Mellomring = Makro Light

En enkel og rimelig måte å tilnærme seg makrofotografering på er å anskaffe en mellomring. En slik koster normalt rundt tusenlappen, altså langt rimeligere enn et godt makroobjektiv. Slike finnes i flere versjoner.

Dette er ikke noen fullgod løsning der du kan fotografere sylskarpt 1:1 (pr. «definisjon» makro), men vi må «ikke la det ideelle bli det godes fiende». Først når du har blitt bitt av makrobasillen, eller har penger som svir lomma, eller en kombinasjon av disse to, da bør du vurdere å kjøpe bedre makroutstyr.

Den største fordelen med det jeg kaller «Makro Light» er at du kan rusle rundt med ditt standard-objektiv og ta vanlige bilder. MEN SÅ: Når du plutselig ser et fint makroobjekt, tar du frem mellomringen fra lomma og skrur den på kamera (tar 3 sekunder) og med ett har du en grei makroløsning: Altså Kamera, mellomring og objektiv = makro. Sats på en original mellomring med kontakter, slik at kamera kjenner igjen objektivet.

Joda, jeg har makroobjektiv så det holder, men kombinasjonen av 16-80 (til min Fujifilm X-T5) og en mellomring er en praktisk og lett løsning.

Jeg var ute og ruslet med kamera på magen her forleden. Det var +6 grader og lett regn, slik det mer eller mindre har vært den siste måneden, så våren var ikke kommet påtakelig langt. Det ser du selvsagt på bildene. Da er det bedre å fokusere på hva du kan fotografere hos deg selv, når du har skaffet deg en mellomring.

Metode: Jeg bruker latmannsmetoden her. Jeg plukker en plante og holder den opp foran objektivet. Da har du full kontroll på vinkling på planten, på lyset og på bakgrunnen: Du bare flytter deg og planten som du ønsker. I tillegg er det lettere å holde planten i ro.

Og en fordel til: Du slipper å bli våt og skitten på magen.

De fleste bildene er tatt med 1/120 sek, f:10 og ISO 320.

Reklame

Bli makroekspert

I mer enn 50 år har jeg med ujevne mellomrom forsøkt å ta gode makrobilder. Med mildt sagt sterkt vekslende hell. Nå føler jeg endelig å lykkes, takket være en svenske og et manuelt kinesisk objektiv. Intet mindre.

Svensken heter Michael Widell. Han har lagt ut haugevis med gode og instruktive YouTube-videoer om makrofotografering. Oppskriften på gode og skarpe makrobilder er et kamera, ei makrolinse, en blits, en diffusor – og en del prøving/feiling. Dette har jeg skrevet om tidligere. Klikk her.

Det som nå er nytt for mitt vedkommende er at jeg har anskaffet samme objektiv som Widell bruker og som han anbefaler på det varmeste. Det er forståelig, for med en Laowa CF 65mm f:2,8 CA Dreamer Macro 2x Ø 52mm fikk jeg det endelig til, selv på frihånd og uten blits. Dette relativt rimelige objektivet fotograferer hele veien fra uendelig og opp til 2x forstørrelse. Dvs. at ei flue som er 5 mm i virkeligheten blir 1 cm i kamera – for å si det enkelt.

Dette objektivet er beregnet for APS-C-brikker, altså «halvformat», siden jeg bruker det på mine X-mount Fuji-kameraer.

Bildene her er tatt med dette objektivet, mye på 1:1 og noe på 2:1. ISO ble satt til 1000 og blender 8. Da ble det helt akseptable lukkertider. Og som nevnt: Denne gang uten blits og ingen diffusor.

Jeg kjøpe mitt objektiv rett fra Kina, levert problemfritt på døra etter noen få dager. I tillegg kom selvsagt toll på ca. 1000 kroner. Det ble litt rimeligere enn å kjøpe i Norge, men ikke mange kronene. Jeg kjøpte i hovedsak fordi det på dette tidspunktet var leveringsproblemer i norske fotobutikker.

Her får du oppskriften på «Widellmetoden» med blits, men her med et annet makroobjektiv:

Makro – enkelt og greit

Makro – enkelt og greit

Interessert i makrofotografering? Nå som våren og sommeren mer eller mindre har kommet, så kommer også et bredt spekter av småkryp som det kan være spennende å fotografere. Makro kan gjøres voldsomt og dyrt. Eller ganske enkelt og litt rimeligere.

Plante med bille, 12. juni 2022

På YouTube finnes mange makrovideoer som du kan lære masse av. Selv har jeg plukket opp mange tips fra en svenske som heter Micael Widell. Anbefales. Jeg har etter fattig evne forsøkt å følge hans gode råd, og oppdager selvsagt at tilstrekkelig utstyr er en sak for seg, men øving og atter øving er minst like viktig. Jeg er i nybegynnerfasen, for å si det slikt.

Plante med flue, 12. juni 2022.

Du kan starte makrofotografering med et standardobjektiv, en mellomring og/eller en rimelig forsatslinse. Men så ramler du fort inn i problemstillingen med lite lys, høy ISO (=grove korn) og lang lukkertid (=uskarpe bilder).

Her er én løsning, fritt etter Michael W:

På bildet ovenfor ser du et vanlig kamera, ei makrolinse, en mellomring, en blits og en diffusor.

Valmueblomst med humle

Bruk det kameraet og det objektivet du har i startfasen. Hvis du så «tenner» på makro, kommer du knapt unna en makrolinse, enten 1:1 eller 1:2. Den på bildet koster noen kroner, men det finnes bra og svært rimelige makroobjektiv. Mellomringen koster ikke all verden. En tredjeparts blits er ganske rimelig. Diffusoren kjøper du på eBay til innbruddspris.

Makrofoto av blomsterlus.

Bildene nedenfor her er tatt med dette utstyret. De «store» insektene og blomstene er tatt kun med makrolinsa, mens de små krypene er tatt med mellomring.

Alle bildene er tatt med blits og diffusor. Bruk manuell fokus! Tid: maks synk-tid. Liten blenderåpning, ca. 11-16. ISO 200. Blits i Manuell modus, f.eks. 1/16 styrke. Med oppsett som illustrert her er det blitslyset som tegner bildet, og dermed kan du få skarpe bilder selv av vinger til humler. Se egen artikkel om blitslys.

Rhodondendrum med humle, 12. juni 2022.

Regn med en solid andel uskarpe og dårlige bilder i starten. Øvelse gjør mester.

Makrobilder av hageblomster, 12. juni 2022.

Litt blits-teori: Hvordan ta bilder på 1/38 500 dels sekund?

Med lys i lomma

Av og til kan det være smart å ha litt ekstra lys lett tilgjengelig. Manfrotto Lumi 8 LED-lys er en sånn liten lommevennlig dings. Den har mange fordeler, og selvsagt noen ulemper. På minus-siden er prisen. På pluss-siden er at du enkelt kan se motivet i søkeren – med lys og skygger – før du tar bildet. Og det er noe du ikke i like stor grad klarer med en blits.

Jeg holder Manfrottoen i venstre hånd mens jeg ser i søkeren. Nå kan jeg flytte lyset akkurat dit jeg ønsker, nært eller litt unna, ovenfra eller på siden, mens jeg hele tiden har full kontroll over hvordan bildet blir. Prøv det med en blits!

Fuji X-T2, 50 mm Zeiss Touit makro, f/6,4, 1/120 sek, ISO 800.

Manfrottoen lages i flere utgaver, med 3, 6 og 8 led-lamper. Jo flere lamper, jo bedre lys. Og jo dyrere.

Jeg har kun brukt denne til makro-belysning. Den kan sikkert brukes som opplettingslys ved f.eks. portrettfotografering, men da foretrekker jeg blits. Kanskje er den sterk nok som videolys.

Fuji X-T2, 50 mm Zeiss Touit makro, f/7,1, 1/400 sek, ISO 800.

Jeg kjøpte litt ekstra lys før en tur til Madeira i fjor høst. Med antatt knallhard sol så jeg for meg at det kunne vært smart å fotografere for eksempel planter i skyggeområder, der Manfrottoen kunne være hovedlyskilde. Det funket ikke helt som jeg trodde.

Fuji X-T2, 50 mm Zeiss Touit makro, f/7,1, 1/140 sek, ISO 800..

Derimot var den en fryd å jobbe med nylig i en dunkel høstskog i Nord-Norge der et gammelt tømmerhus dukket opp. Alle som har sett 100 år gammel endeved av tømmer vet at det er lys og skygger som skaper bildet. Og her kunne jeg som nevnt flytte lys og skygger i alle retninger – og med full kontroll.

Hvis ikke fravær av penger er det største problemet ditt her i verden, så anbefaler jeg denne eller tilsvarende små lommevennlig lysdingser.

Fuji X-T2, 50 mm Zeiss Touit makro, f/11, 1/120 sek, ISO 800. Detaljer fra en furustamme. Selv på f/11 blir deler av den runde stammen uskarp.

Makrofoto: Småkryp i skogen

Jeg har nok ikke all verden av erfaring å slå i bordet med når det gjelder makro-fotografering, selv om jeg har syslet med dette i årevis. Jeg har ikke tålmodighet til å få dette til på en skikkelig måte.

Makro er et spennende område, og da er det desto mer interessant å se en virkelig proff som ikke bare viser frem flotte makrobilder, men forteller hvordan man kan få det til

Svenske Michael Widell lager flotte videoer, som du også kan lære masse av.

I denne videoen fotograferer han insekter i skogen med sin Fuji X-T3, med en 65 mm makrolinse (tilsvarende 100 mm på fullformat), en Meike MK-320 blits – og med en snedig og rimelig diffusorløsning (som du kanskje kan lage selv). Denne heter Dörr diffusor. Kanskje kan du skaffe en slik. Søk på nett.

De fleste bildene tas på ISO 200, 1/60 sekund (for å få tegning i bakgrunnen), f:8-11 og blitsen i manuell på 1/16 lysstyrke (slik at bildet eksponeres på ekstrem kort tid). Alt forklares godt i videoen.

Michael har også laget en video som beskriver myter som ferske makrofotografer (muligens) tror på, og hvorfor de ikke stemmer. Få med deg denne også. Her var det et par myter som jeg godt kunne ha fått fortalt – for noen år siden!

Hvis du (også) kan tenke deg å jobbe litt mer med makrofoto, så anbefales videoene til Michael på det varmeste. Han snakker godt engelsk, og skryter som rimelig er litt av sin sponsor, men det er til å leve med.

Bildene her er selvsagt fra Widells film.

Ellers har jeg med vekslende hell forsøkt å si noe meningsfullt om makrofotografering på denne bloggen opp gjennom årene. Du må gjerne ta en titt på de artiklene som er merket med kategorien Makro.

Foto etter de første frostnettene

Høsten er en fin foto-tid. Dagene etter de første frostnettene blir ofte enda  litt finere.

Bildene her er fra en liten tur oppe i en slags dal der altså frosten hadde fått små pytter og vannet i grøftene til å fryse. I min kant av verden kommer sola nå seint og går ned tidlig, og den er generelt lav. Men du når kanskje fortsatt i lang tid å få sola til å skinne på løv som ligger innefrosset.

Jeg brukte mitt Fuji X-E3, og en 55-200 telezoom. Men i tillegg – og det er hele «hemmeligheten» – satte jeg på et lite adapter, kalt MCEX-16. Plutselig har du en helt annen nærgrense. Du får ikke makro (for det er pr. definisjon 1:1), men i mange tilfeller er det mye mer spennende å plukke detaljer enn å gå heeelt innpå (med alle de problemene det medfører).

Bildene her er tatt på frihånd, med ISO 500 for å kunne operere med stor nok blender til å oppnå en viss skarphet i hele bildet (f:7,1) og med 1/220 som lukkertid. Som vanlig er bildene tatt i RAW og fremkalt i Lightroom: Litt oppskarping, en liten s-kurve, litt mellomtonejustering (clarity), ørlite saturation, og en svak vignett helt til sist. Hvis man liker den slags, kunne sikkert bladene vært justert noe mer for å få mer «smell» i fargene.

God fotohøst 🙂

Bilder etter regnvær

Etter regnvær bør du vurdere å skru på en eller annen form for makro-linse, ta på deg støvlene, og begi deg ut på fotojakt, der nettopp regndråpene skal være en viktig del av bildet. Det er enkelt. I en tidligere artikkel har jeg beskrevet enkle måter å fotografere makro på.

Opptakten

Sola skinte hele dagen. Utpå ettermiddagen ble himmelen i sør mer og mer blygrå. Vi hørte torden, og etter hvert så vi også lynglimtene. Både lyn, torden og regnvær kom nærmere og nærmere.

Klar, ferdig, foto

Da de siste regndråpene falt på hyttetaket, var kamera klart. Hvis du har fulgt med på denne bloggen i det siste, vil du ha gjettet at jeg brukte en Fujifilm X-E3, en rimelig konverter mellom Fujis X-fatning og Nikons F-fatning. Utenpå her sto en 50 mm Sigma makro-linse. Med denne komboen kan jeg ta både «vanlige» bilder og makro helt ned til 1:1.

Og resultatet? Tjah, pene, enkle bilder uten den store wow-faktoren. Jeg synes nok det er et stykke igjen før bildene er kvalifisert for 50×70 på veggen. Men forhåpentligvis kan du se hvor enkelt dette er, og så spe på med all din kreativitet, slik at du utover høsten kan pynte dine vegger med flotte bilder.

Her er noen eksempler fra regnværsdagen. (Og så vet du vel at du selvsagt ikke trenger å vente på regn, ettersom du utmerket godt kan skape «regn» med en dusjflaske.)

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Makrokurs kontra makrolinse

Tidligere i vår lurte jeg på om jeg A: Skulle dra på fotokurs i makrofotografering, eller B: Kjøpe ei makrolinse.

Det ble et bra kompromiss: Jeg børstet støv av en 50 mm Sigma makrolinse med Nikon F-fatning. Så kjøpte jeg en konverteringsring mellom Fuji- og Nikon-fatningen – en «investering» på noen få hundrelapper, fraktfritt rett fra Kina. Sammen ble dette i all hovedsak en fullverdig makrolinse for min Fuji X-E3. Deretter dro jeg på makrokurs på et høyfjellshotell rett sør for Rondane.

Prismessig kom jeg klart i favør av kurset (ikke minst fordi den aktuelle linsa er kjempedyr). Men også fotomessig ble det 1-0 til kurset.

Det er lett å bli «utstyrsjunkie». I ny og ne er det imidlertid langt smartere med inspirasjon og faglig påfyll enn utstyr. Fint å få tips fra en proff. Men ikke minst er det mye å lære av andre fotografer når man er samlet på et slikt sted.

Det er greit å minnes det gamle slagordet: Den som tror han er ferdig utlært, er ikke utlært – men ferdig! Altså gjelder det å sørge for å få noen nye tanker inn i hodet sitt, diskutere med proffer, og se hvordan andre fotointeresserte – uansett bakgrunn – løser oppgavene.

Her var litt fototeori, men først og fremst praktiske oppgaver. På tuftene av en gammel seter og i 7 sekundmeter vind var utfordringen å ta gode makrobilder ut fra en del gitte kriterier. Etter retur var det redigering og visning av bilder, med bildevurdering og kommentarer – til langt på kveld.

Det var herlig variasjon i måten å løse oppgavene på, og som alltid er det mulig å plukke små og litt større gullkorn, hvis man bare er åpen for det.

På nett finner du haugevis med kurstilbud for fotografer. Så får man jo velge selv, ut fra ønske og/eller lommebok, om man vil dra halve jorda rundt og betale deretter, eller om man tenker at man kan lære nok både nærmere og rimeligere.

Makrokurs, Venabu fjellhotell, 28–30. juni 2019 m fotograf Olav Erik Storm (i midten)..

Jeg fant mitt kurs på foto.no, og valgte det ut fra kombinasjonen interesse, sted, tidsbruk og pris. I den rekkefølgen. Pluss at jeg kunne kombinere det med private besøk. Kursleder var fotograf Olav Storm, og han har flere typer kurs gjennom hele året. Kurset ble holdt på Venabu fjellhotell, på fjellet innafor Ringebu i Gudbrandsdalen.

Du ser her bilder fra kurset.

 

Makro: Noen eksempler

(Denne bloggartikkelen er i forlengelse av den forrige. Alle bilder her er tatt med det første eksemplet med mellomring og telezoom).

Det er et ordtak som sier at «når fjordisen ligger til St. Hans, blir det sein vår i Nord-Norge». Jeg hadde den følelsen da jeg i +5 grader og iskald nordavind var på en litt forgjeves makro-jakt i fjæresteinene «et sted nordpå». Da hadde min fotokompis «sørpå» i ukesvis sendt meg makrobilder av flotte og fargerike planter.

Jeg trøstet meg med at jeg heller fikk utforske i hovedsak rent teknisk hvordan komboen Fuji X-E3 (med APS-C-brikke), en 16 mm mellomring, og mitt sedvanlig skarpe 55-200 mm-objektiv fungerte. Jeg skulle altså på sett og vis smake min egen medisin, ved å ta i bruk den første foreslåtte løsningen i forrige bloggartikkel. Nå ser du hva man kan utrette med denne kombinasjonen. Kreativiteten får du spinne opp selv 🙂

Konklusjon: Fornøyd. Løsningen har noen fordeler. Og noen ulemper.

Fordeler:

• Du har full styring med blender og tid.
• Det blir nært nok til mange formål
• Enkel å bruke
• Det blir skarpt så det rekker
• Under 1000-lappen for en original mellomring er en akseptabel inngangsbillett til makro-verdenen

Ulemper:

• Det blir altså ikke 1:1-makro. Ikke 1:2 engang.
• Du må venne deg til å zoome med beina (eller armene) for å få fokus

Her er fangsten den 25. mai 2019:

Alle bilder tatt med Fujifilm X-E3, 16 mm mellomring og Fujinon 55-200 mm innkoblet OIS (bevegelsesdemping). Bildene er tatt med Auto hvitbalanse, unntatt de to siste bildene med gule blomster, da hvitbalansen ble satt til «skyer». Antall millimeter som er oppgitt er i APS-C-format. For å få 35 mm format, ganger du med 1,5 (100 mm i APS-C tilsvarer 150 mm i fullformat). Alle bilder er tatt på frihånd.

Lav på stein: Dette er en spesiell type lav som vokser «i ringer» og har en intens gul-orange farge. Ringen her er vel ca. 5 cm i diameter. Bildet er skarpet opp i Lightroom (LR) og deretter manipulert i Photoshop (PS), i all hovedsak ved solarisering og bruk av kun fire farger i paletten. f:14, 1/220 sek, ISO 400, 100 mm.

Lupiner: Jeg nappet med meg en stengel og gikk i le bak et naust. Her holdt jeg planten i venstre mens jeg tok bilder med høyre. Lupiner er på ingen måte en truet art (snarere tvert i mot), og da er det lov å gjøre livet mer behagelig ved å ta opp en stengel, i stedet for å ligge langflat på bakken og vente på at vinden skal løye. Bildet er justert i LR og lagt på en liten vignetering. f: 6,4, 1/750 sek, ISO 400, 82 mm.

Blå vårblomst: De første vårblomstene kommer opp mellom dødt gress og løv fra i fjor. Sånn er livet, men noe vakkert bilde blir det ikke. f: 9, 1/140 sek, ISO 400, 55 mm.

Flue på rosenrot: Det var så kaldt at (også) flua var bedøvd. Den satt helt i ro, selv om jeg kom bare centimeter fra den med linsa. Jeg tok flere bilder, men dette var det eneste der flua ble sånn noenlunde skarp. f:7,1, 1/550 sek, ISO 640, 55 mm.

Kvist: Noen gamle kaistolper (?) var solid preget av vær og vind. Bildet er behandlet i LR og deretter solarisert i PS. f:13, 1/340 sek, ISO 640, 82 mm.

Båtvrak: Dette abstrakte bildet er fra bunnen av en gammel slitt plastbåt, med flere lag bunnsmurning. Bildet er behandlet i LR og deretter solarisert i PS. f:9, 1/1000 sek, ISO 640, 95 mm, frihånd

Gul blomst i lyngen: Hvis du ønsker «mest mulig» skarpt, så kan løsningen være å fotografere rett ovenfra, og bruke passe liten blender. Med f:10 ble både støvbærere og kronblader passe skarpe. f:10, 1/750 sek, ISO640, 74 mm.

Løvetann: Fra siden må du (som regel) velge hvor du ønsker å legge fokus. Her valgte jeg støvbærerne midt på. Også her nappet jeg opp planten og holdt den i venstre mens jeg fotograferte med høyre. Med makrofoto blir bakgrunnen som regel så diffus at du kan bruke det meste. f:6,4, 1/680 sek, ISO 640, 55 mm.

Som vanlig kan du klikke på bildet for å få det opp i maks størrelse. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren.

Rimelig makrofoto

Dedikerte makrofotografer har vanligvis utstyr så det rekker. Men hva med de av oss som bare i ny og ne ønsker å fotografere virkelige nærbilder – og som ut fra en kost-nytte-vurdering ikke vil investere i dyre makrolinser? Det finnes noen enkle veier til rimelig(ere) makrofoto.

Her er tre av dem:

Mellomringer

Til mitt Fuji med X-mount kan man kjøpe originale mellomringer. Jeg kjøpte en 16 mm, og påsatt en 50-200 mm får jeg nå en løsning som er helt OK. Jeg «flytter» objektivet litt fra kamerahuset, men med alle koblinger intakt. Det blir ikke 1:1, og jeg er sannelig ikke sikker på om det blir 1:2 engang, men skarpe gode bilder tåler å bli croppet, så du kan jo vurdere selv resultatet: Nærbilde av en multeblomst.

Min mellomring heter Fuji MCEX-16, har som nevnt koblinger mellom kamera og linsa, og koster dermed 800 kroner.

 

Konverteringsring

Hvis du ikke har, kan du trolig få kjøpt deg en eller annen brukt makrolinse til en skapelig pris. I mitt tilfelle har jeg en Sigma 50 mm makro til Nikon (F-mount). Da kjøpte jeg ganske enkelt en konverteringsring mellom X og F-mount. Jeg fant en slik på nett. Den kostet et par hundringser med fri frakt fra Kina, og den dumpet ned i postkassa mi etter et par uker. Det er en «dum» ring, uten koblinger mellom kamerahus og linse. Nå kan jeg altså benytte makrolinsa på vanlig måte, men som du forstår, helt manuelt.

 

 

Forsatslinser

Jeg kjøpte en gang et helt sett med Phottix-makro-linser til 500 kroner, og er vel sånn passe fornøyd. Det er «nærbriller» som du skrur fast foran på linsa som et filter. Regn med passe skarphet midt i, og avtakende skarphet mot hjørnene. For noen vil dette være mer enn nok, og aldeles utmerket hvis du er mer interessert i kunstneriske effekter enn 110 prosent skarphet.

Fotografering av planter

Våren er i anmarsj – riktignok med vekslende intensitet og tyngde, i hovedsak avhengig av hvor i dette langstrakte landet man holder til. Med våren kommer blomstene, og det betyr at mange fotografer får en intens kløe i høyre pekefinger. Håpet om å overgå skaperverket – riktignok i bare to dimensjoner og i RGB – vekkes til live igjen.

Fotografering av blomster er så mangt, og praktiseres på ulike nivå.

Noen sier seg fornøyd med å dele bilder på sosiale medier, tatt med mobiltelefoner. Andre kjøper makrolinser og makroblitsanlegg, og har vel litt kunstneriske ambisjoner. Til sist har vi nerdene som setter sammen hundrevis av bilder, og skaper makrobilder der du kan telle pollenkorn eller se insekter i hvitøyet.

«Pene å se på»

Etter mye frem og tilbake opp gjennom årene, litt prøving og mye feiling og en makro-interesse som har gått i store bølgedaler, har jeg etter hvert kommet frem til følgende konklusjon:

A: Jeg har ikke tenkt å ta doktorgrad i verken botanikk eller zoologi. Så blås i sylskarpe støvbærere og fasettøyne.

B: Derimot har jeg lyst til å lære å ta bilder som er såpass stilige og fine å se på, at de for eksempel kan rammes inn og henges på en vegg.

Hvis du tilfeldigvis har kommet til samme konklusjon, så kan det være greit å vite at det handler mer om Litt basiskunnskap og mye Kreativitet. I betydelig mindre grad handler det om å kjøpe dyrt fotoutstyr. (Jeg har en del erfaring på dette området).

Kort om det viktigste

Jeg oppdaget nylig en liten videosnutt om dette emnet. Her finner du en jordnær svensk fotograf, Micael Widell, som snakker begripelig engelsk, og som forteller deg det viktigste du trenger å vite om å fotografere blomster.

Jeg er ikke overvettes imponert over bildene han viser frem og her er også en del jeg ville endret på, men blås i det. Hovedsaken er at du her får noen fornuftige råd. Følger du disse er du på god vei til å ta bra blomsterbilder.

Her er hans råd:

• Bruk en lyssterk linse, helst ei makrolinse
• Pass på bakgrunnen, og sørg for at det er god avstand til bakgrunnen
• Hold fokusplanet parallelt med sensoren (hvis du vil ha maks skarphet i planet)
• Skap de fargene du ønsker.
• Test om bildene fungerer i sorthvitt
• Ta bildene i skygge (ikke i sola)
• Gode bilder handler ofte om kontraster

Michael snakker her om å ta bilder utendørs, der makrofoto kan by på problemer. Her er mange utfordringer, som sol og vind og mer til.

Plukk ute, ta bilder inne

Da kan jeg jo faktisk foreslå at du til å begynne med «jukser» litt: Du plukker med deg blomster ute og så tar bildene inne. På denne måten har du betydelig større kontroll over omgivelsene. Her en lenke til en bloggartikkel som forteller litt om dette.

Lykke til.

PS: I sommer skal jeg på makrokurs på et sånt høyfjellshotell oppi dalom. Gleder meg. Jeg regner med å skrive litt om hva jeg lærte.

Ta vakre senvinter-bilder

Seinvinteren er grå og trist: Ikke et blad på trærne, skitten snø og en verden i sorthvitt. Kamera ligger hjemme. Ingen vits å ta det med. Eller må det være slik?

For litt siden leste jeg på nytt en gammel bloggartikkel om svenske Sonja Bohman som tok de bildene jeg stort sett (dessverre) vanligvis ville gå rett forbi. Nok en gang ble jeg inspirert til å se motiver litt utenfor «boksen» og forsøke å tenke litt annerledes.

Etter en liten tur for et par dager siden kom jeg hjem med et bilde som i Lightroom ikke var så aldeles ille (bilde over). Syntes jeg. Sånn passe fornøyd sendte jeg det til min fotokompis sørpå. Han grep sin Fujifilm X-T2, dro ned på Bogstad og kom tilbake med et antall bilder som i alle fall traff meg midt i magen (bildene under her).

Foto: Jan A. Emilsen

Foto: Jan A. Emilsen

Fotografering er pr. definisjon «å tegne med lys», men fotografering handler gudhjelpe meg ikke minst om å ha evnen til å se, og gjerne se det som ingen andre ser. Ta en titt på bildene. Klikk på dem og få dem i stort format (du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst i nettleseren din): Så utrolig vakker kan altså den «grå og kjedelige» seinvinteren være, bare man har evnen til å se.

Foto: Jan A. Emilsen

Konklusjon: Ta med deg kamera. Gå ut. Se etter de motivene du ikke ser etter vanligvis, og ta de bildene du normalt aldri tar.

Foto: Jan A. Emilsen

Foto: Jan A. Emilsen

Makro på svensk

Trodde du at våren i all sin blomster- og fargeskrud var eneste mulighet for gode makrobilder av planter? Langt i fra. Ta en titt på noen av bildene til svenske Sonja Bohman, så ser du at du kan holde på med makrofoto av planter helt til snøen har lagt seg. Og vel så det.

Jeg kom over noen av hennes bilder i det svenske fotomagasinet «Fotosidan». Sonja bor i Tyresö kommune, et stykke sørøst for Stockholm, tjener til livets opphold som økonom og har foto kun som hobby. Men har altså gjort seg såpass bemerket med sine bilder, at hun både viste egne makrobilder og kommenterte andre innsendte makrobilder i «Fotosidan» (nr 4/2017). Begge deler like spennende.

Jeg falt spesielt for Sonjas bilder fordi dette er bilder jeg i utgangspunktet neppe ville tatt selv. Det handler nok i bunn og grunn om å ha fantasi nok til å «se» motivene. Noen av bildene som jeg fikk hakeslipp av, ville jeg åpenbart gått rett forbi, og resten ville jeg slettet etter å ha kommet hjem igjen: Uff, et ribbet blåbærlyng med kun ett bær. Kast!  Men det gjorde altså ikke Sonja. Det ble en øyeåpner for meg! Det gjelder å ha evnen til å bevege seg «utenfor boksen», se nytt, tenke nytt – og spennende.

Sonja Bohmans oppskrift for gode bilder er enkel (hentet fra «Fotosidan»): Ta med en refleksskjerm eller ha en liten bit sølvfolie i vesken. Jo større blender, jo bedre (men vær nøye med skarpheten – som du stiller manuelt). Sørg for å ha med deg alt du trenger i kamerabaggen. Ta med en sprayflaske med vann/gyserin om du savner regndråper. Dagens kameraer er så bra at du kan kjøre med høy ISO uten å få kornete bilder. Det betyr at du med rask lukkertid kan stoppe bevegelser på små motiver som sjelden står 100 % stille.

Utstyret til fotografen består av en Canon EOS-1Ds, en Canon EOS 70D, Sigma 150 mm f/2,8 makro, et par blitser og et Manfrottostativ.

Jeg hadde en slags fornemmelse av at Sonja jobbet mye med bildene i Lightroom og/eller Photoshop for å få frem den spesielle fargepaletten. Men nei. I en hyggelig e-post forteller fotografen at hun ikke gjør så spesielt mye med bildene i etterkant. Hun jobber i Lightroom der bildene blir oppskarpet. Her tar hun også bort eventuelle sensorflekker. Om nødvendig økes kontrasten, og her kan bildene også beskjæres. Det er det hele, skriver Sonja. Kun i noen få tilfeller åpner hun Photoshop.

Ta en titt på bildene, bli inspirert, finn frem makroen, ta på klær som tåler å bli skitten, ta med et sitte-/ligge-underlag som gjør at du kan legge deg ned i lyngen – og kom deg ut i høstskogen.

Her er lenke rett til makrosiden på Sonja Bohmans nettsted. Enjoy!

Og så forstår du sikkert at alle bildene i denne artikkelen er tatt av Sonja Bohman, og gjengitt med tillatelse.

 

Makro – på den enkle og sikre måten

Du kan på en enkel og kontrollert måte fotografere makro. I forrige blogginnlegg lovet jeg å fortelle hvordan dette bildet ble tatt. Det er så enkelt at du med et minimum av utstyr kan gjøre dette selv.

I forrige blogginnlegg fortalte jeg om fire ulike måter å ta makrobilder på. Dette er en av dem, og trolig den enkleste og beste: Innendørs fotografering i eksisterende lys, der du har full kontroll over alle faktorene.

I dette tilfellet brukte jeg et fullformat speilreflekskamera, et 180 mm makroobjektiv, en slider for å kunne kjøre kamera frem og tilbake uten å måtte flytte stativet, en kleklype, ei bok eller tilsvarende, noe grønt fra hagen – for eksempel store grønne blader fra løvetann. Og selve fotoobjektet: En blomst. Men du ser nok at du kan klare deg med mindre enn dette.

Se illustrasjonen nedenfor.

Jeg fotograferte innendørs, med diffust lys fra vinduer på siden og delvis også bak. Fotografering i sol gir oftest for hardt lys og for harde kontraster, så det anbefales ikke. Selvsagt lukket jeg verandadøra, stengte vinduer mm, slik at det ikke var bevegelser i lufta. Det er jo nettopp dette som er hovedproblemet når man fotograferer makro utendørs.  

Slideren festes på kamera og på stativet som skrues ned til «passe høyde» i forhold til blomsten. Bruk manuell fokus og still inn om du for eksempel vil ha 1:1, 1:2 eller så.

Blomsten holdes på plass med ei klesklype, og det hele settes oppå ei bok eller lignende. Plasseringen på ei bok gjør at du svært enkelt kan flytte/dreie blomsten til komposisjonen sitter og at planten den kommer omtrent i fokus.

10-15 cm lengre bak plassers plastbegeret med de grønne bladene. Dette blir bakgrunnen i bildet.

Nå finjusterer du kameraet med slideren. Det kan være vanskelig å finne rett fokuspunkt, men den smarte måten er å bruke LiveView, og så klikke et par ganger på +-tasten slik du du ser et forstørret bilde på skjermen bak. Men pad’en kan du velge ønsket utsnitt, og så bruker du skruene på slideren til å finjustere fokus.

Med et makroobjektiv kan du starte på f eks blender 16-22, ISO 200 eller mindre, hvitbalanse overskyet – og så bruker du akkurat den tiden du trenger for å få et korrekt eksponert bilde enten det nå er ½ sekund eller vi snakker om 5 sekunder.

Ved å regulere avstanden fra objektet til bakgrunnen, og justere lyset inn på bakgrunnen kan du få akkurat så mye tekstur og lyshet som du ønsker. Med snorutløseren trykker du én gang til, og eksponerer bildet.

Hva er fordelen med å fotografere på denne måten? Du har full kontroll på alle faktorene – ikke minst vær og vind. Det betyr at du kan bruke liten blenderåpning (for å få ønsket dybdeskarphet), lav ISO (for å få minst mulig korn) og bruke nødvendig eksponeringstid (siden objektet er helt i ro). En «naturlig» bakgrunn gir også en illusjon om at bildet er tatt utendørs. I det minste er ikke bakgrunnen for eksempel knall blå eller sort. Ved å bruke LiveView og snorutløser minimaliserer du også kamerarystelsene og med forstørrelse kan du enklere finjustere fokus.

Resultat: Et naturlig, flott og sylskarpt bilde som du kan forstørre opp i stort format og henge på veggen din hjemme – eller på jobb.

Hva om du ikke har en fullformat DSLR og ei dyr makrolinse? Som jeg nevnte i forrige bloggartikkel kan du putte på ei forstørrelseslinse på de fleste objektivene, med ganske bra resultat. Et sett med tre-fire linser med ulik forstørrelsesgrad koster ikke all verden.  I noen tilfeller kan det kanskje bi et litt mer «kunstnerisk» resultat, ettersom du nok må regne med litt uskarpheter i kantene. Og så har en god del kompaktkameraer makro-muligheter som gir det skarpe objekter ned til bare et par centimeter foran linsa. Du kan få skarpe, fine bilder, men ulempen er at du også får med svært mye bakgrunn. Det kan fungere OK, men kan også bli rotete. Med denne type kameraer får du kanskje de beste bildene hvis du venter til en «absoutt» vindfri dag, og legger deg på magen i blomsterenga.

Makro: Foto av planter og småkryp

Det er ikke uten grunn at sommeren er tiden for makrofoto. Plantene viser seg fra sin beste side. Det forsøker også en del småkryp seg på, noe vi ikke alltid setter like stor pris på. Det hender jeg forsøker meg med litt makrofoto i ny og ne – med vekslende hell. Jeg synes aldri bildene blir skarpe og flotte nok, og har vel aldri blitt bitt av makrobasillen. Kanskje handler det om årsak og virkning – i omvendt rekkefølge.

Kompromiss
Makro er et eneste stort kompromiss: Med et godt makroobjektiv og i målestokk 1:1 eller 1:2 må du minst opp i blender 16 for å få et snev av dybdeskarphet.  Med større blenderåpning blir nesten ikke noe skarpt. Med vesentlig mindre blenderåpning kan bildet bli uskarpt på grunn av diffraksjon.

Fotograferer du utendørs er det alltid et lite vindpust og da må du kanskje opp i 1/500 sekund eller kortere for å unngå bevegelsesuskarphet (Vær obs på at du her ikke blir hjulpet av vibrasjonsdemping, siden det er objektet og ikke du som er problemet). Og for å få lys nok til et korrekt eksponert bilde må du da opp i ISO-verdi. Ingen god løsning siden fremtredende korn er det siste du ønsker deg for et skarpt, fint makrobilde. Du ser problemet?!

Bildetekst: Utendørs, frihånd.

Innendørs studio
Alternativet er å rigge et lite «studio» innendørs med lys fra nærmeste vindu. Nå kan du operere med lav ISO for minimalt korn, liten blender for god nok dybdeskarphet og lang tid – siden objektet er i ro. Dette er kanskje den enkleste og beste løsningen, alt tatt i betraktning. I neste blogginnlegg skal jeg vise deg hvordan jeg tok bildet som  du ser nedenfor her. Det er enklere enn du tror.

Bildetekst: Innendørs, lang lukkerhastighet.

Blits utendørs
Så kan du ta med deg blits utendørs. Med tilpassede makroblitser rundt linsa eller én kraftig blits gjerne med en liten softboks som gir lys rett ovenfra vil blitslyset bli det dominerende lyset. Fordelen er kort nok lukkertid (vanligvis 1/200 eller 1/250 sek siden du ellers får problemer med kombinasjonen av blits/gardinlukker), lavest mulig ISO for «kornfrie» bilder og liten blenderåpning for god nok dybdeskarphet. Med denne kombinasjonen slår du ut dagslyset. Minus-siden er at bakgrunnen blir sort eller helt mørk.

Bildetekst: Utendørs med blits. Tross blender 14 er det bare noen få millimeter som er skarpt i dybderetningen.

Innestudio med blits
Fjerde alternativ er å rigge et innestudio med makroblitsene bort fra kameralinsa. Nå kan du skape det lyset du ønsker deg. Også dette kan gi bra bilder, men det blir ofte litt for studioaktig og sterilt for meg.

Bildetekst: Innendørs med blits

Utstyr
Bildene her er tatt med en Nikon D700 (fullformat) og med en 50 mm 2,8 Sigma DG makro D og en 180 mm Sigma Makro. Blitsbildene er tatt med Nikons makroblitsanlegg. 

Bildetekst: Utendørs på frihånd. Dette er et knøttlite «ugress».

Så kommer det store spørsmålet: Trenger du dette? Svaret er enket: Nei. Hvis du ikke ønsker å investere i et dyre makroobjektiv kan du komme svært langt med rimelige forsatslinser («forstørresesglass») som du skrur foran på en av dine objektiver.

Har du kompaktkamera vet du sikkert at mange slike kan fokusere helt ned til 2 cm fra linsa, med god skarphet.

Bildetekst: Samme forhold som ovenfor. En liten plante.

Velg det objektivet som passer best for deg.
Men hvis du har behov for å få sylskarpe bilder fra kant til kant, i format 1:1 så er et makroobjektiv neppe til å komme unna. Sjekk nøye nærgrense før du kjøper makroobjektiv slik at du får et som passer til ditt bruk. Skal du fotografere repro, insekter, planter eller slanger? Med mitt 50 mm makroobjektiv må jeg et par centimeter unna linsa for å fotografere 1:1. Det sier seg selv at dette ikke er egnet til å fotografere lettskremt småkryp. Dette objektivet ble da også kjøpt inn primært for reprofotografering. Med min 180 mm makro kan jeg fotografere insekter i 1:1 uten at de blir skremt, men en 180 mm er nå engang et rør på 20 centimeter som veier 1,1 kilo. 150 mm er trolig mer hensiktsmessig. Men sjekk på foto-forumer og be om gode råd i forhold til hva du primært ønsker å fotografere.