RAW eller jpg, eller begge deler?

Fotograferer du i jpg eller i RAW? Det er fordeler og ulemper med begge. RAW er perfekt hvis det er viktig for deg å ha full kontroll over bildene og du ønsker å manipulere bilder. I en god RAW-konverter har du for eksempel mulighet for å endre eksponering og hvitbalanse og en hel rekke andre parametre, med stor grad av kontroll.

Bildetekst: Et RAW-bilde importert i Lightroom. Under importen har jeg lagt inn en svak S-kurve og litt grunn-oppskarping. Nå starter jobben med å lage et godt bilde ut av dette «negativet».

RAW er på mange måter som et gammeldags negativ. Ut fra ett og samme negativ kan kopisten lage et utall totalt forskjellige bilder: mørke, lyse, grafikk, med ekstra lys i himmelen, med avtonet forgrunn, mer lys på Per og mindre lys på Kari.

Forskjellen i vår digitale hverdag er at det er du som med en god RAW-konverter og for eksempel Photoshop kan utføre alt dette og mer til fra ett og samme RAW-bilde på din PC/Mac. Og akkurat som ved negativet, beholder du RAW-fila intakt: Du kan endre og manipulere bildet så mye du bare orker. Alle endringer du gjør legger seg som ei såkalt «sidecar-fil» i en egen katalog. Først når du eksporterer fila til f eks jpg bakes endringene inn i bildet. Men du kan når som helst gå tilbake til ditt «originale» RAW-bilde.

Og ulempene? RAW-filene er store. Kameraet ditt kan gå tregere ved at det tar lengre tid å prosessere RAW og du får færre bilder på minnekortet ditt. Tilsvarende tar bildene mer plass på datamaskinen din. Og så må du vanligvis konvertere bildene til jpg (eller et annet kjent format) før du kan sende dem til kopiering, til trykkeriet eller dele med andre.

JPG
Man får heller ikke i pose og sekk når man fotograferer i jpg. Her er det kameraet som ikke bare har overført digitale signaler fra bildebrikken til minnekortet, men kameraet har også behandlet bildet fiks ferdig for deg: Himmelen er kanskje laget litt mørkere, den mørke forgrunnen er gjort litt lysere og hele bildet har fått litt mer kontrast, har fått en svak S-kurve og har blitt oppskarpet passe mye. Du har med andre ord fått «mer smell» i bildene, som det heter.
Men jpg er først og fremst en komprimering. Det betyr at like eller nokså like fargenyanser er «slått sammen», slik at man sparer plass. Mens ei RAW-fil kan være 8-10 Mb vil det tilsvarende bildet i jpg-format kanskje være på 2,5 Mb i maks kvalitet. Det betyr at du får flere bilder inn på minnekortet ditt og du kan lagre enda flere bilder på harddisken din.

Og ulempene? Du kan korrigere for eksempelvis både eksponering og hvitbalanse, men ikke så nøyaktig som hvis du fotograferer med RAW. Videre er bildet komprimert hvilket vil si at du har mistet bildeinformasjon for alltid. Og for hver eneste justering og følgende lagring, forverres/ødelegges bildet mer og mer (med mindre du for eksempel konverterer det til tiff (som er et ikke-destruktivt filformat), eller lagrer en original og aldri jobber rett på originalen men bare på kopier av bildefila). Men i all rettferdighetens navn: Hvis du nøyer deg med å gjøre himmelen litt mørkere, og lar det bli med det, skal det holde hardt om du overhode vil se noen forskjell mellom et RAW-bilde og et jpg-bilde.

Ja takk, begge deler
Mange kameraer som kan ta RAW-format (oftest speilrefleks og litt mer påkostede kompaktkameraer) har også mulighet til å ta bilder i både RAW og jpg samtidig, og da også med jpg i ulike komprimerings-grader (RAW+jpg fine, RAW+jpg medium, RAW+jpg basic). Sett at du er ute og farter i verden, har store krav til gode bildefiler for senere bearbeiding men samtidig ønsker å legge små jpg-filer ut på fotobloggen din, så kan du for eksempel ta bilder i RAW og jpg-basic, og dermed slå to fluer i en smekk. Du må da ha et solid minnekort, og en stor harddisk. Ingen av delene er noen stor investering i dag. Med dette kan du kjøre dobbelt, og dermed få det beste av to verdener (men trolig også nesten dobbelt så mye etterarbeid).

Bildetekst: Mange kameraer har solide innstillinger for hvordan man vil ha levert varene. RAW+jpg kan være lurt under visse forhold.

95 % RAW
Selv fotograferer jeg 95 % i RAW, og importerer og behandler alle bilder i Lightroom. Det gir meg den kontrollen jeg er ute etter. Selv familiebursdager tas i RAW, nettopp fordi det er så enkelt i Lightroom å korrigere eksempelvis hvitbalanse, eksponering og gammakurve, og så overføre disse verdiene til alle tilsvarende bilder.

Men hvis jeg f eks skal ta bilder på et sportsarrangement der jeg ofte fotograferer serier med mange bilder i sekundet, så velger jeg oftest jpg. Og det av flere grunner. Med jpg kan jeg fotografere en hel løpsinnspurt, eller et høydehopp med seks bilder pr sekund, uten at kamera bufrer, dvs. stopper opp fordi det blir for store datamengder å prosessere. Etter slike arrangementer er det også viktig å kunne sortere og levere fra seg kanskje bare 50 bilder fra opprinnelig 750 bilder i løpet av noen få timer for utlegging på nett, og da går det raskere med jpg-bilder.

Reklamer

Ny linse istedenfor nytt kamerahus?

Begynner det gamle kamerahuset ditt å bli litt utdatert? Tenker du å kjøpe nytt kamerahus? Vent litt! Hva med å vurdere å beholde det gamle huset, og i stedet investere i nye, bedre og mer lyssterke objektiver? Det kan være lurere hvis målet er å få (enda) bedre bilder.

Til sjøs kalles det «tre-fot-sjuka». Det er en «sykdom» som handler om at enhver båteier til enhver tid drømmer om å skaffe seg en ny båt som er minst tre fot lengre enn den han har. Denne sykdommen har sin klare analogi i fotoverdenen: Mange strever nok en del med hele tiden å vurdere å skaffe seg kameraer som er litt bedre, litt raskere, med litt flere pixler, osv. Hvorfor? Får du bedre bilder?

Bildetekst: Skandinavias største bruktmarked for fotoutstyr finner du på foto.no.

Kjøpe noe bedre?
For mange fotointeresserte kan det være smartere å beholde det gamle kamerahuset og i stedet anskaffe nye (eller brukte selvsagt) objektiver, dvs. øke bildekvaliteten, få skarpere bilder, kunne ta bilder under dårligere lysforhold, få muligheten til å legge bakgrunn mer uskarp, få rett-tegnende objektiver (fremfor de tønne-tegnende kit-linsene som fulgte med kameraet da du kjøpte det), osv.

Her et godt råd fra en proff naturfotograf, Ross Hoddinot: “Buy the very best glass (lenses) you can afford. It is all too tempting to blow your budget on a top of the range camera, and then have to scrimp with which lenses you buy. However, optical quality should be one of your biggest considerations. Nikon lenses have a reputation for being among the very best money can buy. Therefore, spend wisely and fill your kit bag with great glass – your photography will soon reap the benefit.”

For det er en verden av forskjell på et skikkelig objektiv som f eks 85mm f:1,4 eller 70-200mm f:2,8, og ei rimelig linse som fulgte med kameraet: Du kan ta bilder under helt andre lysforhold. Du vil få skarpere bilder. Og med stor blender kan du få en bokeh som virkelig fremhever objektet du tar bilde av («bokeh» er bare et ny-gammel jåleord for «uskarp bakgrunn»).

Kjøpe nytt?
På samme måte kan det for mange ny-fotokjøpere være smartere å kjøpe seg et litt svakere kamerahus enn opprinnelig tenkt. Gjerne et brukt. Og så bruke tilsvarende mer penger enn tenkt på gode og fremfor alt lyssterke objektiver. Argumentene er det samme som ovenfor. Selv et relativt rimelig kamerahus (og nå snakker vi om hus til 3000-4000 kroner) er godt nok for svært mange gitt at man spanderer på seg gode og lyssterke linser.

Har man som de fleste et begrenset budsjett, vil det altså være smartere å starte med et slikt hus og noen gode linser fremfor et dyrt og avansert hus, slik at man blir nødt til å kjøpe billigere linser. Så kan man jo med tiden spandere på seg et nytt og bedre kamerahus.

Bildetekst: På prisguide.no skaffer du deg fort oversikt over nytt fotoutstyr.

  • Nytt utstyr: Her er søkemulighetene store, men prøv med Kelkoo eller Prisguide.
  • Brukt fotoutstyr: Se Markedsplassen på foto.no. Her ligger det jevnt over ca. 300 objektiver til salgs og et par hundre digitale speilreflekskameraer.

Unngå støv på og i kameraet ditt

Er det lenge siden du hadde fredagsvask på kameraet ditt? Ikke ta det bokstavelig. Det handler mer om å sørge for at kameraet holdes så støvfritt som mulig – både innvendig og utvendig. Ingen liker støvflekker på bildene, og rensing av bildebrikken er ikke helt problemfritt.

Bildetekst: Oppe til venstre i bildet har jeg forsøkt å illustrere hvordan støv på bildebrikken kan ta seg ut. For å finne ut om du har støv på bildebrikken din kan du forsøke å fotografere en enstonig skyet himmel, og så studere dette bildet grundig etterpå, oppforstørret på PC-skjermen.

Med kompaktkameraer er det stort sett greit, selv om mitt relativt nye Panasonic Lumix TZ 20 nylig var innom en garantireparasjon for støv som hadde kommet seg inn i kamera. Merkelig nok var det støvkorn på baksiden av linsa, ikke på selve bildebrikken. Dette har ikke skjedd med noen av mine andre digitale kompaktkameraer.

Da er det betydelig verre med speilreflekskameraer hvis man ofte skifter linser. Det hender jeg sender en tanke til høyere makter om å se i nåde til meg og mitt kamera når jeg skifte linse under forhold som absolutt ikke er egnet for det. Heldigvis går det som regel bra – om det nå skyldes det ene eller det andre.

På min gamle Nikon D70 var støvsvaberen en nødvendig om ikke alltid like trofast venn. Jeg måtte relativt ofte innom bildebrikken og svabre av: Et par dråper spesialsprit (eller hva det nå er) på en papirlignende lofri svaber tilpasset bildebrikken. Det var/er med hjerte i halsen man stryker frem og tilbake på følsomme elektroniske greier. Men også her har det gudskjelov gått greit.

Bildetekst: Svaber og renseveske: Dette var flittig i bruk da jeg jobbet med mitt Nikon D70. Men en liten gummiblåsebelg er smart å ha, for eksempel for å fjerne støv fra baksidene av linsene og innvendig i kamerahuset.

På mitt «nye» D300 har jeg stilt inn kamera slik at bildebrikken vibrerer hver gang jeg slår på kameraet. Det fungerer utrolig bra, for med ett unntak har jeg ikke behøvd å rense kamera innvendig, enn si røre bildebrikken. Og den ene gangen handlet det nok om et ekstremt tilfelle av statisk elektrisitet: I oppdrag for kraftselskapet Nordkraft skulle jeg ta bilder til en årsmelding. For å ta et miljøbilde av en av bedriftens elektriske drevne biler, lånte jeg en bil. Ved ett tilfelle åpnet jeg kamera inni bilen for å skifte linse. Det var her det skjedde. Støv og skitt invaderte kameraet og la seg over alt inni, også og ikke minst på bildebrikken. Jeg forsøkte meg med svaberen, med sterkt begrenset effekt. Jeg måtte sende kameraet til verksted for å få det renset. Det hjalp. Når jeg siden skifter linser forsøker jeg alltid å holde meg langt unna felter med statisk elektrisitet, som f. eks. under høyspentmaster.

Men hvordan kan man unngå å få støv i kamera? Det enkleste er vel en rimelig grad av forebyggende vedlikehold: Dra over kamera i ny og ne med en mikrofiberklut, muligens med et par dråper vann på. En ørerenser eller lignende kan i tillegg være grei å bruke for å komme til inni kriker og kroker (som det jo er en del av på et kamerahus). Begrunnelsen for dette utvendige renholdet er at mindre støv og skitt på utsiden trolig vil redusere faren for å få skitt inn i kamera.

Det sier nesten seg selv at det er lurt å unngå å åpne kamera i støvete omgivelser. Før jeg dro på ei reise i Asia tidligere i år kjøpte jeg ei «turist-tele»: ei Nikon 18-200-linse. Den satt mer eller mindre fast på kamera, med noen unntak da jeg hadde behov for en kraftigere vidvinkel. Men de fleste kan trolig reise mye og langt med bare ei 18-200 eller tilsvarende som «fast» optikk, og med det unngå støv og skitt inn i kamerahuset.

Og de gangene du må skifte, er det smart å lage seg en så støvfri rutine som mulig. Jeg sørger alltid for å holde det åpne kamerahuset vendt nedover. Sørg også for å gjøre linseskifting så raskt som mulig, og sett deretter med en gang på bakre linsedeksel på den linsa du tar av. I ei linse som ligger med åpent bakstykke kan det samle seg mye skitt, som i sin tur kan komme inn i kamera og på bildebrikken.

I samme åndedrag nevner jeg også at det kan være smart å ha et UV-filter foran på alle linsene dine. Det er en rimelig «linseforsikring». Jeg opplever det som langt mindre dramatisk å pusse og gnikke litt på fremre linse-filter for å fjerne både det ene og det andre, enn å begi meg ut på det samme rett på frontelementet på ei linse som kan koste temmelig mange tusenlapper.

I tillegg tar jeg det som en selvfølge at du ikke lar kamera og linser ligge og slenge i en skitten fotobag eller fotoryggsekk. I ny og ne bør du støvsuge ryggsekken med en kraftig støvsuger, gjerne med et eget rent «fotomunnstykke».

Og så vet jeg at proffer som er avhengig av utstyr som må fungerer prikkfritt til enhver tid, gjerne tar dette med seg i sekken når man skal en snartur innom større byer der det er fotoverksteder, og her sørger for rensing og sjekk av utstyret.

Sjekk grundig før du kjøper nytt kamera

Enten du skal kjøpe et lommekamera til et par tusenlapper, eller du skal investere i et dyrt systemkamera, er det lurt å sjekke grundig slik at du gjør et best mulig kjøp ut fra dine behov og din lommebok.
Det er ikke enkelt å velge kamera, for utvalget er enormt, og ifølge reklamen kan det se ut som om alle er verdens beste. (Artikkelen fortsetter under bildet)

Bildetekst: Omtale av gamle gode D7000 på nettstedet prisguide.no

De fleste fotomagasinene har sammenlignende kameratester, dvs. at de lager en rangering mellom like kameraer innenfor sin gruppe. For folk flest er dette stort sett til å bli klok av. Det er greit å få vite at kamera A tar skarpere bilder, har mer vidvinkel og er rimeligere enn kamera B. Men som alltid er det greit å lese premissene for testen og se om disse er sammenfallende med ditt behov. Er det for eksempel viktigere for deg å ha en brukbar vidvinkel (noe som på kompaktkameraer er dyrt og komplisert) enn å ha en kraftig tele (noe som er forholdsvis enkelt og rimelig), så er det selvsagt dette som du skal se etter.

Enkeltstående kameratester bør man oftest ha litt erfaring for å vurdere, ettersom det ofte er viktigst å legge merke til hva som ikke står omtalt.  (Artikkelen fortsetter under bildet)

Bildetekst: Meget grundige tester av kameraer og linser på dpreview.com

Ikke avis-tester
Testene i de beste av disse fotomagasinene er det absolutt verd å låne øret til. Derimot leser jeg aldri kameratester i aviser eller data-magasiner, da jeg opplever at de såkalte testene ofte er temmelig overfladiske. Det er for eksempel en verden av forskjell i en «test» på noen få linjer og en femmer på terningen i en tabloid-avis og en 12 siders omtale med grundige tester i Digital Photography Review. Du kan også finne sammenlignende tester på enkelte nettsteder, eller at du velger ett foretrukket kamera og så lister nettstedet opp for deg mulige alternativer. På norske akam.no finner du gode tester.

Venneråd
Så kan du alltids spørre venner og kjente om råd, men siden «alle» tilsynelatende har verdens beste kamera, kan nok en del av rådene være mer villedende enn veiledende.
Det hender jeg blir spurt om valg av kamera. Ikke sjelden handler det om hva som er best av Nikon eller Canon. Hvis det dreier seg om kompaktkameraer, hender det ofte jeg verken svarer Nikon eller Canon, for her finnes det nå utrolig mye bra å velge mellom.

Se og vurder selv
Da opplever jeg at det enklere med speilreflekskameraer. Hvis man starter på null (dvs. ikke har flere linser av ett merke), så bruker jeg ofte å be folk gå innom en forretning som selger kameraer, og simpelthen se hvilke av de to man liker mhp. design, størrelse, vekt, osv. For selv om jeg har fotografert med Nikon siden 1970, over 40 år (og fortsatt kan bruke linsene fra den gang), så er de to systemene for de fleste om lag like gode. Velutstyrte Elkjøp-butikker kan ha bra utvalg, men er du i Oslo anbefales FotoVideo i Møllergata. Her få du se og ta på det aller meste. Her er også prisen den samme i butikken som på nett, men det kan jo uansett være smart å sjekke priser på nett (Tips: skygg unna ukjente nettbutikker som er langt rimeligere enn de mer kjente).

Dypdykk
Sammenlignende tester kan være en grei måte måten å foreta en bred vurdering. Når du så har funnet noe som ser greit ut, kan det være smart å dykke litt ned i dybden. Dvs. lese litt mer om hva dette kameraet kan gjøre for deg, eller ikke. Rent generelt er det greit å Google på for eksempel kamerabetegnelse og søkebegrepet «test» eller «rievew» (og så lese med den samme grunnleggende skepsis som alt annet på nett). Problemet kan være noen faguttrykk her og der, men søker du på nett finner du svaret.
Som et enkelt og ryddig kompromiss mellom det grundige og det informative finner vi omtaler og testbilder på det svenske nettstedet cyberphoto.se. Det er verd et nettbesøk for å få info og skaffe seg en viss oversikt.

Det amerikanske nettstedet Digital Photography Review er nevnt. Her er svært grundige tester av både kameraer og linser.
Jeg har også svært god nytte av til dels svært omfangsrike brukererfaringer på amerikanske Amazon.com. For et kamera som Nikon D7000 finner du for eksempel for øyeblikket nesten 500 bruker-tilbakemeldinger. Og her får du meningene til alt fra nerder til de som slett ikke er det. Og selvsagt noen særinger.

Sjekk prishistorikk
Og når man har funnet noen kandidater, gjelder det å sjekke beste pris. På eksempelvis prisguide.no kan du se hvilke nettbutikker som selger til hvilken pris. Men ikke minst kan her du se på pris-historikken, om et kamera prismessig er på tur ned eller opp, eller om det ligger stabilt. Nyttig sak. (Artikkelen fortsetter under bildet)

Bildetekst: Det er greit å se prisutviklingen på et kamera over tid.

Her er mine foretrukne nettsteder når jeg er på jakt etter nye kameraer.

Har du foretrukne nettsteder om du vil dele med andre, så legg gjerne inn tips i kommentarfeltet her på bloggen.