En av de fotouttrykksformene jeg setter mest pris på er fotodokumentasjon. Det vil si: beskrive fotografisk hvordan en hendelse var – sett med mine øyne, ofte med bruk av flere bilder.
Det er ikke noe hokuspokus. Det handler selvsagt om å få med seg de store og viktige hendelsene. Men jeg mener det også handler om å ta vare på de små detaljene – de som gjør totalinntrykket komplett. I tillegg forsøker jeg å komponere hvert delbilde så perfekt som mulig. Og aller best liker jeg bilder som inneholder flere historier samtidig.
Bildetekst: Visegruppa Springflo. Det obligatoriske bildet. Her med 70-200 fra bakerst i lokalet. Jeg brukte nok minst 50 bilder på å få ett der alt stemte.
Nylig var jeg på en konsert på et grendehus. Bak det hele sto noen ivrige sjeler som har blåst liv i et grendelag, pusset opp det gamle grendehuset og forsøker å skape noe nytt i bygda gjennom å arrangere en kulturkafé med jevne mellomrom. De hadde denne lørdagen invitert en visegruppe som bidro med nordnorske og amerikanske ballader: 50 kroner i inngangsbillett og solide kakestykker til 30 kroner. Musikken spilte uten honorar, og når alle jobber og baker gratis, blir det ren netto.
Bildetekst: Stort veggteppe a la «elg i solnedgang» med farget pære er en hit. Det er slike detaljer som fungerer som krydder i retten.
Det var flere grunner til at jeg spanderte to timer, en kopp kaffe (med påfyll) og en kake en lørdag formiddag på et grendehus. Men virkelig moro var det, både når jeg hygget meg med god musikk og etterpå når jeg hygget meg med å redigere bildene i Lightroom. I tillegg var dette så fotografisk spennende og interessant at jeg vil anbefale deg å se nøye etter i lokalavisen din under «helgens aktiviteter», og så velge deg et slikt arrangement som fotoprosjekt.
Bildetekst: Plakaten på veggen og de på scenen gir etter min mening en dobbel verdi samlet.
Jeg spurte lederen av gruppa om å få ta bilder, og det var som ventet No Limit. Du får sikkert samme svar. Og etterpå er det en selvfølge at du deler de bildene du har tatt med både grendelaget og musikerne. Gratis, mot at de ikke glemmer å skrive på hvem som er fotograf.
Bildetekst: Ta vare på slike bilder, også. De gir ofte mye verdifull informasjon i etterkant.
Så passer du selvsagt på å skrive inn metadata om både tid, sted, navn, og omstendighet i bildefilene – og så kan du jo brenne en DVD og la ditt museum få denne plata. Om 25 år fra nå er det sikkert noen som vil undre seg skakk når de ser at man hadde levende mennesker på scenen tilbake i 2015.
Bildetekst: Litt personinstruksjon er lov, altså å be noen komme frem til luka og å flytte på folk, uten at bildet blir mindre ekte av den grunn. Men all slik instruksjon med måte.
Tekniske data: Nikon D700 (fullformatkamera), frihånd, ingen blits, 14-24 mm Sigma, 18-55 Nikon f:2,8, 70-200 Nikon VR f:2,8. ISO stort sett 5000, hvitbalanse Auto, Program-styring der jeg oftest kjørte på full blender for å fryse bevegelsene.
Plassering er viktig. Jeg liker å sette meg et stykke bak og på et sted der jeg nokså umerket kan fotografere med tele over tilhørerne, og nå og da putte på en normalzoom eller en kraftigere vidvinkel og gå frem og ta nærbilder. Men det er en balansegang der du ønsker å få best mulig bilder uten å ødelegge stemningen for publikum. Hvis du får det til, be gjerne musikerne å si fra om at det vil bli fotografert. Man blir ofte mer velvillig når man er innstilt på slikt.
Det var ganske mørkt inne på scenen. Da jeg forsøkte å ta noen bilder for en av vokalistene med hennes Nikon D5200 fungerte det ikke. Selv med maks ISO og maks blender ble bildene uskarpe på grunn av for lang lukkertid.
Du kan se bildene i fullt format hvis du klikker på dem. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på retur-pila øverst i venstre hjørne i nettleseren din.
infotobloggen 