Gode nyttårs-fyrverkeri-bilder

Tenker du å forevige overgangen til det nye året? Det er ikke så vanskelig.  Du trenger et kamera du kan styre litt selv og et stabilt stativ. Og selvsagt forhold utendørs som tillater både fyrverkeri og fotoutstyr. Det siste kan vi ikke gjøre noe med. Da har vi mer kontroll over det fototekniske.

Det beste er å gå over til Manuell modus, ofte angitt som M. Bruk lav ISO, gjerne 100. Blenderen bør stå på ca. f:11. Eksponeringstiden kan være fra 0,5-2 minutter, og det betyr selvsagt at du må ha kamera på et stativ. Disse verdiene er et bra utgangspunkt hvis du skal fotografere fyrverkeri på litt avstand.  Står du svært nært, prøv å bruke enda mindre blender, f eks f:16. Det ideelle er å bruke en snorutløser eller fjernkontroll. Dette for å unngå bevegelse i kamera når du trykker på utløserknappen. Hvis dette ikke går, bruk selvutløser.

Prøv litt ulike plasseringer av kamera. Gjerne lavt ved bakken. Med forbud mot raketter, kan det hende du får de beste «rakett-bildene» av bakkefyrverkeri ved lav plassering av kamera. Brett ut beina på stativet, skru på en solid vidvinkel og sett på snorutløser.

Du kan ta bra bilder selv med et kompaktkamera. Illustrasjonsbildet under her er tatt med et Canon G9 kompakt-kamera, M-modus, ISO 80, f:7, 6 sek eksponeringstid og med 2 sek selvutløser. Jeg plasserte kamera i vinduskarmen og trykket på selvutløseren et par sekunder før jeg forventet raketter. Dette var riktignok et relativt heftig fyrverkeri under noe mer tempererte omstendigheter, og det varte i minst ett kvarter. Da er det bare å trykke i vei og håpe det beste. 

Legg også merke til at nye kompaktkameraer ofte har en modus kalt SCN, og under denne finnes normalt en hel mengde ulike motivvalg. Fyrverkeri er ett av dem. Kameraet gjør da i prinsippet ikke noe annet enn akkurat det jeg har omtalt tidligere, men du har litt mindre kontroll med lukkertid og blender.

Rent motivmessig er det et lite triks å sørge for at det er «noe» som ikke beveger seg i forgrunnen. Ett år fotograferte jeg for eksempel Narvik kommunes (den gang overdådige) fyrverkeri med Rallar-monumentet i forgrunnen. Dette er noen år siden. Verken kommunal økonomi eller fyrverkerilovgivning tilsier at det er noen vits å gjenta dette i år.

Et annet år fotograferte jeg «alle» rakettene i Narvik fra torget på Ankenes kl 2400. Den gang med analogt 6×7 cm kamera og en passe kraftig telelinse. Spektakulært. Og apropos: Husk at mange pyroteknikere venter med «den store finalen» helt til slutt, du vet den som lyser opp hele himmelen og som spres utover fra ett punkt. Er du i nærheten av denne type fyrverkeri bør du prøve å ha kamera åpent da. Men det er ikke enkelt å vite hva som skal skje – før det skjer.

Mindre bildestøy kontra flere bilder
Mange digitale kameraer bruker lang tid på å prosessere lange eksponeringer, slik at kamera er «opptatt» både under selve langtidseksponeringen og flere sekunder etterpå. Jeg har satt mine Nikon-kameraer på ON i menyen «Long Exposure Noice Reduction». Default er OFF. I ON-posisjon tar kamera et «ekstra bilde» uten at lukkerne åpnes, når den første eksponeringstiden er over åtte sekunder. Resultatet er bilder med mye mindre støy/korn, men tiden til du kan ta neste bilde må fordobles. Jeg vil ha bilder uten sjenerende støy spesielt i store mørke felter (som i en mørk desember-himmel) og aksepterer da at ting går noe seinere. Men har du det svært travelt: Kutt ut Long Exp NR og gjerne også Active D-Lightning.

Skriv i lufta
Stjernefyrstikker er også spennende. Få unger til å «skrive» i lufta, mens du eksponerer på tid. Hvis du i tillegg fyrer av en blits «på bakre gardin» så får du både med stjernefyrstikk-tegningene og et skarpt bilde av barnet. Prøv eventuelt «juleknappen» (se artikkel litt nedenfor her). Det er slett ikke så vanskelig som det hører ut, og du trenger ikke stativ. Det som skjer er at lukkeren åpner og lager bilde av stjernefyrstikken som beveger seg. Like før lukkeren stenger igjen, tennes blitsen. Begrepet «blits på bakre gardin» er et uttykk fra de gamle analoge speilreflekskameraene, men det brukes fortsatt.

Godt nytt foto-år!

Reklame

Når forstyrrer fotografer?

Jeg var i Narvik kirke juleaften. Vi har ei jente som synger i Narvik barne- og ungdomskantori, og er programforpliktet til å stille opp. Selvsagt. Målet var å ta bilder av koret etter at selve julegudstjenesten var over. Koret synger så flott når alle går ut, og da kan man fotografere i fred og ro.

Men så er det dette da, med gamle hester og lukten av sagmugg. Da prost Ingvar Hindnes dro opp julebladet Stomperud i midtgangen, ble det umulig å sitte stille. Jeg bare MÅTTE ta bilder av dette: Hans elegante måte å dra med både liten og stor inn i fortellingen, ved å bruke det gamle knepet med å lage analogier til noe som er kjent og kjært, var både visuelt og tematisk spennende. Nr 91 Stomperud har som mål å komme hjem til jul. Og det klarer han – på siste side. Dette ble fremført så bra at selv en med et nokså avslappet forhold til den slags, ble dratt inn. Og ser vi på de gode smilene til folk i kirka, så forstår man at jeg ikke var alene. PS: Han anbefalte også varmt annen og litt mer tilpasset litteratur, så ingen må tro at prekenen var sponset av Egmont serieforlag.

Men altså: Jeg måtte ta bilder av ham. Og dermed også folk i kirka. Tidligere har jeg sørget for å ta bilder fra galleriet, der man er helt anonym. Nå kom jeg til å stå foran. Før jeg skulle ta bildene sørget jeg for å holde meg skjult bak en søyle og titte frem i det folk satt med nesa ned i sangheftet. Målet var å være mest mulig usynlig.

Det er to dilemmaer her. Det ene lar jeg ligge i denne sammenhengen: Når har man lov til å fotografere fremmede mennesker før man trår over grensen for personvern.
Her og nå handler det derimot om spørsmålet: Når går en fotograf over fra å være diskret tilskuer til å ødelegge en stemning?

Det var ikke jeg som startet. Det var Fremover. Svært diskret og på en fin måte gjorde han det som tross alt var jobben hans denne ettermiddagen: Å ta bilder for å dokumentere fra Narvik kirke den 24.12. 2011 mellom kl 16 og 17. Han gikk på gummisåler og knipset noen få bilder, riktignok med blits, men dog. Nesten umerkelig.  Jeg, derimot, hadde ingen «legitim» grunn, annet enn å ta bilder for historisk formål. Til gjengjeld fotograferte jeg uten blits.

Men hva om hun på tredje benk dro frem sitt lille lommekamera og startet å fyre løs med blits? Eller han på åttende som bare MÅTTE ta bilder av minstejenta som sang så pent. Dette kunne blitt forstyrrende elementer i en gudstjeneste der mange var kommet for å få litt fred og kanskje litt åndelig påfyll.

Nå var det minsanten ikke knappenåls-stille i kirka, for det var et antall litt fremfusne smårollinger som ikke klarte å sitte stille, men løp rundt på egenhånd og etter hvert også måtte frem og hilse på prosten. Måten prosten taklet disse småtassene på tydet på at han heller ikke ville la seg vippe av pinnen av et kamera.  Eller to. Men hva med de andre?

Under ei arbeidsuke på Journalistskolen for ufattelig mange år siden skulle en kollega dekke en klassisk konsert. For å få de aller, aller beste bildene sto han kloss opp i scenen, rett bak dirigenten, med datidens analoge speilreflekskamera, av den typen som verken sa «pip» eller laget kunstige speilreflekslyder, men som virkelig sa «SLARAPP!» hver gang speilet klappet opp, og gardinen eksponerte bildene. Midtveis i første sats stoppet dirigenten orkesteret, snudde seg rundt, og gjorde det utvetydig klart at fotografen var uønsket! Ikke enkelt dette her…

 

Bilder: Alle bilder er tatt med Nikon D300, 17-55 mm/f2,8 stort sett på full åpning. ISO 3200. Alle bildene er tatt i RAW-format og prosessert via Lightroom 3.6. Her har jeg endret fargetemperaturen til om lag 2575 Kelvingrader og med Tint +12. Denne verdien fremkommer i hovedsak ved å klikke med pipetten et stykke inn på søylene, og deretter utføre litt manuelle justeringer.  I tillegg har jeg laget en svak S-kurve for kontrastheving, og lagt på litt av det som gjør Lightroom til et fenomenalt verktøy ved høye ISO-verdier: Dratt litt opp på Luminecanse og Detail i Noise Reduction-verktøyet. Og så ørlite Post Crop Vignetting. Det var det hele.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Bruk «juleknappen» for å få gode julebilder

Det tas mange bilder i jula. Ikke alle er like fornøyd med resultatene etterpå. Riktignok har mange moderne kompaktkameraer fått så mye innebygget logikk at de er i stand til å utrette mirakler. Men det kan uansett være greit å lære seg de små knepene som skal til for å få litt bedre bilder når minsten pakker opp julegavene, eller gamlefar studerer sokkene sine.

Et av de største problemene er mangel på stemning. Den dunkle varme stearinlystonen i stua blir sjelden slik på bilder. Bildet blir for blått og det blir for lyst. Hele stemningen er borte. Ofte kan man bare med velvilje ane at det er lys på juletreet. Hva er galt?

Alle kameraer har en innebygget lysmåler, og den er kalibrert for å gi et rett eksponert bilde en lettskyet dag, utendørs. Lysmåleren forstår ikke at bildet skal være passe mørkt. Det andre er at blitsen du mest sannsynlig må bruke for overhode å få et bilde, gir et ganske blålig lys, tilpasset utendørsfotografering.

Hva gjør man da? Bruk «jule-knappen» på kamera! (Let, så finner du den, alle har sin måte å gjemme denne innstillingen på, men symbolet er tilnærmet likt).  Det er et ikon med en overkropp og ei stjerne (=blits). Hvis du setter kamera i slik modus, vil kamera gjøre to ting samtidig: Det vil eksponere et tilnærmet normalt bilde OG det vil sende ut en liten blits som letter opp forgrunnen, og lage litt mer «korrekte» farger.

Du vil nå både få et varm og fint bilde av hele stua, pluss et skarpt og mer opplyst bilde av objekter i forgrunnen. Flott! Åja, men husk at det ikke er noen snarvei til Paradis. Ulempen er at den lange eksponeringen som trenges for å få et bilde av stua kan gi bevegelsesuskarphet. Derfor: Bruk enten stativ eller sett kamera på et bord eller tilsvarende. Er du lett på labben kan du kanskje klare å trykke av roooolig, men det beste er snorutløser eller selvutløser.

Har du et litt avansert kamera, kan du stille inn alt dette selv, og med enda større grad av ønsket virkning (litt mørkere bakgrunn, litt svakere blits, osv.). Dette er for øvrig også den innstillingen du bruker når du sitter på verandaen i syden og ønsker å få med både din kjære og hele strandpromenaden på bildet.

Det finnes normalt en drøss med andre innstillinger som er tilgjengelige på mange kameraer, og som kan bidra til å lage bedre julebilder. Her kommer det helt an på hvor avansert ditt kamera er. Men mange har ganske OK innstillinger. Du må bare velge bort den «gode og trygge A-en» på kameraet ditt for å få tilgang til mange menyer. Står det i A (= Auto), er mange innstillinger låst. Dette gjelder normalt også «juleknappen». Du må velge P (=program) for overhode å få tilgang til mange menyer. Husk også at bruksanvisningen er grei å ha. Har du rotet den bort, sjekk på nett.

Proffene kan de fleste knepene. De bruker vidvinkel, skrur opp ISO-verdien litt, setter blenderen på f eks 4,5, skrur ned tiden til f eks 1/30 sek (nok til at de klarer å holde kamera sånn noenlunde stille), lar blitsen (som sendes i taket eller i bakveggen) bare slippe ut et ørlite glimt for å lette opp forgrunnen. Og på den måten klarer de å gjengi julestemningen på bildene.

Og så et siste men utrolig viktige tips: Ikke start med å eksperimentere med innstillinger sent på juleaften når pakkene skal deles ut. Alt dette skal du ha testet ut i god tid i forveien, slik at du er 100 % trygg på at bildene blir akkurat slik du vi ha dem når det gjelder.

God fotojul!

OBS: Jeg har i 2014 modifisert denne artikkelen en god del.
Ta gjerne en titt på den også.

Under her ser du kaninen Ulf som fant seg trygt til rette under juletreet, mens han spiste barnåler og nafset litt bort på el-kablene. Han trodde nok han var ute i villmarken.

Bilder i mørketiden

Det er ingen grunn til å legge bort kameraet i mørketiden. Derimot er det mange spennende motiver som venter på deg. Men du må spille på lag med naturen, ikke mot den.
Sett kamera på lav ISO-verdi (ikke automatisk ISO, for da kan kamera lage mye korn på bildene). Bilder utendørs krever som regel stativ. Bare de litt mer avanserte kameraene har mulighet for snorutløser eller tilsvarende. Men i stedet bruker du selvutløser for å hindre så mye bevegelsesuskarphet som mulig. Og så er det vanligvis bare å knipse i vei. Det vil si: Hvis bildene dine blir alt for lyse, må du kompensere eksponeringen. Skru ekponeringskompensasjonen over mot minus: Kanskje opp til -2. Husk at lysmåleren ikke vet at du skal ta mørketidsbilder. Den vil forsøke å lage dagslys av alt.
For litt siden laget jeg en liten artikkel på nettstedet www.foto.no om fotografering i mørketiden. Den finner du her.

Alle bilder trenger ikke være skarpe. Hvis motivet ditt beveger seg, sørg da for å bevege kamera i samme retning. Det kan bli spennende bilder av slikt. Du kan enten panorere som her, eller f.eks. sette deg på spark og følge objektet ditt parallelt. Nikon D300, 15-55mm/2,8: her på 38 mm, f: 6,3, 1/10 sek. ISO 1000. Har du kamera med mindre bildebrikke, vil jeg foreslå maks ISO 500 og litt større blenderåpning.

Bildet er tatt kl 10 om morgenen, 20. desember. Skal du få med både by med lys og natur rundt, er det beste å ta det i grålysningen. Bildet er nok litt blåere enn vi oppfatter det. Her har jeg brukt stativ. Nikon D300, 17-55mm/2,8, 55 mm, f:7,1, 1 sekund, hvitbalanse Auto, ISO 200.

Bildet er tatt første året det var forbudt med raketter, like før kl 24 på nyttårsaften. Tatt ovenfra som her, blir bakkefyrverkeriet nokså puslete. Men med lav kameravinkel kan du få (nesten) like spektakulære fyrverkeribilder som tidligere. Den store mørke flaten over er fint som underlag for tekst eller tittel i en trykksak eller lignende. Ofte vil bildekjøpere eller grafikere ha nøytrale flater i bilder for å kunne brukes kreativt. Bildet er selvsagt tatt på stativ og med elektronisk «snorutløser». Nikon D300, 70-200/2,8, 95 mm, f: 10, 7 sekunder, ISO 200.

