på full blenderåpning med ei rimelig linse, kan du oppleve å se uskarpheter spesielt i ytterkantene (her kan det være mange typer linsefeil, også det vi kaller kromatisk avvik, dvs. at man får et fargespekter rundt kontrastrike kanter).

Bildetekst: Dette er en original Nikon 18-200 som er en av de bedre/beste innenfor denne kategorien linser.

Ofte lønner det seg å blende ned noen hakk. De fleste linsene er skarpest rundt f:5,6-11.

Mine verste erfaringer har vært med såkalte super-zoomer, altså linser som går fra vidvinkel til ganske kraftig tele, eksempelvis 18-300. Selv linser som har fått utmerkelse har jeg opplevd som ubrukbare. Hvis du trenger slike linser (og noen av dem er flotte til f.eks. reisebruk), så sjekk på nett og se etter brukererfaringer. Legg helst noen ekstra kroner i ei slik linse slik at du får den så bra som mulig. Husk også på at verden går fremover, ikke minst med å ta frem gode linser. Det er ikke gitt at mine erfaringer fra tre-fire år tilbake gjelder i dag.

Les mer her.

Stativ
Ønsker du ha helt skarpe bilder, så bør du bruke stativ og noen form for snorutløser. Kjøp det største, tyngste og beste stativet som du orker å dra med deg. Du kan spare noen gram med å kjøpe stativ i kompositt-materialer. Da blir også pengeboka di litt lettere.

Et solid stativ med et solid kulehode er et must for fotografer som vil ha skarpe bilder. For det første står nå faktisk kamera bortimot 100 prosent i ro, og for det andre kan du nå blende ned slik at linsene dine kan jobbe med den blenderen som gir skarpest bilder.

Hvis du er et sted uten stativ og uten snorutløser, kan du forsøke å finne andre løsninger. Du kan f.eks. sette kamera på et bord og bruke selvutløser. Du kan også klemme kamera inn mot noe som er fast, f. eks. en vegg, mot et skilt, eller lignende, og så trykke saaakte inn.

Les mer her.

Feil fokuspunkt
Alle kameraer har en eller annen form for avstandsmåling – mer eller mindre intelligent og intuitiv. Hvis du skal ta bilde av to personer, så vil noen kameraer gjenkjenne at det her er to ansikter, markere disse, regne ut om de står langt fra hverandre i dybde, finne beste avstand og stille inn blenderen slik at begge blir skarpe. Ganske intelligent!

Andre kameraer kun vil forholde seg til at fokuspunktet er midt i søkeren, og dermed fokusere akkurat her, hvilket kan bety at fokus kommer på bakgrunnen og ikke på de to personene. Du må altså vite hvordan ditt kamera fungerer og hvordan det kan stilles inn.

Har du et kamera med ett fokuspunkt kan du plassere dette punktet over den ene av de to personene, trykke utløseren svakt ned slik at du låser både fokus, blender og tid. Deretter re-komponerer du bildet slik du vil ha det, og så trykker du helt ned. Nå blir personene skarpe hvis de står noenlunde nær hverandre i forhold til kamera.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Motlysblender
Sterkt lys som kommer inn på skrå og treffer fremre linseelement kan gi det man kaller «flare», og optisk støy inn i linsa. Det kan bli flekker i bildet og det kan bli generelt softet. Mye av dette kan du unngå dersom du konsekvent bruker en tilpasset motlysblender. I tillegg beskytter du linsa di.

Filter
Noen bruker filter foran alle linsene sine for å beskytte dem. Det vanligste er UV-filter. Dårlige/billige filtre vil selvsagt føre til uskarpe bilder. Jeg selv blitt tilbudt et «superfilter» som kunne gjøre allverdens underverker for noen få hundrelapper i en fotobutikk på Gran Canaria. Selvsagt humbug. Man putter ikke billig glass foran dyre linser. UV-filtre av god kvalitet kan beskytte linser og gjør ikke synbar endring i bildet. Pola-filtre og lignende kan være smart.

