Fotografier samler ikke støv

Loppemarkeder er herlige. Jeg går ofte – men kjøper ingen verdens ting. Jeg har allerede alt for mange «krummelurer» i hyllene og på loftet. Derimot fotograferer jeg. Mye rimeligere er det også.

I stedet kan man f eks printe noen av bildene og feste dem på den obligatoriske korktavla på kjøkkenet, og på den måte kose seg med noen av de hyggelige tingene man ikke kjøpte. Når du blir lei av bildene, er de mye enklere å kaste enn gjenstandene ville vært.

For litt siden var jeg på et loppemarked på samfunnshuset i ei lita bygd. Her var mye morsomt, alt fra høner, «malerier», bøker, kopper og kar – og til litt musikk. Her lå ei gammel og godt slitt 78-plate med Glenn Millers orkester: «Moonlight Serenade», fortsatt vel verd å låne øret til noen minutter: https://www.youtube.com/watch?v=rjq1aTLjrOE  

Det er herlig å rusle litt rundt på fotojakt på et loppemarked, og så avslutte med en kopp kaffe og hjembakte kaker. Så blir det likevel litt inntekter for bygdelaget.

Tekniske data: Fuji X-T2, Fuji 16-80 mm oftest @f:8, 1/100 sek og ISO 5000. I slike settinger kjører jeg på Auto ISO og blenderforvalg, slik at både ISO og eksponeringstid varierer.

Reklame

Kunsten å flytte på en måke

Forfatteren Odd Børretzen hatet måker. Sa han. Jeg har et mer pragmatisk forhold til arten, rent fysisk. På bilder, derimot, synes jeg de kan gjøre forskjellen på et kjedelig bilde og et spennende bilde, noe de som har fulgt denne bloggen en stund nok har merket. Det hender jeg står lenge og venter til det kommer en eller annen fugl inn i bildet.

Jeg sto nylig på en liten molo på Stokmarknes i Vesterålen og stirret ut på skyene i nordøst i ekte nordnorsk mai-vær. Skyer kan være stilige, men nå ønsket jeg «noe mer» i bildet. Som en måke. Bare én altså, og på rett plass, hvilket vil si om lag i det gyldne snitt.

Bilde 1: Vesterålen, snøbyger mot nordøst fra Stokmarknes. 2. mai 2022.

I bilder der lyse flater dominerer, må man enten eksponeringskompensere under opptak (plusse på), eller du må skru litt på eksponeringen i etterkant (trekke fra). Se bilde 1 som er jpg-fila rett fra kamera. På grunn av den forholdsvis lyse himmelen, får kamera beskjed om at «her er det lys nok, så blend ned». Resultatet er at bildet blir for mørkt. I tillegg er det to måker i bildet, og de er helt galt plassert.

Bilde 2

Det første jeg gjorde var å fjerne måken til høyre. Det er gjort på ett sekund i Lightroom: Flekkfjerning. Dernest gjalt det å gjøre bildet litt lysere. Enkelt nok ved å øke «eksponeringen». Også det i LR. Bilde 2.

Bilde 3

Bilde 3: Siste steg, å flytte måken, er derimot en jobb for Photoshop. Her bruker man kloneverktøyet, og så er det bare å plassere måken akkurat der du ønsker. For eksempel om lag i det gyldne snitt. Helt etter oppskrifta. Muligens kan man pynte litt på skyene etterpå, også det med kloneverktøyet.

Det enkle er ofte det beste

Landskapet på sørvest-kysten av Hadseløya i Vesterålen er noe for seg. For en som er bosatt inne i en fjord, med fjell på nesten alle kanter, er det herlig å se en flat horisont, spesielt når snøbygene står i kø og skaper en flott himmel i bakgrunnen.

Ekstra fint er det når man har flaks og er på rett sted når det er et snev av høylys som tegner landskap og bygninger. At det i tillegg er en palett i rødt, hvitt og blått gjør ikke saken verre.

Jeg kjørte rundt på måfå i området, medbragt min Fuji X-T2 og med en standard (men meget bra og skarp) kit-linse på 18-55 mm. Bildet er tatt med maks zoom, og av en eller annen grunn med blender 10. Ellers 1/340 sek og ISO 200.

Bildet er kjørt gjennom Lightroom. Her er WB ørlite korrigert mot varmt (men ikke mye for det var iskaldt og surt) og himmelen tonet litt ned. Lightrooms auto-gjenkjenning av himler fikk et lite problem med treet til venstre, så her måtte jeg inn og hjelpe til.

I all sin enkelhet synes jeg dette ble bra.

Litt om fotografiske «lover og regler»

Alle, og ikke minst alle blomsterhandlere, vet at man ikke gir bort 2 eller 4 eller 6 roser til kjæresten sin. Det MÅ være 3 eller 5 eller… Jeg har skrevet om dette før.

Blomster

Dette er en konvensjon, eller regel eller noen slags «lov» i vår kulturkrets. Det er like genetisk nedarvet som at vi for eksempel legger ulike egenskaper til ulike farger, og vet at komplementærfarger fungerer godt sammen.

Hvorfor?

«Det bare er sånn!»

For litt siden sto jeg på kaia i Stokmarknes, langt nord og vest i Nordland fylke. Her er de velsignet med bruer for å binde små og store øyer sammen. I øst ligger Møysalen nasjonalpark med alle sine flotte tinder. I starten av mai er fjellene fortsatt dekket av snø langt ned i fjæresteinene.

Hvis man nå skulle ta bilder av brua og overfor nevnte bakgrunn, gjerne med en bil eller en person oppe på brua: Velger du da fire stolper eller tre stolper?

Jeg valgte tre, og så tok jeg et bilde med fire stolper bare slik at du kunne fundere på om det ene er «bedre» enn det andre. Tre eller fire stolper?

Og når man står slik og venter på det rette øyeblikket, og har full kontroll over alle betingelsene: Hvor velger du da å plassere personen på brua? Midt på? På en av sidene? Skal han/hun gå ut av bildet eller inn i bildet?

Vi er ganske styrt av konvensjoner, bevisst og svært ofte ubevisst. Men som fotograf er du selvsagt klar over dette. Så kan du jo velge å bryte reglene, men da skal du gjøre det bevisst.