Hvordan få maks dybdeskarphet på landskapsbilder

Landskapfotografer vil ofte forsøke å få maksimal skarphet i hele bildet, fra forgrunnen til bakgrunnen. Den enkle måten er å blende ned, og fokusere «et stykke» inn i bildet. Men vil du gå grundigere til verks, så skaffer du deg en dybdeskarphets-kalkulator.Kobbvika, sola under horisonten. Efjord, 18. januar 2014

Dybdeskarphet kan være så mangt, men i denne sammenheng snakker vi kun om landskapsbilder, og der målet er å få skarphet i alt fra forgrunn til bakgrunn.

Hvis du vil gjøre det skikkelig, så laster du ned en DOF-app (DOF=depth of field = dybdeskarphet) fra f. eks. app-store. Jeg har en enkel og gratis app fra nikonians.org. Den funker fint også for andre kameraer. Søk etter DOF."Andøya, nær Stave."

Selvsagt kan du under fotografering stå med nesa ned i en slik app og legge inn verdier og skru på kamera. Hvis du er uerfaren kan dette til og med være smart – i en fase. Selv bruker jeg nok bare appen til å simulere ulike kombinasjoner og se muligheter og begrensninger. Dette «lagrer» jeg på min interne «harddisk», og så vet jeg om lag hva som skal til for å få skarpe bilder når jeg er ute og fotograferer landskap.Tranøy i Hamarøy kommune, Nordland.

Linse
Ofte vil landskapsfotografer bruke vidvinkel-linser. Blender du ned en relativt kraftig vidvinkel til for eksempel f/16 og setter avstanden til 2,5-3 meter, så blir i utgangspunktet «det aller meste» skarpt. Det kan jo være en bra tommelfingerregel.

Blender
Det er ikke smart å bruke mindre blenderåpning enn f:16. Med enda mindre åpning opptrer det som kalles diffraksjon. Bildet blir uskarpt på grunn av lysbrytingen over blenderlamellene.Øst-Finnmark juli 2014

Bildebrikke
Størrelsen på bildebrikken virker inn på DOF. I min kalkulator må jeg stille inn om jeg fotograferer med fullformat, halvformat eller annet.

Hyperfokalavstand
Hyperfokalavstanden er kort og godt det nærmeste punktet som blir (akseptablelt) skarp når linsa di er innstilt på uendelig. Å stille linsa inn på uendelig er imidlertid ikke særlig smart, ettersom det nå er et like langt område «bak uendelig» som er skarpt (sic). Det smarte er derimot å stille linsa di inn på hyperfokal-avstanden, fordi det som er bak blir skarpt, og i tillegg får du nå et område foran hyperfokalpunktet som også blir skarpt. Henger du med? Du får nå i pose og sekk, og oppnår maksimal dybdeskarphet. Men husk at moderne kameraer med autofokus i manuell modus ikke akkurat er laget for fin-innstilling etter strekene på linsa, så sørg for gode marginer."Øst-Finnmark juli 2014"

Eksempler på DOF etter hyperfokalavstand:

151112_dof_003A: Fullformatbrikke, 18 mm, f/16: Hyperfokalavstand er 0,83 m. Hvis du stiller inn på denne avstanden får du alt fra 0,53 m til uendelig skarpt.

B: Fullformatbrikke, 10 mm, f/16: Hyperfokalavstand er 0,26 m. Hvis du stiller inn på denne avstanden får du alt fra 0,22 m til uendelig skarpt.
Men forsøk nå å simulere avstandsinnstillinger på appen. Hvis du i stedet for 0,26 cm stiller inn på 0,20 cm, så mister du skarpheten i bakgrunnen. Alt bak 0,83 meter blir uskarpt. Som sagt lønner det seg å ha marginene på din side.

C: Halvformatbrikke, 24 mm, f/16: Hyperfokalavstand er 1,82 m. Hvis du stiller inn på denne avstanden får du alt fra 0,95 m til uendelig skarpt.

Reklame

Gode bilder av spreke hester

Nylig hadde jeg gleden av å overvære et spangrytterstevne: Et sånt et distriktsstevne med innlagt kretsmesterskap, oppe i en dal, og et godt stykke unna Oslo Horse Show og tilsvarende. Men altså: Her var hester i alle størrelser, hindre i alle høyder, flinke ryttere og alt som skal til. Men herremindag så vanskelig det var å få Det Perfekte Bildet!Distriktsstevne i sprangridning, Narvik Ridesenter, Skjomen, 30-

Lyset
Jeg spurte banebyggeren, en ytterst profesjonell hesteekspert og banebygger, litt diskret om han ikke hadde den minste omtanke for de problemene han påførte en fotograf ved å legge alle hoppene «feil vei» i forhold til sola og lyset.

Han visste godt hva jeg snakket om for han var en flink fotograf selv, og hadde fotografert på flere baner enn jeg kan drømme om. Ikke aldeles uventet var det nok ganske andre prinsipper han jobbet etter når han skulle bygge baner 🙂 Men han innrømmet det gjerne: På enkelte baner var det svært vanskelig å få gode bilder, og av høyst forskjellige grunner.140830_Hest-1_246


Bildetekst: En alt for tydelig bakgrunn ødelegger mange gode bilder.

Alt som er i veien
De som har sett en hinderbane på nært hold vet at dette er et tilsynelatende kaos av liggende og stående treverk som har en tendens til å stå i veien det meste av tiden. I tillegg må også innrømmes at det som er utenfor banen kan være enda verre: En gul traktor på skrå og store hvite «tårn» av flispakker og høyballer kan være ytterst distraherende når målet er å få fokus på rytter og hest. En mørk brun hest mot en mørk bakgrunn av trær i skygge er heller ikke ideelt.

