Her får du et tips for helga: Sett deg en stille stund foran PCen din og nyt en inspirasjons-video med og om Joe McNally og hans bilder. Joe forteller på 10 minutter hva som inspirerer ham og hva som trigger han til å ta det ekstra steget for å få gode bilder. Kanskje kan det inspirere deg også.
Joe er trolig mest kjent for å ta bilder i blandingslys, gjerne når sola går ned. På de to bildene nedenfor her ser du hvordan han kan jobbe. Som nevnt: En god bildeidé, en modell, en solnedgang, en assistent og en stor softbox, oftest bare med en eller flere SB900 Nikon-blitser.
Jeg har skrevet flere bloggartikler om Joe McNally. Søker du på navnet hans her i bloggen finner du dem. Nå sist for få dager siden skrev jeg om da han fotograferte skiftingen av lyspæra øverst i Empire State Building.
Jeg har også kjøpt flere av hans bøker om blitsfotografering. De anbefales. På YouTube finner du også mange små og større filmer fra workshops og tilsvarende.
Når du har sett denne inspirasjonsfilmen, så se den gjerne en gang til, og da med tanke på å forsøke å se hvordan han har tatt noen av bildene og hvilken lyssetting han har brukt. Ta for eksempel bildet av «flymekanikeren» ved siden av den enorme jetmotoren. Prøv å gjette hvor mange små blitser som er plasser her og der, med og uten farget filter.
Oppdatert januar 2017: Her er en 8-minutters liten video som forteller litt om hans bakgrunn, og ikke minst hvordan små og større hendelser i livet endrer en karrierevei for en fotograf.
Noen observante blogg-lesere vil ha fått med seg at jeg har vært en snartur i USA. Dvs: USA er så mangt – spesielt nå for tiden. Men USA er også bydelen Manhattan i byen New York, i staten med samme navn. Det var der jeg var.
Dette er et obligatorisk fotoobjekt av søndre Manhattan, tatt fra ferga over til Staten Island.
Nordmenn er et reisende folkeferd, og alle ønsker nok å komme hjem med mange og gode bilder. I denne bloggartikkelen skal jeg si litt om hva jeg gjorde på forhånd, underveis og etterpå med tanke på fotografering. Det kan være tips her som du også kan ta i bruk neste gang du pakker kofferten (og kamera) og legger av gårde, enten nå hovedmålet bare er å ta gode familiebilder eller noe langt mer enn det.
En «skikkelig» amerikansk frokost, med pannekaker, jordbærbiter, sjokolade og lønnesirup. Pluss kaffe. Og alt på engangsservise, selvsagt.
Innimellom teksten drysser jeg ut noen bilder fra Manhattan, fra Brooklyn (der det i sin tid krydde av nordmenn) og bydelen litt nord for Brooklyn.
I Brooklyn-området kan du fortsatt oppleve tog/subway i bråkete nivå over gata.
Research Som gammel journalist er jeg vant til å gjøre research. Det er et snobbete ord for å ha «gjort hjemmeleksa si». Reiseguider er vanligvis nyttig med info om alle forhold. I 2016 finnes i tillegg det meste på internett, men etter hvert i så stort omfang at det gjelder å skille bra greier fra mindre bra, og styre unna alle som vil loppe deg for penger.
Det andre obligatoriske bildet: Også dette tatt fra Staten Island-ferga.
Noen har reist før deg og har skrevet gode blogger. Her kan du få masse erfaring. Men se på datoen: Ting endrer seg. Jeg gikk glipp av et fotogalleri fordi det hadde flyttet, og fordi jeg ikke hadde sjekket opp primærkilden før jeg dro.
I denne heksegryta er folk likevel utrolig hyggelige. De smiler og stiller opp for fotografering.
Det kan også være lurt å se hvilke bilder andre har tatt før deg. Med andre ord: bildesøk på Google. Ofte kan du her finne gode steder for å ta dine bilder. Men i tilfellet Manhattan, var det 98 % bilder av høyhusene på søndre Manhattan tatt fra sjøsiden.
Her er mange stilige reflekterende fasader, som kan utnyttes kreativt
Fotoutstyr Hvilket utstyr skal du ta med deg? Her kan det fort bli et dilemma mellom ønske om best mulig kvalitet på bildene (stor bildebrikke) og ønske om et lite og lett kamera. Og så finnes det de som har skaffet seg det beste fra de to verdenene 🙂
Jeg mener å være temmelig nær en slik ideell løsning. I mitt tilfelle heter kameraet Fujifilm X-E2, og med linsene: 12 mm/2,0, 18-55 mm/2,8-4, og 55-200 mm/3,5-4,8. I kamera sitter det en moderne APS-C-brikke som nok går utenpå min gode, gamle Nikon D300 med den tre-fire-dobbelte vekta. Å ta med min fullformat D700 ble aldri vurdert. Dette er bilder jeg ikke skal selge, og da er en moderne APS-C mer enn god nok, også til kritisk bruk. I tillegg har Fuji-prosessorene et fortjent godt rykte. På denne turen fotograferte jeg 95 prosent i jpg. Det gir filer på ca. 5 Mb.
Jeg har et 32 Gb minnekort i kamera, hvilket betyr at jeg i prinsippet kunne latt alle bildene bli liggende på kortet. Jeg valgte imidlertid å laste ned alle dagens bilder hver kveld, og renske kortet.
Times Square, det tredje obligatoriske bildet.
Kamerabag: Så diskret som mulig. Jeg lot min utmerkede Think Retrospective 5 bli hjemme, mens jeg tok med en sort, gammel og velbrukt skuldeveske. Dette var i tillegg min håndbagasje på flyturen, der det også var plass til PC, stømforsyning til PC og mobil, pass, papirer og litt lesestoff.
Sørøstige del av Manhattan, sett fra Brooklynsiden
Mens jeg vandret omkring i NYC med kameraet på magen lå det i veska to linser, og – ikke minst – to ekstra batterier. Mange kamera i denne størrelsen har ikke all verden av kapasitet i batteriene, så to ekstra batterier er et must. Vanligvis forbrukte jeg 2,25 batterier daglig. (Det hender jeg savner mine gamle Canon-kompakter, der jeg kunne kjøpe friske AA-batterier på hvert hjørne).
Med teleobjektiv får du komprimert virkeligheten.
Ekstrautstyr Jeg har alltid med meg min lille PC. Her har jeg blant annet Lightroom. Hver kveld importeres dagens bilder inn i LR. De beste flagges og grovbearbeides med tanke på å sende noen til venner og kjente. Det er umulig å drive finjustering på en 13 tommers ukalibrert skjerm. Det er en jobb jeg må ta når jeg kommer hjem, på min kalibrerte 27 tommer.
..mer enn bare høyhus
Lightroom har en svært nyttig funksjon. Under importen kan du sende en kopi av alle bildene fra minnekortet direkte til en ekstern harddisk (du finner dette i Library-modulen, avkryssingsboks oppe til høyre). Det er din beste bildeforskring å ha bildene på flere medier. Jeg har en liten orange og gummibekledt HD som heter Lacie Rugged Mini. Den er på 1 Terra, og har sin faste plass i kofferten. PC-en er i håndbagasjen. Det gjelder å spre risikoen.
Strøm: Du skal ikke så langt ut i verden før el-kontaktene ser annerledes ut. Et universelt lite el-adapter koster ikke mange kronene på Clas Ohlson. Kjøp i samme slengen med deg en liten fordeler, slik at du har f. eks. tre stikk. Det er mye som skal ha strøm i dag: PC, mobilen, kamerabatteriene, osv. Dessuten er det bra dumt å bruke den første dagen av ferien/reisen til å kave rundt og lete etter et (steindyrt) el-adapter.
God reklame for musikalen Chicago.
Stativ: Se hva du orker å dra med deg i forhold til hvilke bilder du ønsker å ta. Jeg kunne/burde tatt med et lite lommestativ, men valgte å kutte ut også dette. Savnet det kun én gang. Snorutløser: Nja, men selvutløser funker det óg, og veier ikke de ekstra grammene. Filtre: Nei. Ta med polafilter hvis du drar til sjøen.
Akkurat her, på toppen av Rockefellersenteret, savnet jeg et lite lommestativ. Men med en caps og mobiltelefon som støtte, og ved bruk av selvutløser gikk det fint å få stabilt kamera.
Fotografering Kamera var med over alt. Jeg skiftet mellom de tre linsene, og vil tro at fordelingen var 30 prosent vidvinkel, 60 prosent normalzoom og 10 prosent telezoom. Med mye høyhus kom vidvinkelen til nytte. Den var fin også for panoramabilder og f.eks. nattoversikten fra toppen av Rockefeller-senteret. Normalzoomen var grei til alt annet: Gatebilder, folk, fasader, detaljer. Teleobjektivet ble brukt bl.a. for få fortettede bilder av biler og folk. Dette objektivet kunne jeg brukt mer. Det er vel strengt tatt dette objektivet som kom nærmest i å formidle inntrykket av tett trafikk og en folkevrimmel på tur i alle retninger – med et kaffekrus i den ene neven og noe å spise i den andre.
«Alle» må ta subway’en til Brooklyn, for å gå tilbake over The Brooklyn Bridge.
Og etterpå?
Det foreligger strengt tatt ingen større ambisjoner enn å sammenstille ei fotobok i anstendig format, der også mange familiebilder selvsagt blir tatt med.
Det vil seg slik at jeg en ukes tid har tilhold i 8 Aveny i New York City, såpass langt nord at jeg har det som engang var verdens høyeste bygning som nabo, et stykke borti gata. Fra 23. etasje ser jeg opp mot (og opp til) et monumentalt byggverk. Jeg ser den øvre delen og tårnet på toppen. Og den røde lampa aller øverst.
Det er mange historier om ESB. For oss fotografer er muligens historien til Joe McNally den beste, og det var selvsagt denne jeg kom på da jeg så tårnet i all sin fargeprakt.
Joe hadde et fotooppdrag for National Geographic til en historie som skulle hete «The Power of Light». Han mente det kunne være en god idé å ta coverbildet når noen skiftet lyspæra helt på toppen. Det burde være en grei jobb, og hva kunne gå galt.
Noen tenker på den måten.
Selvsagt viste det seg at mye gikk skeis underveis og på flere og ulike måter. Men til sist satt bildet der: Et klassisk JMN-bilde i blandingslys mellom ei sol som har gått ned og blits. Du kan lese historien om bildet her. Og titte på en YouTube-video her. Enjoy.
Og moralen med historien? Gode bilder må du jobbe for. Det kan være så enkelt som at du må bevege deg noen meter for at ikke hovedmotivet ditt drukner i en rotete bakgrunn, at du må be motivet gå bort fra vinduet for å unngå motlys og i stedet få fint sidelys, til å be om ei gardintrapp for å komme litt mer i høyden… eller klatre til topps av Empire State Building.
Her får du et tips for helga: Sett deg en stille stund foran PCen din og nyt en inspirasjons-video med og om Joe McNally og hans bilder. Joe forteller på 10 minutter hva som inspirerer ham og hva som trigger han til å ta det ekstra steget for å få gode bilder. Kanskje kan det inspirere deg også.
Jeg har skrevet flere bloggartikler om Joe McNally. Søker du på navnet hans her i bloggen finner du dem. Nå sist for få dager siden skrev jeg om da han fotograferte skiftingen av lyspæra øverst i Empire State Building.
Når du har sett denne inspirasjonsfilmen, så se den gjerne en gang til, og da med tanke på å forsøke å se hvordan han har tatt noen av bildene og hvilken lyssetting han har brukt. Ta for eksempel bildet av «flymekanikeren» ved siden av den enorme jetmotoren. Prøv å gjette hvor mange små blitser som er plasser her og der, med og uten farget filter.
infotobloggen 