Gå nærmere

«Hvis ikke bildet er godt nok, har du ikke vært nær nok».
Sitatet tillegges legendariske Robert Capa, en av de mange jødiske østeuropeerne som via Paris havnet i USA like før eller under andre verdenskrig. Han var en av grunnleggerne av fotobyrået Magnum, og dekket selv mange konflikter og kriger rundt om i hele verden, før han i 1954 tråkket på en landmine i Vietnam og forlot denne verden.  Kanskje har du sett noen av Capas bilder fra invasjonen i Normandi på D-dagen. De er nært nok.

Svensken Anders Petersens bilder fra Cafe Lemitz i Hamburg er også klassisk i betydningen av å være nært nok objektene, i dette tilfellet et helt spesielt klientell som vises med empati og varme.

Jeg tar også med noen av Rune Johansens bilder, der han med stor kjærlighet viser (ikke utleverer!) personer.

Spør.
Fortell hva du skal bruke bildene til, og du vil i svært mange tilfelle få et ja.
Gå nært.
Bruk vidvinkel.
Hvis ikke bildene ble gode nok, var du kanskje ikke nært nok.

Her kan du finne bilder av Robert Capa, Anders Petersen og Rune Johansen

Bildetekst: Dette bildet tok jeg i Oslo, på Rodeløkka, i det som den gang var et byområde i forfall – på så mange måter. Her bodde mennesker som hadde ramlet utenfor samfunnet på en eller flere måter; hyggelige mennesker alle sammen som ikke gjorde en katt fortred. Jeg hadde snakket med Anders Petersen, og lært litt om det å være nært nok på en anstendig måte. Jeg brukte vidvinkel og gikk nært nok.

Rideshow i Skjomen

Flotte hester. Flinke jenter. Imponerende show. Narvik Rideskole arrangerte 4. desember hesteshow for mange mammaer og pappaer, familie og venner, i ridehallen i Skjomdalen. Tittel: «Lys i mørketiden». Bra tittel når Nordkraft Energi sponset arrangementet og i tillegg eier den flotteste hesten på stallen. Her var stilig fakkel-åpning av alle som går på rideskolen (med Emilie Storø som eminent forsanger og senere solist), mens det var de store jentene som fikk boltre seg på hesteryggen – sittende, stående, hoppende, og i tandem. Her var også innslag med amerikanske hester, og et forrykende poni-veddeløp med overraskende tverrvendinger. Og til sist flotte hester i fint sprang, før julenisserytteren kom med godteposer til de små. Et flott arrangement. All ære til Vera & co.

Relativt godt med lysstoffrør i taket gir forsåvidt greit lys, men lysstoffrør er nå engang lysstoffrør. Ikke-kontinuerlig lys har en lyskurve som i motsetning til kontinuerlig lys har store «huller» her og der, og er tilsvarende vanskelig å fargekorrigere helt perfekt. Jeg valgte å legge Kelvin-verdien på 4500 K, og overlate til Lightroom å korrigere Tint. Her kunne man jobbet en god del mer for å få et enda bedre resultat.
De fleste bildene tatt med Nikon 70-200 mm f:2,8 gjennomgående. Lukkertid kom ned på omlag 1/25o sek, noe som stort sett klarer å fryse bevegelser. Denne linsa har meget god VR, dvs vibrasjonsdemping. Imponerende greier. Og blenderen sto på 2,8 hele tiden. Det er en verden av forskjell å jobbe med en linse med fast åpning, kontra noe rimeligere linser der blenderen normalt varierer fra 3,5-6,5.  Med ei slik linse ville i dette tilfelle lukkerhastigheten variert fra 1/125 til 1/30-sekund, noe som ikke ville fungert når man har å gjøre med med hester og jenter i full fart. ISOen er på 3200, noe som krever litt jobbing i Lightroom for å ta bort de verste «kornene». Også her blir det et kompromiss mellom korn eller fine detaljer.

Klikk på bildene nedenfor her, og bla deg frem med piltaster.
Du finner nå også et lite lysbildeshow på YouTube med mange flere bilder fra showet, satt sammen med musikk. Klikk her.

Ta blitsen bort fra kamera

Hvis du har muligheten for det: Sørg for å ta blitsen bort fra kamera. Litt mer påkostede kompaktkameraer og svært mange speilreflekskameraer har blits-sko på toppen.
Tips 1: Kjøp et adapter med en meter ledning eller skaff deg noen form for fjernstyring.
Tips 2: Kjøp en liten softboks for å tre over blitsen.
Resultatet blir så utrolig mye bedre.

Selv lar jeg den innebyggede blitsen på min Nikon D300 trigge den eksterne blitsen (Nikon SB 900 – en kraftplugg). Den håndholdte blitsen styres i «Commander Mode» eksakt på samme måte som om den sto på toppen av kamera, og jeg kan velge å kjøre i TTL eller Manuelt.

Med en eller annen form for fjernkontroll og med en liten softboks utpå blitsen kan du legge lyset akkurat der DU vil. Du kan holde blitsen i hånda, sette den fra deg eller be noen holde blitsen for deg, slik at du kan legge inn blitslyset der det passer best. Du kan selvsagt velge å sende lyset rett på motivet, eller bruke vegger (pass på fargestikk) eller tak (som regel hvitt) som reflektor for å få et enda mykere lys.

Ofte blir det beste bildene til i en kombinasjon av blitslys og eksisterende lys. Her kan det hende du må jobbe i M eller S. Mange kameraer går automatisk over i 1/60 sek når blitsen kommer på. Skal du få med deg lys i rommet, må du ofte velge en lavere lukkerhastighet. Det er ikke noe problem. Så lenge du opererer med lukkerhastigheter under maks synkronisering, kan du velge tid helt fritt.

Det finnes ikke mange virkelig gode bøker om litt avansert lyssetting. Her er en av dem jeg kan anbefale: Joe McNally: The Moment It Clicks, (forlag Voices that matter). Boka er et funn for den som har jobbet en stund med lyssetting og blitsfotografering, og vil ta dette hakket videre. Ut fra tilbakemeldingene som ligger ute på Amazon, kan det virke det som om amatører sliter litt med å få fullt utbytte av innholdet. Boka er egentlig ei eneste eksempelsamling: bilder og beskrivelser på løsninger. Og ikke minst morsomme, interessante og illustrerende historier.

En av historiene handler om begrepet available light, hvilket normalt sett betyr «eksisterende lys», dvs det lyset som måtte være tilstede, uten bruk av kunstig lys som blits og fotolamper. I studietiden til McNally var W. Eugene Smith et stort fotografisk forbilde. Han var allerede en legende som Life-fotograf og fotojournalist, og – som det står i boka – «he was also kinda crazy». Han var invitert til å holde forelesning for fotostudentene på Syracuse Universitet, og satt foran på kateteret med ett glass melk og ett glass vodka. Begge glassene var tomme da forelesningen var over.

Studentene stilte spørsmål og sugde inn hvert ord fra Mesterens munn.
-Mr. Smith, er det eneste «skikkelige» lyset eksisterende lys? (is the only good light available light?)
Han lente seg frem mot mikrofonen og sa med barytonrøst: -Ja!
Studentene tok signalet med en gang. Yess! Heretter: Ikke noe mer blitsfotografering. Guds lys eller ingenting!!
Så bøyde han seg over mikrofonen igjen: -Og med det mener jeg hvilket ¤§&%@$$ lys som måtte være tilgjengelig.
Point taken. Historie slutt.

Min konklusjon: Bruk hvilket som helst lys som måtte være tilgjengelig, men sørg for å fjerne blitsen fra kamera.

Boka kan du kjøpe her.
Bilder av W. Eugene Smith ser du her.