Valg av kamera og objektiver

Denne bloggartikkelen er fortsettelsen av den forrige. Nå skal det handle om valg av kamera og objektiver. Jeg skulle altså følge et janitsjarorkester under en del øvinger og til fullført konsert. Det gikk greit, rent praktisk, – mellom et par corona-runder.

I øvingslokale var det tilsynelatende bra med lys, men øynene er en dårlig lysmåler. I konsertsalen var det klassisk scenelys i alle regnbuens farger, konstant skiftende.

Fuji X-T2. Objektiv 16-80 @ 80 mm, f:4, 1/170 sek, ISO 6400.

I øvingslokalet forsøkte jeg meg først med mitt Fuji X-T2 (med APS-C-sensor), og et bredt spekter av objektiver, fra 10-24 1:4, 16-80 1:4 og til 55-200 1:3,5-4,8. Alle bilder ble tatt på frihånd. Med OIS innkoblet regnet jeg med å få skarpe bilder i alle fall ned til 1/80 sek. Med full blenderåpning måtte jeg opp i ISO 5000, som gir akseptabelt «korn» på dette kamera. Men legg merke til at objektivene ligger på om lag 4 som maks blenderåpning, og det gir begrensninger, både hva angår lys/lukkertid og ikke minst bokeh – eller fravær av bokeh.

I neste runde med fotografering i øvingslokalet hadde jeg børstet støv av min gamle gode Nikon D700, som er et fullformatkamera. Her har jeg som objektiver 10-24 1:4,5-5,6 (av merke Sigma), samt ikke minst to originale objektiver: 24-70 1:2,8 og 70-200 2,8. De to siste Nikon-objektivene slipper inn betraktelig mer lys enn Fuji-objektivene. Prisen var den gang deretter. Med full blenderåpning kunne jeg nå senke ISOen et hakk og øke lukkerhastigheten tilsvarende. Mao: Skarpere bilder og med mindre «korn».

Fuji X-T2. Objektiv: 18-55 @ 29 mm, f:4,5, 1/9 sek, 2500 ISO.

Under konserten hadde jeg rigget meg til med Fuji X-T2 på stativ oppe på et galleri med god utsikt ned på scenen. Nå benyttet jeg mitt anvendelige og relativt lyssterke 18-55 objektiv, 1:2,8-4. Dette er/var et kitobjektiv, og det er litt «fy» i bransjen. Men Fujis 18-55 er et utrolig skarpt og fint objektiv. I tillegg brukte jeg mitt Fuji X-E3-kamera med 55-200 fra gulvnivå, for å ta noen nærbilder.

Fuji X-T2. Objektiv: 35 mm, f:1,4, 1/160 sek, 2500 ISO.

Før konserten sjekket jeg tidligere oppdrag i denne salen, og så at jeg stort sett måtte bruke 45 mm på objektivet for å dekke hele scenen. 45 tilsvarer 67 i 35 mm ekvivalens. Dermed tok jeg med et flott Fuji-objektiv som jeg alt for sjelden benytter, nemlig et fastobjektiv på 35 mm f:1,4. Med dette kunne jeg på full blenderåpning skru lukkerhastigheten passe lavt (men likevel få skarp dirigent og musikere), og skru ISOen ganske mange hakk nedover – for å få minimalt med «korn». Typisk innstilling 35 mm, f:1,4, 1/160 sek, 2500 ISO. Alternativet med samme motiv og med normalzoomen: 18-55, f:4, 1/140 sek og ISO 8000.

Her kan sikkert trekkes flere konklusjoner. En av dem er at lyssterke fast-objektiver er gull verd under vanskelige lysforhold.

Å se med «nye øyne»

Noen kan gå rundt kvartalet sitt et helt liv og finne nye motiver hele tiden. Andre tror de må dra til Himalaya eller Island for å finne nye og spennende fotoobjekter. Saul Leiter trasket i nabolaget på Manhattan store deler av livet. Det samme gjør Daido Moriyama i Tokyo. Begge fotografer i toppklasse.

Det er fort gjort å bli «blind» for de objektene som man ser hver dag.

For litt siden var jeg noen dager i en liten by i Nord-Norge, og fartet litt rundt, ikke for å lage «kunst» på noen som helst måte, men bare for å dokumentere det litt spesielle og interessante. Bildene du ser her er fra denne turen.

For noen uker siden trasket jeg rundt i en litt større by – med kamera, selvsagt. Her noen bilder fra denne turen.

Det er spennende å fotografere på nye steder, og kanskje oppleve som nytt og spennende det de som bor her ikke lenger reagerer på.

I dataverden finnes en funksjon som heter «Reset», der man kan nullstille alt tilbake til fabrikkinnstilling. Jeg tipper enkelte fotografer skulle ønske seg den funksjonen. Men jeg tror det går an å trene seg opp til dette: Å se med «nye øyne».   Har du noen gode ideer for hvordan man finner frem til «reset-tasten»?

Selv forsøker jeg etter beste evne å dokumentere min lille andedam. Jeg tar bilder som etter hvert lagres på museum – i evighetens perspektiv. Mange av disse bildene kan du se her: https://www.infoto.no/

Nyttig droneinfo

Droner er populære, og nyttige – enten man filmer eller fotograferer. 1. januar 2021 kom nye felleseuropeiske regler. De er vel strengt tatt bare sunn fornuft satt i system. Vel og bra: Men hvor finner jeg regler for hva man bør passe på i eget nærområde, og hvor kan man få informasjon om spesielle forhold som for eksempel ambulansehelikoptertrafikk?

Hvis du Google drone og regler, vil du kunne lese deg til de reglene som du må forholde deg til, både mhp. lufttrafikk og personvern. Blant annet må du etter 1. januar 2021 ta en prøve på nett og betale noen kroner for registreringen, pluss noen kroner i en droneansvarsforsikring. Reglene er noe annerledes for tyngre og profesjonelle droner.

Jeg har imidlertid lenge vært på jakt etter ett spesielt forhold: Hva med mitt nærområde og hva bør jeg gjøre for å unngå uønsket kontakt med annen lufttrafikk.

En hyggelig kunderådgiver på Avinor loset meg på telefon frem til nettopp den oversikten jeg har lett etter lenge: Sikkerhetssonen rundt min nærmeste flyplass, og kontakttelefon for å få klarert luftrom, for annen sivil lufttrafikk og ambulanseflyvninger.

Eksempel: Du ønsker å fotografere eller filme fra maks høyde og vil forsikre deg om dette er greit. Hvorfor? Det er god avstand til nærmeste flyplass. Men like i nærheten er et sykehus der det når som helst kan lande og ta av ambulansehelikoptre.

Avinor har laget en oversikt over alle landets flyplasser, med solid informasjon og kart med markert kontrollsone. Like viktig er telefonnummer og epost-adresse til kontrolltårnet der man har oversikt over lufttrafikken i området.

I mitt tilfelle vil jeg gjøre dronen klar og så ringe til Evenes kontrolltårn. Her ønsker de å få vite sted for flyvningen og varighet, samt et telefonnummer du kan nås på til enhver tid under flyvningen. Dette i tilfelle flyvningen din må avsluttes å grunn av viktigere trafikk.

Her lenke til Avinors oversikt over alle norske lufthavner, med kontakt-informasjon. (Den var ikke enkel å finne, men med god hjelp fant jeg frem)

Her er en lenke til en forbilledlig enkel og begripelige forklaring av det nye regelverket. (Beklager Luftfartsverket, men dere gjør det alt for komplisert)

Refleksjoner

For en som i hovedsak jobber med å dokumentere virkeligheten, er det herlig befriende i ny og ne å eksperimentere med andre uttrykk. Her får du noen eksempler på bilder som på en eller annen måte viser og speiler to eller flere uttrykk. Håper du blir litt inspirert 😊

Det er flott å kunne ta på seg «kunstner-hatten» og forsøke å tenke utenfor boksen. I tillegg til å ta en fototur med eneste mål å forsøke å fotografere refleksjoner – i fysisk betydning – så ønsket jeg å stramme inn uttrykket ved å kun fotografere med normaloptikk. I mitt tilfelle betyr dette at jeg på min trofaste Fuji X-E3 kun benyttet en 35 mm. I fullformat blir dette tilsvarende 50 mm, eller 52,5 for å være helt nøyaktig. Jeg kunne selvsagt like gjerne fotografert med en vidvinkel eller ei tele, men jeg valgte altså «normal». Bruk det du ønsker, men gjerne fastoptikk.

Jeg kunne sagt mye om nettopp bruk av optikk, men dropper det i denne omgang. Dette er mer et lite tips til deg om å gjøre noe av det samme.

Som vanlig kan du se bildene i maks format ved å klikke på dem, og du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst i venstre hjørne i nettleseren din.

Jeg gikk forbi en restaurant med gjester inne. I forhold til personvern og alminnelig høflighet, ville ikke jeg ta opp kamera og fotografere på vanlig måte. Kanskje i Tokyo eller på Manhattan, men ikke i Norge og ikke i min lille småby. Da har jeg en teknikk med å holde kamera i brysthøyde og ta et antall bilder – og håpe på at både fokus og utsnitt blir bra. Det blir det som regel ikke, men av og til kan det klaffe. Som nå. 1/100 sek, f:4, ISO 250. Og som nevnt 35 mm.

Disse blir ikke forulempet om jeg tar opp kamera og sikter. Her gjaldt det å få en miks av innhold i vinduet og refleksene utenfra. 1/50 sek, f:5,6, ISO 250.

En utendørs fotoutstilling ble reflektert i vinduet til et bibliotek. Slik blir det både fotografier og bøker. 1/25 sek, f:5, ISO 250.

Til sist kommer det bildet jeg var mest fornøyd med: Det er en del av et monument som speiler skyene. 1/4000 sek, f:1,4, ISO 250.

God foto-tur!

Sommer-modus i bloggen

Da går Infotobloggen over i sommermodus. I ukene fremover planlegger jeg å legge ut ett bilde i ny og ne, og så drodle litt omkring dette. Det kan være et bilde jeg er fornøyd med. Det kan også være et bilde som er det motsatte.

For noen dager siden traff jeg på denne lille skrotten på hytta. Passe ubeskjeden og uredd, spratt den rundt i ei lita furu, på jakt etter konglefrø, men også for å sjekke om min fôrings-automat for småfugler var på plass igjen. Han var en racer etter å robbe denne for innhold.

Mitt Fuji X-E3 med 16-80 mm f:4 OIS WR lå klart (som alltid), og etter beste evne var det bare å fyre av når han tok noen små stopp her og der i treet. Jeg savner et kamera med intelligent autofokus, hvis du skjønner hva jeg mener. Altså noe som kan skille snørr og bart, greiner og ekorn.

For å få en viss dybdeskarphet stilte jeg inn på f:6,4 og kjørte maks zoom, dvs. 80 mm, tilsvarende 120 mm i fullformat. Tiden står på auto, og den ble 1/180 sek. Med to knepp ned på blenderen håpet jeg å få ansikt og øyne skarpe. Det fikk jeg. Men de 10 andre bildene som jeg rakk å ta var ikke i nærheten av dette, verken motivmessig eller med hensyn på skarphet.

Snuten på dette bildet er svakt uklar. Fokus ligger på værhårene og øynene. Kroppen og beina er uskarpe. Det akkurat slik jeg vil ha det.

Men jeg velger å si at dette bildet er 10 prosent erfaring og 90 prosent flaks. Vel, i beste fall 50/50 🙂

Eier du bildene dine?

Når du har tatt bilder i oppdrag for et firma, er det da firmaet som nå eier bildene dine? Svare er nei. Firmaet har kun betalt for retten til å bruke bildene, gjerne i henhold til en avtale. Du beholder copyright på bildene, med mindre noe annet er spesielt avtalt.

Begreper som copyright, lisensiering, bruksrett, mm. er ikke aldeles enkelt.

På YouTube finnes en liten videsnutt, laget av en fotograf som heter Matthew Anderson. Han gjør i det minste et hederlig forsøk på å forklare disse begrepene. Som amerikanere flest går det i 100, så det skal noe til å henge med i svingene dersom du er helt fersk i gamet. Men Matthew har noen gode eksempler, som du kan lære mye av, og flere gode omtaler tyder på at han har truffet godt.

Håper du blir litt klokere.

Gode foto-råd og -ordtak

Det kan være smart å lytte til profesjonelle fotografer. Av og til. For litt siden dukket det opp på Facebook en samling fyndord og bildeeksempler fra medlemmer av staben i fotobyrået Magnum: Fem korte «kapitler» med gode råd innen (1) det å lære, (2) visjon, (3) pasjon, (4) konsistens og (5) risiko.

Til sist i det lille digitale heftet kommer vel «hovedbudskapet» i god amerikanske ånd, som handler om at du gjerne må kjøpe 10 engasjerende videleksjoner i det å ta gode gatebilder, eller mer korrekt «street photography».

Akkurat det siste får du gjøre som du vil med, men jeg anbefaler deg uansett å lese gjennom hva proffe fotografer måtte mene om dette og hint, og se et antall fenomenale bilder. I beste fall kan dette bidra til at du tar Steget fra amatør til proff, og i verste fall har du uansett et antall sitater som du kan krydre årsmeldingen i fotoklubben som du kanskje er medlem i.

Lykke til med begge deler.

Bruk denne lenken, rett til Magnum.

17. mai-foto i historisk perspektiv

Når man gjør forsøk på å fotografere «i evighetens perspektiv» må man ofte velge litt andre motiver og vinkler enn om bildene for eksempel skulle brukes i morgendagens avis.

I all hovedsak dokumenterer jeg dagen i dag, men med tanke på fremtiden. Bildene havner i eget arkiv, og overføres med visse mellomrom til vårt museum.

Når jeg tar bilder må jeg spørre meg selv: Hva vil være interessant om x antall år fra nå? Innimellom har jeg på følelsen av å lykkes med det.

Her får du et lite gløtt inn i noen av de bildene jeg tok 17. mai i år, og litt av begrunnelsen for å ta nettopp disse bildene på en nasjonaldag som nok en gang var preget av corona-pandemien. Bakteppet kjenner du: Ingen ansamlinger, ikke tog, ingen arrangementer.

Men noen aktiviteter fikk 17. mai-komiteer rundt om i landet til. Også i min lille krok av verden.

Det flagges. Jeg har bilde av hele bygningen, men syntes at symmetrien og «lovmessigheten» i plasseringen av flagg var spennende. Var dette et pålegg fra styret i blokka, eller var montasjen av flaggholdere en del av entreprisen?

Jeg tok ikke bilder av alle tidlige kransnedleggelsene rundt om i byen, men nøyde meg med dette ene monumentet tatt litt senere på dagen, der vi en gang i året minnes de sivile i kommunen som mistet livet under andre verdenskrig..

Mens vi feirer nasjonaldagen er det business as usual for resten av verden. Også for et antall filipinske sjøfolk om bord på en malmbåt på Narvik havn. Skipet ble tauet inn til en cruise-kai for å gjøre kontakt og sykehusinnleggelse enklere. Det er vel både første og siste gang at et malmskip festes her. Alle om bord er smittet av corona. Én døde for noen dager siden.

Her får et av byens alders/sykehjem musikalsk besøk med tilbørlig avstand både til beboerne og mellom musikerne. Snøen på fjellet bak (1000 moh) kan om noen år fortelle om hvor langt våren var kommet i 2021.

Samme korps. I bakgrunnen ser du et svensk flagg. Det tilhører et svensk representasjonsbygg for selskapet som skiper ut jernmalm fra de svenske gruvene i Kiruna.

Korpset, Folkehjelpa og en gammel dame i rullestol. Jeg tipper hun hadde bedt spesielt om å komme nær musikken: Kanskje en hel liten historie, men en som tenner meg.

Tre generasjoner (?), to flagg og blankpussede sko. På torvet mens musikken spiller. Fint med noen detaljbilder.

Musikkorps på trappa til rådhuset. Her kan man se at folk stort sett holdt korona-avstand. Også fint med total-bilder.

I år var det kortesje med veteranbiler og amerikanske bilder – i de fleste farger og fasonger. Jeg falt for «Agnes».
Og helt til sist kom russen.

Undres hvordan vi feirer 17. mai om 25 år. Finnes det korps i gatene, og korps som spiller foran gamlehjem – hvis det da finnes gamlehjem. Vil russen fortsatt feire – og finnes det lengre russ slik vi har det i dag? Vil det overhode være lov å kjøre med bensindrevne biler fra gamle dager? Og, vil pandemier være noe vi må leve med – lenge? Til sist lurer jeg på det med svensk flagging på nasjonaldagen.

Eller kanskje vil det aller meste være som det alltid har vært….

Magnum: Et fotounivers du kan lære mye av

Jeg er overbevist om at både du og jeg kan bli en bedre fotograf ved å studere andres bilder. Altså: Ikke blafre fort gjennom, eller bare se på. Men studere. Her får du adressen til ett utmerket «studiested»:

Få andre steder har du så mange og så fantastisk gode «mentorer» samlet på ett sted som i bildebyrået Magnum. Her er noen av verdens beste fotografer, og i stil dekker de et stort spekter, selv om det nok er mye som kan gå under kategorien dokumentasjon.

Jeg har tidligere skrevet mye som på ulike måter har med Magnum å gjøre, så du må gjerne søke i bloggen for å finne ut mer om Magnum.

Det som er mest interessant i denne sammenhengen er altså Magnum-fotografene og deres bilder. Du finner en oversikt over alle her: https://www.magnumphotos.com/photographers

Herfra er det mange tilnærminger: Du kan for eksempel plukke ut en og en fotograf, og se om hun/han tar bilder som du liker, og så lese mer om dem, studere bildene deres, finne ut av stilen og komposisjonene, måten de jobber på, osv.

Eksempelbildene her er tatt av den eneste norske Magnum-fotografen, nemlig Jonas Bendiksen.

Selvsagt skal du ikke kopiere hva andre har gjort, men kanskje kan du ta din egen fotografering et hakk videre ved plukke noen ideer her og der. 

Så kan du gå videre med å finne en ny fotograf. Og en ny… Det er mange å velge mellom.

Det kan også være greit å huske at de bildene du ser, er de beste blant de beste, og at det bak hvert eneste fantastisk flotte bilde kan være ganske mange middelmådige bilder – selv for en proff.

Når jeg nå har sendt deg inn i Magnums fotounivers, kan det hende du blir værende der en stund. Nå er du advart 😊

Daido Moriyama – og japansk foto

For tre år siden laget jeg en bloggartikkel om den trolig mest kjente nålevende japansk fotografen: Daido Moriyama. Bakgrunnen var prosaisk nok at de fleste av oss kjenner japanske kameraer, men få kjenner japansk foto.

For litt siden ramlet jeg over en YouTube-video på 12,5 min, som på en stillferdig og utrolig god måte forteller om fotografen, og om den kulturelle bakgrunnen hans bilder er skapt i. Gjør deg klar for begreper som Wabisabi og Haiku og en liten porsjon japansk kultur.

Dette er en liten film du kan lære noe av – for din egen fotografering.

Et lite tips:

Les først artikkelen jeg skrev for tre år siden, der du får en slags intro.

Deretter ser du på den anbefalte filmen, der du får gå mer i dybden.

Enjoy.

For en gangs skyld, en stillferdig og dyktig videovert.

Kamera – bruk og kast?

I dag fikk jeg mitt Fuji X-E3 i retur fra verkstedet. Det hadde vært i England på Fujis sentralverksted for Europa. Det hele kostet 5 000 kroner, om lag det samme som du på tilbud får et nytt for i dag. Burde jeg like gjerne skrotet kamera og kjøpt nytt?

E3 fotografert med min gamle iPhone!

Etter at fotografen og kamera smalt i bakken for et par år siden ble tappen for å låse objektivene litt kranglete. De ville ikke feste før etter en del «rikling» frem og tilbake. Videre var av/på-knappen blitt så treg at jeg valgte å ha kamera påslått hele tiden når jeg var ute og fotograferte. I tillegg var gummibelegget på en av sidene løsnet. Litt «smårusk», med andre ord.

Ikke i Norge
De proffe verkstedene her til lands henviste meg til Fuji i Norge, som igjen ga meg en nettadresse til Fujis sentralverksted i Bedford, England, 60 engelske mil nord for London. Innloggingen og bestillingen virket å være laget lenge før Windows var en realitet, og var litt pludrete. Men ikke uoverkommelig.

Kamera ble sendt via Posten til en adresse i Oslo, der transportfirmaet TNT overtok. Etter en ukes tid kom en epost med et prisoverslag som ble akseptert og betalt. I dag kom altså kamera i retur, levert på døra, og «nesten» nytt.

Tårer?
Surt? Nja, jeg feller ingen tårer. Det er vel sånn vi mennesker overlever ved å rasjonalisere bort slike saker, og heller fokuserer på det hyggelige. Dette kamera har lenge vært mitt favorittkamera, så jeg fører det økonomiske utlegget på kontoen for gammel og god kjærlighet.

Men det svir ørlite i lommeboka.

Her forleden fant jeg frem familiens flotte lille reise-kamera, et Panasonic Lumix TZ20. Noen prøveeksponeringer viste at det var flere store støvkorn på sensoren – inni kameraet, og det er ikke utskiftbar optikk på denne type kamera. Jeg sendte en kjapp e-post til et norsk proffverksted om mulig reparasjon. Og svaret? Nei, dessverre. Dette må sendes til verksted i Polen. Gjett hva jeg bestemmer meg for?

Enten eller – eller både og

Hva gjør du når du velge eksponering: Enten korrekt forgrunn eller korrekt bakgrunn/himmel. Av og til kan du nemlig ikke få både i pose og i sekk.

Fuji X-E3, 10-24@10mm, f:7,1, 1/80 sek, ISO 250

Du står der på stranden og ser en flott sørhimmel: Hvis du måler eksponeringen på det gyldne partiet rett over fjellene, så blir himmelen så flott som den må være, mens fjellene og forgrunnen blir undereksponert. Måler du derimot eksponeringen etter forgrunnen blir himmelen selvsagt utbrent og hvit. Hva gjør du da? Det er jo himmelen og speilingen i vannet som er det viktigste elementet i bildet.

Et kamera er nemlig (ennå) ikke like intelligent som øynene dine, som klarer å justere iris så kjapt at du både kan se den perfekte himmelen og likevel med god tegning i fjellene med forgrunn. Tilnærmet samtidig.

En mulig løsning er HDR, dvs. at du (med kamera på stativ) tar et antall like bilder men med ulik eksponering, og så får du Photoshop eller tilsvarende program til å hente det beste fra hver eksponering og sette det hele sammen til ett bilde.

Men der og da, uten stativ, var valget enkelt. Bildet over her er så å si rett fra boksen. Muligens bare med en svak avtoning på himmelen.

En variant finner du under her, der et tre med sine nakne greiner blir forgrunn i bildet.

Fuji X-E3, 10-24@10mm, f:7,1, 1/160 sek, ISO 200

Siste variant, og mulig løsning på problemet, kommer nederst, med gresstuer i forgrunn. Målet var å unngå utbrente eller overeksponerte områder i henholdsvis himmelen og i forgrunnen, slik at det var mulig etterpå å justere bildet i Lightroom. Det er bra forskjell på originalen fra kamera, og det du ser her. Himmelen er tonet mye ned, og forgrunnen er tilsvarende lettet opp.

Treffer du på eksponeringen så kan dette gå bra, men spesielt om du fotograferer i jpg, så er marginene svært små: Litt for mye nedtoning av himmelen i etterbehandlingen, og du vil se små firkantede områder som et resultat av av jpg-komprimeringen. Skal du få bra bilder og ha mer kontroll over etterarbeidet, bør du absolutt fotografere i RAW.

Fuji X-E3, 10-24@10mm, f:7,1, 1/75 sek, ISO 250

Om blender og tid – og motorsag

Av og til er det ikke godt nok bare å kunne stille inn blender, tid og ISO. Av og til må man gå hardere til verks. Som for eksempel å bruke motorsag. Det er det dette blogginnlegget skal handle om. Men også å gi seg f… på å gjøre det som er nødvendig for å få best mulig bilder.

Første eksempel: Jeg fulgte byggingen av Norge nest lengste hengebru, Hålogalandsbrua, med en byggeperiode på over tre år. Her kan du se bilder fra byggingen.

Ferdig bru, et dronebilder fra nordsiden. «Mitt foto-sted» befinner seg oppe i lia, litt over søndre tårn på dette bildet.

Tidlig i broprosjektet ønsket jeg å finne et sted der jeg kunne ha full oversikt over begge tårnbyggestedene, og senere bruspennet som skulle komme. Jeg fant «stedet» en halvtimes tur langs en tursti oppe i lia på sørsiden, og så nedover et stykke til en liten knaus. Hit bar jeg med meg mitt tunge og solide stativ, og ofte hele Nikon-ryggsekken med vidvinkel, normal og tele. Men noen ganger holdt med mitt lette Fujifilm X-E3 eller senere det nyere og litt tyngre Fuji X-T2.

Fuji X-E3, 18-55@35mm, f:7,1,1/680 sek, 200 ISO.

Etter ett års tid her oppe begynte ei grein på et av trærne nede i lia å «vokse seg» inn i bildefeltet mitt. En dag tok jeg derfor med meg ei lita greinsag og «klatret» nedover. Det vist seg da at den «lille greina» var ikke så lita som antatt. Den sto derimot fast på en solid stamme, 4-5 meter oppe i lufta, og opp dit kom man ikke ute videre. Det ble ingen enkel sak å fjerne hele treet, men etter vel en times slit med saga falt det endelig. Resten av byggeperioden var uten slike forstyrrelser.

Eksempel nummer to: Jeg fulgte også byggingen av en cruise-kai.

Queen Elisabeth ble første cruisebåt som fikk åpne Narvik havnevesens nye cruisekai. Nikon D700, 24-70@38 mm, f:14, 10 sek, ISO 250.

Kaia skulle innvies sammen med storfint besøk av selveste Queen Elisabeth, 294 meter lang og 32 meter bred. Jeg ønsket selvsagt å få tatt bilder av hele båten og hele kaia. Men det var ingen enkel sak. Det naturlige stedet for fotografering litt ovenfra var overgrodd av trær. På en adkomstvei til et hus som ligger litt for seg selv i lia ovenfor havna var det imidlertid en viss mulighet. Men også her kom greiner og til dels hele stammer i veien.

Ved en anledning antydet jeg problemet med trær til han som bor i huset borti lia. Bare et par dager senere lå det en melding på Messenger om at lia nå var «rensket» i en høvelig sektor, og utsikten var klar. Makan. Det er fortsatt den dag i dag et åpent spørsmål hvordan i all verden han klarte å felle trær i en stupbratt skråning – uten sikring og klatresele. Men sikten var nå klar, og mitt gode gamle Nikon D700 fullformat gjorde jobben.

Moral: Ikke nøy deg med det neste beste bildet. Gå for det beste, selv om du må bruke både sag og motorsag. Og så hjelper det å ha en hyggelig bekjent – som også er dyktig fotograf og forstår problemene.

Korona-bilder fra et merkelig år

Vi skriver snart 2021. Det går mot lysere tider og vaksineprogrammet rulles snart ut over hele landet. I det fjerne ser vi et håp for en mer normal hverdag.

5. mai 2020. Mona Lisa med munnbind.

For å oppsummere 2020, korona-året, kommer her en liten kavalkade med bilder fra min lille fredelige krok av verden, og da selvsagt bilder som på en eller annen måte har noe med pandemien å gjøre, for også min og vår hverdag ble selvsagt preget av pandemien.

Først kommer de tre bildene jeg liker best. Deretter et lite slides-show.

Hva med å samle sammen dine beste bilder fra dette spesielle året, og lage ei bildebok eller tilsvarende.

15. mars: Vår årlige vinterfestival, Vinterfestuka, ble avlyst, og den årelange tradisjonen med å «skrive» bokstavene VU (=Vinterfestuka) med lys i byfjellet ble erstattet med et hjerte – som lyste i ukevis..

13 april: Dette er nok det bildet jeg liker best: To gamle veninder møtes, men sørger for å holde skikkelig avstand til hverandre. Det er utrolig hvor fort det norske folk reagerte og agerte på myndighetenes smittevernråd.

3. desember: Håndsprit-apparat og håndhygiene har blitt en del av kjøpesenter-hverdagen. Bildet er fra desember. So far, so good.

Mørketidsbilder

Mørketiden i nord er ganske spesiell. Nå snakker jeg om fotografering, og sier ikke et ord om eventuelle kroppslige eller psykiske utfordringer.

Fjellformasjonen «Den Sovende Dronning», fotografert mot sør, fra 650 moh, 12. desember 2020. Data: Kamera Fuji X-T2, 200 ISO, WB overskyet, 50-200@128mm. f:6,4, 1/220 sek.

Som du sikkert vet er mørketiden den perioden av året da sola er under horisonten for den delen av kloden som er nord for polarsirkelen. Det er tilsvarende sør for den sørlige polarsirkelen, men det bor det ikke mennesker fast. I praksis er mørketiden ofte lengre, ettersom høye fjell stopper sola – og det gjelder både nord og sør for polarsirkelen.

Industri og logistikksenter, panorama satt sammen av fem delbilder. Data: Kamera Fuji X-T2, 200 ISO, WB overskyet.

I slutten av desember er det noen få timer med dagslys midt på dagen. Ellers er det mørkt – det vil si svart. Å ta gode bilder i mørketiden krever litt erfaring.

Her er mine mørketids-foto-knep, ut fra den type dokumentarfotografering som jeg vanligvis jobber med (men husk at «regler» er til for å brytes):

Data: Kamera Fuji X-T2, 200 ISO, WB overskyet, 10-24@10 mm. f:7,1, 1 sek.

Tid:

Bilder tas gjerne mens dagslyset i sør blir svakere, og like etter at vi har tent våre kunstige lys (gatelys, hus, kontorer…). I slutten av desember har du da ca. 1 time på deg.  

Det beste er en skyfri dag, med varmt lys fra sør. Det kan gi deg en sørhimmel «i full fyr», og den kan gi deg en rette varme gløden på fjellene og himmelen i nord, og selvsagt at du får tegning i landskapet eller i motivet.

Data: Kamera Fuji X-T2, 200 ISO, WB overskyet, 50-200@135mm. f:7,1, 1 sek.

Kamera:

Jeg foreslår et godt kamera som du kan styre selv. Still inn lav ISO, gjerne 100-200 og blend ned til ca. f:7-8. Deretter bruker jeg å la kamera ta seg av tiden (denne innstillingen kalles blenderprioritet). Eksponerings-justering gjør du med eksponeringskompensasjonshjulet eller i en meny. Denne er flittig i bruk!

Jeg bruker å låse hvitbalansen, gjerne i overskyet-modus, for jeg ønsker å få med det varme lampelyset. I tillegg gjør dette videre bildebehandling enklere. 

Husk at enkelte kameraer har «fordoblet» eksponeringstid når du tar bilder over et gitt antall sekunder. Dette for å gi deg bilder med mindre «støy».

Data: Kamera Fuji X-T2, 200 ISO, WB overskyet, 50-200@135mm. f:7,1, 2 sek.

Annet:

Bildene blir nå gjerne tatt med en lukkertid på fra ca. 1 sekund eller mer. Et solid stativ er dermed et must. Husk at all bevegelsesreduksjonsgreier i objektiver og i kamera bør slås av siden du bruker stativ. Bruk gjerne også en eller annen form for snorutøser. Alternativet er å bruke selvutløseren. Har kameraet ditt elektronisk lukker, så kan også dette bidra til å eliminere rystelser. Og med et speilreflekskamera, kan det lønne seg å låse speilet før du tar bildet.

%d bloggere liker dette: