Gode råd etter kjøp av nytt kamera

Med punkt-fokus har du god kontroll. Med auto-fokus kunne flere bilder vært skarpe.

Noen av oss (vi nevner ikke navn) kjøper nye kameraer fra tid til annen. Det er et par ting jeg alltid gjør etter at kamera er pakket opp og inspisert:

A: Lærer meg å håndtere kamera «i blinde».

B: Går gjennom alle menyer, og deretter stiller kamera inn slik jeg vil ha det.

Nylig ramlet jeg over en YouTuber som har samme vane som meg med hensyn på kamera-settinger. I en liten 7 minutters-video får du noen tips du kan ha nytte av. Jeg fikk et par.

Moderne kameraer leverer skarpe støysvake bilder selv med svært høye ISO-verdier. Da kan du jobbe med Auto ISO. Dette er tatt med min gamle arbeidsgamp, et Nikon D700. Her ville jeg ha kontroll med ISOen og satte den til 640. Ellers: f:7,1 og 1/10 sek.

10 kamera-settinger som du bør endre:

  • Fjern alle «beeeper». Velg bort alle lyder fra kamera. I brylluper, under klassiske konserter, og lignende er dette et must.
  • Legg autofokus-låsing på egen knott på baksiden av kamera. Dette betyr en litt annerledes måte å jobbe på, men det er et smart tips.
  • Skyt raw. Et raw-bilde gir deg muligheten til å berge utblåste høylys og mørke skygger.
  • Har du to minnebrikke-slots: Skyt raw og jpg. Kjekt med backup, og nyttig den dagen minnekort 1 svikter.
  • Auto iso. Dette er løsningen som sikrer deg skarpe gode bilder, (nesten) uansett lys og forhold.
  • Fokus: Still inn på enkelt fokuspunkt. Det er du som skal avgjøre hvor fokuspunktet skal være, ikke kamera.
  • Kontinuerlig autofokus. Nok et smart tips som det kan være verd å vurdere.
  • Sørg for at du får melding på skjermen dersom du har glemt å sette inn minnekort.
  • Sett kamera i 4k video.
  • Still inn hurtig-meny(er) som passer deg og din arbeidsmetodikk.
  • Lag en hurtigtast for å slette bilder raskere.

Her er YouTube-videoen.

Det blåser alltid litt ute. Med auto-fokus kunne flere bilder vært skarpe.

 

 

Fotografering om høsten

Høsten er en flott tid for fotografering, men årtiden er likevel ikke helt uten (foto)utfordringer. I min kant av landet står sola nå lavt og det betyr ganske varmt lys. Men i tillegg kan den lave sola gi store skyggepartier, med tilsvarende svært stort dynamikkomfang mellom varmt sollys og iskald skygge.

Det kan ha sine fordeler at motivene skifter fra minutt til minutt. Områder som ligger badet i sol, kan kort tid senere bare ha ei smal stripe med sol. Noe kan man forsøke å beregne, men i mange tilfeller gjelder det bare å ha flaks, og være på rett sted til rett tidspunkt. Og så jobbe raskt.

Fotograferer du i jpg får du stort sett bare det kamera klarer å gi deg. Det kan bety at du brenner ut høylys mens skygger forblir i evig mørke. Joda, du kan skru litt på knottene etterpå. Men hvis du virkelig vil ha muligheter til å justere det meste i etterkant, så anbefales å fotografere i RAW-format. Det nærliggende eksemplet er jo å kunne justere både høylys og skygger.

Her er noen høst-eksempler. Regel nummer 1 er vel uansett at du slipper alt du har i hendene, drar ut og får med deg de flotte fargene – før høststormene kommer og river bladene av trærne. Regel nummer 2 er: Fotografer i RAW.

(Klikk på bildene for å se dem i maks format. Bruk returpila oppe til venstre i nettleseren din for å komme tilbake til bloggen)

Gondolbilde: Fuji X-E3, 1/500 sek, 78 mm, 200 iso. Her syntes jeg spenningen lå i kontrasten mellom snø på toppen (1000 moh) og de fine løvtrærne i høstfarger nedenfor. Gondolene frakter folk og ski og sykler opp til 650 moh. Mast og gondoler ble plassert etter alle gyldne komposisjonsregler (zooming by walking) 😊

Lysstripe i dalside: Nikon D700, 1/500 sek, f:4,5, 200 mm, 250 iso. Bildet er tatt ved et lite vann i bunnen av en trang såkalt botn-dal. Her endret lyset seg fra minutt til minutt ettersom sola kastet lys ned en trang dal.

Nærbilde av blad: Nikon D700, 1/160, f:8, 50 mm. Ikke glem detaljene!

Høyblokker: Fuji X-E2, 1/60 sek, f:5, 135 mm, 800 iso. Et lite skogparti (antatt osp), som får høstfarger tidligere enn alle andre trær, ga en slags illusjon om at det vokste trær på toppen av den ene høyblokka.

Hytte i skog: Nikon D700, 1/800 sek, f:3,5, 155 mm, 250 iso. Da jeg kjørte forbi denne hytta første gang var hele skogen bak badet i solskinn. Kort tid etter kjørte jeg tilbake, og oppdaget da at sola kun skinte på den lille odden der hytta lå. Nå var det plutselig blitt et fint bilde. Altså: Det gjelder å være på rett sted til rett tid. Og i tillegg ha 95 % flaks.

Nødvedig med bildebehandling – av og til

I riktig gamle dager, da man fotograferte med negativ sorthvitt-film og tilbragte timer i mørkerommet for å skape gode bilder, da kan jeg ikke minnes at man brukte begrepet «bildebehandling», selv om det var nettopp det som foregikk under svakt rødt lys.

Jeg innbiller meg at dette begrepet hører den tidlige digitale verden til. Eller hørte.

A: Ubehandlet RAW-fil. Her ligger histogrammet som en krympet gausskurve midt på, uten sorte felt og uten hvite felt. Et klassisk flatt bilde under slike omstendigheter.

Kanskje er begrepet på vei ut i dag. De fleste kameraer og mobiler leverer utrolig gode jpg-bilder under gode forhold. Det sies for eksempel at Fujifilms jpg-algoritmer gir langt bedre bilder enn de fleste selv klarer å få til ut av RAW-filene sine. Jaja!?

B: Her er bildet kjørt gjennom min enkle «standardprosess» som består av svak oppskarping, ørlite konstrastheving og fargemetning, og en flik av en s-kurve. Punktum. Et bilde med full dynamikk ville nå klart seg uten mer behandling.

Uansett om «bildebehandling» stort sett er/var noe som tilhørte 1990-2010-tallet, så er det gudskjelov ennå mange nok av oss som liker å drive på med bildebehandling – dra litt i spakene, endre hvitbalanse, komplettere histogrammet, croppe litt her og der og kanskje konvertere bildet til sorthvitt.

C: Her er histogrammet trukket ut både i sort og hvit-side av skalaen (hvit +56 og sort -29) i Lightroom (se lite bilde). Så litt mer clarity. Og kapping i bunn og litt på topp for å få en viss «panorama-effekt».  Det skulle vært morsomt å fotografert samme motiv i jpg, og så sammenlignet. Det får bli neste gang.

Jeg har hytte et sted som er velsignet med en fantastisk fjellrekke mot sør. Når sola kommer opp eller går ned, og kaster vannrette varme lysstråler, får vi et scenario av en annen verden. Men dette er trolig en (av ganske mange) lyssettinger som kameraer ikke takler godt nok på egenhånd. Derfor litt bildebehandling «i det moderne mørkerommet»: Lightroom.

D: Bilde C ble konvertert til sorthvitt i Silver Efex Pro, med en av de ferdige malene i programmet, og så lagt på ei ferdig-ramme. Punktum.

Bildeserien her viser ett slikt bilde under prosessen fra RAW-fil til sorthvitt bilde. Kamera: Fujifilm X-E3, 55-200 mm @ 110 mm, f:4,5, 1/340 sek, ISO 200. Frihånd.

 

PS 1: Se bildene i maks størrelse ved å klikke på dem. Du kommer tilbake til bloggen med å klikke på returpila øverst i venstre hjørne på nettleseren din.

PS 2: Hvis du skulle lure på hva fjellene heter, så er det de såkalte Eide-tindene i Efjord.

Små – og fantastisk gode kameraer

Det hender noen spør meg hvilket kamera han/hun bør kjøpe. Tidligere var det ganske enkelt. Til de som ønsket et «skikkelig» kamera, var det normalt to valg: Nikon eller Canon, enten DX-sensor eller fullformat, litt avhengig av hvor mye man ønsket å gjøre ut av fotograferingen sin.

160405_nvk_035
Fuji-linse: 50-230. Foto med ISO 320 tatt på 1/850 sek, f:9,0 @ 220 mm tilsv i 35-mm-ekvivalent 330 mm.

I 2016 er det langt vanskeligere å gi et kjapt og godt svar.

Det hender svært ofte at vi – etter en diskusjon frem og tilbake – ender opp med et forholdsvis lite kompaktkamera med størst mulig sensor, med sylskarp optikk, med mulighet for RAW-fotografering, med en knallgod jpg-prosessering, med elektronisk søker fullstendig uten etterslep, med lynkjapp autofokus, og med alle vitale innstillinger på «utsiden», slik som proffer vil ha det.

Da ender vi gjerne opp med en prislapp på litt over 10 000 kroner, og svært ofte står det Fujifilm på det utvalgte kameraet.

xt1_frontsideI den siste tiden har mange av mine fotovenner «konvertert», mer eller mindre. Nå sist Knut som stappet kilovis med Nikon fullformat-utstyr i ei pappeske for å sende til sin fotobutikk. Tilbake får han en liten eske med en Fujifilm X-T1 pluss det man normalt kaller ei reise-tele. Han har vært på nippet flere ganger. Nå slo han til – og gjorde etter min mening et helt korrekt valg. Jeg tipper at han, på samme måte som jeg, får tilbake noe av fotogleden med et lite, diskret, lett kamera som tar utrolig skarpe og gode bilder.

Selv kjøptX_E2_Black_Front_Left_18_55mme jeg for en tid siden et Fujifilm X-E2 med en proff og skarpt normalzoom. En stund senere ramlet jeg over ei rimelig tele uten all verden av lysåpning og uten vibrasjonsdemping, men den tar gudhjelpe meg 98 % like bra som de dyre. Fuji lager skarpe og fine glugger. Bare se selv på bildet øverst (klikk på for å se  maks størrelse. Du kommer tilbake til bloggen med å klikke på returpila øverst til venstre i browseren.)

 

Rallaren, slepebåt

Hvis du er seriøs fotograf bør du ikke gå under APS-C-format, også kalt DX-format, det vil si halvparten av fullformat. Og så gjelder det at sensoren er kvalitetsmessig god nok, i tillegg og at prosessoren gjør en perfekt jobb. Hvis dette er i orden, er som regel resten i samme klasse. Men strengt tatt er det minst et par dusin andre forhold du må være oppmerksom på ved valg av nytt kamera i dag. Minst. Husk nå på at jeg ekstremt kresen når det gjelder foto.

Dette bildet er tatt med Nikon F700 og ei proff-linse (70-200 mm f2,8). Ser du forskjell på bildet øverst tatt med den billige linsa?
Dette bildet er tatt med Nikon D700 og ei proff-linse (70-200 mm f2,8). Ser du forskjell på bildet øverst tatt med den billige linsa?

Hvis du er fornøyd med mobiltelefonkameraet ditt eller ha et ekstrakamera som du kan stappe ned i brystlomma, så gjerne det. Men det er ikke det jeg snakker om her. I denne sammenhengen snakker jeg om relativt små kameraer som gjør en proff jobb. For husk at de som skroter sine gamle fullformat-kameraer er godt vant og tar ikke til takke med noe som er dårligere. Det må være mindre, lettere – men (minst) like bra.Fuji_x-pro2

For øyeblikket er det flere på kameraer på markedet. Det er små og store forskjeller. For øyeblikket er jeg ikke i tvil om hvilket merke som er best i dette segmentet.

Del 4: Fotoshoot Senja

Dagens etappe har gått fra Gryllefjord til Mefjordvær, nord på Senja. Naturen er som nevnt tidligere spektakulær, med stupbratte fjell som stuper nesten rett ned i havet, muligens med et hus eller tre på den smale kyststripa. Og så selve Havet utenfor.nik-5-3691

De andre dagene har vi hatt alt fra godt til OK lys, men i dag opplevde vi flatt lys store deler av dagen. Det betyr vanligvis en enorm hvit himmel. Men slik trenger det ikke være. Takket være redskap som Lightroom kan du vanligvis få liv i både himmel, mellom- og forgrunn.nik-5-3690

De to bildene her viser dette. Det ene er et RAW-bilde «rett fra boksen», mens det andre er kvernet litt i LR. I hovedsak har vi benyttet forløpningsfilter og redusert eksponeringen, dratt på med litt Clarity og minsket fargemetningen. På denne måten er et bilde med diffus himmel blitt til et bilde med mye mer tegning i himmelen. Så kan man selvsagt diskutere hva som er penest.

Og nok en gang: Bildene er prosessert på en ukalibrert 13 toms skjerm, der lysstyrken varierer enormt i forhold til vinkelen til skjermen.

I tillegg kommer her noen få andre bilder fra dagens fotofangst på Senja.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Del 3: Fotoshoot Senja

Rett øst av Andøya ligger Senja. Det går ferge over sommerstid. Den tar 1 time og 40 minutter.  Dagens bilder er fra nordsiden av Senja og viser det typiske med landskapet her, med dramatiske fjell som stuper rett ned i havet. Men her er også lange og idylliske sandstrender og noen steder en flott skjærgård. Bare husk at temperaturen normalt ikke innbyr til bading, hvor flotte strendene enn kan være. Sør-Senja er berglendt med svaberg og furuskog. Her ligger også Ånderdalen nasjonalpark.dag3--1001

Begge bildene er tatt med Fujifilm X-E2 med 18-55 linse. Bildene er fotografert i RAW men displayet er satt i sorthvitt med rødfilter. Dette gir en svært god indikasjon på hvordan bildet kan bli i sorthvitt. I og med at man bruker RAW er all bildeinformasjon (også farger) intakt.

Bildet øverst er konvertert til sorthvitt i Lightroom og justert en del. Bildet nederst er nesten «rett fra boksen».dag3--1033

Senja er Norges nest største øy etter Hinnøya (Svalbard ikke medregnet) og ligger i Troms fylke. Øya har et areal på 1 586 km² og i underkant av 8 000 innbyggere. Befolkningstyngdepunktet er langs Gisundet på innsiden av øya. Her ligger også det største tettstedet, Silsand. Det største fiskeværet er Gryllefjord i Torsken kommune.

Nasjonal turistveg Senja er en 102 kilometer lang veistrekning mellom Gryllefjord og Botnhamn på Senja i Troms fylke i Nord-Norge, med avstikkere til Mefjorvær og Husøy.

Verdifull bildekritikk pr. e-post

Foto er ingen eksakt vitenskap. Ut fra ett og samme (digitale) negativ kan man – hvis man vil – lage mange ulike bilder: Farge, sorthvitt, kalde farger, mettede farger, grafisk, mmm. Poenget er hva du ønsker å formidle med bildet.

For litt siden sendte jeg et ferdig prosessert jpg-bilde til min gode fotovenn – sammen med RAW-fila. Etter et par dager fikk jeg selvsagt noe helt annet tilbake. Dette var en spennende øvelse som jeg anbefaler varmt.

Ikke alle er forunt å ha en dyktig fotografkompis som blant annet er en racer i Lightroom, som vet hvordan han vil ha bildene sine og som kan ha klare oppfatninger av hva som kan gjøres bedre i andres bilder. Som mine. Det er gull verd.

Nedenfor her ser du mitt bilde slik jeg hadde bearbeidet det: Jeg kappet deler av himmelen for å få mer oppmerksomhet i elva og miljøet rundt denne. Dessuten jobbet jeg en del med å beholde de gyldne fargene i fjellene, og samtidig forsterke det iskalde miljøet nede i elvedalen. Her nede var det surt og fremfor alt kaldt. Dette var bakgrunnen for at jeg la snøen, elva, steinene i en kald blå farge.

(Du kan se begge bildene i full størrelse ved å klikke på dem. Du kommer tilbake til normalvisning ved å klikke på tilbake-pila i øvre venstre hjørne)141108_ridesenter_043_HH

 

Nedenfor her kommer det «redigerte» bildet. Han hadde tvert om jobbet med få de varme fargene fra fjelltoppen til å reflekteres i elva, på steinene og i snøen. Og mente at bildet ble bedre med å inkludere mer av himmelen, altså beholde den ubeskåret. Også skogen bak burde gjøres lettere.

141108_ridesenter_043_mtxt

Deretter hadde vi en e-post-diskusjon om de ulike resultatene. Noe var åpenbart bedre. Andre forhold gikk på hvilket uttrykk man ønsket å formidle, dvs. hva jeg hadde opplevd der nede i gufset fra elva.

Facit: Det er ingen facit!

Konklusjon: Har du en fotokjenning som du stoler på, så foreslår jeg at dere prøver ut dette med å sende bilder til hverandre: RAW+ferdig jpg. «Bildekritikk» a la Facebook er ikke mye verd (=»Herregud så nyyyydelig»). Dette var derimot en interessant, spennende og fremfor alt en lærerik prosess.