Gode råd etter kjøp av nytt kamera

Med punkt-fokus har du god kontroll. Med auto-fokus kunne flere bilder vært skarpe.

Noen av oss (vi nevner ikke navn) kjøper nye kameraer fra tid til annen. Det er et par ting jeg alltid gjør etter at kamera er pakket opp og inspisert:

A: Lærer meg å håndtere kamera «i blinde».

B: Går gjennom alle menyer, og deretter stiller kamera inn slik jeg vil ha det.

Nylig ramlet jeg over en YouTuber som har samme vane som meg med hensyn på kamera-settinger. I en liten 7 minutters-video får du noen tips du kan ha nytte av. Jeg fikk et par.

Moderne kameraer leverer skarpe støysvake bilder selv med svært høye ISO-verdier. Da kan du jobbe med Auto ISO. Dette er tatt med min gamle arbeidsgamp, et Nikon D700. Her ville jeg ha kontroll med ISOen og satte den til 640. Ellers: f:7,1 og 1/10 sek.

10 kamera-settinger som du bør endre:

• Fjern alle «beeeper». Velg bort alle lyder fra kamera. I brylluper, under klassiske konserter, og lignende er dette et must.
• Legg autofokus-låsing på egen knott på baksiden av kamera. Dette betyr en litt annerledes måte å jobbe på, men det er et smart tips.
• Skyt raw. Et raw-bilde gir deg muligheten til å berge utblåste høylys og mørke skygger.
• Har du to minnebrikke-slots: Skyt raw og jpg. Kjekt med backup, og nyttig den dagen minnekort 1 svikter.
• Auto iso. Dette er løsningen som sikrer deg skarpe gode bilder, (nesten) uansett lys og forhold.
• Fokus: Still inn på enkelt fokuspunkt. Det er du som skal avgjøre hvor fokuspunktet skal være, ikke kamera.
• Kontinuerlig autofokus. Nok et smart tips som det kan være verd å vurdere.
• Sørg for at du får melding på skjermen dersom du har glemt å sette inn minnekort.
• Sett kamera i 4k video.
• Still inn hurtig-meny(er) som passer deg og din arbeidsmetodikk.
• Lag en hurtigtast for å slette bilder raskere.

Her er YouTube-videoen.

Det blåser alltid litt ute. Med auto-fokus kunne flere bilder vært skarpe.

 

 

Reklame

Fotografering om høsten

Høsten er en flott tid for fotografering, men årtiden er likevel ikke helt uten (foto)utfordringer. I min kant av landet står sola nå lavt og det betyr ganske varmt lys. Men i tillegg kan den lave sola gi store skyggepartier, med tilsvarende svært stort dynamikkomfang mellom varmt sollys og iskald skygge.

Det kan ha sine fordeler at motivene skifter fra minutt til minutt. Områder som ligger badet i sol, kan kort tid senere bare ha ei smal stripe med sol. Noe kan man forsøke å beregne, men i mange tilfeller gjelder det bare å ha flaks, og være på rett sted til rett tidspunkt. Og så jobbe raskt.

Fotograferer du i jpg får du stort sett bare det kamera klarer å gi deg. Det kan bety at du brenner ut høylys mens skygger forblir i evig mørke. Joda, du kan skru litt på knottene etterpå. Men hvis du virkelig vil ha muligheter til å justere det meste i etterkant, så anbefales å fotografere i RAW-format. Det nærliggende eksemplet er jo å kunne justere både høylys og skygger.

Her er noen høst-eksempler. Regel nummer 1 er vel uansett at du slipper alt du har i hendene, drar ut og får med deg de flotte fargene – før høststormene kommer og river bladene av trærne. Regel nummer 2 er: Fotografer i RAW.

(Klikk på bildene for å se dem i maks format. Bruk returpila oppe til venstre i nettleseren din for å komme tilbake til bloggen)

Gondolbilde: Fuji X-E3, 1/500 sek, 78 mm, 200 iso. Her syntes jeg spenningen lå i kontrasten mellom snø på toppen (1000 moh) og de fine løvtrærne i høstfarger nedenfor. Gondolene frakter folk og ski og sykler opp til 650 moh. Mast og gondoler ble plassert etter alle gyldne komposisjonsregler (zooming by walking) 😊

Lysstripe i dalside: Nikon D700, 1/500 sek, f:4,5, 200 mm, 250 iso. Bildet er tatt ved et lite vann i bunnen av en trang såkalt botn-dal. Her endret lyset seg fra minutt til minutt ettersom sola kastet lys ned en trang dal.

Nærbilde av blad: Nikon D700, 1/160, f:8, 50 mm. Ikke glem detaljene!

Høyblokker: Fuji X-E2, 1/60 sek, f:5, 135 mm, 800 iso. Et lite skogparti (antatt osp), som får høstfarger tidligere enn alle andre trær, ga en slags illusjon om at det vokste trær på toppen av den ene høyblokka.

Hytte i skog: Nikon D700, 1/800 sek, f:3,5, 155 mm, 250 iso. Da jeg kjørte forbi denne hytta første gang var hele skogen bak badet i solskinn. Kort tid etter kjørte jeg tilbake, og oppdaget da at sola kun skinte på den lille odden der hytta lå. Nå var det plutselig blitt et fint bilde. Altså: Det gjelder å være på rett sted til rett tid. Og i tillegg ha 95 % flaks.

Nødvedig med bildebehandling – av og til

I riktig gamle dager, da man fotograferte med negativ sorthvitt-film og tilbragte timer i mørkerommet for å skape gode bilder, da kan jeg ikke minnes at man brukte begrepet «bildebehandling», selv om det var nettopp det som foregikk under svakt rødt lys.

Jeg innbiller meg at dette begrepet hører den tidlige digitale verden til. Eller hørte.

A: Ubehandlet RAW-fil. Her ligger histogrammet som en krympet gausskurve midt på, uten sorte felt og uten hvite felt. Et klassisk flatt bilde under slike omstendigheter.

Kanskje er begrepet på vei ut i dag. De fleste kameraer og mobiler leverer utrolig gode jpg-bilder under gode forhold. Det sies for eksempel at Fujifilms jpg-algoritmer gir langt bedre bilder enn de fleste selv klarer å få til ut av RAW-filene sine. Jaja!?

B: Her er bildet kjørt gjennom min enkle «standardprosess» som består av svak oppskarping, ørlite konstrastheving og fargemetning, og en flik av en s-kurve. Punktum. Et bilde med full dynamikk ville nå klart seg uten mer behandling.

Uansett om «bildebehandling» stort sett er/var noe som tilhørte 1990-2010-tallet, så er det gudskjelov ennå mange nok av oss som liker å drive på med bildebehandling – dra litt i spakene, endre hvitbalanse, komplettere histogrammet, croppe litt her og der og kanskje konvertere bildet til sorthvitt.

C: Her er histogrammet trukket ut både i sort og hvit-side av skalaen (hvit +56 og sort -29) i Lightroom (se lite bilde). Så litt mer clarity. Og kapping i bunn og litt på topp for å få en viss «panorama-effekt».  Det skulle vært morsomt å fotografert samme motiv i jpg, og så sammenlignet. Det får bli neste gang.

Jeg har hytte et sted som er velsignet med en fantastisk fjellrekke mot sør. Når sola kommer opp eller går ned, og kaster vannrette varme lysstråler, får vi et scenario av en annen verden. Men dette er trolig en (av ganske mange) lyssettinger som kameraer ikke takler godt nok på egenhånd. Derfor litt bildebehandling «i det moderne mørkerommet»: Lightroom.

D: Bilde C ble konvertert til sorthvitt i Silver Efex Pro, med en av de ferdige malene i programmet, og så lagt på ei ferdig-ramme. Punktum.

Bildeserien her viser ett slikt bilde under prosessen fra RAW-fil til sorthvitt bilde. Kamera: Fujifilm X-E3, 55-200 mm @ 110 mm, f:4,5, 1/340 sek, ISO 200. Frihånd.

 

PS 1: Se bildene i maks størrelse ved å klikke på dem. Du kommer tilbake til bloggen med å klikke på returpila øverst i venstre hjørne på nettleseren din.

PS 2: Hvis du skulle lure på hva fjellene heter, så er det de såkalte Eide-tindene i Efjord.

Små – og fantastisk gode kameraer

NB: Denne artikkelen er flere år gammel. Fuji er fortsatt «mitt» kamera, men det finnes ganske mange andre veeeeldig bra kameraer nå.
Det hender noen spør meg hvilket kamera han/hun bør kjøpe. Tidligere var det ganske enkelt. Til de som ønsket et «skikkelig» kamera, var det normalt to valg: Nikon eller Canon, enten DX-sensor eller fullformat, litt avhengig av hvor mye man ønsket å gjøre ut av fotograferingen sin.

Fuji-linse: 50-230. Foto med ISO 320 tatt på 1/850 sek, f:9,0 @ 220 mm tilsv i 35-mm-ekvivalent 330 mm.

I 2016 er det langt vanskeligere å gi et kjapt og godt svar.

Det hender svært ofte at vi – etter en diskusjon frem og tilbake – ender opp med et forholdsvis lite kompaktkamera med størst mulig sensor, med sylskarp optikk, med mulighet for RAW-fotografering, med en knallgod jpg-prosessering, med elektronisk søker fullstendig uten etterslep, med lynkjapp autofokus, og med alle vitale innstillinger på «utsiden», slik som proffer vil ha det.

Da ender vi gjerne opp med en prislapp på litt over 10 000 kroner, og svært ofte står det Fujifilm på det utvalgte kameraet.

I den siste tiden har mange av mine fotovenner «konvertert», mer eller mindre. Nå sist Knut som stappet kilovis med Nikon fullformat-utstyr i ei pappeske for å sende til sin fotobutikk. Tilbake får han en liten eske med en Fujifilm X-T1 pluss det man normalt kaller ei reise-tele. Han har vært på nippet flere ganger. Nå slo han til – og gjorde etter min mening et helt korrekt valg. Jeg tipper at han, på samme måte som jeg, får tilbake noe av fotogleden med et lite, diskret, lett kamera som tar utrolig skarpe og gode bilder.

Selv kjøpte jeg for en tid siden et Fujifilm X-E2 med en proff og skarpt normalzoom. En stund senere ramlet jeg over ei rimelig tele uten all verden av lysåpning og uten vibrasjonsdemping, men den tar gudhjelpe meg 98 % like bra som de dyre. Fuji lager skarpe og fine glugger. Bare se selv på bildet øverst (klikk på for å se  maks størrelse. Du kommer tilbake til bloggen med å klikke på returpila øverst til venstre i browseren.)

Hvis du er seriøs fotograf bør du ikke gå under APS-C-format, også kalt DX-format, det vil si halvparten av fullformat. Og så gjelder det at sensoren er kvalitetsmessig god nok, i tillegg og at prosessoren gjør en perfekt jobb. Hvis dette er i orden, er som regel resten i samme klasse. Men strengt tatt er det minst et par dusin andre forhold du må være oppmerksom på ved valg av nytt kamera i dag. Minst. Husk nå på at jeg ekstremt kresen når det gjelder foto.

Dette bildet er tatt med Nikon D700 og ei proff-linse (70-200 mm f2,8). Ser du forskjell på bildet øverst tatt med den billige linsa?

Hvis du er fornøyd med mobiltelefonkameraet ditt eller må ha et ekstrakamera som du kan stappe ned i brystlomma, så gjerne det. Men det er ikke det jeg snakker om her. I denne sammenhengen snakker jeg om relativt små kameraer som gjør en proff jobb. For husk at de som skroter sine gamle fullformat-kameraer er godt vant og tar ikke til takke med noe som er dårligere. Det må være mindre, lettere – men (minst) like bra.

For øyeblikket er det flere på kameraer på markedet. Det er små og store forskjeller. For øyeblikket er jeg ikke i tvil om hvilket merke som er best i dette segmentet.

Del 4: Fotoshoot Senja

Dagens etappe har gått fra Gryllefjord til Mefjordvær, nord på Senja. Naturen er som nevnt tidligere spektakulær, med stupbratte fjell som stuper nesten rett ned i havet, muligens med et hus eller tre på den smale kyststripa. Og så selve Havet utenfor.

De andre dagene har vi hatt alt fra godt til OK lys, men i dag opplevde vi flatt lys store deler av dagen. Det betyr vanligvis en enorm hvit himmel. Men slik trenger det ikke være. Takket være redskap som Lightroom kan du vanligvis få liv i både himmel, mellom- og forgrunn.

De to bildene her viser dette. Det ene er et RAW-bilde «rett fra boksen», mens det andre er kvernet litt i LR. I hovedsak har vi benyttet forløpningsfilter og redusert eksponeringen, dratt på med litt Clarity og minsket fargemetningen. På denne måten er et bilde med diffus himmel blitt til et bilde med mye mer tegning i himmelen. Så kan man selvsagt diskutere hva som er penest.

Og nok en gang: Bildene er prosessert på en ukalibrert 13 toms skjerm, der lysstyrken varierer enormt i forhold til vinkelen til skjermen.

I tillegg kommer her noen få andre bilder fra dagens fotofangst på Senja.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Del 3: Fotoshoot Senja

Rett øst av Andøya ligger Senja. Det går ferge over sommerstid. Den tar 1 time og 40 minutter.  Dagens bilder er fra nordsiden av Senja og viser det typiske med landskapet her, med dramatiske fjell som stuper rett ned i havet. Men her er også lange og idylliske sandstrender og noen steder en flott skjærgård. Bare husk at temperaturen normalt ikke innbyr til bading, hvor flotte strendene enn kan være. Sør-Senja er berglendt med svaberg og furuskog. Her ligger også Ånderdalen nasjonalpark.

Begge bildene er tatt med Fujifilm X-E2 med 18-55 linse. Bildene er fotografert i RAW men displayet er satt i sorthvitt med rødfilter. Dette gir en svært god indikasjon på hvordan bildet kan bli i sorthvitt. I og med at man bruker RAW er all bildeinformasjon (også farger) intakt.

Bildet øverst er konvertert til sorthvitt i Lightroom og justert en del. Bildet nederst er nesten «rett fra boksen».

Senja er Norges nest største øy etter Hinnøya (Svalbard ikke medregnet) og ligger i Troms fylke. Øya har et areal på 1 586 km² og i underkant av 8 000 innbyggere. Befolkningstyngdepunktet er langs Gisundet på innsiden av øya. Her ligger også det største tettstedet, Silsand. Det største fiskeværet er Gryllefjord i Torsken kommune.

Nasjonal turistveg Senja er en 102 kilometer lang veistrekning mellom Gryllefjord og Botnhamn på Senja i Troms fylke i Nord-Norge, med avstikkere til Mefjorvær og Husøy.

Verdifull bildekritikk pr. e-post

Foto er ingen eksakt vitenskap. Ut fra ett og samme (digitale) negativ kan man – hvis man vil – lage mange ulike bilder: Farge, sorthvitt, kalde farger, mettede farger, grafisk, mmm. Poenget er hva du ønsker å formidle med bildet.

For litt siden sendte jeg et ferdig prosessert jpg-bilde til min gode fotovenn – sammen med RAW-fila. Etter et par dager fikk jeg selvsagt noe helt annet tilbake. Dette var en spennende øvelse som jeg anbefaler varmt.

Ikke alle er forunt å ha en dyktig fotografkompis som blant annet er en racer i Lightroom, som vet hvordan han vil ha bildene sine og som kan ha klare oppfatninger av hva som kan gjøres bedre i andres bilder. Som mine. Det er gull verd.

Nedenfor her ser du mitt bilde slik jeg hadde bearbeidet det: Jeg kappet deler av himmelen for å få mer oppmerksomhet i elva og miljøet rundt denne. Dessuten jobbet jeg en del med å beholde de gyldne fargene i fjellene, og samtidig forsterke det iskalde miljøet nede i elvedalen. Her nede var det surt og fremfor alt kaldt. Dette var bakgrunnen for at jeg la snøen, elva, steinene i en kald blå farge.

(Du kan se begge bildene i full størrelse ved å klikke på dem. Du kommer tilbake til normalvisning ved å klikke på tilbake-pila i øvre venstre hjørne)

 

Nedenfor her kommer det «redigerte» bildet. Han hadde tvert om jobbet med få de varme fargene fra fjelltoppen til å reflekteres i elva, på steinene og i snøen. Og mente at bildet ble bedre med å inkludere mer av himmelen, altså beholde den ubeskåret. Også skogen bak burde gjøres lettere.

Deretter hadde vi en e-post-diskusjon om de ulike resultatene. Noe var åpenbart bedre. Andre forhold gikk på hvilket uttrykk man ønsket å formidle, dvs. hva jeg hadde opplevd der nede i gufset fra elva.

Facit: Det er ingen facit!

Konklusjon: Har du en fotokjenning som du stoler på, så foreslår jeg at dere prøver ut dette med å sende bilder til hverandre: RAW+ferdig jpg. «Bildekritikk» a la Facebook er ikke mye verd (=»Herregud så nyyyydelig»). Dette var derimot en interessant, spennende og fremfor alt en lærerik prosess.

Gratis fotokurs i sommer?

Hvis det kommer en regnskyll eller du blir lei sola, så kan du kanskje forsøke deg på et fotokurs i sommer. Det kan du gjøre når det måtte passe, foran din egen PC/Mac, og tilbudet er aldeles gratis.

Nå er ikke programvarehuset Moderskeppet «snillere» enn at de med dette gir deg lillefingeren mens det etterpå håper å selge deg et antall kurs til fullpris. Og det har jeg ikke noe i mot å reklamere for. Jeg har selv lært å bruke programmer på denne måten, og kan varmt anbefale Moderskeppets videokurs.

Grunnkurs og forelesninger
Men altså i sommer: På denne siden hos Moderskeppet.se finner du et antall grunnkurs og noen forelesninger fra Fotomässan fra tidligere år. Det handler om kurs i Lightroom, Photoshop, Elements, InDesign og Raw. Og forelesninger om blant annet videoredigering i Premiere Elements, landskapsfotografering, familiefotografering, bedre bilder i svakt lys og bryllupsfotografering.

Kursene/forelesningene varer fra vel to timer og ned til 45 minutter.

 

Din egen lærer
Videokursene til Moderskeppet er fine ved at du får «din egen lærer», aldeles uoppslitelig, ettersom han/hun gladelig vil gjenta og gjenta det du trenger å vite mer om. Du skal bare huske at du neppe kommer til å lære noe som helst før du har gjort øvelsene selv. Jeg bruker å kjøre gjennom et lite kapittel, pause programmet, hente frem et tilsvarende bilde selv og så gjøre det som jeg nettopp har lært: Gang etter gang om nødvendig. En god del bildebehandling må sitte i fingrene.

Svensk/engelsk
Den eneste lille ulempen jeg kan tenke meg er at svenskene stort sett benytter svensk som språk i sine Adobe-programmer, mens du trolig arbeider med en engelskspråklig versjon. Du ser imidlertid fort hva som er hva når læreren viser deg det på skjermen.

Så kan du jo selv ut fra gratiskursene i sommer se om dette er måten å lære på for deg også. Høsten er lang, og da kan det passe å kjøre i gang fullversjonene av de kursene du måtte ønske.

PS: Jeg er ikke sponset av Moderskeppet for å skryte av deres programmer.

Jpg-komprimering

I svært mange tilfeller vil du knapt kunne se forskjell på om et bilde er tatt i RAW-format eller i jpg-format.  Men av og til kommer jpg-komprimering tydelig frem. Bare se på bildet under her. For å få frem noe tegning i himmelen gjorde jeg et forsøk på å presse jpg-bildefila til det ytterste – og vel så det. 

Jpg er et filformat som i hovedsak er laget med formål å spare minneplass. Denne fila er på om lag 2 Mb, som er mindre enn ¼ av det tilsvarende bildet i RAW-format. Hvordan går det til? Jo ganske enkelt ved at 75 % av all bildeinformasjon som opprinnelig kommer til bildebrikken kastes under prosesseringen – og forsvinner for godt. Det som er kastet er stort sett mellomtoner. Jpg lager nemlig en rekke knekk-punkter i en kontinuerlig tonekurve og slår sammen ellers «nokså» like toner. Det ser du tydelig på dette bildet.

Bildene i digitale kameraer er jo nettopp det: Digitale. De består av tall, slik at et bilde i bunn og grunn er ren matematikk. Reglene som styrer denne jpg-matematikken (algoritmene) komprimerer bildefilene ved å slå sammen like fargetoner. (Husk at dette er en grov forenkling).

Mange kameraer har mulighet for å stille inn komprimeringsgraden. Ved stor komprimering får du mange bilder på minnebrikken din, men bildene blir knapt brukbar til annet enn på web. Med fin komprimeringsgrad blir bildene finere og kan brukes til å lage store forstørrelser av. Men du får færre bilder på minnebrikken.

Hvis bildet øverst hadde vært tatt i RAW-format ville jeg trolig kunne ha fått frem en noenlunde brukbar himmel, med alle nyanser av blått – fra det lyse nederst i høyre hjørne og til noe mer blått oppe til venstre. Jeg sier muligens for denne himmelen var nokså utbrent.

Men, som du ser på bildet under her: Når himmelen er noenlunde korrekt eksponert og har fått bra tegning av blått, så er himmelen jevn og fin, og ikke ødelagt som i det øverste bildet. Også dette er et jpg-bilde.

(Og om du lurer, så er bildene tatt i Amsterdam i februar 2014)

Nattfotografering – ikke vanskelig

Å fotografere utendørs i mørket, enten det nå er i mørketiden i min landsdel eller det er om natta lengre sør i verden, er forholdsvis enkelt. Men det krever litt utstyr. Det krever ikke minst at du tar styringen fullt ut, hvilket på godt norsk betyr at du må kjøre kameraet manuelt.

Her er en opplisting over de viktigste sakene du bør gjøre for å kunne ta et bilde om lag som det du ser over her.

Sørg for å være til stede på den plassen du har sett deg ut en god stund før det har blitt mørkt. De beste bildene får du vanligvis mens det ennå er tegning i himmelen. Hvis det til å begynne med er for lyst til at du kan fotografere med lang lukkertid (f.eks. for å få lys-spor fra biler), så hjelper det å skru på et eller flere gråfiltre (ND).

Kameraet må monteres på et stødig stativ. Skal du få sylskarpe bilder, er dette nødvendig. Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om hva et godt stativ er.

Hvis du tenker å fotografere med ei linse som har vibrasjonsdemping, så skal du skru av dette nå. I verste fall vil VR innkoblet kunne medføre uskarpe bilder når kamera og objektiv står stille på et stativ.

For å unngå bevegelsesuskarphet når du trykker på utløseren må du skru på en snorutløser eller annen fjernkontroll. Hvis du ikke har dette kan du forsøke deg med å benytte selvutløseren, f eks på 2 sek – men det er jo litt plundrete. En tredjeparts snorutløser (det er i dag en elektrisk ledning med en trykk-knapp i den ene enden og en kamerakontakt i den andre) koster ikke mange kronene.

ISO-verdien bør være lav, gjerne 200 ISO. Hvorfor? «Korn» og fargestøy er ikke spesielt vakkert på en stor mørk himmel.

Hvitbalansen kan være i Auto-posisjon. Dette gjelder spesielt hvis det er blanding av alle typer lys du skal ta bilde av. Du kan alltids korrigere senere i RAW, men min erfaring er at kamera klarer dette utmerket.

I mørke kan kamera ha problemer med å fokusere. Det beste er å kjøre manuelt her også. Hvis du har Live View kan du sette på dette og fin-fokusere med lupen, dvs. at en liten del av bildet er forstørret. Ellers må du fokusere manuelt. Vær obs på at uendelig-symbolet ikke alltid er korrekt. Det betyr at du ikke bør stille linsa på uendelig (liggende 8-tall) på alle linser.

Fotografér i RAW hvis du har mulighet for dette. Da kan du etterpå justere både fargetemperatur og eksponering langt bedre enn om du fotograferer i jpg.

Still blenderen på f eks f:11. Dette gir deg stor dybdeskarphet, og normalt er dette den blenderen som gir deg de skarpeste bildene.

Det er nemlig tiden du skal eksperimentere med. Hvis dagslyset er i ferd med å slukkes, kan du jo starte med for eksempel 3 sekunder. Se på LCD-displayet bak, og så justerer du tiden etter dette. Bare husk at du kan bli lurt fordi bildet på skjermen vises mye lysere nå som det er mørkt ute. Ta gjerne en titt på histogrammet, men her skal du ha litt erfaring for å tolke det du ser. En stor mørk himmel vil slå kraftig ut i venstre ende av skalaen, med et lavt felt i midten og så noen striper rett til vers på grunn av alle høylysene. Et nattbilde består jo som regel av store mørke flater, svært få mellomtoner og en del lyspunkter, der kanskje noen er utbrente.
Utover kvelden kan det hende du må regne med å fotografere både i 10, 20 og 30 sekunder.

Og så sier det seg selv (?) at linsene dine må være rene og fri for skitt. Støvkorn under slike omstendigheter kan gi stygge flekker på bildet.

Hvis det er kaldt ute og du i tillegg fotograferer i Live View eller bruker LCD-skjermen mye, bør du også vurdere å ha med deg ekstra batteri. Det er temmelig surt å kun få med seg de første test-bildene, og så oppleve at batteriet tar kvelden før du har kommet i gang.

…

I tillegg til dette er det en del andre små og store saker som kan være smart å gjøre ved nattfotografering: Både i kamera under opptak og i post-prosessing, men dette lar jeg ligge her.

Histogrammet – nøkkelen til bedre bilder

På ulike nettsteder ser jeg daglig bilder som kunne blitt det lille steget bedre bare med litt enkel bildebehandling. (Og av og til ser jeg bilder som faktisk kunne blitt myyye bedre med bildebehandling). Ofte dreier det seg om blasse og «flate» bilder. Løsningen ligger i å fikse på histogrammet.

Foto: Kjell G: Karlsen. Ferdig behandlet bilde.

For en som har sin fortid i den analoge verdenen med film, fremkalling og kopiering, er det naturlig at «det å trykke på knappen» bare er første steg i en lang prosess frem mot et ferdig bilde. Men for mange som har startet med foto i den digitale verdenen er det sikkert like naturlig å se for seg at bildet er fiks ferdig straks de har trykket knappen helt ned.

God prosessor
Det er faktisk også forståelig.  De fleste gode kameraer har en innebygget bildebehandler (prosessor) som lager jpg-bilder med passe forsterkede farger, trolig litt oppskarping og kanskje også dynamisk utjevning – og med så god teknisk bildekvalitet at det stort sett bare er å forstørre bildene og henge dem rett på veggen. Selv fotograferer jeg mer enn 90 prosent i RAW, og da ligger det i kortene at de aller fleste bildene må behandles etterpå. Her ligger det ingen form for selvpining, men bare en erkjennelse at bilder stort sett krever ulik form for behandling før de er slik jeg vil ha dem.

Strekk histogrammet
Dette kunne man si mye om, og vi kunne begrave oss langt inn i et eller annet bildebehandlingsprogram. Det tar jeg ikke nå. I stedet vil jeg vise deg hvordan jeg ordnet på bildet til Kjell G. Karlsen. Han la ut et spennende bilde på Facebook. Jeg spurte om jeg fikk låne det for å se om det kunne gjøres bedre. Både originalen og det korrigerte bildet legges selvsagt ut med hans velsignelse.

Det ferdige bildet finner du øverst på denne siden. Ved siden av her ser du hvordan histogrammet til dette bildet ser ut.

Original
Nedenfor her ser du hvordan originalen så ut, og histogrammet til dette bildet. Jeg forstår godt at kameraet ikke taklet dette motivet, for det er ganske langt unna et «normal-bilde». I dette tilfellet ønsker vi at skal snøen være lys blå og månen hvit – og ute er det kald natt.  Det klarte ikke selv et så avansert kamera som Nikon D600 å få til.

Det viktigste jeg gjorde var å strekke histogrammet mot hvitt. Det er en enkel prosess både i Lightroom og i Photoshop. Det er nettopp her mange kan forbedre bildene sine.

I dette tilfellet gjorde jeg nok litt ekstra i tillegg. Ulempen var at jeg mistet litt av var de fine skyene som lå over månen.  Til sist kappet jeg bildet litt, slik at hytta kom til å ligge noe mer i «det gyldne snitt».
Hva liker du best av originalen og det behandlede bildet?

Normalfordelingskurve
Til høyre her ser du hvordan histogrammet på et standard-bilde bør se ut. Et «gjennomsnittsbilde» ser ut som en normalfordelingskurve med topp på midten og med haler som strekker seg ut mot sort og hvitt. Øverst ser du et overeksponert bilde og nederst et undereksponert bilde. Vanligvis. Men ikke alltid. Et highkey-bilde vil ha en kurve som øverst, mens du ser likheten mellom det behandlede månebildet og kurven nederst.  Foto er ikke noe eksakt vitenskap. Det er du som skal bestemme hvordan bildet skal bli seende ut.

Hvis du har bilder du ikke er fornøyd med, så sjekk histogrammene. Her kan forklaringen ligge. På nett finner du opplærings-videoer i bøtter og spann. Det kan også være smart å kontakte din nærmeste fotoklubb. Her er det sikkert medlemmer som kan hjelpe deg både med å ta mer korrekte bilder med en gang, og med å behandle bildene etterpå.

Det finnes mange opplærings-videoer på nett. Her er bare to eksempler som jeg ramlet over:

• Denne karen er ikke helt stødig i engelsk, men eksempet han viser er godt. (Og se om du klarer Quiz’en).  Litt reklame på slutten kan du hoppe over: http://www.youtube.com/watch?v=CFiJ-YBjDeM
• Her en til: http://www.youtube.com/watch?v=Rm_IPhOSMLM

Hvordan fange mørketidslyset?

I store deler av desember har vinterlyset vært magisk – i alle fall i min kant av verden, dvs. et lite stykke nord for Polarsirkelen: Dagslyset kommer snikende ved 10-tiden med et eiendommelig rødlig lys i sørøst, og forsvinner en gang mellom 14 og 15 med en sørvesthimmel i full fyr. Midt på dagen er lyset sånn passe kjedelig, sett i et mer «kunstnerisk» perspektiv. Hvis man derimot er mer prosaisk, kan vi slå fast at vi i år knapt har hatt mørketid.

Spørsmålet er hvordan man kan klare å fange dette magiske mørketidslyset?

Balanse
Hvis du kun er ute etter å få med en rød horisont, er det bare å skyte rett på og kanskje eksponerings-kompensere noe den ene eller annen vei, avhengig av styrken på lyset. Men hvis du vil ha med noe annet også, handler om å balansere lyset: det vil her si at man må ta bilder på rett tidspunkt, der det man skal ta bilde av og himmelen har om lag samme lysstyrke. I praksis har du om lag en halv time på deg, morgen og kveld, da det er passe svakt lys på himmelen mens det fortsatt er tegning nok i landskapet, eller at lysene er tent i «det urbane landskapet».

Jo større bildebrikke…
Du trenger ikke ha all verden av kamera, men jo større bildebrikke (=jo dyrere kamera), jo mer detaljer får du med. Jeg vil anbefale et solid stativ og Manuell eksponering. Har du ikke snorutløser (eller kameraet ditt ikke har inngang for slikt) kan du sette kamera på selvutløser. Dette for å unngå rystelser når du skal ta bildet. Lav ISO er også viktig.

Prøv deg frem – i M
Hvis himmelen er passe mørk, lysene i byen er tent og det ligger ei illrød stripe nede i horisonten, så kan du forsøke deg på ISO 100, 5 sek, f:11.  Blir bildet for mørkt, gi på mer lys: Lengre eksponeringstid eller litt lavere blender-verdi. Eller motsatt om bildet blir for lyst.

Bildebehandling
Når du kommer hjem vil nok mange erfare at de må innom et eller annet bildebehandlingsprogram for å få bildet akkurat slik de vil ha det. Kanskje må du kjøre et avtonet filter for å få en mørkere himmel. Kanskje må forgrunnen lettes opp ørlite. Også hvitbalansen må trolig korrigeres. Når det gjelder det siste, handler det mye om smak og behag. Jeg liker noe mer nøytrale fargetoner, mens andre ser ut til å være svært glad i å legge på rødt – så det rekker.  RAW-format gjør ting noe enklere, men heller ikke dette er noe «krav».

Og selv om årets mørkeste dag er forbi, har du strengt tatt god tid gjennom deler av vinteren. Du må bare ta bildet senere og senere på kvelden. 

Du finner flere mørketidsbilder på mitt fotonettsted. 
(tips: Klikk på Slideshow oppe til høyre i bildet)

RAW eller jpg, eller begge deler?

Fotograferer du i jpg eller i RAW? Det er fordeler og ulemper med begge. RAW er perfekt hvis det er viktig for deg å ha full kontroll over bildene og du ønsker å manipulere bilder. I en god RAW-konverter har du for eksempel mulighet for å endre eksponering og hvitbalanse og en hel rekke andre parametre, med stor grad av kontroll.

Bildetekst: Et RAW-bilde importert i Lightroom. Under importen har jeg lagt inn en svak S-kurve og litt grunn-oppskarping. Nå starter jobben med å lage et godt bilde ut av dette «negativet».

RAW er på mange måter som et gammeldags negativ. Ut fra ett og samme negativ kan kopisten lage et utall totalt forskjellige bilder: mørke, lyse, grafikk, med ekstra lys i himmelen, med avtonet forgrunn, mer lys på Per og mindre lys på Kari.

Forskjellen i vår digitale hverdag er at det er du som med en god RAW-konverter og for eksempel Photoshop kan utføre alt dette og mer til fra ett og samme RAW-bilde på din PC/Mac. Og akkurat som ved negativet, beholder du RAW-fila intakt: Du kan endre og manipulere bildet så mye du bare orker. Alle endringer du gjør legger seg som ei såkalt «sidecar-fil» i en egen katalog. Først når du eksporterer fila til f eks jpg bakes endringene inn i bildet. Men du kan når som helst gå tilbake til ditt «originale» RAW-bilde.

Og ulempene? RAW-filene er store. Kameraet ditt kan gå tregere ved at det tar lengre tid å prosessere RAW og du får færre bilder på minnekortet ditt. Tilsvarende tar bildene mer plass på datamaskinen din. Og så må du vanligvis konvertere bildene til jpg (eller et annet kjent format) før du kan sende dem til kopiering, til trykkeriet eller dele med andre.

JPG
Man får heller ikke i pose og sekk når man fotograferer i jpg. Her er det kameraet som ikke bare har overført digitale signaler fra bildebrikken til minnekortet, men kameraet har også behandlet bildet fiks ferdig for deg: Himmelen er kanskje laget litt mørkere, den mørke forgrunnen er gjort litt lysere og hele bildet har fått litt mer kontrast, har fått en svak S-kurve og har blitt oppskarpet passe mye. Du har med andre ord fått «mer smell» i bildene, som det heter.
Men jpg er først og fremst en komprimering. Det betyr at like eller nokså like fargenyanser er «slått sammen», slik at man sparer plass. Mens ei RAW-fil kan være 8-10 Mb vil det tilsvarende bildet i jpg-format kanskje være på 2,5 Mb i maks kvalitet. Det betyr at du får flere bilder inn på minnekortet ditt og du kan lagre enda flere bilder på harddisken din.

Og ulempene? Du kan korrigere for eksempelvis både eksponering og hvitbalanse, men ikke så nøyaktig som hvis du fotograferer med RAW. Videre er bildet komprimert hvilket vil si at du har mistet bildeinformasjon for alltid. Og for hver eneste justering og følgende lagring, forverres/ødelegges bildet mer og mer (med mindre du for eksempel konverterer det til tiff (som er et ikke-destruktivt filformat), eller lagrer en original og aldri jobber rett på originalen men bare på kopier av bildefila). Men i all rettferdighetens navn: Hvis du nøyer deg med å gjøre himmelen litt mørkere, og lar det bli med det, skal det holde hardt om du overhode vil se noen forskjell mellom et RAW-bilde og et jpg-bilde.

Ja takk, begge deler
Mange kameraer som kan ta RAW-format (oftest speilrefleks og litt mer påkostede kompaktkameraer) har også mulighet til å ta bilder i både RAW og jpg samtidig, og da også med jpg i ulike komprimerings-grader (RAW+jpg fine, RAW+jpg medium, RAW+jpg basic). Sett at du er ute og farter i verden, har store krav til gode bildefiler for senere bearbeiding men samtidig ønsker å legge små jpg-filer ut på fotobloggen din, så kan du for eksempel ta bilder i RAW og jpg-basic, og dermed slå to fluer i en smekk. Du må da ha et solid minnekort, og en stor harddisk. Ingen av delene er noen stor investering i dag. Med dette kan du kjøre dobbelt, og dermed få det beste av to verdener (men trolig også nesten dobbelt så mye etterarbeid).

Bildetekst: Mange kameraer har solide innstillinger for hvordan man vil ha levert varene. RAW+jpg kan være lurt under visse forhold.

95 % RAW
Selv fotograferer jeg 95 % i RAW, og importerer og behandler alle bilder i Lightroom. Det gir meg den kontrollen jeg er ute etter. Selv familiebursdager tas i RAW, nettopp fordi det er så enkelt i Lightroom å korrigere eksempelvis hvitbalanse, eksponering og gammakurve, og så overføre disse verdiene til alle tilsvarende bilder.

Men hvis jeg f eks skal ta bilder på et sportsarrangement der jeg ofte fotograferer serier med mange bilder i sekundet, så velger jeg oftest jpg. Og det av flere grunner. Med jpg kan jeg fotografere en hel løpsinnspurt, eller et høydehopp med seks bilder pr sekund, uten at kamera bufrer, dvs. stopper opp fordi det blir for store datamengder å prosessere. Etter slike arrangementer er det også viktig å kunne sortere og levere fra seg kanskje bare 50 bilder fra opprinnelig 750 bilder i løpet av noen få timer for utlegging på nett, og da går det raskere med jpg-bilder.

• Mer om jpg: http://en.wikipedia.org/wiki/JPEG
• Mer om RAW: http://en.wikipedia.org/wiki/Raw_image_format
• Mer om Lightroom: http://www.adobe.com/no/products/photoshop-lightroom.html

Fantastiske Lightroom

Vet du hvordan man på én time sorterer 1222 bilder ned til 89 ferdig korrigerte bilder, klare for utlegging på nett? Svaret heter Lightroom, et Adobeprodukt som nå er ute i versjon 4. Lightroom er det man kan kalle et bildeflyt-program: Her importeres bildene, de utvelges, behandles, RAW-konverteres – og printes eller webbes om man vil. Etter at jeg kjøpte Lightroom er jeg kun innom Photoshop med maks 5 % av bildene.

Nå må jeg ile til å si at det finnes andre programmer som sikkert gjør en utmerket jobb. Mange Mac-brukere har for eksempel sine foretrukne programmer, og for noen vil sikkert Lightroom være overkill. Men for de som tar mange bilder og benytter PC, så er det etter min mening ingen over og heller ingen ved siden av.

Friidrettstevne
Den 16. og 17. juni gikk Narviklekene av stabelen: En friidrettskonkurranse for alle aldersgrupper, arrangert av Narvik Idrettslag. 207 aktive deltakere og minst like mange foreldre og arrangører var i sving på den første skikkelige sommerdagen. Sammen med en fotokollega besto min dugnadsinnsats av å dekke alt fotomessig. Alt! En kjempespennende og flott jobb sammen med masse positive og hyggelige mennesker.

Jeg brukte to kamerahus og linser fra 10 til 400 mm. Alt Nikon (unntatt 10-20 Sigma). Teknikkene vil i stor grad fremgå av bildene, og er du i tvil så spør.  

Direkte i jpg
Under slike anledninger fotograferte jeg direkte i jpg. Med 16 G minnekort har jeg plass til 1500 bilder. Ingen grunn til å spare. Med en D300 og fineste oppløsning jpg kan man ta virkelig mange bilder i rask rekkefølge før kamera begynner å bufre. Bruker du derimot Aktiv D-Lightning kreves det mer prosessorkraft, og da har du ikke like mye å gå på.

Første dag tok jeg 1222 bilder. Dag to tok jeg 833. Det er en ganske normal situasjon for denne type arrangementer.

Her er min måte å gjøre det på når jeg kommer hjem:

• Minnekortet ut av kamera, og inn i en rask minnekortleser.
• Siden jpg allerede er prosessert går bildene rett inn i Lightroom uten mer behandling. Under importen legger Lightroom inn i bildefila alle relevante data for deg som fotograf, som navn, adresse, osv. Nyttig!
• I Library-modulen får du fort et grovt overblikk. Allerede her kan du merke noen bilder med X og slette dem.
• Deretter blar jeg meg gjennom bildene i stort format, og «flagger» de bildene jeg synes ser OK ut. I Lightroom trykker man en P, og så kommer et hvitt flagg opp på tommelfinger-bildet i bunn. Denne sorteringen går fort. Av 1222 bilder sitter man etter en halv time kanskje igjen med 200 bilder som er flagget.
• Deretter tar jeg frem kun de som er flagget. Nå vil det være kanskje fire-fem nokså like av enkelte motiver. Her går jeg fort frem og tilbake og fjerner flaggingen for de som ikke skal være med.
• Når er antallet komme ned i 100.
• Deretter starter selve bildebehandlingen som skjer i Develop-modulen. Har man funnet en fin innstilling for nokså like bilder, endres de kommende bare med ett trykk. Underveis fjerner man noen få til.
• Så skal bildene eksporteres. Man merker alle bildene, i hvilken kvalitet de skal lagres og hvor. Enter.
• Det er det hele.

Under her ser du noen få av bildene. Du finner flere bilder på http://www.infoto.no.

Hvilke bildefiler kreves til trykksaker?

Sett at bilderedaktøren i ei bok har sett blinkskuddet ditt på et foto-nettsted og kontakter deg: Hvilke krav til filstørrelse og kvalitet vil han eller hun ha?
Nå spørs det om du har fotografert og behandlet bildene slik at du kan svare ja på forespørselen og innkassere noen kroner?
Den enkle regelen er: Trolig har du et godt nok bilde hvis det er 300 dpi og minimum i A4-format.

De fleste hobbyfotografer er trolig fornøyd med skarpe, fine albumbilder i format 10×15 cm, eller å nyte bildene på sin PC-monitor. De litt mer avanserte er trolig enda mer fornøyd når de ser bildene sine i format 50×70 cm på ei utstilling eller på stueveggen hjemme. Men hva om bildene skal brukes i en kvalitets-trykksak som i ei bok eller et magasin? (Artikkelen fortsetter under bildet)

Bildetekst: Ser bildefila di slik ut, har du et problem. Den kan nemlig ikke bli større enn ca 8 cm i ei bok.

Tommelfingerregel
Her er en slags tommelfingerregel: Hvis bildet ditt er tatt med et moderne digitalkamera i fineste kvalitet jpg-format og relativt nennsomt behandlet i Photoshop eller tilsvarende og har en filstørrelse på fra 4-8 Mb, så er det i utgangspunktet trolig greit nok.
Med ”fineste kvalitet” menes den kamera-innstillingen i jpg som gir deg færrest bilder på minnekortet. Kamera-benevnelsen kan være f eks ”superfin”. Og med ”nennsom behandling” menes at bildet ikke må være lagret og re-lagret mange ganger. Ei jpg-fil som lagres taper nemlig kvalitet ved hver lagring: Den komprimeres mer og mer. Det som engang var en noenlunde jevn blå himmel, blir etter hvert bestående av større og mindre felt av blått hvis du forstørrer og ser grundig etter.

Bildetekst: Slik ser ei kraftig jpg-komprimert bildefil ut noe forstørret. Her er ikke jevne forløpninger, men hakkete punker og flater som består av firkantede felt.

Oppfyller du disse kravene vil du trolig kunne si JA til bilderedaktøren, og så starte den hyggelige jobben med å diskutere pris med ham/henne. Dette var den grove oversikten. Nå blir det litt mer komplisert.

Destruktige og ikke-destruktive filformeter
Først litt om ulike format. RAW og TIFF er såkalt ikke-destruktive formater. Her ødelegges ikke noe bildeinformasjon. Det er som å høre på en konsert live: Du hører musikken som den er, 100 prosent.

JPG er derimot et destruktivt filformat. Det tilsvarer å høre den samme konserten som en MP3-fil. Her har de kuttet masse informasjon for å få ei passe stor lydfil. I bilde-sammenheng handler det om å slå sammen nesten like farger. På samme måte som med MP3 kan man velge grad av komprimering. Jo mindre lydfil, jo dårligere musikk. Og tilsvarende: Jo mindre bildefil, jo mer er ulike fargenyanser slått sammen.

Punkter pr tomme
Det neste handler om dpi: Punkter pr tomme. Det betyr grovt sett hvor tett informasjonen er stablet i bildefila di. Noen (enkle) kameraer tar bilder med 72 dpi, andre (gjerne litt dyrere) med 180 og de enda dyrere tar bilder med 300 dpi. Dette er ikke helt enkelt å forstå, spesielt fordi antall dpi og størrelse i centimeter på bildefila di er omvendt proporsjonale.

Her er et forsøk på en analogi: Sett at du lager tre lappetepper med sorte og hvite ruter som i et sjakkbrett: Et som er 4×4 meter, et som er 2×2 meter og ett som er 1×1 meter. Alle rutene er forholdsmessig like store: Det største teppet har40 cm store ruter, de mellomste har20 cm store ruter og det minste har ruter som er10 cm store.
Det store teppet vasker du nå på 90 grader, det mellomste på 40 grader og det minste lar du være å vaske: Resultatet etter krympingen er at du etterpå sitter med tre like store tepper. Og som du muligens forstår: De sorte og hvite rutene er nå eksakt like store.

Hva har dette med dpi å gjøre? Husker du at jeg fortalte helt i starten at et godt bilde på 300 dpi og i A4-format (21×30 cm) ville gjøre bilderedaktøren fornøyd. Hvis kameraet ditt derimot tar bilder i 180 dpi må bildet være minst dobbelt så stort (dvs lengste side ca. 60 cm). Og bilder tatt med et kamera som leverer filer på 72 dpi må ha lengste side på ca. 120 cm. Og alt dette dersom målet er å trykke et bilde som er 21×30 cm.

Under her er tabellen du må huske for å se om bildet ditt tåler å trykkes i A4-format i ei bok:

• 300 dpi           lengste side30 cm
• 180 dpi           lengste side60 cm
• 72 dpi             lengste side120 cm

Bilder med disse spesifikasjonene er i prinsippet eksakt like.

Derimot: Hvis du ser i Photoshop at bildefila di er på 72 dpi og bare 21×30 cm, så betyr dette at bildet i boka kun kan ha lengste side på 7,5 cm (siden altså bildet i boka må være minimum 300 dpi).

Skjermoppløsning
At et bilde ser skarpt og fint ut på skjermen din er ingen god indikator. En PC-skjerm har vanligvis en oppløsning på 72 dpi (96 på en Mac), slik at de fleste bilder ser fine ut nesten uansett. Når man lager bilder som skal vises på webben, optimaliseres oftest bildene slik de ser gode nok ut på skjermen og med lavest mulig filstørrelse.

Andre problemstillinger
De fleste moderne og noenlunde gode kameraer vil levere bildefiler som rent størrelsesmessig er gode nok for trykksaker. Det er likevel ikke uten videre tut og kjør, for da står vi igjen med problemstillingen om det er mye bildestøy på grunn av høy ISO eller at bildet på andre måter ikke er gode nok på grunn av en knøttliten bildebrikke i kombinasjon med en ikke helt perfekt dataprossesering. Men det er en helt annen sak.

Bildetekst, over til høyre: Fila her er rent størrelsesmessig flott: Den er på 300 dpi og nesten stor nok til å dekke ei dobbeltside A4.

Det beste
Strever du etter å gjøre det best mulig, eller vet du at du skal ta bilder som skal brukes i kvalitetstrykksaker? Da bør du konsekvent fotografere med et kamera med stor bildebrikke og i RAW-format, gjøre all bildebehandling i en god RAW-konverter som for eksempel Adobe Lightroom, og deretter eksportere bildefila til for eksempel jpg, maks kvalitet (ofte 100 %) og i format Adobe RGB 1998.

Vær obs på at jeg i denne artikkelen er nokså omtrentlig på flere måter. Virkeligheten er enda mer komplisert. Men dette er trolig godt nok for å få forklart deg hva du må gjøre for å lage kvalitetsmessig gode bilder for trykk.

Synes du dette ble for komplisert? Legg igjen spørsmål på bloggen her, så skal jeg forsøke å svare deg.