Vær obs på at det også her er luringer i bransjen som selger billige kloner av kjente merker (=dårlig glass til en rimeligere pris). Som regel henger pris og kvalitet sammen. Betaler du 10.000 kroner for ei linse, så skal du ha råd til å putte et UV-filter til tusenlappen utenpå.

Les mer her.

For høy ISO
Hvis du hele tiden overlater til kamera å velge følsomhet, altså ISO, kan det være at enkelte bilder blir kornete og «uskarpe» ganske enkelt på grunn av høy ISO-verdi. Dette gjelder spesielt med de minste kompaktene under svake lysforhold. Kraftig signalforsterking fra en knøttliten bildesensor, gir som oftest grøtete og kornete bilder.

Bildetekst: Utsnitt av bilde tatt med et Canon G9 på 1600 ISO. Mye korn her.

Det kan være lurt å ta kontrollen over ISO-verdien. Det kan du gjøre med å sette fast verdi, eller f.eks. du lar kamera få bestemme ISO innenfor visse områder, og med en gitt maks-verdi, typisk fra 80 til maks 400 ISO.

Les mer her.

Diffraksjon
Diffraksjon er et optisk/fysisk fenomen som opptrer når man blender ned svært mye, f.eks. f:22 eller mindre. Lyset brytes da over blenderlamellene slik at du får uskarp(ere) bilder. Vær obs på dette dersom du for eksempel blender kraftig ned for å oppnå maksimal dybdeskarphet, altså skarpt fra nærmeste stein til fjellet i det fjerne. Ulempen er at hele bildet kan bli lidende under en generell uskarphet på grunn av diffraksjon. Heller ikke i fotoverdenen får man i pose og sekk.

RAW
Hvis du fotograferer i jpg vil kamera skarpe opp bildene for deg (på godt og vondt). Fotograferer du derimot i RAW-format får du et digitalt negativ som er fullstendig ubehandlet. Med noen unntak må RAW-bilder skarpes opp for å bli perfekte. (På en del nye og dyre kameraer har man fjernet et spesielt filter foran bildebrikken som var satt inn for å unngå moaré, og RAW-bilder fra disse kameraene kan være skarpe nok). Men de som fotograferer i RAW vil nok være fullt klar over dette.

Etterord
I denne artikkelen handler det om å forsøke å ta skarpe bilder, og hva man kan gjøre for å få skarpest mulig bilder.

Men det er ikke alltid at du vil ha skarpe bilder. Noen ganger går du bevisst inn for å lage uskarpe bilder, f. eks. ved å bruke lang lukkertid. Og andre ganger viser seg etterpå at de tilfeldige uskarpe bildene ble de aller stiligste bildene. Det er loven om enhver tings iboende faenskap.

Ha også i mente at jeg nok har en del krav til skarpheten i et bilde som du kanskje verken trenger eller ønsker.

D-dag-fotografen Robert Capa

Du har sett disse bildene før. De er høyaktuelle i våre dager da man minnes den store allierte landgangen i Normandie 6. juni 1944. Fotografen som sto til midjen i bølgene og fotograferte, skjult bak et vrak for å beskytte seg mot kuleregnet, var Robert Capa. Han var allerede da en legende som krigsfotograf.

Robert Capa het egentlig Endre Ernő Friedmann. Han var av jødisk herkomst, født 22. oktober 1913 i Budapest i daværende Østerrike-Ungarn. 19 år gammel forlot han Ungarn og dro til Berlin etter å ha blitt arrestert for politisk virksomhet i hjemlandet. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen og med det åpent jødehets i Tyskland, flyttet han i 1933 til Paris.

Her levde han som frilans fotograf, etter hvert sammen med sin fotografkjæreste Gerda Taro. En av de to må åpenbart ha hatt et visst økonomisk og markedsmessig talent, for historien vil ha det til at Endre fotograferte mens Gerda solgte bildene til magasiner og aviser. For å skille seg ut fra mengden av frilansfotografer, og ikke minst for å kunne forlange mye høyere honorar enn alle andre fotografene, fortalte hun at bilden var tatt av den kjente amerikanske fotografen Robert Capa, altså alias Endre Friedman. Trikset lykkes. Ikke bare ble det mer penger i kassa, men han skaffet seg også et solid navn som fotograf og omgikkes etter hvert både kjente kunstnere i Paris og andre kjente fotografer fra denne tiden, blant andre David ‘Chim’ Seymour og Henri Cartier-Bresson (førøvrig to av med-stifterne i fotobyrået Magnum mange år senere). Og, forresten, ser du på bildene til Robert Capa, så ser du fort at det nok var langt var mer enn bare snedige markedstriks som lå bak hans berømmelse.

Fra 1936 dukket hans bilder fra den spanske borgerkrigen regelmessig opp i mediene. Mest berømt er nok bildet av en spansk soldat akkurat i det han blir skutt. Det har vært en del spekulasjoner opp gjennom årene hvorvidt dette bildet er autentisk. Men forskning har slått fast ikke bare at og når dette skjedde, men hvilket regiment soldaten tilhørte, og faktisk også hans navn.

Etter at Gerda Taro ble drept i Spania, dro Capa til Kina i 1938, og emigrerte til USA et år senere. Han ble amerikansk statsborger i 1946.

Som europeisk korrespondent for Life, dekket han blant annet landingen av de amerikanske troppene på Omaha på selve D-dagen, 6. juni 1944. Bildene herfra er også legendariske. Han var med i første pulje sammen med soldatene ute i vannet, fotograferte så tett han bare kunne, og kom seg deretter tilbake med et marinefartøy og til London for å få fremkalt filmrullene sine. Assistenten på labben hadde det travelt og ble for voldsom under tørkeprosessen. Emulsjonen rant av. Kun 11 negativer overlevde, til dels kraftig preget av prosessen de hadde vært gjennom. Men kanskje fremstiller disse negativene tross alt krigens inferno og helvete på en enda bedre måte enn om de hadde vært perfekte sorthvitt-kopier.

Robert Capa tillegges munnhellet om at «hvis bildene ikke er gode nok, så har du ikke vært nær nok». Bildene fra D-dagen viser dette med all mulig tydelighet.

I dagene som fulgte var Capa i land flere ganger i Normandie for å dokumentere landgangen. Det sies at de amerikanske soldatene «slåss» om å få ha Capa om bord, ikke bare fordi han var en likanes og trivelig fyr, men fordi de mente at han bragte hell med seg. En mann som hadde opplevd så mye gjennom mange kriger uten å bli skutt eller skadet, måtte være velsignet med en skytsengel.

I 1947 etablerte Capa, blant annet sammen med noen av sine gamle fotovenner fra Paris og noen nye fotografer, bildebyrået Magnum – et byrå i særstilling når det gjelder foto og fotojournalistikk. Det ble Capas oppgave å dekke et utall kriger og konflikter etter dette som Magnum-fotograf.

Robert Capa (bilde til venstre) beholdt flaksen helt til han 25. mai 1954, i et oppdrag for bildemagasinet Life, tråkket på en landmine i Thai Binh i Vietnam, og forlot denne verden, 40 år gammel.

 

 

 

 

Robert Capa har fem år yngre og noe mindre kjent bror, Cornell Capa. Han jobbet i mørkerommet for storebror frem til 1937, og dro senere til New York, også her med jobb mørkerommet i bildemagasinet Life. Snart startet han å få bilder publisert, og i 1946, da han var ferdig i Luftforsvaret, fikk han jobb som «staffer» i Life, dvs. en av de faste fotografene.
Cornell sa at mens Robert fotograferte krig, så ville han konsentrere seg om å fotografere fred. Både han og ledelsen i Life var enige om at det var nok med en krigsfotograf i denne familien.
Da storebror døde ble Cornell tatt inn i Magnum, og var senere president i bildebyrået en årrekke. Cornell Capa døde i 2008.

Lenker:

• Historien om de 11 negativene som overlevde.
• Bilder av Robert Capa.
• Og her en interessant artikkel fra NRK med før/etter-bilder om invasjonen.

Kilde:
Wikipedia, Magnum, o.a.