Valgets kvaler: Hvilket bilde er best?

Av og til er det ingen tvil. Andre ganger er det et sant mareritt å bestemme hvilket bilde som er BEST av en serie på nesten like bilder. Du har sikkert opplevd dette selv.

På et fotonettsted så jeg nylig samme type problemstilling. En fotograf måtte velge ett bilde av totalt tre i en konkurranse, og la ut bilder og spørsmål. Svarene var sånn ymse. Den første valgte bilde 1, og mente de to andre var dørgende kjedelige. Ikke lett å velge, sa en annen. Og en tredje slo til med: «Ingen av dem».
Som man roper i skogen, får man svar.

.

Derfor tar jeg ikke sjansen på å spørre denne gang. Jeg bare pirker borti en alminnelig problemstilling. De som er født i Vektens tegn skal etter sigende ha problemer med å velge. Andre er krystallklare etter noen sekunder, i nesten hva det skulle være.

Vel: Jeg var ute på en aldri så liten fototur, og kom over en stilig trapp. Lav sol fra sørvest kom og laget flott skygge. Motivet var åpenbart. Jeg tok tre versjoner.

Der og da var bildet med knallblå himmel det stiligste. I etterkant fant jeg ut at himmelen tok for mye oppmerksomhet. Så var det høydebildet, som i all sin symmetriske renhet vel muligens er det stiligste og reneste. Firkantbildet fungerte ikke, etter min mening.

Jeg innbiller meg at fotografer med storformatkameraer vandrer rundt noen timer før de bestemmer seg for Det Ene Bildet. Som tidligere fotojournalist er jeg kjappere på avtrekkeren, så får jeg heller vurdere og velge i etterkant. Hvis jeg klarer.

Reklame

Knallfarger

Jeg har stor sans for knallfarger. Årsaken kan muligens ligge i at jeg er en solid porsjon fargeblind. Her er et lite knippe bilder av motiver man bare ikke kan gå forbi. Selvsagt av flere grunner, med primært på grunn av fargene.

Det var AmCar-utstilling, og da står gjerne objektene på rad og rekke og skriker etter å bli tatt bilde av, ikke minst mange flotte detaljer. Modell og merke aner jeg ikke, men dette interiøret er råstilig, spør du meg. Kraftig sollys gjør det litt problematisk å få jevn tegning i bildet. Fuji X-E2, 18 mm, f:11, 1/60 sek, ISO 1000.

Mye spennende kan sies om Finnmark, om hus og heim , om byggeskikker og ikke minst folkelynnet der. De må være herlig pragmatisk folkeferd, som ganske åpenbart ikke tar seg selv så alvorlig. Studer detaljene her! Det minner meg om ordtaket: «Man tager hva man haver». Foto fra Kiberg i Øst-Finnmark.

Her handler det både om farger og om antall. Tre dominerende hus i knallfarger – og tre kjøretøy på rad og rekke, og i farger som passer fint sammen med husene – spesielt den gule bilen i midten. Og så var det dette med antallet da: 3, 5, 7, osv.. Aldri 2, 4, 6 (som en hovedregel). Bilde tatt gjennom frontrute på bil. Fra passasjersetet vel og merke!. Fuji X-E3, 70 mm, f:4, 1/1250 sek, ISO 1250.

Flotte farger og figurer og kreativ bruk av «fortøyningsblåser». Dette er vel en blanding av kunst og treningsapparater. Fuji X-E3, 27 mm, f:3,2, 1/400 sek, ISO 200.

Tre tyttebær og naturlige komplementærfarger. Et makrobilde. Fuji X-T2 og Laowa objektiv 2X og blits via diffusor. Ingen tekniske data da kamera ikke registrerer objekivdata på manuelle objektiver.

Varm kveldssol som skinner på den karakteristiske toppen av Stetinden i Tysfjord, også kalt «Gudenes ambolt». Dette er også Norges nasjonalfjell. Fjellet til venstre heter Kuglhornet. Fuji X-T5, 120 mm, f:6,4, 1/160 sek, ISO 320.

Hundefotografering

Hunder er vel strengt tatt like vanskelig å fotografer som mye annet. Med en porsjon fototeknikk, litt (ekstra) tålmodighet og noe erfaring – så kommer du langt. Øvelse gjør mester. (Jeg har ikke all verden av øvelse, og er ingen mester)

Her er noen enkle tips. Flere finner du blant annet på YouTube eller du kan Google.

1. Ta bilder i øyehøyde. Det fungerer både for dyr og mennesker. Da er det kjekt å ha et kamera med tiltbar LCD-skjerm.
2. Forsøk å ha god avstand mellom motiv og bakgrunn (enklere da å få uskarp bakgrunn).
3. Ta bilder med relativt stor blenderåpning slik at du får hyggelig bokeh (bakgrunnsuskarphet), men ikke så stor at du får problemer med å få både nese og ører skarpe.
4. Lukkerhastighet må tilpasses aktivitetsnivået. (En setter med ADHD krever raskere lukkerhastighet enn en kokrolig golden retriever.
5. Jo bedre kamera du har, jo større sjansen for å få motivet i fokus (Mitt Fuji X-T5 «finner» ulike motiver ved hjelp av kunstig intelligens.) Hvis du ikke har denne type kamera, må du «safe» og bruke litt mindre blenderåpning og heller øke ISO-verdien litt.
6. Unngå solskinn. Svakt overskyet med høylys er (også her) best, og gjerne med sidelys eller baklys.
7. Bildet her er tatt med et Fuji X-E3, 18-55 mm @ 40 mm (tilsvarer 60 mm i fullformat), på 1/250 sek (roooolig hund), blender 3,6, ISO 200.
8. Du kan forbedre et bra bilde med god etterbehandling. Her Lightroom, der jeg blant annet gjorde bakgrunnen litt mørkere (takk til kunstig intelligens).

Full zooooom

Fotolivet er mangfoldig. Nylig kjøpte jeg et brukt kamera til godt under tusingen. Det har alt jeg trenger – inklusive GPS og zoom-optikk av en annen verden. Det er noen få år gammelt og sensorteknologien har beveget seg fremover. Dette passer nok derfor best til relativt moderate forstørrelser. Det var det som var meningen. Dette er et sånt «ha-med-kamera» når alternativet er å ikke ha med annet enn mobiltelefonen.

Navn: Panasonic Lumix DMC-TZ60. Du får kameraet i skjortelomma med god margin. Som brillebruker er søker et must (selv om den er knøttliten). Innebygget blits kan være kjekt å ha. GPS er i grenseland mhp nytteverdi. Skarp Leicaoptikk øker verdien. Og som nevnt en ufattelig kraftig zoom. Dette er et kamera jeg trolig kommer til å ha stilt inn på iA. Det står for intelligent Auto. Makeløst.

Det erstatter på ingen måte mine Fujifilm-kameraer. Bare så det er sagt. Alt til sitt bruk og til sin tid.

Bildene her er tatt med Panasonic Lumix DMC-TX60. Bildet av trærne med «normal» zoom. Deretter havnebilder, først med full vidvinkel og så maks tele.

Fotopodden – for deg som vil vite mer

Som fotograf er det ganske sikkert mye du trenger og ønsker å vite litt mer om. Kanskje ønsker du også å få inspirasjon fra flinke fotografer. Joda, du finner det meste på YouTube – på godt og vondt.

Men det er ganske befriende å kunne skru på en kanal med norsk tale og med en presentasjon som jeg vil tro er noe mer tilpasset vår stil. En slik kanal heter Fotopodden. Du finner den på YouTube, der det ligger temmelig mange episoder.

Her får du møte flinke fotografer som Knut Bry og Isidor Åstrøm, og her får du høre hvordan Helene Myhre jobber og hvordan Britt Marie Bye finner gamle hus. Her får du lære av en rockefotograf og her kan du få tips til makrofoto og hvordan du bør ta backup og lagre dine verdifulle bilder.

Det er fotonettstedet foto.no som står bak det hele. Selvsagt gjør de dette for å tjene penger, men det aspekter er ikke påtakelig.

Fotopodden anbefales for deg som vil lære mer om dette spennende faget.

Fem tips for bedre portretter

YouTube er full av gode tips, også innen foto. Innimellom dukker det opp noen som skiller seg positivt ut. Dette er etter min mening en av dem: Fem korte tips, rett på, kort og greit fortalt (knapt 9 minutter lang).

Det handler om hvordan du tar gode portretter. Spørsmålet er om du tar et foto eller om du tar et portrettbilde, om du ser nyansene.

Her finner du den korte videosnutten

Denne anbefales, og du kan bruke alle eller noen av disse tipsene i mange situasjoner!

Her er de fem som stikkord:

• Ta det med ro

• Sørg for øyekontakt

• Se på + se gjennom

• Si noe hyggelig (ikke nødvendigvis til objektet)

• Vær en god lytter.

Originale eller uoriginale batterier

Originale batterier til kamera er grisedyre. Da er det fristende å kjøpe uoriginale, til en langt lavere pris. Det kan imidlertid hende at det ikke er så rimelig likevel – i det lange løp.

Originale batterier til mine Fuji X-E3 og T2 koster pr. stykk 880 kroner. Pluss porto for oss som bor litt utenfor.

Derfor var det mye smartere å kjøpe Duracell-batterier, fra Duracell online eller noe slikt. Om lag halv pris, og varene levert rett i postkassa. Flotte batterier av solid Duracell-kvalitet (riktignok laget i Kina som så mye annet).

Alt vel!

Etter et års tid begynte imidlertid Duacell-batteriene å bli litt trege å få inn og ut av batterikassa. Årsaken var åpenbar: Batteriene hadde fått kul på magen. Den ene siden var føl-bart og faktisk også se-bart tykkere. På et godt gammelt skyvlær var det mulig å måle at Duracell-batteriet var om lag ¾ millimeters tykkere enn originalbatteriet. De siste gangene de uoriginale batteriene ble forsøkt presset inn i kamerakassa, ble det et tilsvarende strev å få batteriene lirket ut ved hjelp av ymse remedier. Da var det stopp.

Kunne ladingen ha noe med dette å gjøre?

Jeg bruker alltid den vedlagte laderen BC-W126.

Min fotokompis sørafor i verden lar batteriene stå i kamera, og bruker USB-kabel for lading. Han opplever ikke endring i tykkelse.

Hypotese 1: Lading via USB i kamera er snillere mot batteriene enn lading i den laderen som følger med kamera.

Hypotese 2: Det kan ha noe å gjøre med måten vi lader på. Jeg liker å ha fulle batterier til enhver tid, noe som medfører smålading hele tiden. Er det smartere å kjøre batteriet ned mot bunn før man lader? Aner ikke.

Den enkle konklusjonen sier seg selv. For mitt vedkommende blir det originalt.

Solgløtt i mørketid

De er magisk: De første solstrålene som titter over horisonten eller over fjellrekka mot sør – etter knapt tre måneders fravær! Men ennå må vi vente noen dager. Først ser vi solstrålene i skyene. Så begynner sola å vandre rundt på fjelltoppene i nord. Og så…

Du vil ikke forstå dette hvis du ikke har opplevd det.

.

Der jeg holder til kommer sola tilbake 7. februar. På hytta, litt lengre sør og med noe lavere fjell i sør, kommer sola den 26. januar. Så kan du selv regne antall dager mot vintersolverv, og finne ut når sola forsvant på tidlig-vinteren.

I mellomtiden, som nå helg da jeg ruslet nesten mutters alene rundt i et blågrått mørke, i blåst og med snøbyger som kom og gikk – måtte jeg nøye meg med de små solgløttene som var å se, øverst på skytoppene bak bygeskyene.

Det går fort nå. Snart ser vi hele sola.

Bildene er tatt på Skarstad i Efjord i Narvik kommune.

På det øverste bildet ser du Barøya, og fremst den skogkledte Engelsøya. Fujifilm X-T2, Fujinon 16-80 @ 55 mm, f:6,5, 1/100 sek, ISO250, kl 12:00.

Det nederste bildet har tekniske data 16-80 @ 22 mm, f:6,4, 1/100, ISO 200, kl 12:30.

Fotografisk humor

Hvor mange fotografer trengs det for å skifte en lyspære? Svar: 10 stykker. Én som gjør jobben med å skifte pæra, og ni til å kritisere kvaliteten på lyset.

Det er ikke plagsomt mye humor i fotoverdenen. Mitt forsøk på å finne foto- eller fotograf-vitser på internett endte opp med to. Den du ser over her, og så en om musa som skulle fotograferes, og som ble bedt om å si cheeeese. Ikke spesielt morsom den heller. I tillegg kommer vitsetegningen nedenfor som jeg har har hatt liggende en årrekke.

På den annen side: Det er ikke overvettes mange vitser om malere eller bilmekanikere heller. Kanskje litt flere om advokater, men det er også alt.

Til gjengjeld er det faktisk noen (få) fotografer som opp gjennom årene må ha hatt åpenbar sans for humor, noe mange av deres bilder klart gir uttrykk for.

Helt fremst i køen, og i en klasse for seg, er etter min mening Eliot Erwitt. Hans bilder er mesterlige, ettersom han har blikk for det de fleste av oss bare vandrer forbi.

Foto: Elliot Erwitt

Deretter er det et ganske langt sprang fra Elliot og ned til resten, som her kommer i uprioritert rekkefølge.

Lars Tunbjørk, har som regel en underfundig grad av både humor og melankoli i sine bilder.

Spanjolen, Chema Madoz, er med sine konstruerte motiver i en egen klasse. Flink håndverker og dyktig fotograf.

Gatefoto kan av og til være traurige greier, men i ny og ne dukker det opp gatefotografier som er virkelig gode, og/eller virkelig morsomme. Se og lær.

Martin Parr er også i en klasse for selv med sine glorete farger og sin ringblits. Og sin underfundige engelske humoristiske sans.

Foto: Martin Parr

Tekst + bilder = humor. Noen ganger der det kombinasjonen av foto og tekst som gjør at et ordinært bilde blir morsomt. Et godt eksempel er bilder/tekst i et ungdomsskole-prosjekt som du kan lese litt mer om her. Hva med et helt ordinært bilde av en vaskemaskin, og så teksten: «Mammas eneste leketøy og min dårlige samvittighet».

Skal vi så ta sjansen på ønske hverandre et godt nytt år.

God Jul

Så var det jul igjen, og det er på tide å ønske God Jul, i dette tilfellet i form av et «julekort» av ei tent fyrlykt, der sørhimmelen lyser opp i et ellers blått landskap. Det må da være like bra som et pyntet juletre. 🙂

Bildet er tatt 25. desember 2017 klokken 15:30. Kamera: Nikon D700 – det vil si fullformat, og objektiv: Nikkor 24-70 @35 mm og f:8. Eksponeringstiden er på 0,6 sek hvilket betyr bruk av solid stativ. ISO 200 og -2EV. 24-70 2,8 er et fantastisk anvendelig objektiv.

Lita fyrlykt på moloen på Ankenes.

På denne tiden av året ligger solskiva solid under horisonten på min kant av verden. Gode mørketidsbilder krever noe erfaring, samt god «timing». Man har et vindu på maks 30 minutter fra himmelen er litt for lys til den plutselig er for mørk. Det er mulig å jukse/justere litt med eksponeringskompensasjon. RAW er vanligvis nødvendig for å få optimale overganger i himmelen, spesielt hvis du må berge en over/under-eksponert himmel.

Bildet under er tatt samme dag, fra samme sted, men 10 minutter tidligere. Presis samme tekniske data. Også her fikk jeg litt hjelp av månen som bidro til lys i fjelltoppene bak.

Årsskiftet er tiden for varetelling. Blogg-statistikken forteller at jeg har holdt på i vel 11 år. Første innlegg var i november 2011. Siden har det blitt i alt blitt 591 artikler, om fotografer, historie, teknikk, gatefoto, makro, blits og bøker, mm. En salig blanding. Håper du har hatt litt nytte og glede av noe av dette.

Kanskje høres vi i 2023.

God Jul.

HDR – på sitt beste

Etter å ha sett glorete, kontrastrike og fargemettede bilder i hopetall på Facebook og i fotomagasiner, har jeg fått et ytterst anstrengt forhold til HDR – High Dynamic Range.

Men: Ingen regel uten unntak. Nå og da kan HDR fungere perfekt og helt etter boka, dvs. der man trekker ut de beste delene av et antall bilder, fordi det er det eneste som fungerer.

For noen dager siden var det full fyr på himmelen i sør, og byen nærmest var blitt passe mørk. Jeg sendte opp min drone og fant det utsnittet jeg var ute etter og lot drona henge her.

Dronefoto HDR. (tre originaler) 19. nov 2022 kl 15:15.

Kontrasten var voldsom mellom himmel og forgrunn: Når himmelen var akkurat så rød som den skulle, ble byen beksvart. Og når byen var passe eksponert, ble himmelen fullstendig utblåst. En eksponering midt imellom kunne muligens fungert: Dvs. passe rød himmel og en passe mørk by, men trolig ikke, til tross for at jeg fotograferte i RAW-format og dermed hadde «litt å gå på» med hensyn til dynamikk.

Jeg tok tre bilder: Et med lys himmel, et med mørk himmel og et midt imellom. Bildene ble tatt inn i Lighroom Classic, og behandlet i Photo > Photo Merge > HDR. Det ferdige sammensatte bildet ble globalt justert ørlite mhp eksponering og shadows. Punktum.

De små bildene viser utgangspunktet. Det store naturlig nok det ferdige bildet.

Med andre ord: HDR på sitt beste (etter min mening).

Drone-tips i en spesiell tid

På kort tid har begrepet drone blitt nokså belastet. Her er mitt tips for å unngå noen av problemene: Ring politiet! I dette tilfelle ikke for å tipse om droneflyvning, men for å fortelle at du nå har tenkt å fly der-og-der og at du – for å unngå blålys og utrykning – bare vil melde fra.

Ja: Det står ikke i regelboka for droneflyvning at du skal gjøre dette

Ja: Det burde ikke være nødvendig

Dronefoto A i oppdrag for museum.

Men: Det kan være smart. Det mente også polititjenestemannen jeg snakket med. «Fint at du ringte», så slipper vi unødig utrykkning».

Det er altså ikke verre enn det. Du tar en telefon til nærmeste politistasjon og melder hva du tenker å gjøre, posisjon og antatt varighet. Så blir alle glade og fornøyde. Og de som eventuelt måtte ringe inn for å tipse om spionasje, kan få en god forklaring der og da.

Dronefoto B, også i oppdrag for museum

Dette betinger selvsagt at du har papirene i orden, at du har dronesertifikatet med deg, at du kjenner alle regler om høyde og nærhet, og ikke minst at du kjenner til hvor du ikke har lov å fly. Men alt dette vet du vel godt.

De besværlige brukerveiledningene

Mange har et anstrengt forhold til brukerveiledninger for sine nyanskaffede kameraer (eller andre elektroniske dingser). Det har jeg en viss forståelse for. Noen såkalte brukerveiledninger synes å være skrevet av kinesiske dataingeniører og maskinoversatt til engelsk i Google Translate. Nytteverdien er deretter.

Men gode veiledninger er verd å ta vare på, for bruk den dagen du står fast eller den dagen du ønsker å lete litt etter nye/andre/spennende funksjoner i kameraet ditt. Eksempelvis når du må fortelle kameraet ditt at du har satt på et manuelt og uoriginalt objektiv. Eller du vil fotografere slik at alle blåfarger beholder sin farge, mens alt annet blir sorthvitt.

Hvor er brukerveiledningen da? I ei eske på loftet? Eller innerst i kommodeskuffen.

Her kommer et gratis tips: Last ned brukerveiledningene på PCen eller Macen din. Du finner dem på nett. Jeg legger dem ut på skrivebordet på min bærbare PC, og dermed er de tilgjengelig til enhver tid (se klipp fra min skjerm).

Vil du ha et tips til: Jeg synes ikke søkefunksjonen i Adobe Acrobat er mye å skryte av. I stedet skriver jeg Ctrl+F (for Find). Da dukker det opp en liten søker-rute et eller annet sted på skjermen (se illustrasjon til høyre). Du skriver inn søkeord, og får f. eks. melding om at ordet finnes 9 ganger, slik at du kan trykke deg frem til det du er ute etter.

Hvordan skape «kunst» av rust

Jeg kan bruke lang tid på å gå rundt en gammel jernskute eller studere en bølgeblikkplate på nært hold. Det handler om rust. Og foto. En herlig kombinasjon.

Rustne takplater på naust.

En passe gjennomrustet takplate har ofte fine mønster og farger. Her kan du gjøre tette utvalg og ende opp med flere fargemettede bilder.

Du kan slippe løs kunstneren i deg, også formmessig: Noen motiver passer for lengde, andre for høyde og noen for kvadrat. Det siste ikke minst. Hva med tre bilder etter hverandre i serie på stueveggen?

Du kan selvsagt også gå litt lengre unna motivene og ende opp med halvnære bilder (som oljefatet), og til og med enda større objekter (som VW-bilene).

I denne settingen synes jeg at rust er så flott at motivene godt kan presenteres «in natura». Men de mer kreative blant oss, vil sikkert forsøke seg i Photoshop og vri og vrenge på farger. En klassiker her er å redusere et fullfargebilde til færre toner. I min norske PS-abonnementsutgave finnes dette under Bilder -> Justering -> Reduser toner. I eksemplet her har jeg redusert antall toner til 4. Det kan bli mer «smell» i bildet på denne måten. (Se nederste bilde)

Mer om bilkirkegården i Sverige kan du lese her.

Trolig får du mest mettede farger i lettoverskyet vær, men prøv deg frem. Kom tilbake og ta de samme bildene under andre lysforhold. I godt dagslys trenger du neppe stativ. Du er ofte mer fleksibel uten. Jeg vil foreslå lav ISO. Hvis du vil legge på «korn» så kan du gjøre dette i etterkant.

Bare prøv. Det meste går!

(Også) i fotoverdenen er det er mangt som går an, selv om «alle» sier at det er umulig. Panorama og HDR er to eksempler.

Jeg har for eksempel lest mange artikler som omhandler panorama-fotografering, med ganske bestemte og finurlige krav til objektiv, til plassering av kamera i forhold til svingepunktet, om bruk av stativer, osv. Joda, jeg har brukt mange av disse gode rådene og fått bra bilder. Men jeg har også nå og da tatt «en spansk en», og gjort alt på frihånd. Det ble faktisk bra bilder det også.

Bilde 1

Bilde 2

For noen kvelder siden, en av de ytterst få med blå himmel og nærmere 30 varmegrader, lurte jeg på om det var mulig å få et bra bilde i tilnærmet totalt motlys. Jeg så for meg at løsningen kunne være HDR, men stativ og ND-filter var ikke med i sykkelveska. Derimot tiltet jeg objektivet slik at sola kom rett på. Så låste jeg blender og tid, komponerte bildet og trykket av. Bilde nr 2 var akkurat samme som forrige, men nå slik kamera foreslo. Jeg fikk med andre ord ett kraftig undereksponert bilde og et ikke fullt så undereksponert. Disse to bildene ble koblet sammen i Lightroom: Photo -> Photo Merge -> HDR. Deretter ba jeg LR finne himmelen i det nye Layer-verktøyet, og skrudde himmelen ned en del hakk, slik at den ble blå og sola ble en runding. Fargen på sollyset måtte justeres. Det var alt for rødt. Skiferhellene i forgrunnen er helt OK som «hvitbalansekort» – med litt ekstra justering mot rødt.

Kombo av 1 og 2: HDR

HDR fungerer altså på frihånd – sånn i all hovedsak. Til og med en måse klarte å snike seg med.

Hvis du er i tvil om noe går eller ikke, så bare prøv!