Få korrekte farger på blomster

Et «normalt bilde» som de fleste kameraer fikser godt selv

Hvis du fotograferer noe som er ensfarget, som for eksempel et makrobilde av en blomst, så er det en viss sjanse for at du får «gale» farger på bildene. Kamera blir lurt. Da må du hjelpe til. Løsningen er vanligvis enkel og heter oftest hvitbalanse.

Jeg vil tro at de færreste amatørfotografer har noe som helst forhold til hvitbalanseinnstilling på kameraene sine. Den står fast på Auto. Det er ikke aldeles urimelig, ettersom dagens kameraer stort sett fikser dette på en grei måte. Himmelen blir blå og gresset grønt. Men det er som antydet noen unntak.

Om hvitbalanse kunne man skrive lange avhandlinger. Poenget denne gang er kun å fortelle at ditt kamera er laget for å gi normale bilder av normale objekter under normale lysforhold.

Så hva skjer hvis du stikker linsa di helt opp i en knall gul blomst eller ønsker å fotografere grønne planter? Da kan kameraet ditt få problemer. Hvis du fotograferer i jpg-format kan bildene være vanskelig å korrigere. Hvis du derimot fotograferer i RAW-format, er det en enkel sak å korrigere hvitbalansen i etterkant i et bildebehandlingsprogram.

Muligens også et motiv som må korrigeres noe.
Omlag slik kan hvitbalanseinnstilling se ut på et kamera

Derfor: Før du begir deg ut i skogen eller stikker linsa ned i blomsterpotta, så sjekker du hvilke lysforhold du fotograferer under, og så stiller du inn hvitbalansen deretter. På noen kameraer må du ned i en meny og velge. Andre har knotter og knapper på utsiden.

For de spesielt interesserte og de som vil ha fargene tilnærmet 100 % korrekt, anbefales et hvitbalansekort.

Dette var «hovedregelen». Nå kommer unntakene:

  • Lav høstsol har varmere farge enn vanlig sommersol, samtidig som høst-skygge kan være skikkelig blå.
  • Hvem sier at blomsten eller bladene være eksakt lik dem som står i potta eller henger på trærne. Lag bildene slik du vil ha dem!

    Her vil den største utfordringen trolig være at motivet kan bli overeksponert pga de store mørke flatene.

 

Jeg har tidligere skrevet om hvitbalanse. Ta en titt her om du er spesielt interessert i emnet:

Her var jeg overbevist om at bildet ville få fargestikk, men dette taklet kameraet relativt godt.
Reklamer

Ta vakre senvinter-bilder

Seinvinteren er grå og trist: Ikke et blad på trærne, skitten snø og en verden i sorthvitt. Kamera ligger hjemme. Ingen vits å ta det med. Eller må det være slik?

For litt siden leste jeg på nytt en gammel bloggartikkel om svenske Sonja Bohman som tok de bildene jeg stort sett (dessverre) vanligvis ville gå rett forbi. Nok en gang ble jeg inspirert til å se motiver litt utenfor «boksen» og forsøke å tenke litt annerledes.

Etter en liten tur for et par dager siden kom jeg hjem med et bilde som i Lightroom ikke var så aldeles ille (bilde over). Syntes jeg. Sånn passe fornøyd sendte jeg det til min fotokompis sørpå. Han grep sin Fujifilm X-T2, dro ned på Bogstad og kom tilbake med et antall bilder som i alle fall traff meg midt i magen (bildene under her).

Foto: Jan A. Emilsen
Foto: Jan A. Emilsen

Fotografering er pr. definisjon «å tegne med lys», men fotografering handler gudhjelpe meg ikke minst om å ha evnen til å se, og gjerne se det som ingen andre ser. Ta en titt på bildene. Klikk på dem og få dem i stort format (du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst i nettleseren din): Så utrolig vakker kan altså den «grå og kjedelige» seinvinteren være, bare man har evnen til å se.