Sjekk kartet
Hva gjør man da under de rådende omstendighetene? Man gjør hjemmeleksa si: Først studerer man selve banen, hva som er på den og ikke minst hva som er utenfor denne og hvordan hovedlyset ligger i forhold til banen. Deretter sjekker man banekartet nøye for på den måten får en formening om hvilken vei hestene hopper over hvilke hindre, samt hvor det er mulig å stå for å få et så bra bilde av rytter og hest som mulig. Samtidig må man sørge for at bakgrunnen er ren nok eller langt nok unna til at mulig for forstyrrende elementer kommer nok ut av fokus.Distriktsstevne i sprangridning, Narvik Ridesenter, Skjomen, 30-

Bildetekst: Med 8 bilder pr. sek. får man med seg det meste. Uhell skjer hele tiden. Ulykker er gudskjelov sjelden.

Plassering
Trodde du at en hest bare ble styrt med tømmene? Bom. For få en hest dit man vil må rytteren ta i bruk mange og ulike metoder. En av dem er hodebevegelser. Omtrent før hesten er over bommen ser rytteren i retning av neste hinder, og det er signalet til hesten om å ta sikte på dette.
Hva betyr dette for deg som fotograf? At det ikke er likegyldig på hvilken side av et hinder du plasserer deg. Hvis du vil at rytter og hest skal se inn i bildet og ha vinkel mot deg, plasserer du deg der dette er best. Øvelse gjør mester, men det er heller ikke dumt å be om gode råd fra folk som kan dette.

Lang linse
Det finnes mange måter å ta spenstige og gode hestebilder, men her er én av mange: Sett på ei lyssterk og passe lang telelinse, men du må blende ned så langt det er tilrådelig slik at du får fokus både på hest og rytter mens du samtidig forsøker å legge bakgrunnen behagelig uskarp.Distriktsstevne i sprangridning, Narvik Ridesenter, Skjomen, 30-

Bildetekst: Det er fornuftig med gule sikkerhetsvester, men spesielt fotogene er det ikke.

Avstandsmåling
Hvis du er i tvil om kamera takler kontinuerlig avstandsmåling godt nok, så kan du gå over til manuell fokus. Du må legge fokuspunktet på ønsket sted forhold til bommen. Så må du fyre av i det ekvipasjen nærmer seg fokusfeltet. Med f. eks. f:4,5 eller der omkring bør du ha dybdeskarphet nok til at både hestehodet og på rytteren blir skarpe. Samtidig.

Full fart
Jeg vil tro at du som et minimum bør jobbe med 1/1250 sekund for å få et skarpt bilde – hvis målet da er et skarpt bilde. Det betyr ofte at du må øke ISO-verdien noe. Et moderne DX eller fullformat-kamera takler høye ISO-verdier godt.Distriktsstevne i sprangridning, Narvik Ridesenter, Skjomen, 30-

Bildetekst: Prøv å få med noe av det som skjer utenfor banen også. Som en pappa som lager hestehale på sin datter.

Prikken over i-en
Og så har vi lovens om alle tings iboende faenskap: Det er nemlig ikke nok at bildet er skarpt, at rytter og hest er i fokus og at bakgrunnen er perfekt. I tillegg skal både hest og rytter se fine ut, beina skal være perfekt plassert, osv, osv. Jeg har en del bilder der «alt» stemmer, bortsett fra at rytteren har munnen åpen og ser vettskremt ut, eller at hesten blinker eller har beina i feil posisjon. Kast!

Konklusjon:

  • Hestefotografering er slett ikke enkelt.
  • For å bli en god hestefotograf må du sette deg godt inn i hva sporten dreier seg om og hvordan den utføres. Og: Dette gjelder enten vi nå snakker om hest, svømming, fotball eller hva det nå skulle være.Distriktsstevne i sprangridning, Narvik Ridesenter, Skjomen, 30-

**

Info 1:
Jeg tok denne gang bilder for egen fornøyelses skyld og med formål å forsøke å få noen flere gode og spenstige hestebilder. Hvis dette hadde vært oppdragsfoto for en avis eller lignende, dvs: der jeg måtte levere bilder f.eks. av alle premierte mens de konkurrerte, ville jeg nok jobbet på en helt annen måte. En løsning er å få lov til å stå inne på banen og jobbe med tilnærmet normaloptikk, mindre blender og høy hastighet, for på den måten å sikre bilder, og heller blåse i om bakgrunnene blir så som så.

Info 2:
Jeg kunne tenkt meg å få jobbe med flere kameraer, f.eks. sette et kamera med en kraftig vidvinkel helt nede ved et hinder og så fjernstyre dette. Men hester er nokså skvetne greier, og man vil nødig skape problemer for verken hest eller rytter. Under en øvelse, ja. På konkurranser, mest trolig ikke. De som kan dette sier at hestene er så gira under en konkurranse at de ikke lar seg hefte med en D700 som fyrer løs med 8 bilder pr sekund. Det er mulig. Men spør gjerne de ansvarlige om hva du får lov til. Det verste du får er et nei.

Og, bare for å ha sagt det også: Mine kunnskaper om hest og hestefotografering er ikke mer enn man kan klore ned på de første sidene av ei notisbok. Eller skrive ned på et par sider i en blogg.

Fakta: Utendørs, sol fra skyfri himmel. Nikon D700 (fullformat), Nikon 70-200 f:2,8. B-kamera: Nikon D300 (DX), Nikon 18-200.

Og hvis du har lyst å se enda flere bilder fra dette stevnet, så finner du mange av dem her.

%d bloggere liker dette: