Makro: Noen eksempler

(Denne bloggartikkelen er i forlengelse av den forrige. Alle bilder her er tatt med det første eksemplet med mellomring og telezoom).

Det er et ordtak som sier at «når fjordisen ligger til St. Hans, blir det sein vår i Nord-Norge». Jeg hadde den følelsen da jeg i +5 grader og iskald nordavind var på en litt forgjeves makro-jakt i fjæresteinene «et sted nordpå». Da hadde min fotokompis «sørpå» i ukesvis sendt meg makrobilder av flotte og fargerike planter.

Jeg trøstet meg med at jeg heller fikk utforske i hovedsak rent teknisk hvordan komboen Fuji X-E3 (med APS-C-brikke), en 16 mm mellomring, og mitt sedvanlig skarpe 55-200 mm-objektiv fungerte. Jeg skulle altså på sett og vis smake min egen medisin, ved å ta i bruk den første foreslåtte løsningen i forrige bloggartikkel. Nå ser du hva man kan utrette med denne kombinasjonen. Kreativiteten får du spinne opp selv 🙂

Konklusjon: Fornøyd. Løsningen har noen fordeler. Og noen ulemper.

Fordeler:

  • Du har full styring med blender og tid.
  • Det blir nært nok til mange formål
  • Enkel å bruke
  • Det blir skarpt så det rekker
  • Under 1000-lappen for en original mellomring er en akseptabel inngangsbillett til makro-verdenen

Ulemper:

  • Det blir altså ikke 1:1-makro. Ikke 1:2 engang.
  • Du må venne deg til å zoome med beina (eller armene) for å få fokus

Her er fangsten den 25. mai 2019:

Alle bilder tatt med Fujifilm X-E3, 16 mm mellomring og Fujinon 55-200 mm innkoblet OIS (bevegelsesdemping). Bildene er tatt med Auto hvitbalanse, unntatt de to siste bildene med gule blomster, da hvitbalansen ble satt til «skyer». Antall millimeter som er oppgitt er i APS-C-format. For å få 35 mm format, ganger du med 1,5 (100 mm i APS-C tilsvarer 150 mm i fullformat). Alle bilder er tatt på frihånd.

Lav på stein: Dette er en spesiell type lav som vokser «i ringer» og har en intens gul-orange farge. Ringen her er vel ca. 5 cm i diameter. Bildet er skarpet opp i Lightroom (LR) og deretter manipulert i Photoshop (PS), i all hovedsak ved solarisering og bruk av kun fire farger i paletten. f:14, 1/220 sek, ISO 400, 100 mm.

Lupiner: Jeg nappet med meg en stengel og gikk i le bak et naust. Her holdt jeg planten i venstre mens jeg tok bilder med høyre. Lupiner er på ingen måte en truet art (snarere tvert i mot), og da er det lov å gjøre livet mer behagelig ved å ta opp en stengel, i stedet for å ligge langflat på bakken og vente på at vinden skal løye. Bildet er justert i LR og lagt på en liten vignetering. f: 6,4, 1/750 sek, ISO 400, 82 mm.

Blå vårblomst: De første vårblomstene kommer opp mellom dødt gress og løv fra i fjor. Sånn er livet, men noe vakkert bilde blir det ikke. f: 9, 1/140 sek, ISO 400, 55 mm.

Flue på rosenrot: Det var så kaldt at (også) flua var bedøvd. Den satt helt i ro, selv om jeg kom bare centimeter fra den med linsa. Jeg tok flere bilder, men dette var det eneste der flua ble sånn noenlunde skarp. f:7,1, 1/550 sek, ISO 640, 55 mm.

Kvist: Noen gamle kaistolper (?) var solid preget av vær og vind. Bildet er behandlet i LR og deretter solarisert i PS. f:13, 1/340 sek, ISO 640, 82 mm.

Båtvrak: Dette abstrakte bildet er fra bunnen av en gammel slitt plastbåt, med flere lag bunnsmurning. Bildet er behandlet i LR og deretter solarisert i PS. f:9, 1/1000 sek, ISO 640, 95 mm, frihånd

Gul blomst i lyngen: Hvis du ønsker «mest mulig» skarpt, så kan løsningen være å fotografere rett ovenfra, og bruke passe liten blender. Med f:10 ble både støvbærere og kronblader passe skarpe. f:10, 1/750 sek, ISO640, 74 mm.

Løvetann: Fra siden må du (som regel) velge hvor du ønsker å legge fokus. Her valgte jeg støvbærerne midt på. Også her nappet jeg opp planten og holdt den i venstre mens jeg fotograferte med høyre. Med makrofoto blir bakgrunnen som regel så diffus at du kan bruke det meste. f:6,4, 1/680 sek, ISO 640, 55 mm.

Som vanlig kan du klikke på bildet for å få det opp i maks størrelse. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren.

Reklamer

Rimelig makrofoto

Dedikerte makrofotografer har vanligvis utstyr så det rekker. Men hva med de av oss som bare i ny og ne ønsker å fotografere virkelige nærbilder – og som ut fra en kost-nytte-vurdering ikke vil investere i dyre makrolinser? Det finnes noen enkle veier til rimelig(ere) makrofoto.

Her er tre av dem:

Mellomringer

Til mitt Fuji med X-mount kan man kjøpe originale mellomringer. Jeg kjøpte en 16 mm, og påsatt en 50-200 mm får jeg nå en løsning som er helt OK. Jeg «flytter» objektivet litt fra kamerahuset, men med alle koblinger intakt. Det blir ikke 1:1, og jeg er sannelig ikke sikker på om det blir 1:2 engang, men skarpe gode bilder tåler å bli croppet, så du kan jo vurdere selv resultatet: Nærbilde av en multeblomst.

Min mellomring heter Fuji MCEX-16, har som nevnt koblinger mellom kamera og linsa, og koster dermed 800 kroner.

 

Konverteringsring

Hvis du ikke har, kan du trolig få kjøpt deg en eller annen brukt makrolinse til en skapelig pris. I mitt tilfelle har jeg en Sigma 50 mm makro til Nikon (F-mount). Da kjøpte jeg ganske enkelt en konverteringsring mellom X og F-mount. Jeg fant en slik på nett. Den kostet et par hundringser med fri frakt fra Kina, og den dumpet ned i postkassa mi etter et par uker. Det er en «dum» ring, uten koblinger mellom kamerahus og linse. Nå kan jeg altså benytte makrolinsa på vanlig måte, men som du forstår, helt manuelt.

 

 

Forsatslinser

Jeg kjøpte en gang et helt sett med Phottix-makro-linser til 500 kroner, og er vel sånn passe fornøyd. Det er «nærbriller» som du skrur fast foran på linsa som et filter. Regn med passe skarphet midt i, og avtakende skarphet mot hjørnene. For noen vil dette være mer enn nok, og aldeles utmerket hvis du er mer interessert i kunstneriske effekter enn 110 prosent skarphet.

Fotografering av planter

Våren er i anmarsj – riktignok med vekslende intensitet og tyngde, i hovedsak avhengig av hvor i dette langstrakte landet man holder til. Med våren kommer blomstene, og det betyr at mange fotografer får en intens kløe i høyre pekefinger. Håpet om å overgå skaperverket – riktignok i bare to dimensjoner og i RGB – vekkes til live igjen.

Fotografering av blomster er så mangt, og praktiseres på ulike nivå.

Noen sier seg fornøyd med å dele bilder på sosiale medier, tatt med mobiltelefoner. Andre kjøper makrolinser og makroblitsanlegg, og har vel litt kunstneriske ambisjoner. Til sist har vi nerdene som setter sammen hundrevis av bilder, og skaper makrobilder der du kan telle pollenkorn eller se insekter i hvitøyet.

«Pene å se på»

Etter mye frem og tilbake opp gjennom årene, litt prøving og mye feiling og en makro-interesse som har gått i store bølgedaler, har jeg etter hvert kommet frem til følgende konklusjon:

A: Jeg har ikke tenkt å ta doktorgrad i verken botanikk eller zoologi. Så blås i sylskarpe støvbærere og fasettøyne.

B: Derimot har jeg lyst til å lære å ta bilder som er såpass stilige og fine å se på, at de for eksempel kan rammes inn og henges på en vegg.

Hvis du tilfeldigvis har kommet til samme konklusjon, så kan det være greit å vite at det handler mer om Litt basiskunnskap og mye Kreativitet. I betydelig mindre grad handler det om å kjøpe dyrt fotoutstyr. (Jeg har en del erfaring på dette området).

Kort om det viktigste

Jeg oppdaget nylig en liten videosnutt om dette emnet. Her finner du en jordnær svensk fotograf, Micael Widell, som snakker begripelig engelsk, og som forteller deg det viktigste du trenger å vite om å fotografere blomster.

Jeg er ikke overvettes imponert over bildene han viser frem og her er også en del jeg ville endret på, men blås i det. Hovedsaken er at du her får noen fornuftige råd. Følger du disse er du på god vei til å ta bra blomsterbilder.

Her er hans råd:

  • Bruk en lyssterk linse, helst ei makrolinse
  • Pass på bakgrunnen, og sørg for at det er god avstand til bakgrunnen
  • Hold fokusplanet parallelt med sensoren (hvis du vil ha maks skarphet i planet)
  • Skap de fargene du ønsker.
  • Test om bildene fungerer i sorthvitt
  • Ta bildene i skygge (ikke i sola)
  • Gode bilder handler ofte om kontraster

Michael snakker her om å ta bilder utendørs, der makrofoto kan by på problemer. Her er mange utfordringer, som sol og vind og mer til.

Plukk ute, ta bilder inne

Da kan jeg jo faktisk foreslå at du til å begynne med «jukser» litt: Du plukker med deg blomster ute og så tar bildene inne. På denne måten har du betydelig større kontroll over omgivelsene. Her en lenke til en bloggartikkel som forteller litt om dette.

Lykke til.

PS: I sommer skal jeg på makrokurs på et sånt høyfjellshotell oppi dalom. Gleder meg. Jeg regner med å skrive litt om hva jeg lærte.

Ta vakre senvinter-bilder

Seinvinteren er grå og trist: Ikke et blad på trærne, skitten snø og en verden i sorthvitt. Kamera ligger hjemme. Ingen vits å ta det med. Eller må det være slik?

For litt siden leste jeg på nytt en gammel bloggartikkel om svenske Sonja Bohman som tok de bildene jeg stort sett (dessverre) vanligvis ville gå rett forbi. Nok en gang ble jeg inspirert til å se motiver litt utenfor «boksen» og forsøke å tenke litt annerledes.

Etter en liten tur for et par dager siden kom jeg hjem med et bilde som i Lightroom ikke var så aldeles ille (bilde over). Syntes jeg. Sånn passe fornøyd sendte jeg det til min fotokompis sørpå. Han grep sin Fujifilm X-T2, dro ned på Bogstad og kom tilbake med et antall bilder som i alle fall traff meg midt i magen (bildene under her).

Foto: Jan A. Emilsen
Foto: Jan A. Emilsen

Fotografering er pr. definisjon «å tegne med lys», men fotografering handler gudhjelpe meg ikke minst om å ha evnen til å se, og gjerne se det som ingen andre ser. Ta en titt på bildene. Klikk på dem og få dem i stort format (du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst i nettleseren din): Så utrolig vakker kan altså den «grå og kjedelige» seinvinteren være, bare man har evnen til å se.

Foto: Jan A. Emilsen

Konklusjon: Ta med deg kamera. Gå ut. Se etter de motivene du ikke ser etter vanligvis, og ta de bildene du normalt aldri tar.

Foto: Jan A. Emilsen
Foto: Jan A. Emilsen

Makro på svensk

Trodde du at våren i all sin blomster- og fargeskrud var eneste mulighet for gode makrobilder av planter? Langt i fra. Ta en titt på noen av bildene til svenske Sonja Bohman, så ser du at du kan holde på med makrofoto av planter helt til snøen har lagt seg. Og vel så det.

Jeg kom over noen av hennes bilder i det svenske fotomagasinet «Fotosidan». Sonja bor i Tyresö kommune, et stykke sørøst for Stockholm, tjener til livets opphold som økonom og har foto kun som hobby. Men har altså gjort seg såpass bemerket med sine bilder, at hun både viste egne makrobilder og kommenterte andre innsendte makrobilder i «Fotosidan» (nr 4/2017). Begge deler like spennende.

Jeg falt spesielt for Sonjas bilder fordi dette er bilder jeg i utgangspunktet neppe ville tatt selv. Det handler nok i bunn og grunn om å ha fantasi nok til å «se» motivene. Noen av bildene som jeg fikk hakeslipp av, ville jeg åpenbart gått rett forbi, og resten ville jeg slettet etter å ha kommet hjem igjen: Uff, et ribbet blåbærlyng med kun ett bær. Kast!  Men det gjorde altså ikke Sonja. Det ble en øyeåpner for meg! Det gjelder å ha evnen til å bevege seg «utenfor boksen», se nytt, tenke nytt – og spennende.

Sonja Bohmans oppskrift for gode bilder er enkel (hentet fra «Fotosidan»): Ta med en refleksskjerm eller ha en liten bit sølvfolie i vesken. Jo større blender, jo bedre (men vær nøye med skarpheten – som du stiller manuelt). Sørg for å ha med deg alt du trenger i kamerabaggen. Ta med en sprayflaske med vann/gyserin om du savner regndråper. Dagens kameraer er så bra at du kan kjøre med høy ISO uten å få kornete bilder. Det betyr at du med rask lukkertid kan stoppe bevegelser på små motiver som sjelden står 100 % stille.

Utstyret til fotografen består av en Canon EOS-1Ds, en Canon EOS 70D, Sigma 150 mm f/2,8 makro, et par blitser og et Manfrottostativ.

Jeg hadde en slags fornemmelse av at Sonja jobbet mye med bildene i Lightroom og/eller Photoshop for å få frem den spesielle fargepaletten. Men nei. I en hyggelig e-post forteller fotografen at hun ikke gjør så spesielt mye med bildene i etterkant. Hun jobber i Lightroom der bildene blir oppskarpet. Her tar hun også bort eventuelle sensorflekker. Om nødvendig økes kontrasten, og her kan bildene også beskjæres. Det er det hele, skriver Sonja. Kun i noen få tilfeller åpner hun Photoshop.

Ta en titt på bildene, bli inspirert, finn frem makroen, ta på klær som tåler å bli skitten, ta med et sitte-/ligge-underlag som gjør at du kan legge deg ned i lyngen – og kom deg ut i høstskogen.

Her er lenke rett til makrosiden på Sonja Bohmans nettsted. Enjoy!

Og så forstår du sikkert at alle bildene i denne artikkelen er tatt av Sonja Bohman, og gjengitt med tillatelse.

 

Makro – på den enkle og sikre måten

Du kan på en enkel og kontrollert måte fotografere makro. I forrige blogginnlegg lovet jeg å fortelle hvordan dette bildet ble tatt. Det er så enkelt at du med et minimum av utstyr kan gjøre dette selv.150720_HH_164

I forrige blogginnlegg fortalte jeg om fire ulike måter å ta makrobilder på. Dette er en av dem, og trolig den enkleste og beste: Innendørs fotografering i eksisterende lys, der du har full kontroll over alle faktorene.

I dette tilfellet brukte jeg et fullformat speilreflekskamera, et 180 mm makroobjektiv, en slider for å kunne kjøre kamera frem og tilbake uten å måtte flytte stativet, en kleklype, ei bok eller tilsvarende, noe grønt fra hagen – for eksempel store grønne blader fra løvetann. Og selve fotoobjektet: En blomst. Men du ser nok at du kan klare deg med mindre enn dette.

Se illustrasjonen nedenfor.

Anisha_kar_9kl002

Jeg fotograferte innendørs, med diffust lys fra vinduer på siden og delvis også bak. Fotografering i sol gir oftest for hardt lys og for harde kontraster, så det anbefales ikke. Selvsagt lukket jeg verandadøra, stengte vinduer mm, slik at det ikke var bevegelser i lufta. Det er jo nettopp dette som er hovedproblemet når man fotograferer makro utendørs.  makro-1237

Slideren festes på kamera og på stativet som skrues ned til «passe høyde» i forhold til blomsten. Bruk manuell fokus og still inn om du for eksempel vil ha 1:1, 1:2 eller så.makro-1239

Blomsten holdes på plass med ei klesklype, og det hele settes oppå ei bok eller lignende. Plasseringen på ei bok gjør at du svært enkelt kan flytte/dreie blomsten til komposisjonen sitter og at planten den kommer omtrent i fokus.

10-15 cm lengre bak plassers plastbegeret med de grønne bladene. Dette blir bakgrunnen i bildet.

Nå finjusterer du kameraet med slideren. Det kan være vanskelig å finne rett fokuspunkt, men den smarte måten er å bruke LiveView, og så klikke et par ganger på +-tasten slik du du ser et forstørret bilde på skjermen bak. Men pad’en kan du velge ønsket utsnitt, og så bruker du skruene på slideren til å finjustere fokus.makro-1243

Med et makroobjektiv kan du starte på f eks blender 16-22, ISO 200 eller mindre, hvitbalanse overskyet – og så bruker du akkurat den tiden du trenger for å få et korrekt eksponert bilde enten det nå er ½ sekund eller vi snakker om 5 sekunder.

Ved å regulere avstanden fra objektet til bakgrunnen, og justere lyset inn på bakgrunnen kan du få akkurat så mye tekstur og lyshet som du ønsker. Med snorutløseren trykker du én gang til, og eksponerer bildet.

Hva er fordelen med å fotografere på denne måten? Du har full kontroll på alle faktorene – ikke minst vær og vind. Det betyr at du kan bruke liten blenderåpning (for å få ønsket dybdeskarphet), lav ISO (for å få minst mulig korn) og bruke nødvendig eksponeringstid (siden objektet er helt i ro). En «naturlig» bakgrunn gir også en illusjon om at bildet er tatt utendørs. I det minste er ikke bakgrunnen for eksempel knall blå eller sort. Ved å bruke LiveView og snorutløser minimaliserer du også kamerarystelsene og med forstørrelse kan du enklere finjustere fokus.

Resultat: Et naturlig, flott og sylskarpt bilde som du kan forstørre opp i stort format og henge på veggen din hjemme – eller på jobb.

Hva om du ikke har en fullformat DSLR og ei dyr makrolinse? Som jeg nevnte i forrige bloggartikkel kan du putte på ei forstørrelseslinse på de fleste objektivene, med ganske bra resultat. Et sett med tre-fire linser med ulik forstørrelsesgrad koster ikke all verden.  I noen tilfeller kan det kanskje bi et litt mer «kunstnerisk» resultat, ettersom du nok må regne med litt uskarpheter i kantene. Og så har en god del kompaktkameraer makro-muligheter som gir det skarpe objekter ned til bare et par centimeter foran linsa. Du kan få skarpe, fine bilder, men ulempen er at du også får med svært mye bakgrunn. Det kan fungere OK, men kan også bli rotete. Med denne type kameraer får du kanskje de beste bildene hvis du venter til en «absoutt» vindfri dag, og legger deg på magen i blomsterenga.

Makro: Foto av planter og småkryp

Det er ikke uten grunn at sommeren er tiden for makrofoto. Plantene viser seg fra sin beste side. Det forsøker også en del småkryp seg på, noe vi ikke alltid setter like stor pris på. Det hender jeg forsøker meg med litt makrofoto i ny og ne – med vekslende hell. Jeg synes aldri bildene blir skarpe og flotte nok, og har vel aldri blitt bitt av makrobasillen. Kanskje handler det om årsak og virkning – i omvendt rekkefølge.makro-4066

Kompromiss
Makro er et eneste stort kompromiss: Med et godt makroobjektiv og i målestokk 1:1 eller 1:2 må du minst opp i blender 16 for å få et snev av dybdeskarphet.  Med større blenderåpning blir nesten ikke noe skarpt. Med vesentlig mindre blenderåpning kan bildet bli uskarpt på grunn av diffraksjon.

Fotograferer du utendørs er det alltid et lite vindpust og da må du kanskje opp i 1/500 sekund eller kortere for å unngå bevegelsesuskarphet (Vær obs på at du her ikke blir hjulpet av vibrasjonsdemping, siden det er objektet og ikke du som er problemet). Og for å få lys nok til et korrekt eksponert bilde må du da opp i ISO-verdi. Ingen god løsning siden fremtredende korn er det siste du ønsker deg for et skarpt, fint makrobilde. Du ser problemet?!makro-4019

Bildetekst: Utendørs, frihånd.

Innendørs studio
Alternativet er å rigge et lite «studio» innendørs med lys fra nærmeste vindu. Nå kan du operere med lav ISO for minimalt korn, liten blender for god nok dybdeskarphet og lang tid – siden objektet er i ro. Dette er kanskje den enkleste og beste løsningen, alt tatt i betraktning. I neste blogginnlegg skal jeg vise deg hvordan jeg tok bildet som  du ser nedenfor her. Det er enklere enn du tror.150720_HH_164

Bildetekst: Innendørs, lang lukkerhastighet.

Blits utendørs
Så kan du ta med deg blits utendørs. Med tilpassede makroblitser rundt linsa eller én kraftig blits gjerne med en liten softboks som gir lys rett ovenfra vil blitslyset bli det dominerende lyset. Fordelen er kort nok lukkertid (vanligvis 1/200 eller 1/250 sek siden du ellers får problemer med kombinasjonen av blits/gardinlukker), lavest mulig ISO for «kornfrie» bilder og liten blenderåpning for god nok dybdeskarphet. Med denne kombinasjonen slår du ut dagslyset. Minus-siden er at bakgrunnen blir sort eller helt mørk.makro-3978

Bildetekst: Utendørs med blits. Tross blender 14 er det bare noen få millimeter som er skarpt i dybderetningen.

Innestudio med blits
Fjerde alternativ er å rigge et innestudio med makroblitsene bort fra kameralinsa. Nå kan du skape det lyset du ønsker deg. Også dette kan gi bra bilder, men det blir ofte litt for studioaktig og sterilt for meg.makro-3999

Bildetekst: Innendørs med blits

Utstyr
Bildene her er tatt med en Nikon D700 (fullformat) og med en 50 mm 2,8 Sigma DG makro D og en 180 mm Sigma Makro. Blitsbildene er tatt med Nikons makroblitsanleggmakro-4009

Bildetekst: Utendørs på frihånd. Dette er et knøttlite «ugress».

Så kommer det store spørsmålet: Trenger du dette? Svaret er enket: Nei. Hvis du ikke ønsker å investere i et dyre makroobjektiv kan du komme svært langt med rimelige forsatslinser («forstørresesglass») som du skrur foran på en av dine objektiver.

Har du kompaktkamera vet du sikkert at mange slike kan fokusere helt ned til 2 cm fra linsa, med god skarphet.makro-4035

Bildetekst: Samme forhold som ovenfor. En liten plante.

Velg det objektivet som passer best for deg.
Men hvis du har behov for å få sylskarpe bilder fra kant til kant, i format 1:1 så er et makroobjektiv neppe til å komme unna. Sjekk nøye nærgrense før du kjøper makroobjektiv slik at du får et som passer til ditt bruk. Skal du fotografere repro, insekter, planter eller slanger? Med mitt 50 mm makroobjektiv må jeg et par centimeter unna linsa for å fotografere 1:1. Det sier seg selv at dette ikke er egnet til å fotografere lettskremt småkryp. Dette objektivet ble da også kjøpt inn primært for reprofotografering. Med min 180 mm makro kan jeg fotografere insekter i 1:1 uten at de blir skremt, men en 180 mm er nå engang et rør på 20 centimeter som veier 1,1 kilo. 150 mm er trolig mer hensiktsmessig. Men sjekk på foto-forumer og be om gode råd i forhold til hva du primært ønsker å fotografere.