Vidvinkel-effekter

Vidvinkelen er flott på flere måter. Ikke minst fordi du nokså enkelt (!) kan få hjelp til å samle oppmerksomheten på ett punkt, takket være linjer som peker inn mot midten. I dette tilfellet øya midt på bildet under her.

I fjæra så jeg noen stein- og berg-formasjoner som peket inn mot samme punkt. Med en solid vidvinkel vil du ofte oppleve at også skyene peker mot midten. Bildet her er nokså sentrert, der også horisonten er omlag midt på bildet – noe man normalt bare bør gjøre med stort omhu.

Alle bildene her er tatt med et Fuji X-E3 (halvformat-brikke/APS-C). Med ett unntak er bildene tatt med en manuell 12 mm Samyang, vanligvis blendet ned til f. eks. 11. Hvis du da legger fokus på et sted mellom 1 meter og uendelig, så blir absolutt alt skarpt i bildet. Tiden må være akseptabel (=mer enn 1/60 sek) for å unngå bevegelsesuskarphet, og hvis ikke dette er mulig, justeres ISOen opp litt.

Et bra bilde bør ha et interessepunkt, dvs. noe «du kan hvile øynene på». Her tenker jeg interessepunktet er den runde lille «øya» i den runde vannpytten. Samme kamera som over, men nå med en 18-55 mm på 18 mm, f:13, 1/180 sek, Iso 250. I Lightroom er himmelen mørket litt ned, og ellers litt «dodge and burn» på landskapet.

Hvis du forstørrer bildet kan du muligens se en båt litt til venstre for midten av bildet. Kan den fungere som interessepunkt? Kanskje. Men kanskje enda mer skyene som speiler seg i vannpytten. Hvis jeg hadde orket å bli skitten på magen kunne jeg lagt meg helt ned og fått enda mer tegning av skyene i vannet – og et enda bedre bilde. Samme kamera og linse som øverste bilde.

Hvis du ikke finner et godt nok interessepunkt i bakgrunnen, så kan det være enklere å finne et i forgrunnen. En liten «bukett» rosenrot lyser opp i et ellers grønt og blått bilde. (Jeg har jukset litt ved å gjøre gulfargen enda litt gulere). 12 mm-linsa på f:11 og med fokus lagt til omlag 3-4 meter vil gi skarpt bilde.
Hvis du ikke finner et interessepunkt der du er, så kan du jo skape et selv: Se deg rundt etter noe som passer inn og som du legger der du ønsker det.

Bildene her er fra årets fotoshoot som foregikk i Efjord og på Hamarøy i Nordland.

Fortsatt god fotosommer.

Noen ganske alminnelige fototips i gråvær

Årets fotoshoot er over. I en drøy uke har man fartet rundt i på jakt etter bra motiver. Det var ikke helt enkelt når det stort sett var gråvær og regn, regn og gråvær – og et par små solgløtt innimellom.

Her kommer noen få bilder fra de første dagene, ispedd noen små kommentarer som du kanskje kan få litt lærdom og inspirasjon av.

Det lille ekstra

Her et eksempel på det jeg har skrevet om tidligere: Det ene lille elementet som løfter et ellers flatt og kjedelig bilde noen hakk oppover. Bildet er tatt fra båt. Her er det minst 75 % flaks, for måker er ikke alltid like samarbeidsvillige. A: De må være der. B: Vingene må være korrekt utstrukket for å ta seg ut på bilder.

Lyset var 100 % flatt, så det lille ekstra lyset i trærne er produsert i Lightroom.

CAMERA   Fuji X-E3. LENS  XF18-55mmF2.8-4 R LM OIS. ISO 250. FOCAL LENGTH 18.0 mm (27.0 mm in 35mm). APERTURE  f/5.6. EXPOSURE TIME  0.00133s (1/750)

Makro

Et sett med mellomringer eller forsatslinser koster ikke all verden. Du trenger altså ikke ei dyr makrolinse for å fotografere for eksempel planter. Her har jeg satt en mellomring mellom kamerahus og standard-zoomen, og fått solide muligheter til å gå på fotojakt i skogbunnen. Og, hvis du ikke visste det: gråvær er helt OK for makrofoto. Sol er pyton.

CAMERA  Fuji X-E3, LENS XF18-55mmF2.8-4 R LM OIS, ISO 500, FOCAL LENGTH 34.3 mm (51.0 mm in 35mm), APERTURE  f/3.6, EXPOSURE TIME  0.005s (1/200)

Himmel og hav

Nok et bilde fra båt. Selv om havet er rolig her, er det smart å øke lukkerhastigheten for å unngå bevegelsesuskarphet. Når det gjelder komposisjonen blir det her et samspill mellom en «tung» bunn og en høy himmel. Normalt sett anbefales ikke å dele bildet i to, med horisonten midt på. Bildet var tatt i gråvær der holmen på «negativet» var nesten svart, så her er det mye arbeid i Lightroom som ligge bak at det overhode ble et bilde av dette: Avtonet himmel og hav. Oppletting av holme. Ekstra oppletting av lyst fjell mot hav.

CAMERA  Fuji X-E3, LENS  XF18-55mmF2.8-4 R LM OIS, ISO  250, FOCAL LENGTH 55.0 mm (83.0 mm in 35mm), APERTURE  f/7.1, EXPOSURE TIME  0.00063s (1/1600)

Isolere forgrunn

Her et klassisk eksempel på hvordan man kan isolere forgrunn fra bakgrunn. Løsningen heter lang teleobjektiv, stor blender og så lang avstand mellom objekt og bakgrunn som mulig. Jeg måtte spasere litt rundt i området før jeg endelig fant rette vinkel. Pluss litt jobb i Lightroom. Pass på at bakgrunnen er så rolig som mulig.

CAMERA  Fuji X-E3, LENS XF55-200mmF3.5-4.8 R LM OIS, ISO 500, FOCAL LENGTH 156.1 mm (234.0 mm in 35mm), APERTURE  f/4.5, EXPOSURE TIME 0.00125s (1/800)

Solgløtt

Så, endelig, et gløtt av sol, og da gjelder det å jobbe raskt. Vi ble velsignet med en liten solstråle ned på det lille neset med furutrær, mens bakgrunnen i all hovedsak ble liggende i skygge. I Lightroom ble både sol og skygge forsterket litt, og med malepenselen ble toppen av furuene og mosen gjort litt lysere for å fremheve disse elementene.

CAMERA  Fuji X-E3, LENS XF55-200mmF3.5-4.8 R LM OIS, ISO 250, FOCAL LENGTH 134.5 mm (202.0 mm in 35mm), APERTURE  f/7.1, EXPOSURE TIME 0.00167s (1/600)

More to come…

Robert Frank: The Americans»

Det sies at hvis du kun skal kjøpe deg ei fotobok her i livet – så må det bli «The Americans» av Robert Frank. Det er en betydelig grad av sannhet i dette, selv om jeg vil påstå at du går glipp av ganske mye spennende foto hvis du nøyer deg med bare ei bok!

Robert Frank

«The Americans» er etter hvert blitt ikonisert, og har blitt et symbol på en epoke i et stort lands utvikling og historie. Bare søk på nett etter fotograf og/eller bok-tittel. Da vil du finne mange interessant analyser av boka og bildene – og en del spesielle historier, som for eksempel da Joel Meyerowitz etter å ha sett Frank i aktivitet som fotograf gikk rett tilbake til arbeidet sitt som designer, og sa opp på timen. Han ville bli fotograf!

Den ultra-korte historien er at Robert Frank (1924 – 2019) kom til verden i Sveits og tok utdanning innen foto og grafisk design. Han emigrerte til USA i 1947 og startet som motefotograf. Kort tid senere sa han opp. I stedet fikk han utløp for sine kreative evner i miljøet rundt Museum of Modern Art (MoMA), og blant andre fotografer som Saul Leiter og Diane Arbus. Men ikke minst som assistent hos Walker Evans, som bidro til at Frank fikk et stipend fra Guggenheim-stiftelsen. Året er nå 1955.

Med sikker finansiering dro Robert Frank ut på en reise til de fleste av USAs stater. Han kom tilbake to år senere med nærmere 30 000 negativer. Ut fra disse valgte han ut 83 bilder til ei bok. Det skulle være en slags «film på papir», en reise gjennom Amerika, der han ønske å fange tidsånden.

Boka ble ikke det glansbildet av eget land og kultur som de fleste amerikanerne nok trodde på. Bildene var uskarpe, kornete og skjeve. Om Frank hadde hatt et glansbilde i hodet sitt da han kom til USA, så var dette bleknet. På sin reise fikk han se Amerika på en ny måte. Han så raseskillet, han ble selv jaget ut av byer for sitt jødiske opphav, han så fattigdom og arbeidsledighet. Bildene i boka ble derfor en subjektiv beskrivelse av et folk og en nasjon fra en som hadde kommet utenfra, og som kanskje så tiden med klarere øyne enn de som hadde bodd i landet hele sitt liv.

Det ble vanskelig å finne en forlegger. Boka ble derfor omsider først utgitt i Frankrike, i 1958. I USA fikk boka alt fra sterkt negativ til lunken kritikk. Robert Frank var på ingen måte den første til å fotografere med korn, og ha uskarpe og skjeve bilder – men dette var i en helt annen setting, bildene var plassert i en sammenheng og i ei bok. Og fremfor alt var motivvalget utenom det vanlige.

Først noen år senere, og da med et forord av forfatteren Jack Kerouac, ble boka gitt ut i USA. Kerouack skrev romaner slik Frank fotograferte. Begge var påvirket av og begge ble i høy grad påvirkere til det man kaller “the beat generation”.

Siden er boka trykket i mange opplag. Frank har fått sin rettmessige plass blant eliten innen amerikanske foto, og boka har som nevnt blitt en klassiker. Bildene her er selvsagt fra boka. Hvis du mangler boka i samlingen din, så bør du vurdere å skaffe deg den. Du kommer ikke til å bli den samme fotografen etter at du er ferdig med boka.

Boka finner du bl.a. hos Tronsmo i Oslo.

Det finnes som nevnt hauger med interessant stoff om boka og fotografen tilgjengelig på nett. Her er et lite utvalg.

• En dokumentar om og med Robert Frank, som i del 1 tegner et presist bilde av fotografen og de bildene han tok. Anbefales. Del 2 handler noe mer om hans film-karriere og private liv, og da skal man kanskje være spesielt interessert. Totalt sett 48 minutter.
• En solid artikkel fra New York Times om Mannen som “så” Amerika
• Historien om da Joel Mayerowits møtte fotograf Robert Frank
• Relativt kort artikkel fra MoMa
• En kort youtube video med en kurator som innsiktsfullt forteller om bildene I boka.
• En liten video om boka
• Et program om noen av bildene som ikke ble med i boka
• En kort liten video fra MoMa der den eldre RF reflekterer litt over bildene i boka

Etterord: Robert Frank døde 9. september 2019, 94 år gammel. I The New York Times kan du lese en lang artikkel om ham.