Foto: Jan A. Emilsen

Konklusjon: Ta med deg kamera. Gå ut. Se etter de motivene du ikke ser etter vanligvis, og ta de bildene du normalt aldri tar.

Foto: Jan A. Emilsen
Foto: Jan A. Emilsen

Makro på svensk

Trodde du at våren i all sin blomster- og fargeskrud var eneste mulighet for gode makrobilder av planter? Langt i fra. Ta en titt på noen av bildene til svenske Sonja Bohman, så ser du at du kan holde på med makrofoto av planter helt til snøen har lagt seg. Og vel så det.

Jeg kom over noen av hennes bilder i det svenske fotomagasinet «Fotosidan». Sonja bor i Tyresö kommune, et stykke sørøst for Stockholm, tjener til livets opphold som økonom og har foto kun som hobby. Men har altså gjort seg såpass bemerket med sine bilder, at hun både viste egne makrobilder og kommenterte andre innsendte makrobilder i «Fotosidan» (nr 4/2017). Begge deler like spennende.

Jeg falt spesielt for Sonjas bilder fordi dette er bilder jeg i utgangspunktet neppe ville tatt selv. Det handler nok i bunn og grunn om å ha fantasi nok til å «se» motivene. Noen av bildene som jeg fikk hakeslipp av, ville jeg åpenbart gått rett forbi, og resten ville jeg slettet etter å ha kommet hjem igjen: Uff, et ribbet blåbærlyng med kun ett bær. Kast!  Men det gjorde altså ikke Sonja. Det ble en øyeåpner for meg! Det gjelder å ha evnen til å bevege seg «utenfor boksen», se nytt, tenke nytt – og spennende.

Sonja Bohmans oppskrift for gode bilder er enkel (hentet fra «Fotosidan»): Ta med en refleksskjerm eller ha en liten bit sølvfolie i vesken. Jo større blender, jo bedre (men vær nøye med skarpheten – som du stiller manuelt). Sørg for å ha med deg alt du trenger i kamerabaggen. Ta med en sprayflaske med vann/gyserin om du savner regndråper. Dagens kameraer er så bra at du kan kjøre med høy ISO uten å få kornete bilder. Det betyr at du med rask lukkertid kan stoppe bevegelser på små motiver som sjelden står 100 % stille.

Utstyret til fotografen består av en Canon EOS-1Ds, en Canon EOS 70D, Sigma 150 mm f/2,8 makro, et par blitser og et Manfrottostativ.

Jeg hadde en slags fornemmelse av at Sonja jobbet mye med bildene i Lightroom og/eller Photoshop for å få frem den spesielle fargepaletten. Men nei. I en hyggelig e-post forteller fotografen at hun ikke gjør så spesielt mye med bildene i etterkant. Hun jobber i Lightroom der bildene blir oppskarpet. Her tar hun også bort eventuelle sensorflekker. Om nødvendig økes kontrasten, og her kan bildene også beskjæres. Det er det hele, skriver Sonja. Kun i noen få tilfeller åpner hun Photoshop.

Ta en titt på bildene, bli inspirert, finn frem makroen, ta på klær som tåler å bli skitten, ta med et sitte-/ligge-underlag som gjør at du kan legge deg ned i lyngen – og kom deg ut i høstskogen.

Her er lenke rett til makrosiden på Sonja Bohmans nettsted. Enjoy!

Og så forstår du sikkert at alle bildene i denne artikkelen er tatt av Sonja Bohman, og gjengitt med tillatelse.

 

Greit «høstvær»-helgeprosjekt

Overskyet vær og yr i lufta er på ingen måte «drittvær» for oss fotografer. Her er et lite helgeprosjekt som passer utmerket under slike og lignende omstendigheter.

Denne gangen får jeg «hjelp» av den engelske fotografen Gavin Hoey (bildet nedenfor) som vil ha deg ut i hagen til en liten fotosession, og deretter inn foran PCen der du ved hjelp av Photoshop eller tilsvarende kan trylle frem et konkurransebilde eller et bilde du vil ha på veggen i stort format.GavinHoey

Denne lille filmsnutten er interessant på flere måter. For det første fordi den altså slår fast at regnvær/overskyet slett ikke er dårlig fotovær. Tvert om kan du få gode, mettede farger – spesielt hvis du skrur litt på innstillingene på kamera og senere i Photoshop.

Dernest sier den at du ikke trenger et komplett studio for å ta spennende bilder: du kan klare deg med to møkkagreip og en sliten plankestump som underlag. Og så noe spennende, som blar og ymse fra bakken.140727_HH_210

Til sist tar Gavin oss med inn foran PCen sin, og viser deg hvordan du kan få akkurat det bildet du så for deg der ute – og vel så det. Her finner du filmen.

GavinHoey2Velbekomme. Du trenger verken greip eller blar, men med litt kreativitet kan du sikkert finne noe helt annet og under andre omstendigheter, og hvem sier at man må vri og vrenge på bilder i Photoshop akkurat slik Gavin gjør. Gjør ting på din måte.

Når du først er inne på YouTube, så vil du raskt finne at Gavin Hoey også har en god del andre spenstige ideer som du kan lære av.

Andre høstlige blogg-tips:

Lær av proffene – på nett

Med ubegrenset tid og en romslig(ere) lommebok er det mange workshops jeg kunne tenkt meg å deltatt på. I mangel av begge deler kan man likevel lære mye av proffer, ganske enkelt ved å studere bildene dere på nett.SEABS17-llrppzsmlf1zjyrx3tq80xtn3dhs6icxsq43zv9gai

Når du leser fototidsskrift eller søker på nett, så kan det være smart å notere ned navn og nettsted til fotografer som har en stil du vil studere nærmere. Og så kan du abonnere på info fra denne fotografen. De fleste er på Facebook, så her får du oppdatert info.

Mange fotografer har sine spesielle stilarter og spesielle teknikker. På godt og vondt. Noen er litt for sære. Noen er litt for amerikanske, med mettede, varme farger. Og noen går rett hjem!Banded_Demoiselle-9637-ltgencl4d6bpb5x3rrybf5ldn8hlsp4ft1m7epbiyi

Jeg leser en del engelske fototidsskrifter, og med jevne mellomrom dukker navnet Ross Hoddinott opp. Han var naturinteressert fra barnsben av. 10 år gammel fikk han sitt første fotoapparat, og med den koblingen var det gjort. Senere har hobbyen blitt til levevei. Nå, 36 år gammel, er han i tet-sjiktet blant engelske naturfotografer. Det går i landskaper, planter og dyr – men først og fremst makro.RHO_Common_Blue_damselfly-2601-llswqw6gfbdqzswumcglr2vuiz5y35dsr2e34eoz3u

Han gir ut bøker og holder workshops. Og han har et nettsted med bilder som du kan lære en god del av.St_Michaels_Mount-9496-lmjlocawif7cl7zz6jydwjl3fggp4cz1kqi4k6n6be

Når jeg er på denne type «fotojakt» bruker jeg først å se litt overfladisk på en del av bildene. Deretter studerer jeg hvilket utstyr de ulike fotografene benytter. Med det får jeg et bra inntrykk av hvordan bildene er tatt. Det interessante er at Ross har en god del av det samme utstyret som jeg selv har, spesielt til makrofotografering. Det er selvsagt ytterst pinlig å innse/innrømme, men når jeg ser på hans bilder er det åpenbart at jeg har noe å strekke meg etter…ross_profile

Og så, når du eventuelt blir lei av insekter og flate kystlandskap fra Cornwall, er det bare å si opp abonnementet. I mellomtiden har du trolig lært en god del.  Aldeles gratis, men selvsagt ikke like gøy og like lærerikt som en workshop. Dog.

Alle bildene her er selvsagt tatt av Ross Hoddinott (som du ser til høyre her), og de er lagt ut etter godkjenning av fotografen.

Common_frog-0376-makg8ddpk46lfhica1wclyglj8wmuf2tnlvhpa10ai

Høsten: Tiden for de varme og mettede fargene

Høsten er en flott foto-sesong. Lufta er klarere. Sola står lavere. Det er mer dramatikk i en lav «spot» fremfor 100 % sommer-overlys. Sola bidrar også til at fargene i naturen blir varmere og mer mettet. Så vær rask med og få med deg kamera ut i naturen før høststormene river bladene av trærne.   Tøttadalen, Pumpvannet,

Det er ingen spesielle «foto-regler» om høsten. Komposisjonsreglene er de samme, men det sier seg selv at du kan «bruke» lyset mer kreativt hvis du finner de rette posisjonene og stedene. Og den rette tiden på døgnet. Husk at «morgenfuglene får de største markene», og at kveldslyset ikke er så ueffent det heller.

Moderne kameraer klarer seg stort sett godt utendørs. Husk at batteriet blir tømt fortere når gradene kryper nedover. Jeg anbefaler alle å ha ekstra batteri med seg. I fotoryggsekken min ligger det til enhver tid to oppladede ekstrabatterier til min Nikon D700. Og et EN-EL3e-batteri varer utrolig mange eksponeringer. Til min Fujifilm X-E2 er ekstrabatteriet et must, for den spiser gladelig to sett batterier før middag.

Regn sier jeg ikke noe om. Noen kameraer/linser er laget for å tåle litt. Andre ikke. Bruk regnfrakk for å være sikker.

140923_HH_056-Edit
Men (nesten) like viktig som ferske batterier er god påkledning. Husk at en fotograf som fryser er en elendig fotograf (det hjelper ikke med allverdens bildestabilisatorer). Med varme og vindtette klær, varme sko som tåler en sølepytt, tynne men varme hansker (Hestra har noen tynne, vind- og vanntette) og ei god lue kan du gladelig sitte en halvtime eller to mens du venter på det rette lyset. Naturfotografering betyr vanligvis mye venting og reflektering. Ofte vil du oppleve at det er motivet som kommer til deg, ikke omvendt. Sett deg ned på en stubbe og se deg om, lenge og vel. Sånn er det, og da må man være kledt til forholdene.Kobbvika. Oktober 2012, Efjord.

Når det gjelder linser har vi ulike preferanser. Jeg leste nettopp om en naturfotograf som elsket 200-400 mm linser. Selv liker jeg oftest kraftige vidvinkler. Men det kan også være kjekt med et makro-objektiv for å plukke spennende detaljer. De tre bildene nedenfor her er tatt med en 50 mm makro. På bildet av bladet i vannet holdt jeg kamera 2 cm over vannflaten. Uvanlige vinkler er én måte å skape spennende bilder på.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Hvis du kan, fotografer i RAW. Så har du i etterkant litt større muligheter til å vri og vrenge blant annet på fargetemperatur, og på den måten få akkurat det bildet du ønsker deg. Det er heller ingen ting som sier at alt må være skarpt. Bruk zoomen til å skape spennende bilder.

God høstjakt.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Makro – på den enkle og sikre måten

Du kan på en enkel og kontrollert måte fotografere makro. I forrige blogginnlegg lovet jeg å fortelle hvordan dette bildet ble tatt. Det er så enkelt at du med et minimum av utstyr kan gjøre dette selv.150720_HH_164

I forrige blogginnlegg fortalte jeg om fire ulike måter å ta makrobilder på. Dette er en av dem, og trolig den enkleste og beste: Innendørs fotografering i eksisterende lys, der du har full kontroll over alle faktorene.

I dette tilfellet brukte jeg et fullformat speilreflekskamera, et 180 mm makroobjektiv, en slider for å kunne kjøre kamera frem og tilbake uten å måtte flytte stativet, en kleklype, ei bok eller tilsvarende, noe grønt fra hagen – for eksempel store grønne blader fra løvetann. Og selve fotoobjektet: En blomst. Men du ser nok at du kan klare deg med mindre enn dette.

Se illustrasjonen nedenfor.

Anisha_kar_9kl002

Jeg fotograferte innendørs, med diffust lys fra vinduer på siden og delvis også bak. Fotografering i sol gir oftest for hardt lys og for harde kontraster, så det anbefales ikke. Selvsagt lukket jeg verandadøra, stengte vinduer mm, slik at det ikke var bevegelser i lufta. Det er jo nettopp dette som er hovedproblemet når man fotograferer makro utendørs.  makro-1237

Slideren festes på kamera og på stativet som skrues ned til «passe høyde» i forhold til blomsten. Bruk manuell fokus og still inn om du for eksempel vil ha 1:1, 1:2 eller så.makro-1239

Blomsten holdes på plass med ei klesklype, og det hele settes oppå ei bok eller lignende. Plasseringen på ei bok gjør at du svært enkelt kan flytte/dreie blomsten til komposisjonen sitter og at planten den kommer omtrent i fokus.

10-15 cm lengre bak plassers plastbegeret med de grønne bladene. Dette blir bakgrunnen i bildet.

Nå finjusterer du kameraet med slideren. Det kan være vanskelig å finne rett fokuspunkt, men den smarte måten er å bruke LiveView, og så klikke et par ganger på +-tasten slik du du ser et forstørret bilde på skjermen bak. Men pad’en kan du velge ønsket utsnitt, og så bruker du skruene på slideren til å finjustere fokus.makro-1243

Med et makroobjektiv kan du starte på f eks blender 16-22, ISO 200 eller mindre, hvitbalanse overskyet – og så bruker du akkurat den tiden du trenger for å få et korrekt eksponert bilde enten det nå er ½ sekund eller vi snakker om 5 sekunder.

Ved å regulere avstanden fra objektet til bakgrunnen, og justere lyset inn på bakgrunnen kan du få akkurat så mye tekstur og lyshet som du ønsker. Med snorutløseren trykker du én gang til, og eksponerer bildet.

Hva er fordelen med å fotografere på denne måten? Du har full kontroll på alle faktorene – ikke minst vær og vind. Det betyr at du kan bruke liten blenderåpning (for å få ønsket dybdeskarphet), lav ISO (for å få minst mulig korn) og bruke nødvendig eksponeringstid (siden objektet er helt i ro). En «naturlig» bakgrunn gir også en illusjon om at bildet er tatt utendørs. I det minste er ikke bakgrunnen for eksempel knall blå eller sort. Ved å bruke LiveView og snorutløser minimaliserer du også kamerarystelsene og med forstørrelse kan du enklere finjustere fokus.

Resultat: Et naturlig, flott og sylskarpt bilde som du kan forstørre opp i stort format og henge på veggen din hjemme – eller på jobb.

Hva om du ikke har en fullformat DSLR og ei dyr makrolinse? Som jeg nevnte i forrige bloggartikkel kan du putte på ei forstørrelseslinse på de fleste objektivene, med ganske bra resultat. Et sett med tre-fire linser med ulik forstørrelsesgrad koster ikke all verden.  I noen tilfeller kan det kanskje bi et litt mer «kunstnerisk» resultat, ettersom du nok må regne med litt uskarpheter i kantene. Og så har en god del kompaktkameraer makro-muligheter som gir det skarpe objekter ned til bare et par centimeter foran linsa. Du kan få skarpe, fine bilder, men ulempen er at du også får med svært mye bakgrunn. Det kan fungere OK, men kan også bli rotete. Med denne type kameraer får du kanskje de beste bildene hvis du venter til en «absoutt» vindfri dag, og legger deg på magen i blomsterenga.