Med lys i lomma

Av og til kan det være smart å ha litt ekstra lys lett tilgjengelig. Manfrotto Lumi 8 LED-lys er en sånn liten lommevennlig dings. Den har mange fordeler, og selvsagt noen ulemper. På minus-siden er prisen. På pluss-siden er at du enkelt kan se motivet i søkeren – med lys og skygger – før du tar bildet. Og det er noe du ikke i like stor grad klarer med en blits.

Jeg holder Manfrottoen i venstre hånd mens jeg ser i søkeren. Nå kan jeg flytte lyset akkurat dit jeg ønsker, nært eller litt unna, ovenfra eller på siden, mens jeg hele tiden har full kontroll over hvordan bildet blir. Prøv det med en blits!

Fuji X-T2, 50 mm Zeiss Touit makro, f/6,4, 1/120 sek, ISO 800.

Manfrottoen lages i flere utgaver, med 3, 6 og 8 led-lamper. Jo flere lamper, jo bedre lys. Og jo dyrere.

Jeg har kun brukt denne til makro-belysning. Den kan sikkert brukes som opplettingslys ved f.eks. portrettfotografering, men da foretrekker jeg blits. Kanskje er den sterk nok som videolys.

Fuji X-T2, 50 mm Zeiss Touit makro, f/7,1, 1/400 sek, ISO 800.

Jeg kjøpte litt ekstra lys før en tur til Madeira i fjor høst. Med antatt knallhard sol så jeg for meg at det kunne vært smart å fotografere for eksempel planter i skyggeområder, der Manfrottoen kunne være hovedlyskilde. Det funket ikke helt som jeg trodde.

Fuji X-T2, 50 mm Zeiss Touit makro, f/7,1, 1/140 sek, ISO 800..

Derimot var den en fryd å jobbe med nylig i en dunkel høstskog i Nord-Norge der et gammelt tømmerhus dukket opp. Alle som har sett 100 år gammel endeved av tømmer vet at det er lys og skygger som skaper bildet. Og her kunne jeg som nevnt flytte lys og skygger i alle retninger – og med full kontroll.

Hvis ikke fravær av penger er det største problemet ditt her i verden, så anbefaler jeg denne eller tilsvarende små lommevennlig lysdingser.

Fuji X-T2, 50 mm Zeiss Touit makro, f/11, 1/120 sek, ISO 800. Detaljer fra en furustamme. Selv på f/11 blir deler av den runde stammen uskarp.

Makrofoto: Småkryp i skogen

Jeg har nok ikke all verden av erfaring å slå i bordet med når det gjelder makro-fotografering, selv om jeg har syslet med dette i årevis. Jeg har ikke tålmodighet til å få dette til på en skikkelig måte.

Makro er et spennende område, og da er det desto mer interessant å se en virkelig proff som ikke bare viser frem flotte makrobilder, men forteller hvordan man kan få det til

Svenske Michael Widell lager flotte videoer, som du også kan lære masse av.

I denne videoen fotograferer han insekter i skogen med sin Fuji X-T3, med en 65 mm makrolinse (tilsvarende 100 mm på fullformat), en Meike MK-320 blits – og med en snedig og rimelig diffusorløsning (som du kanskje kan lage selv). Denne heter Dörr diffusor. Kanskje kan du skaffe en slik. Søk på nett.

De fleste bildene tas på ISO 200, 1/60 sekund (for å få tegning i bakgrunnen), f:8-11 og blitsen i manuell på 1/16 lysstyrke (slik at bildet eksponeres på ekstrem kort tid). Alt forklares godt i videoen.

Michael har også laget en video som beskriver myter som ferske makrofotografer (muligens) tror på, og hvorfor de ikke stemmer. Få med deg denne også. Her var det et par myter som jeg godt kunne ha fått fortalt – for noen år siden!

Hvis du (også) kan tenke deg å jobbe litt mer med makrofoto, så anbefales videoene til Michael på det varmeste. Han snakker godt engelsk, og skryter som rimelig er litt av sin sponsor, men det er til å leve med.

Bildene her er selvsagt fra Widells film.

Ellers har jeg med vekslende hell forsøkt å si noe meningsfullt om makrofotografering på denne bloggen opp gjennom årene. Du må gjerne ta en titt på de artiklene som er merket med kategorien Makro.

8 gode tips for blomsterfotografering

Blomstene er endelig på tur tilbake. I alle fall i deler av dette langstrakte merkelige landet som heter Norge. Hvis hagen din fortsatt ligger under hauger med snø, så kan jeg nesten garantert love deg at det blir sommer – før eller siden.

Jeg har skrevet flere blogginnlegg om blomsterfoto. Søker du her på ordet blomster, så får du opp litt ulike artikler, sikkert mer eller mindre nyttige.

Denne gang tenker jeg imidlertid å overlate kamera og mikrofon til en svensk fotograf med navn Micael Widell. Han viser oss sine åtte beste tips for blomsterfotografering.

Dette er greie, enkle tips som alle kan ha nytte av. Den åtte minutter lange videoen er på engelsk. Den gode Michael snakker bedre engelsk enn svensker flest, så dette får du med deg. Og så er det så befriende å få info i et tempo som gjør at du henger med. Det er ikke alltid like greit å høre en som snakker en eller annen amerikansk dialekt, som sluker hvert tredje stavelse og snakker som et maskingevær.

Husk nå bare på at dette er en av flere tilnærminger for blomsterfoto. Michael ønsker her å ta skarpe blomsterbilder, men det kan jo være at du er ute etter det motsatte: At bare deler av blomsten ønskes skarp. Som jeg skriver et sted i en av mine blogger: Hvis du er ute etter å lage en flora, så er det én måte å jobbe på. Selv fotograferer jeg blomster oftest ut fra prinsippet om å (forsøke) å lage spennende bilder – og da er absolutt alt lov.

Ditt valg. Men i mellomtiden kan du lære mye av Michael Widell. Og som du nok forstår er bildene her hentet fra denne videoen.

Foto etter de første frostnettene

Høsten er en fin foto-tid. Dagene etter de første frostnettene blir ofte enda  litt finere.

Bildene her er fra en liten tur oppe i en slags dal der altså frosten hadde fått små pytter og vannet i grøftene til å fryse. I min kant av verden kommer sola nå seint og går ned tidlig, og den er generelt lav. Men du når kanskje fortsatt i lang tid å få sola til å skinne på løv som ligger innefrosset.

Jeg brukte mitt Fuji X-E3, og en 55-200 telezoom. Men i tillegg – og det er hele «hemmeligheten» – satte jeg på et lite adapter, kalt MCEX-16. Plutselig har du en helt annen nærgrense. Du får ikke makro (for det er pr. definisjon 1:1), men i mange tilfeller er det mye mer spennende å plukke detaljer enn å gå heeelt innpå (med alle de problemene det medfører).

Bildene her er tatt på frihånd, med ISO 500 for å kunne operere med stor nok blender til å oppnå en viss skarphet i hele bildet (f:7,1) og med 1/220 som lukkertid. Som vanlig er bildene tatt i RAW og fremkalt i Lightroom: Litt oppskarping, en liten s-kurve, litt mellomtonejustering (clarity), ørlite saturation, og en svak vignett helt til sist. Hvis man liker den slags, kunne sikkert bladene vært justert noe mer for å få mer «smell» i fargene.

God fotohøst 🙂

Bilder etter regnvær

Etter regnvær bør du vurdere å skru på en eller annen form for makro-linse, ta på deg støvlene, og begi deg ut på fotojakt, der nettopp regndråpene skal være en viktig del av bildet. Det er enkelt. I en tidligere artikkel har jeg beskrevet enkle måter å fotografere makro på.

Opptakten

Sola skinte hele dagen. Utpå ettermiddagen ble himmelen i sør mer og mer blygrå. Vi hørte torden, og etter hvert så vi også lynglimtene. Både lyn, torden og regnvær kom nærmere og nærmere.

Klar, ferdig, foto

Da de siste regndråpene falt på hyttetaket, var kamera klart. Hvis du har fulgt med på denne bloggen i det siste, vil du ha gjettet at jeg brukte en Fujifilm X-E3, en rimelig konverter mellom Fujis X-fatning og Nikons F-fatning. Utenpå her sto en 50 mm Sigma makro-linse. Med denne komboen kan jeg ta både «vanlige» bilder og makro helt ned til 1:1.

Og resultatet? Tjah, pene, enkle bilder uten den store wow-faktoren. Jeg synes nok det er et stykke igjen før bildene er kvalifisert for 50×70 på veggen. Men forhåpentligvis kan du se hvor enkelt dette er, og så spe på med all din kreativitet, slik at du utover høsten kan pynte dine vegger med flotte bilder.

Her er noen eksempler fra regnværsdagen. (Og så vet du vel at du selvsagt ikke trenger å vente på regn, ettersom du utmerket godt kan skape «regn» med en dusjflaske.)

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Makrokurs kontra makrolinse

Tidligere i vår lurte jeg på om jeg A: Skulle dra på fotokurs i makrofotografering, eller B: Kjøpe ei makrolinse.

Det ble et bra kompromiss: Jeg børstet støv av en 50 mm Sigma makrolinse med Nikon F-fatning. Så kjøpte jeg en konverteringsring mellom Fuji- og Nikon-fatningen – en «investering» på noen få hundrelapper, fraktfritt rett fra Kina. Sammen ble dette i all hovedsak en fullverdig makrolinse for min Fuji X-E3. Deretter dro jeg på makrokurs på et høyfjellshotell rett sør for Rondane.

Prismessig kom jeg klart i favør av kurset (ikke minst fordi den aktuelle linsa er kjempedyr). Men også fotomessig ble det 1-0 til kurset.

Det er lett å bli «utstyrsjunkie». I ny og ne er det imidlertid langt smartere med inspirasjon og faglig påfyll enn utstyr. Fint å få tips fra en proff. Men ikke minst er det mye å lære av andre fotografer når man er samlet på et slikt sted.

Det er greit å minnes det gamle slagordet: Den som tror han er ferdig utlært, er ikke utlært – men ferdig! Altså gjelder det å sørge for å få noen nye tanker inn i hodet sitt, diskutere med proffer, og se hvordan andre fotointeresserte – uansett bakgrunn – løser oppgavene.

Her var litt fototeori, men først og fremst praktiske oppgaver. På tuftene av en gammel seter og i 7 sekundmeter vind var utfordringen å ta gode makrobilder ut fra en del gitte kriterier. Etter retur var det redigering og visning av bilder, med bildevurdering og kommentarer – til langt på kveld.

Det var herlig variasjon i måten å løse oppgavene på, og som alltid er det mulig å plukke små og litt større gullkorn, hvis man bare er åpen for det.

På nett finner du haugevis med kurstilbud for fotografer. Så får man jo velge selv, ut fra ønske og/eller lommebok, om man vil dra halve jorda rundt og betale deretter, eller om man tenker at man kan lære nok både nærmere og rimeligere.

Makrokurs, Venabu fjellhotell, 28–30. juni 2019 m fotograf Olav Erik Storm (i midten)..

Jeg fant mitt kurs på foto.no, og valgte det ut fra kombinasjonen interesse, sted, tidsbruk og pris. I den rekkefølgen. Pluss at jeg kunne kombinere det med private besøk. Kursleder var fotograf Olav Storm, og han har flere typer kurs gjennom hele året. Kurset ble holdt på Venabu fjellhotell, på fjellet innafor Ringebu i Gudbrandsdalen.

Du ser her bilder fra kurset.

 

Makro: Noen eksempler

(Denne bloggartikkelen er i forlengelse av den forrige. Alle bilder her er tatt med det første eksemplet med mellomring og telezoom).

Det er et ordtak som sier at «når fjordisen ligger til St. Hans, blir det sein vår i Nord-Norge». Jeg hadde den følelsen da jeg i +5 grader og iskald nordavind var på en litt forgjeves makro-jakt i fjæresteinene «et sted nordpå». Da hadde min fotokompis «sørpå» i ukesvis sendt meg makrobilder av flotte og fargerike planter.

Jeg trøstet meg med at jeg heller fikk utforske i hovedsak rent teknisk hvordan komboen Fuji X-E3 (med APS-C-brikke), en 16 mm mellomring, og mitt sedvanlig skarpe 55-200 mm-objektiv fungerte. Jeg skulle altså på sett og vis smake min egen medisin, ved å ta i bruk den første foreslåtte løsningen i forrige bloggartikkel. Nå ser du hva man kan utrette med denne kombinasjonen. Kreativiteten får du spinne opp selv 🙂

Konklusjon: Fornøyd. Løsningen har noen fordeler. Og noen ulemper.

Fordeler:

  • Du har full styring med blender og tid.
  • Det blir nært nok til mange formål
  • Enkel å bruke
  • Det blir skarpt så det rekker
  • Under 1000-lappen for en original mellomring er en akseptabel inngangsbillett til makro-verdenen

Ulemper:

  • Det blir altså ikke 1:1-makro. Ikke 1:2 engang.
  • Du må venne deg til å zoome med beina (eller armene) for å få fokus

Her er fangsten den 25. mai 2019:

Alle bilder tatt med Fujifilm X-E3, 16 mm mellomring og Fujinon 55-200 mm innkoblet OIS (bevegelsesdemping). Bildene er tatt med Auto hvitbalanse, unntatt de to siste bildene med gule blomster, da hvitbalansen ble satt til «skyer». Antall millimeter som er oppgitt er i APS-C-format. For å få 35 mm format, ganger du med 1,5 (100 mm i APS-C tilsvarer 150 mm i fullformat). Alle bilder er tatt på frihånd.

