Bli makroekspert

I mer enn 50 år har jeg med ujevne mellomrom forsøkt å ta gode makrobilder. Med mildt sagt sterkt vekslende hell. Nå føler jeg endelig å lykkes, takket være en svenske og et manuelt kinesisk objektiv. Intet mindre.

Svensken heter Michael Widell. Han har lagt ut haugevis med gode og instruktive YouTube-videoer om makrofotografering. Oppskriften på gode og skarpe makrobilder er et kamera, ei makrolinse, en blits, en diffusor – og en del prøving/feiling. Dette har jeg skrevet om tidligere. Klikk her.

Det som nå er nytt for mitt vedkommende er at jeg har anskaffet samme objektiv som Widell bruker og som han anbefaler på det varmeste. Det er forståelig, for med en Laowa CF 65mm f:2,8 CA Dreamer Macro 2x Ø 52mm fikk jeg det endelig til, selv på frihånd og uten blits. Dette relativt rimelige objektivet fotograferer hele veien fra uendelig og opp til 2x forstørrelse. Dvs. at ei flue som er 5 mm i virkeligheten blir 1 cm i kamera – for å si det enkelt.

Dette objektivet er beregnet for APS-C-brikker, altså «halvformat», siden jeg bruker det på mine X-mount Fuji-kameraer.

Bildene her er tatt med dette objektivet, mye på 1:1 og noe på 2:1. ISO ble satt til 1000 og blender 8. Da ble det helt akseptable lukkertider. Og som nevnt: Denne gang uten blits og ingen diffusor.

Jeg kjøpe mitt objektiv rett fra Kina, levert problemfritt på døra etter noen få dager. I tillegg kom selvsagt toll på ca. 1000 kroner. Det ble litt rimeligere enn å kjøpe i Norge, men ikke mange kronene. Jeg kjøpte i hovedsak fordi det på dette tidspunktet var leveringsproblemer i norske fotobutikker.

Her får du oppskriften på «Widellmetoden» med blits, men her med et annet makroobjektiv:

Josef Koudelka – fotografen som gikk sine egne veier

Fotohistorien har flere rastløse sjeler. Josef Koudelka er en av dem. Han startet sin «karriere» mer eller mindre tilfeldig med å fotografere den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia i august 1968, etter det man kalte «Prag-våren». Bildene ble smuglet over til England, og herfra publisert verden over med signaturen PP: Prague Photographer, selvsagt av frykt for å represalier for seg selv og familien.

August 1968, invasjon.

Fortsatt som anonym fotograf fikk han i 1969 «Robert Capa Gullmedalje» for disse fotografiene. Først etter 16 år og da under et nytt politisk regime, kunne Koudelka avsløre hvem som hadde tatt bildene.

FRANCE. Paris. Photographer Josef KOUDELKA. 1974.

I 1970 forlot han Tsjekkoslovakia og fikk politisk asyl, samtidig som bildene hans ga ham billett til å bli medlem i det berømte fotobyrået Magnum, men han ble aldri noen byråfotograf i ordets rette betydning. Hele livet «tok han bilder kun for sin egen del».

Først i 1987 slo han seg ned i Frankrike og fikk her – for første gang – franske pass.

Josef Koudelka er nok mest berømt for sine invasjons-bilder fra 1968. I senere år har han dokumentert på egen hånd det vi kaller sigøynerne og Rom. Det har blitt en livslang oppgave.

Koudelka er muligens ikke alt for kjent, men jeg foreslår at du tar en titt på noen av hans bilder, og ellers leser deg litt opp på en fotograf som gikk sine egne veier. Her er en lenke til mer info.

Fotokunst ved bevegelse: ICM

Oftest ønsker man skarpe, klare bilder. Men det er mulig å skape spennende bilder ved å bevege kamera under eksponeringen.

Intentional Camera Movement, ICM, er en slik prosess. Det kan bli skikkelig flott, og det er svært enkelt å utføre. Billig er det også. I verste fall må du kjøpe deg et gråfilter.

Tenk deg en skog med noen rette trær. Du stiller lukkeren på f eks 1/4 sekund. Så fokuserer du øverst på trærne, tilter kamera nedover – og mens du er om lag midt på trykker du på utløseren og fortsetter bevegelsen nedover. Du vil nå se at trærne har «blitt dratt nedover», på samme måte som tangentene over her.

Dette er i prinsippet ICM.

Du kan velge både raskere og lengre lukkertid. Ofte vil det være lurt å benytte objektets lengderetning. En skog på tvers kan fort bli en grå masse. Men det er ingen begrensninger, for det som teller er å skape spennende fotografiske uttrykk.

Gråfilter? Med lang lukkertid sier det seg selv at du kan få problemer med overeksponering. Tross lav ISO og liten blenderåpning kan det hende at då må ty til et gråfilter, f eks ND4. Det finnes også bra variable ND-filtre. Et pola-filter fungerer også.

Du får her noen eksempler på ICM. Sett i gang for deg selv. ICM er herlig uforutsigbart, både motivmessig og fargemessig, og ICM kan bli så bra at bildene fortjener å komme på stueveggen.

%d bloggere liker dette: