Solgløtt i mørketid

De er magisk: De første solstrålene som titter over horisonten eller over fjellrekka mot sør – etter knapt tre måneders fravær! Men ennå må vi vente noen dager. Først ser vi solstrålene i skyene. Så begynner sola å vandre rundt på fjelltoppene i nord. Og så…

Du vil ikke forstå dette hvis du ikke har opplevd det.

.

Der jeg holder til kommer sola tilbake 7. februar. På hytta, litt lengre sør og med noe lavere fjell i sør, kommer sola den 26. januar. Så kan du selv regne antall dager mot vintersolverv, og finne ut når sola forsvant på tidlig-vinteren.

I mellomtiden, som nå helg da jeg ruslet nesten mutters alene rundt i et blågrått mørke, i blåst og med snøbyger som kom og gikk – måtte jeg nøye meg med de små solgløttene som var å se, øverst på skytoppene bak bygeskyene.

Det går fort nå. Snart ser vi hele sola.

Bildene er tatt på Skarstad i Efjord i Narvik kommune.

På det øverste bildet ser du Barøya, og fremst den skogkledte Engelsøya. Fujifilm X-T2, Fujinon 16-80 @ 55 mm, f:6,5, 1/100 sek, ISO250, kl 12:00.

Det nederste bildet har tekniske data 16-80 @ 22 mm, f:6,4, 1/100, ISO 200, kl 12:30.

Reklame

Fotografisk humor

Hvor mange fotografer trengs det for å skifte en lyspære? Svar: 10 stykker. Én som gjør jobben med å skifte pæra, og ni til å kritisere kvaliteten på lyset.

Det er ikke plagsomt mye humor i fotoverdenen. Mitt forsøk på å finne foto- eller fotograf-vitser på internett endte opp med to. Den du ser over her, og så en om musa som skulle fotograferes, og som ble bedt om å si cheeeese. Ikke spesielt morsom den heller. I tillegg kommer vitsetegningen nedenfor som jeg har har hatt liggende en årrekke.

På den annen side: Det er ikke overvettes mange vitser om malere eller bilmekanikere heller. Kanskje litt flere om advokater, men det er også alt.

Til gjengjeld er det faktisk noen (få) fotografer som opp gjennom årene må ha hatt åpenbar sans for humor, noe mange av deres bilder klart gir uttrykk for.

Helt fremst i køen, og i en klasse for seg, er etter min mening Eliot Erwitt. Hans bilder er mesterlige, ettersom han har blikk for det de fleste av oss bare vandrer forbi.

Foto: Elliot Erwitt

Deretter er det et ganske langt sprang fra Elliot og ned til resten, som her kommer i uprioritert rekkefølge.

Lars Tunbjørk, har som regel en underfundig grad av både humor og melankoli i sine bilder.

Spanjolen, Chema Madoz, er med sine konstruerte motiver i en egen klasse. Flink håndverker og dyktig fotograf.

Gatefoto kan av og til være traurige greier, men i ny og ne dukker det opp gatefotografier som er virkelig gode, og/eller virkelig morsomme. Se og lær.

Martin Parr er også i en klasse for selv med sine glorete farger og sin ringblits. Og sin underfundige engelske humoristiske sans.

Foto: Martin Parr

Tekst + bilder = humor. Noen ganger der det kombinasjonen av foto og tekst som gjør at et ordinært bilde blir morsomt. Et godt eksempel er bilder/tekst i et ungdomsskole-prosjekt som du kan lese litt mer om her. Hva med et helt ordinært bilde av en vaskemaskin, og så teksten: «Mammas eneste leketøy og min dårlige samvittighet».

Skal vi så ta sjansen på ønske hverandre et godt nytt år.

God Jul

Så var det jul igjen, og det er på tide å ønske God Jul, i dette tilfellet i form av et «julekort» av ei tent fyrlykt, der sørhimmelen lyser opp i et ellers blått landskap. Det må da være like bra som et pyntet juletre. 🙂

Bildet er tatt 25. desember 2017 klokken 15:30. Kamera: Nikon D700 – det vil si fullformat, og objektiv: Nikkor 24-70 @35 mm og f:8. Eksponeringstiden er på 0,6 sek hvilket betyr bruk av solid stativ. ISO 200 og -2EV. 24-70 2,8 er et fantastisk anvendelig objektiv.

Lita fyrlykt på moloen på Ankenes.

På denne tiden av året ligger solskiva solid under horisonten på min kant av verden. Gode mørketidsbilder krever noe erfaring, samt god «timing». Man har et vindu på maks 30 minutter fra himmelen er litt for lys til den plutselig er for mørk. Det er mulig å jukse/justere litt med eksponeringskompensasjon. RAW er vanligvis nødvendig for å få optimale overganger i himmelen, spesielt hvis du må berge en over/under-eksponert himmel.

Bildet under er tatt samme dag, fra samme sted, men 10 minutter tidligere. Presis samme tekniske data. Også her fikk jeg litt hjelp av månen som bidro til lys i fjelltoppene bak.

Årsskiftet er tiden for varetelling. Blogg-statistikken forteller at jeg har holdt på i vel 11 år. Første innlegg var i november 2011. Siden har det blitt i alt blitt 591 artikler, om fotografer, historie, teknikk, gatefoto, makro, blits og bøker, mm. En salig blanding. Håper du har hatt litt nytte og glede av noe av dette.

Kanskje høres vi i 2023.

God Jul.

HDR – på sitt beste

Etter å ha sett glorete, kontrastrike og fargemettede bilder i hopetall på Facebook og i fotomagasiner, har jeg fått et ytterst anstrengt forhold til HDR – High Dynamic Range.

Men: Ingen regel uten unntak. Nå og da kan HDR fungere perfekt og helt etter boka, dvs. der man trekker ut de beste delene av et antall bilder, fordi det er det eneste som fungerer.

For noen dager siden var det full fyr på himmelen i sør, og byen nærmest var blitt passe mørk. Jeg sendte opp min drone og fant det utsnittet jeg var ute etter og lot drona henge her.

Dronefoto HDR. (tre originaler) 19. nov 2022 kl 15:15.

Kontrasten var voldsom mellom himmel og forgrunn: Når himmelen var akkurat så rød som den skulle, ble byen beksvart. Og når byen var passe eksponert, ble himmelen fullstendig utblåst. En eksponering midt imellom kunne muligens fungert: Dvs. passe rød himmel og en passe mørk by, men trolig ikke, til tross for at jeg fotograferte i RAW-format og dermed hadde «litt å gå på» med hensyn til dynamikk.

Jeg tok tre bilder: Et med lys himmel, et med mørk himmel og et midt imellom. Bildene ble tatt inn i Lighroom Classic, og behandlet i Photo > Photo Merge > HDR. Det ferdige sammensatte bildet ble globalt justert ørlite mhp eksponering og shadows. Punktum.

De små bildene viser utgangspunktet. Det store naturlig nok det ferdige bildet.

Med andre ord: HDR på sitt beste (etter min mening).

Drone-tips i en spesiell tid

På kort tid har begrepet drone blitt nokså belastet. Her er mitt tips for å unngå noen av problemene: Ring politiet! I dette tilfelle ikke for å tipse om droneflyvning, men for å fortelle at du nå har tenkt å fly der-og-der og at du – for å unngå blålys og utrykning – bare vil melde fra.

Ja: Det står ikke i regelboka for droneflyvning at du skal gjøre dette

Ja: Det burde ikke være nødvendig

Dronefoto A i oppdrag for museum.

Men: Det kan være smart. Det mente også polititjenestemannen jeg snakket med. «Fint at du ringte», så slipper vi unødig utrykkning».

Det er altså ikke verre enn det. Du tar en telefon til nærmeste politistasjon og melder hva du tenker å gjøre, posisjon og antatt varighet. Så blir alle glade og fornøyde. Og de som eventuelt måtte ringe inn for å tipse om spionasje, kan få en god forklaring der og da.

Dronefoto B, også i oppdrag for museum

Dette betinger selvsagt at du har papirene i orden, at du har dronesertifikatet med deg, at du kjenner alle regler om høyde og nærhet, og ikke minst at du kjenner til hvor du ikke har lov å fly. Men alt dette vet du vel godt.

De besværlige brukerveiledningene

Mange har et anstrengt forhold til brukerveiledninger for sine nyanskaffede kameraer (eller andre elektroniske dingser). Det har jeg en viss forståelse for. Noen såkalte brukerveiledninger synes å være skrevet av kinesiske dataingeniører og maskinoversatt til engelsk i Google Translate. Nytteverdien er deretter.

Men gode veiledninger er verd å ta vare på, for bruk den dagen du står fast eller den dagen du ønsker å lete litt etter nye/andre/spennende funksjoner i kameraet ditt. Eksempelvis når du må fortelle kameraet ditt at du har satt på et manuelt og uoriginalt objektiv. Eller du vil fotografere slik at alle blåfarger beholder sin farge, mens alt annet blir sorthvitt.

Hvor er brukerveiledningen da? I ei eske på loftet? Eller innerst i kommodeskuffen.

Her kommer et gratis tips: Last ned brukerveiledningene på PCen eller Macen din. Du finner dem på nett. Jeg legger dem ut på skrivebordet på min bærbare PC, og dermed er de tilgjengelig til enhver tid (se klipp fra min skjerm).

Vil du ha et tips til: Jeg synes ikke søkefunksjonen i Adobe Acrobat er mye å skryte av. I stedet skriver jeg Ctrl+F (for Find). Da dukker det opp en liten søker-rute et eller annet sted på skjermen (se illustrasjon til høyre). Du skriver inn søkeord, og får f. eks. melding om at ordet finnes 9 ganger, slik at du kan trykke deg frem til det du er ute etter.

Hvordan skape «kunst» av rust

Jeg kan bruke lang tid på å gå rundt en gammel jernskute eller studere en bølgeblikkplate på nært hold. Det handler om rust. Og foto. En herlig kombinasjon.

Rustne takplater på naust.

En passe gjennomrustet takplate har ofte fine mønster og farger. Her kan du gjøre tette utvalg og ende opp med flere fargemettede bilder.

Du kan slippe løs kunstneren i deg, også formmessig: Noen motiver passer for lengde, andre for høyde og noen for kvadrat. Det siste ikke minst. Hva med tre bilder etter hverandre i serie på stueveggen?

Du kan selvsagt også gå litt lengre unna motivene og ende opp med halvnære bilder (som oljefatet), og til og med enda større objekter (som VW-bilene).

I denne settingen synes jeg at rust er så flott at motivene godt kan presenteres «in natura». Men de mer kreative blant oss, vil sikkert forsøke seg i Photoshop og vri og vrenge på farger. En klassiker her er å redusere et fullfargebilde til færre toner. I min norske PS-abonnementsutgave finnes dette under Bilder -> Justering -> Reduser toner. I eksemplet her har jeg redusert antall toner til 4. Det kan bli mer «smell» i bildet på denne måten. (Se nederste bilde)

Mer om bilkirkegården i Sverige kan du lese her.

Trolig får du mest mettede farger i lettoverskyet vær, men prøv deg frem. Kom tilbake og ta de samme bildene under andre lysforhold. I godt dagslys trenger du neppe stativ. Du er ofte mer fleksibel uten. Jeg vil foreslå lav ISO. Hvis du vil legge på «korn» så kan du gjøre dette i etterkant.

Bare prøv. Det meste går!

(Også) i fotoverdenen er det er mangt som går an, selv om «alle» sier at det er umulig. Panorama og HDR er to eksempler.

Jeg har for eksempel lest mange artikler som omhandler panorama-fotografering, med ganske bestemte og finurlige krav til objektiv, til plassering av kamera i forhold til svingepunktet, om bruk av stativer, osv. Joda, jeg har brukt mange av disse gode rådene og fått bra bilder. Men jeg har også nå og da tatt «en spansk en», og gjort alt på frihånd. Det ble faktisk bra bilder det også.

Bilde 1
Bilde 2

For noen kvelder siden, en av de ytterst få med blå himmel og nærmere 30 varmegrader, lurte jeg på om det var mulig å få et bra bilde i tilnærmet totalt motlys. Jeg så for meg at løsningen kunne være HDR, men stativ og ND-filter var ikke med i sykkelveska. Derimot tiltet jeg objektivet slik at sola kom rett på. Så låste jeg blender og tid, komponerte bildet og trykket av. Bilde nr 2 var akkurat samme som forrige, men nå slik kamera foreslo. Jeg fikk med andre ord ett kraftig undereksponert bilde og et ikke fullt så undereksponert. Disse to bildene ble koblet sammen i Lightroom: Photo -> Photo Merge -> HDR. Deretter ba jeg LR finne himmelen i det nye Layer-verktøyet, og skrudde himmelen ned en del hakk, slik at den ble blå og sola ble en runding. Fargen på sollyset måtte justeres. Det var alt for rødt. Skiferhellene i forgrunnen er helt OK som «hvitbalansekort» – med litt ekstra justering mot rødt.

Kombo av 1 og 2: HDR

HDR fungerer altså på frihånd – sånn i all hovedsak. Til og med en måse klarte å snike seg med.

Hvis du er i tvil om noe går eller ikke, så bare prøv!

Fotografier samler ikke støv

Loppemarkeder er herlige. Jeg går ofte – men kjøper ingen verdens ting. Jeg har allerede alt for mange «krummelurer» i hyllene og på loftet. Derimot fotograferer jeg. Mye rimeligere er det også.

I stedet kan man f eks printe noen av bildene og feste dem på den obligatoriske korktavla på kjøkkenet, og på den måte kose seg med noen av de hyggelige tingene man ikke kjøpte. Når du blir lei av bildene, er de mye enklere å kaste enn gjenstandene ville vært.

For litt siden var jeg på et loppemarked på samfunnshuset i ei lita bygd. Her var mye morsomt, alt fra høner, «malerier», bøker, kopper og kar – og til litt musikk. Her lå ei gammel og godt slitt 78-plate med Glenn Millers orkester: «Moonlight Serenade», fortsatt vel verd å låne øret til noen minutter: https://www.youtube.com/watch?v=rjq1aTLjrOE  

Det er herlig å rusle litt rundt på fotojakt på et loppemarked, og så avslutte med en kopp kaffe og hjembakte kaker. Så blir det likevel litt inntekter for bygdelaget.

Tekniske data: Fuji X-T2, Fuji 16-80 mm oftest @f:8, 1/100 sek og ISO 5000. I slike settinger kjører jeg på Auto ISO og blenderforvalg, slik at både ISO og eksponeringstid varierer.

Valg av kamera og objektiver

Denne bloggartikkelen er fortsettelsen av den forrige. Nå skal det handle om valg av kamera og objektiver. Jeg skulle altså følge et janitsjarorkester under en del øvinger og til fullført konsert. Det gikk greit, rent praktisk, – mellom et par corona-runder.

I øvingslokale var det tilsynelatende bra med lys, men øynene er en dårlig lysmåler. I konsertsalen var det klassisk scenelys i alle regnbuens farger, konstant skiftende.

Fuji X-T2. Objektiv 16-80 @ 80 mm, f:4, 1/170 sek, ISO 6400.

I øvingslokalet forsøkte jeg meg først med mitt Fuji X-T2 (med APS-C-sensor), og et bredt spekter av objektiver, fra 10-24 1:4, 16-80 1:4 og til 55-200 1:3,5-4,8. Alle bilder ble tatt på frihånd. Med OIS innkoblet regnet jeg med å få skarpe bilder i alle fall ned til 1/80 sek. Med full blenderåpning måtte jeg opp i ISO 5000, som gir akseptabelt «korn» på dette kamera. Men legg merke til at objektivene ligger på om lag 4 som maks blenderåpning, og det gir begrensninger, både hva angår lys/lukkertid og ikke minst bokeh – eller fravær av bokeh.

I neste runde med fotografering i øvingslokalet hadde jeg børstet støv av min gamle gode Nikon D700, som er et fullformatkamera. Her har jeg som objektiver 10-24 1:4,5-5,6 (av merke Sigma), samt ikke minst to originale objektiver: 24-70 1:2,8 og 70-200 2,8. De to siste Nikon-objektivene slipper inn betraktelig mer lys enn Fuji-objektivene. Prisen var den gang deretter. Med full blenderåpning kunne jeg nå senke ISOen et hakk og øke lukkerhastigheten tilsvarende. Mao: Skarpere bilder og med mindre «korn».

Fuji X-T2. Objektiv: 18-55 @ 29 mm, f:4,5, 1/9 sek, 2500 ISO.

Under konserten hadde jeg rigget meg til med Fuji X-T2 på stativ oppe på et galleri med god utsikt ned på scenen. Nå benyttet jeg mitt anvendelige og relativt lyssterke 18-55 objektiv, 1:2,8-4. Dette er/var et kitobjektiv, og det er litt «fy» i bransjen. Men Fujis 18-55 er et utrolig skarpt og fint objektiv. I tillegg brukte jeg mitt Fuji X-E3-kamera med 55-200 fra gulvnivå, for å ta noen nærbilder.

Fuji X-T2. Objektiv: 35 mm, f:1,4, 1/160 sek, 2500 ISO.

Før konserten sjekket jeg tidligere oppdrag i denne salen, og så at jeg stort sett måtte bruke 45 mm på objektivet for å dekke hele scenen. 45 tilsvarer 67 i 35 mm ekvivalens. Dermed tok jeg med et flott Fuji-objektiv som jeg alt for sjelden benytter, nemlig et fastobjektiv på 35 mm f:1,4. Med dette kunne jeg på full blenderåpning skru lukkerhastigheten passe lavt (men likevel få skarp dirigent og musikere), og skru ISOen ganske mange hakk nedover – for å få minimalt med «korn». Typisk innstilling 35 mm, f:1,4, 1/160 sek, 2500 ISO. Alternativet med samme motiv og med normalzoomen: 18-55, f:4, 1/140 sek og ISO 8000.

Her kan sikkert trekkes flere konklusjoner. En av dem er at lyssterke fast-objektiver er gull verd under vanskelige lysforhold.

Å se med «nye øyne»

Noen kan gå rundt kvartalet sitt et helt liv og finne nye motiver hele tiden. Andre tror de må dra til Himalaya eller Island for å finne nye og spennende fotoobjekter. Saul Leiter trasket i nabolaget på Manhattan store deler av livet. Det samme gjør Daido Moriyama i Tokyo. Begge fotografer i toppklasse.

Det er fort gjort å bli «blind» for de objektene som man ser hver dag.

For litt siden var jeg noen dager i en liten by i Nord-Norge, og fartet litt rundt, ikke for å lage «kunst» på noen som helst måte, men bare for å dokumentere det litt spesielle og interessante. Bildene du ser her er fra denne turen.

For noen uker siden trasket jeg rundt i en litt større by – med kamera, selvsagt. Her noen bilder fra denne turen.

Det er spennende å fotografere på nye steder, og kanskje oppleve som nytt og spennende det de som bor her ikke lenger reagerer på.

I dataverden finnes en funksjon som heter «Reset», der man kan nullstille alt tilbake til fabrikkinnstilling. Jeg tipper enkelte fotografer skulle ønske seg den funksjonen. Men jeg tror det går an å trene seg opp til dette: Å se med «nye øyne».   Har du noen gode ideer for hvordan man finner frem til «reset-tasten»?

Selv forsøker jeg etter beste evne å dokumentere min lille andedam. Jeg tar bilder som etter hvert lagres på museum – i evighetens perspektiv. Mange av disse bildene kan du se her: https://www.infoto.no/

Nyttig droneinfo

Droner er populære, og nyttige – enten man filmer eller fotograferer. 1. januar 2021 kom nye felleseuropeiske regler. De er vel strengt tatt bare sunn fornuft satt i system. Vel og bra: Men hvor finner jeg regler for hva man bør passe på i eget nærområde, og hvor kan man få informasjon om spesielle forhold som for eksempel ambulansehelikoptertrafikk?

Hvis du Google drone og regler, vil du kunne lese deg til de reglene som du må forholde deg til, både mhp. lufttrafikk og personvern. Blant annet må du etter 1. januar 2021 ta en prøve på nett og betale noen kroner for registreringen, pluss noen kroner i en droneansvarsforsikring. Reglene er noe annerledes for tyngre og profesjonelle droner.

Jeg har imidlertid lenge vært på jakt etter ett spesielt forhold: Hva med mitt nærområde og hva bør jeg gjøre for å unngå uønsket kontakt med annen lufttrafikk.

En hyggelig kunderådgiver på Avinor loset meg på telefon frem til nettopp den oversikten jeg har lett etter lenge: Sikkerhetssonen rundt min nærmeste flyplass, og kontakttelefon for å få klarert luftrom, for annen sivil lufttrafikk og ambulanseflyvninger.

Eksempel: Du ønsker å fotografere eller filme fra maks høyde og vil forsikre deg om dette er greit. Hvorfor? Det er god avstand til nærmeste flyplass. Men like i nærheten er et sykehus der det når som helst kan lande og ta av ambulansehelikoptre.

Avinor har laget en oversikt over alle landets flyplasser, med solid informasjon og kart med markert kontrollsone. Like viktig er telefonnummer og epost-adresse til kontrolltårnet der man har oversikt over lufttrafikken i området.

I mitt tilfelle vil jeg gjøre dronen klar og så ringe til Evenes kontrolltårn. Her ønsker de å få vite sted for flyvningen og varighet, samt et telefonnummer du kan nås på til enhver tid under flyvningen. Dette i tilfelle flyvningen din må avsluttes å grunn av viktigere trafikk.

Her lenke til Avinors oversikt over alle norske lufthavner, med kontakt-informasjon. (Den var ikke enkel å finne, men med god hjelp fant jeg frem)

Her er en lenke til en forbilledlig enkel og begripelige forklaring av det nye regelverket. (Beklager Luftfartsverket, men dere gjør det alt for komplisert)

Refleksjoner

For en som i hovedsak jobber med å dokumentere virkeligheten, er det herlig befriende i ny og ne å eksperimentere med andre uttrykk. Her får du noen eksempler på bilder som på en eller annen måte viser og speiler to eller flere uttrykk. Håper du blir litt inspirert 😊

Det er flott å kunne ta på seg «kunstner-hatten» og forsøke å tenke utenfor boksen. I tillegg til å ta en fototur med eneste mål å forsøke å fotografere refleksjoner – i fysisk betydning – så ønsket jeg å stramme inn uttrykket ved å kun fotografere med normaloptikk. I mitt tilfelle betyr dette at jeg på min trofaste Fuji X-E3 kun benyttet en 35 mm. I fullformat blir dette tilsvarende 50 mm, eller 52,5 for å være helt nøyaktig. Jeg kunne selvsagt like gjerne fotografert med en vidvinkel eller ei tele, men jeg valgte altså «normal». Bruk det du ønsker, men gjerne fastoptikk.

Jeg kunne sagt mye om nettopp bruk av optikk, men dropper det i denne omgang. Dette er mer et lite tips til deg om å gjøre noe av det samme.

Som vanlig kan du se bildene i maks format ved å klikke på dem, og du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst i venstre hjørne i nettleseren din.

Jeg gikk forbi en restaurant med gjester inne. I forhold til personvern og alminnelig høflighet, ville ikke jeg ta opp kamera og fotografere på vanlig måte. Kanskje i Tokyo eller på Manhattan, men ikke i Norge og ikke i min lille småby. Da har jeg en teknikk med å holde kamera i brysthøyde og ta et antall bilder – og håpe på at både fokus og utsnitt blir bra. Det blir det som regel ikke, men av og til kan det klaffe. Som nå. 1/100 sek, f:4, ISO 250. Og som nevnt 35 mm.

Disse blir ikke forulempet om jeg tar opp kamera og sikter. Her gjaldt det å få en miks av innhold i vinduet og refleksene utenfra. 1/50 sek, f:5,6, ISO 250.

En utendørs fotoutstilling ble reflektert i vinduet til et bibliotek. Slik blir det både fotografier og bøker. 1/25 sek, f:5, ISO 250.

Til sist kommer det bildet jeg var mest fornøyd med: Det er en del av et monument som speiler skyene. 1/4000 sek, f:1,4, ISO 250.

God foto-tur!

Sommer-modus i bloggen

Da går Infotobloggen over i sommermodus. I ukene fremover planlegger jeg å legge ut ett bilde i ny og ne, og så drodle litt omkring dette. Det kan være et bilde jeg er fornøyd med. Det kan også være et bilde som er det motsatte.

For noen dager siden traff jeg på denne lille skrotten på hytta. Passe ubeskjeden og uredd, spratt den rundt i ei lita furu, på jakt etter konglefrø, men også for å sjekke om min fôrings-automat for småfugler var på plass igjen. Han var en racer etter å robbe denne for innhold.

Mitt Fuji X-E3 med 16-80 mm f:4 OIS WR lå klart (som alltid), og etter beste evne var det bare å fyre av når han tok noen små stopp her og der i treet. Jeg savner et kamera med intelligent autofokus, hvis du skjønner hva jeg mener. Altså noe som kan skille snørr og bart, greiner og ekorn.

For å få en viss dybdeskarphet stilte jeg inn på f:6,4 og kjørte maks zoom, dvs. 80 mm, tilsvarende 120 mm i fullformat. Tiden står på auto, og den ble 1/180 sek. Med to knepp ned på blenderen håpet jeg å få ansikt og øyne skarpe. Det fikk jeg. Men de 10 andre bildene som jeg rakk å ta var ikke i nærheten av dette, verken motivmessig eller med hensyn på skarphet.

Snuten på dette bildet er svakt uklar. Fokus ligger på værhårene og øynene. Kroppen og beina er uskarpe. Det akkurat slik jeg vil ha det.

Men jeg velger å si at dette bildet er 10 prosent erfaring og 90 prosent flaks. Vel, i beste fall 50/50 🙂

Eier du bildene dine?

Når du har tatt bilder i oppdrag for et firma, er det da firmaet som nå eier bildene dine? Svare er nei. Firmaet har kun betalt for retten til å bruke bildene, gjerne i henhold til en avtale. Du beholder copyright på bildene, med mindre noe annet er spesielt avtalt.

Begreper som copyright, lisensiering, bruksrett, mm. er ikke aldeles enkelt.

På YouTube finnes en liten videsnutt, laget av en fotograf som heter Matthew Anderson. Han gjør i det minste et hederlig forsøk på å forklare disse begrepene. Som amerikanere flest går det i 100, så det skal noe til å henge med i svingene dersom du er helt fersk i gamet. Men Matthew har noen gode eksempler, som du kan lære mye av, og flere gode omtaler tyder på at han har truffet godt.

Håper du blir litt klokere.

%d bloggere liker dette: