Hvordan lyve med optikk

Hvis du trodde på utsagnet om at «et bilde aldri lyver», så er det på høy tid å tro om igjen. Bildet her er et godt bevis på juks og bedrag, og nå på grunn av optikk.

På samme måte som en kraftig vidvinkel kan forvrenge et motiv og for eksempel gjøre høye fjell til små knatter, så vil et kraftig teleobjektiv sørge for at perspektivet blir solid sammenklemt, og med det forstørret. Det er 22 kilometer mellom båten på bildet og fjellet bak. Tvers over en fjord. Det ser ut som om det store fjellet dukker opp like bak husene. Sånn kan man lyve med (relativt) god samvittighet.

Som du forstår: Denne bloggartikkelen handler om løgn og bedrag på flere måter…

«Ragnar» og Novafjell

Skal bildet publiseres, kan det faktisk være greit å ha med i bildeteksten at bildet er tatt med en kraftig telelinse. Jeg har opplevd at folk ha blitt forb… fordi de «aldri har sett dette fjellet før». Det har selvsagt alltid vært der, men ikke så voldsomt og så nærme.

Fjellet heter forresten Novafjell og er 1 200 meter høyt. Om lag år 1930 ramlet store deler av fjellet ned på baksiden, og etterlot en snodig «nese» som stikker rett opp. Folk som har greie på slikt, sier at det er tilnærmet umulig å klatre opp på nesen.

Men nok om det. Kamera her var et Fuji XE3 med en telezoom, XF 55-200 mm @172 mm (tilsvarende 259 mm på et 35 mm kamera). En relativt solid tele, med andre ord. Innstilling ellers er f:7,1, 1/600 sek og ISO 200.  

Forresten så er ikke fjellet det eneste snodige på bildet. Båten i forgrunnen er en ombygget supplybåt, nå stylet opp med all verdens luksus og tilbehør – alt fra helikopter til miniubåt. Båten heter «Ragnar» og er eid av en russisk oligark, og nå klør man seg i hodet og undres om båten kan beslaglegges. «Ragnar» kom sigende inn på Narvik havn et par dager før en stor Natoøvelse i dette området. Både hær, marine og luftstyrker deltar. Tilfeldig?

Stupetårnet med isroser. Novafjell midt på.

Hvis du forresten til sist lurer på hvordan Novafjell kan ta seg ut med et annet objektiv, så kan du se fjellet midt på bildet her, nå tatt med en 23 mm (tilsvarende 35 mm i fullformat). Det er strengt tatt fortsatt løgn og bedrag, men nå i motsatt retning.

Reklame

En fargeflekk gjør susen

For litt siden leste jeg en artikkel i en blogg jeg følger om det å fotografere i gråvær. Det går an, og det kan til og med bli bra bilder – men budskapet her var noe sånt som at det alltid kan bli bedre hvis du får med et element med farger. Mange av bildene i bloggen var detaljer, lett abstrakte og ganske stilige.

Hadde jeg noe tilsvarende?

Jeg plukket frem noen av mine enkle dokumentarbilder tatt i den siste tiden for å se om det var noen sammenheng: Altså om det ble bedre med farger. Konklusjonen ble vel noenlunde den samme. Det blir ikke «kunst» av mine bilder, men også her var det åpenbart at et elementet med farger kan løfte et vanlig bilde til noe «mer».

Jeg regner med at du også er på fotojakt nå og da etter litt spennende bilder? Se om du kan finne elementer som vises godt, gjerne komplementærfarger. Eksempelvis noe signalgult i et bylandskap som er mørketids-vinterblått.

Riktignok kan hende at du må justere aldri så lite for å få bilder med skikkelig «smell» i det. Prøv en liten s-kurve, litt clarity, og kanskje ørlite saturation (jeg jobber med Lightroom). Akkurat passe mye justering spesielt av saturation, ellers kan det fort bli glorete.