Lav på stein: Dette er en spesiell type lav som vokser «i ringer» og har en intens gul-orange farge. Ringen her er vel ca. 5 cm i diameter. Bildet er skarpet opp i Lightroom (LR) og deretter manipulert i Photoshop (PS), i all hovedsak ved solarisering og bruk av kun fire farger i paletten. f:14, 1/220 sek, ISO 400, 100 mm.

Lupiner: Jeg nappet med meg en stengel og gikk i le bak et naust. Her holdt jeg planten i venstre mens jeg tok bilder med høyre. Lupiner er på ingen måte en truet art (snarere tvert i mot), og da er det lov å gjøre livet mer behagelig ved å ta opp en stengel, i stedet for å ligge langflat på bakken og vente på at vinden skal løye. Bildet er justert i LR og lagt på en liten vignetering. f: 6,4, 1/750 sek, ISO 400, 82 mm.

Blå vårblomst: De første vårblomstene kommer opp mellom dødt gress og løv fra i fjor. Sånn er livet, men noe vakkert bilde blir det ikke. f: 9, 1/140 sek, ISO 400, 55 mm.

Flue på rosenrot: Det var så kaldt at (også) flua var bedøvd. Den satt helt i ro, selv om jeg kom bare centimeter fra den med linsa. Jeg tok flere bilder, men dette var det eneste der flua ble sånn noenlunde skarp. f:7,1, 1/550 sek, ISO 640, 55 mm.

Kvist: Noen gamle kaistolper (?) var solid preget av vær og vind. Bildet er behandlet i LR og deretter solarisert i PS. f:13, 1/340 sek, ISO 640, 82 mm.

Båtvrak: Dette abstrakte bildet er fra bunnen av en gammel slitt plastbåt, med flere lag bunnsmurning. Bildet er behandlet i LR og deretter solarisert i PS. f:9, 1/1000 sek, ISO 640, 95 mm, frihånd

Gul blomst i lyngen: Hvis du ønsker «mest mulig» skarpt, så kan løsningen være å fotografere rett ovenfra, og bruke passe liten blender. Med f:10 ble både støvbærere og kronblader passe skarpe. f:10, 1/750 sek, ISO640, 74 mm.

Løvetann: Fra siden må du (som regel) velge hvor du ønsker å legge fokus. Her valgte jeg støvbærerne midt på. Også her nappet jeg opp planten og holdt den i venstre mens jeg fotograferte med høyre. Med makrofoto blir bakgrunnen som regel så diffus at du kan bruke det meste. f:6,4, 1/680 sek, ISO 640, 55 mm.

Som vanlig kan du klikke på bildet for å få det opp i maks størrelse. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren.

Rimelig makrofoto

Dedikerte makrofotografer har vanligvis utstyr så det rekker. Men hva med de av oss som bare i ny og ne ønsker å fotografere virkelige nærbilder – og som ut fra en kost-nytte-vurdering ikke vil investere i dyre makrolinser? Det finnes noen enkle veier til rimelig(ere) makrofoto.

Her er tre av dem:

Mellomringer

Til mitt Fuji med X-mount kan man kjøpe originale mellomringer. Jeg kjøpte en 16 mm, og påsatt en 50-200 mm får jeg nå en løsning som er helt OK. Jeg «flytter» objektivet litt fra kamerahuset, men med alle koblinger intakt. Det blir ikke 1:1, og jeg er sannelig ikke sikker på om det blir 1:2 engang, men skarpe gode bilder tåler å bli croppet, så du kan jo vurdere selv resultatet: Nærbilde av en multeblomst.

Min mellomring heter Fuji MCEX-16, har som nevnt koblinger mellom kamera og linsa, og koster dermed 800 kroner.

 

Konverteringsring

Hvis du ikke har, kan du trolig få kjøpt deg en eller annen brukt makrolinse til en skapelig pris. I mitt tilfelle har jeg en Sigma 50 mm makro til Nikon (F-mount). Da kjøpte jeg ganske enkelt en konverteringsring mellom X og F-mount. Jeg fant en slik på nett. Den kostet et par hundringser med fri frakt fra Kina, og den dumpet ned i postkassa mi etter et par uker. Det er en «dum» ring, uten koblinger mellom kamerahus og linse. Nå kan jeg altså benytte makrolinsa på vanlig måte, men som du forstår, helt manuelt.

 

 

Forsatslinser

Jeg kjøpte en gang et helt sett med Phottix-makro-linser til 500 kroner, og er vel sånn passe fornøyd. Det er «nærbriller» som du skrur fast foran på linsa som et filter. Regn med passe skarphet midt i, og avtakende skarphet mot hjørnene. For noen vil dette være mer enn nok, og aldeles utmerket hvis du er mer interessert i kunstneriske effekter enn 110 prosent skarphet.

Fotografering av planter

Våren er i anmarsj – riktignok med vekslende intensitet og tyngde, i hovedsak avhengig av hvor i dette langstrakte landet man holder til. Med våren kommer blomstene, og det betyr at mange fotografer får en intens kløe i høyre pekefinger. Håpet om å overgå skaperverket – riktignok i bare to dimensjoner og i RGB – vekkes til live igjen.

Fotografering av blomster er så mangt, og praktiseres på ulike nivå.

Noen sier seg fornøyd med å dele bilder på sosiale medier, tatt med mobiltelefoner. Andre kjøper makrolinser og makroblitsanlegg, og har vel litt kunstneriske ambisjoner. Til sist har vi nerdene som setter sammen hundrevis av bilder, og skaper makrobilder der du kan telle pollenkorn eller se insekter i hvitøyet.

«Pene å se på»

Etter mye frem og tilbake opp gjennom årene, litt prøving og mye feiling og en makro-interesse som har gått i store bølgedaler, har jeg etter hvert kommet frem til følgende konklusjon:

A: Jeg har ikke tenkt å ta doktorgrad i verken botanikk eller zoologi. Så blås i sylskarpe støvbærere og fasettøyne.

B: Derimot har jeg lyst til å lære å ta bilder som er såpass stilige og fine å se på, at de for eksempel kan rammes inn og henges på en vegg.

Hvis du tilfeldigvis har kommet til samme konklusjon, så kan det være greit å vite at det handler mer om Litt basiskunnskap og mye Kreativitet. I betydelig mindre grad handler det om å kjøpe dyrt fotoutstyr. (Jeg har en del erfaring på dette området).

Kort om det viktigste

Jeg oppdaget nylig en liten videosnutt om dette emnet. Her finner du en jordnær svensk fotograf, Micael Widell, som snakker begripelig engelsk, og som forteller deg det viktigste du trenger å vite om å fotografere blomster.

Jeg er ikke overvettes imponert over bildene han viser frem og her er også en del jeg ville endret på, men blås i det. Hovedsaken er at du her får noen fornuftige råd. Følger du disse er du på god vei til å ta bra blomsterbilder.

Her er hans råd:

  • Bruk en lyssterk linse, helst ei makrolinse
  • Pass på bakgrunnen, og sørg for at det er god avstand til bakgrunnen
  • Hold fokusplanet parallelt med sensoren (hvis du vil ha maks skarphet i planet)
  • Skap de fargene du ønsker.
  • Test om bildene fungerer i sorthvitt
  • Ta bildene i skygge (ikke i sola)
  • Gode bilder handler ofte om kontraster

Michael snakker her om å ta bilder utendørs, der makrofoto kan by på problemer. Her er mange utfordringer, som sol og vind og mer til.

Plukk ute, ta bilder inne

Da kan jeg jo faktisk foreslå at du til å begynne med «jukser» litt: Du plukker med deg blomster ute og så tar bildene inne. På denne måten har du betydelig større kontroll over omgivelsene. Her en lenke til en bloggartikkel som forteller litt om dette.

Lykke til.

PS: I sommer skal jeg på makrokurs på et sånt høyfjellshotell oppi dalom. Gleder meg. Jeg regner med å skrive litt om hva jeg lærte.

Få korrekte farger på blomster

Et «normalt bilde» som de fleste kameraer fikser godt selv

Hvis du fotograferer noe som er ensfarget, som for eksempel et makrobilde av en blomst, så er det en viss sjanse for at du får «gale» farger på bildene. Kamera blir lurt. Da må du hjelpe til. Løsningen er vanligvis enkel og heter oftest hvitbalanse.

Jeg vil tro at de færreste amatørfotografer har noe som helst forhold til hvitbalanseinnstilling på kameraene sine. Den står fast på Auto. Det er ikke aldeles urimelig, ettersom dagens kameraer stort sett fikser dette på en grei måte. Himmelen blir blå og gresset grønt. Men det er som antydet noen unntak.

Om hvitbalanse kunne man skrive lange avhandlinger. Poenget denne gang er kun å fortelle at ditt kamera er laget for å gi normale bilder av normale objekter under normale lysforhold.

Så hva skjer hvis du stikker linsa di helt opp i en knall gul blomst eller ønsker å fotografere grønne planter? Da kan kameraet ditt få problemer. Hvis du fotograferer i jpg-format kan bildene være vanskelig å korrigere. Hvis du derimot fotograferer i RAW-format, er det en enkel sak å korrigere hvitbalansen i etterkant i et bildebehandlingsprogram.

Muligens også et motiv som må korrigeres noe.
Omlag slik kan hvitbalanseinnstilling se ut på et kamera

Derfor: Før du begir deg ut i skogen eller stikker linsa ned i blomsterpotta, så sjekker du hvilke lysforhold du fotograferer under, og så stiller du inn hvitbalansen deretter. På noen kameraer må du ned i en meny og velge. Andre har knotter og knapper på utsiden.

For de spesielt interesserte og de som vil ha fargene tilnærmet 100 % korrekt, anbefales et hvitbalansekort.

Dette var «hovedregelen». Nå kommer unntakene:

  • Lav høstsol har varmere farge enn vanlig sommersol, samtidig som høst-skygge kan være skikkelig blå.
  • Hvem sier at blomsten eller bladene være eksakt lik dem som står i potta eller henger på trærne. Lag bildene slik du vil ha dem!

    Her vil den største utfordringen trolig være at motivet kan bli overeksponert pga de store mørke flatene.

 

Jeg har tidligere skrevet om hvitbalanse. Ta en titt her om du er spesielt interessert i emnet:

Her var jeg overbevist om at bildet ville få fargestikk, men dette taklet kameraet relativt godt.

Ta vakre senvinter-bilder

Seinvinteren er grå og trist: Ikke et blad på trærne, skitten snø og en verden i sorthvitt. Kamera ligger hjemme. Ingen vits å ta det med. Eller må det være slik?

For litt siden leste jeg på nytt en gammel bloggartikkel om svenske Sonja Bohman som tok de bildene jeg stort sett (dessverre) vanligvis ville gå rett forbi. Nok en gang ble jeg inspirert til å se motiver litt utenfor «boksen» og forsøke å tenke litt annerledes.

Etter en liten tur for et par dager siden kom jeg hjem med et bilde som i Lightroom ikke var så aldeles ille (bilde over). Syntes jeg. Sånn passe fornøyd sendte jeg det til min fotokompis sørpå. Han grep sin Fujifilm X-T2, dro ned på Bogstad og kom tilbake med et antall bilder som i alle fall traff meg midt i magen (bildene under her).

Foto: Jan A. Emilsen
Foto: Jan A. Emilsen

Fotografering er pr. definisjon «å tegne med lys», men fotografering handler gudhjelpe meg ikke minst om å ha evnen til å se, og gjerne se det som ingen andre ser. Ta en titt på bildene. Klikk på dem og få dem i stort format (du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst i nettleseren din): Så utrolig vakker kan altså den «grå og kjedelige» seinvinteren være, bare man har evnen til å se.

Foto: Jan A. Emilsen

Konklusjon: Ta med deg kamera. Gå ut. Se etter de motivene du ikke ser etter vanligvis, og ta de bildene du normalt aldri tar.

Foto: Jan A. Emilsen
Foto: Jan A. Emilsen

Makro på svensk

Trodde du at våren i all sin blomster- og fargeskrud var eneste mulighet for gode makrobilder av planter? Langt i fra. Ta en titt på noen av bildene til svenske Sonja Bohman, så ser du at du kan holde på med makrofoto av planter helt til snøen har lagt seg. Og vel så det.

Jeg kom over noen av hennes bilder i det svenske fotomagasinet «Fotosidan». Sonja bor i Tyresö kommune, et stykke sørøst for Stockholm, tjener til livets opphold som økonom og har foto kun som hobby. Men har altså gjort seg såpass bemerket med sine bilder, at hun både viste egne makrobilder og kommenterte andre innsendte makrobilder i «Fotosidan» (nr 4/2017). Begge deler like spennende.

Jeg falt spesielt for Sonjas bilder fordi dette er bilder jeg i utgangspunktet neppe ville tatt selv. Det handler nok i bunn og grunn om å ha fantasi nok til å «se» motivene. Noen av bildene som jeg fikk hakeslipp av, ville jeg åpenbart gått rett forbi, og resten ville jeg slettet etter å ha kommet hjem igjen: Uff, et ribbet blåbærlyng med kun ett bær. Kast!  Men det gjorde altså ikke Sonja. Det ble en øyeåpner for meg! Det gjelder å ha evnen til å bevege seg «utenfor boksen», se nytt, tenke nytt – og spennende.

Sonja Bohmans oppskrift for gode bilder er enkel (hentet fra «Fotosidan»): Ta med en refleksskjerm eller ha en liten bit sølvfolie i vesken. Jo større blender, jo bedre (men vær nøye med skarpheten – som du stiller manuelt). Sørg for å ha med deg alt du trenger i kamerabaggen. Ta med en sprayflaske med vann/gyserin om du savner regndråper. Dagens kameraer er så bra at du kan kjøre med høy ISO uten å få kornete bilder. Det betyr at du med rask lukkertid kan stoppe bevegelser på små motiver som sjelden står 100 % stille.

Utstyret til fotografen består av en Canon EOS-1Ds, en Canon EOS 70D, Sigma 150 mm f/2,8 makro, et par blitser og et Manfrottostativ.

Jeg hadde en slags fornemmelse av at Sonja jobbet mye med bildene i Lightroom og/eller Photoshop for å få frem den spesielle fargepaletten. Men nei. I en hyggelig e-post forteller fotografen at hun ikke gjør så spesielt mye med bildene i etterkant. Hun jobber i Lightroom der bildene blir oppskarpet. Her tar hun også bort eventuelle sensorflekker. Om nødvendig økes kontrasten, og her kan bildene også beskjæres. Det er det hele, skriver Sonja. Kun i noen få tilfeller åpner hun Photoshop.

Ta en titt på bildene, bli inspirert, finn frem makroen, ta på klær som tåler å bli skitten, ta med et sitte-/ligge-underlag som gjør at du kan legge deg ned i lyngen – og kom deg ut i høstskogen.

Her er lenke rett til makrosiden på Sonja Bohmans nettsted. Enjoy!

Og så forstår du sikkert at alle bildene i denne artikkelen er tatt av Sonja Bohman, og gjengitt med tillatelse.

 

Greit «høstvær»-helgeprosjekt

Overskyet vær og yr i lufta er på ingen måte «drittvær» for oss fotografer. Her er et lite helgeprosjekt som passer utmerket under slike og lignende omstendigheter.

Denne gangen får jeg «hjelp» av den engelske fotografen Gavin Hoey (bildet nedenfor) som vil ha deg ut i hagen til en liten fotosession, og deretter inn foran PCen der du ved hjelp av Photoshop eller tilsvarende kan trylle frem et konkurransebilde eller et bilde du vil ha på veggen i stort format.GavinHoey

Denne lille filmsnutten er interessant på flere måter. For det første fordi den altså slår fast at regnvær/overskyet slett ikke er dårlig fotovær. Tvert om kan du få gode, mettede farger – spesielt hvis du skrur litt på innstillingene på kamera og senere i Photoshop.

Dernest sier den at du ikke trenger et komplett studio for å ta spennende bilder: du kan klare deg med to møkkagreip og en sliten plankestump som underlag. Og så noe spennende, som blar og ymse fra bakken.140727_HH_210

Til sist tar Gavin oss med inn foran PCen sin, og viser deg hvordan du kan få akkurat det bildet du så for deg der ute – og vel så det. Her finner du filmen.

GavinHoey2Velbekomme. Du trenger verken greip eller blar, men med litt kreativitet kan du sikkert finne noe helt annet og under andre omstendigheter, og hvem sier at man må vri og vrenge på bilder i Photoshop akkurat slik Gavin gjør. Gjør ting på din måte.

Når du først er inne på YouTube, så vil du raskt finne at Gavin Hoey også har en god del andre spenstige ideer som du kan lære av.

Andre høstlige blogg-tips:

Lær av proffene – på nett

Med ubegrenset tid og en romslig(ere) lommebok er det mange workshops jeg kunne tenkt meg å deltatt på. I mangel av begge deler kan man likevel lære mye av proffer, ganske enkelt ved å studere bildene dere på nett.SEABS17-llrppzsmlf1zjyrx3tq80xtn3dhs6icxsq43zv9gai

Når du leser fototidsskrift eller søker på nett, så kan det være smart å notere ned navn og nettsted til fotografer som har en stil du vil studere nærmere. Og så kan du abonnere på info fra denne fotografen. De fleste er på Facebook, så her får du oppdatert info.

Mange fotografer har sine spesielle stilarter og spesielle teknikker. På godt og vondt. Noen er litt for sære. Noen er litt for amerikanske, med mettede, varme farger. Og noen går rett hjem!Banded_Demoiselle-9637-ltgencl4d6bpb5x3rrybf5ldn8hlsp4ft1m7epbiyi

Jeg leser en del engelske fototidsskrifter, og med jevne mellomrom dukker navnet Ross Hoddinott opp. Han var naturinteressert fra barnsben av. 10 år gammel fikk han sitt første fotoapparat, og med den koblingen var det gjort. Senere har hobbyen blitt til levevei. Nå, 36 år gammel, er han i tet-sjiktet blant engelske naturfotografer. Det går i landskaper, planter og dyr – men først og fremst makro.RHO_Common_Blue_damselfly-2601-llswqw6gfbdqzswumcglr2vuiz5y35dsr2e34eoz3u

Han gir ut bøker og holder workshops. Og han har et nettsted med bilder som du kan lære en god del av.St_Michaels_Mount-9496-lmjlocawif7cl7zz6jydwjl3fggp4cz1kqi4k6n6be

Når jeg er på denne type «fotojakt» bruker jeg først å se litt overfladisk på en del av bildene. Deretter studerer jeg hvilket utstyr de ulike fotografene benytter. Med det får jeg et bra inntrykk av hvordan bildene er tatt. Det interessante er at Ross har en god del av det samme utstyret som jeg selv har, spesielt til makrofotografering. Det er selvsagt ytterst pinlig å innse/innrømme, men når jeg ser på hans bilder er det åpenbart at jeg har noe å strekke meg etter…ross_profile

Og så, når du eventuelt blir lei av insekter og flate kystlandskap fra Cornwall, er det bare å si opp abonnementet. I mellomtiden har du trolig lært en god del.  Aldeles gratis, men selvsagt ikke like gøy og like lærerikt som en workshop. Dog.

Alle bildene her er selvsagt tatt av Ross Hoddinott (som du ser til høyre her), og de er lagt ut etter godkjenning av fotografen.

Common_frog-0376-makg8ddpk46lfhica1wclyglj8wmuf2tnlvhpa10ai

Høsten: Tiden for de varme og mettede fargene

Høsten er en flott foto-sesong. Lufta er klarere. Sola står lavere. Det er mer dramatikk i en lav «spot» fremfor 100 % sommer-overlys. Sola bidrar også til at fargene i naturen blir varmere og mer mettet. Så vær rask med og få med deg kamera ut i naturen før høststormene river bladene av trærne.   Tøttadalen, Pumpvannet,

Det er ingen spesielle «foto-regler» om høsten. Komposisjonsreglene er de samme, men det sier seg selv at du kan «bruke» lyset mer kreativt hvis du finner de rette posisjonene og stedene. Og den rette tiden på døgnet. Husk at «morgenfuglene får de største markene», og at kveldslyset ikke er så ueffent det heller.

Moderne kameraer klarer seg stort sett godt utendørs. Husk at batteriet blir tømt fortere når gradene kryper nedover. Jeg anbefaler alle å ha ekstra batteri med seg. I fotoryggsekken min ligger det til enhver tid to oppladede ekstrabatterier til min Nikon D700. Og et EN-EL3e-batteri varer utrolig mange eksponeringer. Til min Fujifilm X-E2 er ekstrabatteriet et must, for den spiser gladelig to sett batterier før middag.

Regn sier jeg ikke noe om. Noen kameraer/linser er laget for å tåle litt. Andre ikke. Bruk regnfrakk for å være sikker.

140923_HH_056-Edit
Men (nesten) like viktig som ferske batterier er god påkledning. Husk at en fotograf som fryser er en elendig fotograf (det hjelper ikke med allverdens bildestabilisatorer). Med varme og vindtette klær, varme sko som tåler en sølepytt, tynne men varme hansker (Hestra har noen tynne, vind- og vanntette) og ei god lue kan du gladelig sitte en halvtime eller to mens du venter på det rette lyset. Naturfotografering betyr vanligvis mye venting og reflektering. Ofte vil du oppleve at det er motivet som kommer til deg, ikke omvendt. Sett deg ned på en stubbe og se deg om, lenge og vel. Sånn er det, og da må man være kledt til forholdene.Kobbvika. Oktober 2012, Efjord.

Når det gjelder linser har vi ulike preferanser. Jeg leste nettopp om en naturfotograf som elsket 200-400 mm linser. Selv liker jeg oftest kraftige vidvinkler. Men det kan også være kjekt med et makro-objektiv for å plukke spennende detaljer. De tre bildene nedenfor her er tatt med en 50 mm makro. På bildet av bladet i vannet holdt jeg kamera 2 cm over vannflaten. Uvanlige vinkler er én måte å skape spennende bilder på.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Hvis du kan, fotografer i RAW. Så har du i etterkant litt større muligheter til å vri og vrenge blant annet på fargetemperatur, og på den måten få akkurat det bildet du ønsker deg. Det er heller ingen ting som sier at alt må være skarpt. Bruk zoomen til å skape spennende bilder.

God høstjakt.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.