Er bruksanvisninger et mareritt for deg?

For noen dager siden kjøpte jeg meg et nytt kamera. Et lite kompaktkamera av den typen som man gjerne omtaler som «det proffene tar med seg på ferie når de ikke orker å drasse på et systemkamera».  Det er fullt av innstillinger, og rent fotografisk kan man gjøre det meste.  Med dette kameraet fulgte det en engelsk bruksanvisning på 130 sider. Den har jeg lest. Mange ganger.

Nå forstår jeg plutselig hvorfor (alt for) mange amatører sier ord som ikke egner seg på trykk, kaster bruksanvisningen langt inn i en skuff, skrur kameraet på Auto og lar denne innstillingen stå fast så lenge kameraet er i drift.

Bildetekst: Et flott stykke kamera med svært mange muligheter, men med en komplisert bruksanvisning: Fujifilm FinePix X10. I denne kamera-kategorien finner vi for eksempel Canon G1X, Samsung EX2F og Nikon P7700.

Forskjell?
Jeg håper at det er forskjell på en bruksanvisning som er skrevet for folk som er genuint interessert i foto, som har jobbet en stund med dette – og en lettlest bruksanvisning på norsk og på noen få sider, beregnet for folk som har kjøpt et enkelt «knipsekamera».

Men hvis vi antar at knipseren med det enkle kameraet opplever det samme med sin bruksanvisning som jeg gjordet med min, så legger jeg meg flat og ber ydmykt om unnskyld ettersom jeg alt for mange ganger har knurret diskret til «late folk som ikke gidder lese bruksanvisningene».

Ingeniør-bruksanvisning
Min bruksanvisning er ikke laget for vanlige mennesker. Den er trolig laget av de utviklingsingeniørene som konstruerte innmaten i dette flotte og avanserte kameraet. At det går an å gjøre ting så komplisert! Det er ikke noe galt med språket. Det er selve oppbyggingen det er noe feil med.

Nå tror jeg Fujifilm bryr seg katten i hva jeg synes, men hvis de skulle ringe, så ville jeg foreslått et kurs i kunsten å brukertilpasse både tekst, innhold og oppbygging. Det er dette jeg har jobbet med de siste 20 årene, så jeg har et visst belegg for det jeg sier.

Hva kan du gjøre?
Men dette hjelper ikke deg som står der med et nykjøpt kamera i den ene hånden og en – for deg – ubegripelig bruksanvisning i den andre. Hva gjør du da?

Først skal jeg fortelle hva jeg gjorde (og som du også i praksis kan gjøre): Jeg begynte å skru og trykke på alle knotter og innstillinger. Logikken er forholdsvis grei i alle kameraer. Man har hovedmenyer og undermenyer. Man navigerer opp, ned og til siden med en trykkbar «pad», og trykker OK på knappen i midten som Enter-tasten på en datamaskin (for dette er jo en spesialisert datamaskin når alt kommer til alt). Ofte finner du en Display/Back-knappen som tilbake-tast.

Vær obs på en sak (som ikke er intuitiv): Du får frem på displayet to nokså ulike menyer når du trykker på Meny-tasten, avhengig om du er i «opptaksmodus» eller i «avspillingsmodus». Altså om du skal fotografere eller se på bildene du har tatt.

Så er det bare å starte utforskingen. Hvis jeg gjør slik, hva skjer da? Og når det dukker opp uforståelige ikoner på LCD-displayet, kan det være jeg må konsultere bruksanvisningen for å se at dette snodige symbolet betyr så eller så. På denne måten blir læringen en vekselvirkning mellom kamera og bruksanvisning. Slik kan jeg i prinsippet holde på noen ettermiddager.

Sakte men sikkert avslører jeg de fleste hemmelighetene. Resultatet er at jeg nå har skaffet meg et verktøy som jeg selv kan innstille, endre, korrigere og få til å fungere akkurat slik jeg vil og når jeg vil.

Fotoklubb
Hva kan du gjøre i tillegg? Trolig vil det være en fotoklubb i nærheten av der du bor. Tips: Ta med deg kameraet og bruksanvisningen og dukk opp på et medlemsmøte. Du får neppe særbehandling der og da, men mest sannsynlig treffer du et trivelig medlem som etterpå kan gjennomgå kameraet og lære deg hvordan du kommer videre.

DSLR-bøker
Det som står her gjelder i første rekke kompaktkameraer. Kjøper du et systemkamera av godt merke kan du i tillegg skaffe deg gode bøker som gjør det bruksanvisningene ikke får til: Lærer deg på en intuitiv og brukervennlig måte hvordan kameraet fungerer. Dette har jeg skrevet om før. Sjekk på Amazon.co.uk.

Reklame

Å vente på det avgjørende øyeblikket

Det hender at jeg gir meg selv tid til å stå og vente på «det avgjørende øyeblikket». Og så, i små lykkelige øyeblikk, kan det være at jeg får jeg lønn for strevet.

Tidligere i høst vandret jeg rundt et par ettermiddager i Brønnøysund med mitt alltid medbringende Canon G9 – et ærverdig og gammelt kompaktkamera som imidlertid fortsatt gjør nytten sin. Det var noen varme septemberdager, av den typen som har fått sin lyriske betegnelse «indian summer». Men på lur etter slike dager ligger det ofte uvær. Jeg hadde lest på yr.no og var forberedt. Ifølge prognosen skulle helvete bryte løs kl 1800 med temperaturer i fritt fall, med regn i bøtter og spann, alt fra sør. (Artikkelen fortsetter under bildet)

Der jeg kommer fra i verden kommer uværet stort sett bare fykende over en eller annen fjelltopp, og så er det der. På den vakre, flate Helgelandskysten kan man se djevelskapen komme mange timer i forveien. Og for meg som er vant til å se skyer stort sett nedenfra og opp, er det en hel opplevelse og se skyer bortover og langt utover i havet. Det blir mer dramatiske bilder med lav horisont og høy, mørk himmel med skyer i alle blågrå nyanser, fra det lyse til det nesten sorte.

Ventet på lys og skyer
Jeg sto nede på kaia og ventet. Og det er det som er hovedpoenget i denne enkle historien: Jeg ventet. Sto rett opp og ned og ventet på en sørhimmel som sakte ble mer og mer blygrå. Sola lå i vest, og stundom kom det solstreif ned på det nære landskapet. Det gjaldt bare at sola kunne sende sine spot-lys ned på «noe» passende som var nært nok, mens himmelen i sør skulle danne det dramatiske bakteppet. Dette for å få et interessepunkt i forgrunnen og med en mørk himmel som bakvegg i bildet.

Det er ikke ofte jeg venter på bilder. Til det har jeg det nok dessverre for travelt, tror jeg. Men jeg har gudskjelov noen slike gode øyeblikk som jeg sørger for å spare i minnet, altså det minnet som befinner seg mellom ørene.

Så skjedde det
I firetiden hver ettermiddag skjer det en del i en ellers nokså rolig kystby: Hurtigruta kommer sigende til kai kl. 16. Hun drar en time senere. I tillegg er Widerøe ute og flakser både hit og dit.

Jeg hadde håpet at sola ville skinne på ei flott, hvit havnelagerbygning ganske nært. I stedet la solstreifene la seg stabilt på og rundt brua sør i sundet. Hvorfor kunne det ikke dukke opp en hvit snekke som perfekt motiv? Ingen båt kom. Men etter en tid kom det en stor hvit tankbil kjørende over brua. Det fikk holde. Knips. Det ble med ett bilde. Man kan si mye om en gammel G9, men den er ikke rask. Da kamera var klar igjen, var bilen helt over på den andre siden av brua og delvis skjult.

Plutselig hørte jeg Widerøe i lufta, og svingte rundt 180 grader. Hurtigruteskipet Richard With lå til kai, og over skipet var det en forholdvis lys sky omkranset av langt mørkere skyer. Jeg ventet litt for å få flyet i rett posisjon, så knips. Det ble ett bilde her også. (Artikkelen fortsetter under bildet)

Fornøyd
I forhold til fotografer som ligger i ukesvis i trange telt og venter på at en eller annen liten skapning skal dukke opp, er ikke dette mer enn en liten parentes å regne. Men i forhold til meg, var det bra. Så bra at jeg hadde lyst å fortelle deg om det.

Himmelsk lys
Og i samme slengen hadde jeg lyst å vise deg et bilde tatt av en god kjenning. Hun heter Ebba Torsteinsen Jenssen og er aktivt med i en fotoklubb. Jeg beundrer mange av dise «fine art fotografene» nettopp for deres evne til å vente og se, vente og finne – Motivet! Dette er ikke knipsing. Det er fotografering. Både sted og tid er selvsagt nøye planlagt, men ingen kan forhåndsbestille kulisser i dette skuespillet. Man bare ser lyset komme ned gjennom skylaget, og så er det høy puls og rask rigging av stativ for å forsøke å sikre seg at bildet sitter før teppet går ned og lyset slukkes. Denne gang satt det. Googler du på navnet til Ebba finner du flere blinkskudd, der noen av dem har gitt henne velfortjente premier.

Bildet er tatt fra Vinje i Dyrøy (for de uinnvidde ligger øya midt mellom Finnsnes og Harstad helt sør i Troms fylke) midt i oktober i år. Teknisk data: Iso 100, blender 25, 1/1 sek, brennvidde 15 mm. Polfilter bl.a. for å sikre lang nok lukkertid. Stødig stativ og fjernutløser. Og mye tålmodighet.

Takk til Ebba for lån av bilde.

Martine Franck RIP

Martine Franck, Magnum-fotografen som nok måtte finne seg i å være mest kjent som kona til Henri Cartier-Bresson, døde av kreft for få dager siden, 74 år gammel.  

Belgisk-fødte Franck hadde solid kunst og fotobakgrunn da hun startet i bildebyrået Magnum og traff den 30 år eldre Cartier-Bresson, en av stifterne av byrået. Den noe mer stillferdige Franck tilførte på mange måter Magnum en ny fotografisk stemme, som lå på et annet plan enn det krigs-, konflikt- og macho-orienterte fundamentet som Magnum var bygget på.

Gjennom mange intervjuer og dokumentarfilmer får vi et bilde av Martine Franck som stemmer godt overens med ordene til en annen Magnum-veteran, Elliott Erwitt, i forbindelse med hennes bortgang: «Med sin talentfulle, charmerende, kloke, beskjedne og generøse måte å være på, satte hun en standard som man ikke ofte finner i vår profesjon. Hun vil bli dypt savnet.»  (Artikkelen fortsetter under bildet).

Som den andre kona til Henri Cartier-Bresson kom hun seg vel aldri ut av skyggen til sin ikoniserte mann. Kanskje vil vi med hennes bortgang begynne å se på Martine Francks bilder med nye øyne og la fotografen få den oppmerksomhet og heder hun fortjener, og kanskje ikke minst la henne få kredit for sitt arbeid med å fremheve kvinnelige fotografer i en tøff bransje.

• Her finner du en artikkel om Martine Franck fra Time Light Box
• Og her en serie bilder som ligger på Magnum in Motion.

Bildene her er selvsagt tatt av Martine Franck og er hentet fra Magnum.

Hva med noen nye tanker og idéer?

Det finnes utrolig mange fotoblogger. Noen følger jeg fast. Andre leser jeg sporadisk. Jeg får inspirasjon, og plukker stadig vekk opp både tips, idéer og lærer nye arbeidsmetoder på ulike områder.

Faste følgere av denne bloggen vil muligens ha lag merke til mine anbefalinger av bloggen til Joe McNally, blits-eksperten som blant annet farter verden rundt med sine workshops. Den 23.-25. november kommer han forresten til Fotomässan i Stockholm. Da har du fått tipset.

Her finner du lenke til to av hans gode bøker om blitsfotografering, og her er lenke til bloggen hans. Og bare for å ha sagt det: Det er noen faguttrykk, en del slang og et ikke ubetydelig antall ufullstendige setninger både i bøkene og på bloggen. Bare så du er språklig og faglig «advart».

Nikon-blogg
En blogg for de frelste «Nikonianerne» kan være grei å svinge innom nå og da. Her er ikke aldeles uventet en solid porsjon god reklame, men også mye matnyttig og interessant.

Mange fotoblogger
Å Google på «photo» og «blog er som å skyte med hagle. Prøv! Jeg fikk over 4 millioner treff! Her er rene opplæringssteder a la Adobe, her er mer eller mindre personlige dagbøker krydret med mer eller mindre gode bilder, og her er blogger bygget rundt all verdens forskjellige emner. Ikke alt er like interessant, for å si det ytterst forsiktig. Veldig mye handler kun om å vise frem sine bilder. Men den som har tid og lyst finner vanligvis gullkorn, dvs. blogger som kan ha interesse nettopp for deg. Og når jeg finner interessante bloggere som både har gode bilder og som gir meg kunnskap/inspirasjon/erfaring, så leter jeg ofte videre til andre med samme interessefelt ved å se hvilke blogger og nettsider denne bloggeren viser til. Det er sikrere enn «hagle-metoden».

Stikk motsatt
Så ramler man av og til over blogger som på mange måter forteller det stikk motsatte av hva man selv prediker. Jeg har i noen tid fulgt med i bloggen til Ernst Vikenes. Også han er selvlært fotograf, men der stopper enhver sammenligning. I forhold til meg er han er vel på mange måter en slags fotofundamentalist – i positiv betydning av ordet. Han fotograferer ofte med hel-manuell innstilling på sitt kamera, bruker utelukkende spotlysmåling og er ekstremt opptatt av å få korrekt fargetemperatur på sine bilder (og bruker ulike teknikker for å få til dette). Og han jobber med Canon.
Det som gjør det spennende å følge med i hans blogg, er nettopp at det får meg til å se på mange forhold ved fotografering på en helt ny måte. Jeg mener det er ekstremt sunt med nye tanker i hodet, om ikke annet nå og da. Kanskje kan bloggen til Ernst Vikenes også gi deg noen nye tanker og idéer for å bli en enda bedre fotograf?

Verdien av en idé ligger i å bruke den.
Thomas Edison, oppfinner

(Og hvis du lurer på hva bildene i denne bloggen har med temaet å gjøre, så er svaret null. Dette er bare noen bilder jeg tok sist helg. Hvis du vil se flere fra samme foto-tur, så finner du noen her.)

Matriselysmåling – avansert datateknologi

Matriselysmåling er en sikker metode for å måle lyset. Trolig bruker du den allerede i kameraet ditt, for i svært mange tilfeller er matriselysmåling det beste valget. Men ikke alltid. Denne gangen handler det imidlertid ikke om hvilken lysmålemetode som er best for deg og når du bør bruke hva, men hva som skjer i kameraet ditt i de tusendelene av et sekund fra du trykker pekefingeren ned til det sier klikk.

Bildetekst: Slik ser vanligvis symbolet for matriselysmåling ut.

Har du tenkt over hvorfor og hvordan dine bilder i all hovedsak blir korrekt eksponert? Grunnen er enkel: Et moderne digitalkamera er en utrolig avansert og spesialisert datamaskin. Her er litt av forklaringen. Gjør deg klar for et teknologisk mirakel.

Bildetekst: Fotografering i en konsertsal eller tilsvarende kan være vanskelig, spesielt hvis scenen er kraftig opplyst og salen er mørklagt, og du gjerne vil ha med litt av salen. Her kan artistene fort bli overeksponert siden lysmåleren beregner inn store mørke flater.

Også i kompaktkameraer
Hovedregelen er klar: Jo dyrere kamera, jo mer av alt, og jo bedre av alt. Det gjelder også lysmåling. Det jeg her skriver om handler derfor i første rekke om de mer påkostede speilreflekskameraene. Men mange produsenter benytter prosessorer (dvs. «datamaskiner») fra de dyrere kameraene også i de litt mer avanserte kompaktkameraene – i større og mindre grad. Det er blant annet dette Canon har scoret stort på i sine litt dyrere kompakter opp gjennom årene.

3D RGB
I min Nikon-verden kalles lysmålingen på de mer avanserte speilreflekskameraene for 3D RGB Color Matrix Meter. Høres det fjongt ut? Virkeligheten er enda bedre.

30.000 bilder
Når du sikter på motivet ditt og trykker av (og det skjer mens du trykker ned utløseren), sjekker kameraet lysverdien til 51 ulike punkter i bildet i forhold til fargene rød, grønn og blå. Deretter sjekker kamera hvilke felter som du fokuserer på, og antar (ikke helt uten grunn) at dette er viktige punkter i bildet (her kommer 3D-en inn). Deretter freser datamaskinen i kameraet gjennom en innebygget bildebank på 30.000 bilder (ja du leste riktig), for å se om de målingene som kameraet har gjort i de 51 punktene og i fokusområdet stemmer overens med noen av bildene i denne datareferansebanken. Det er stor sjanse for at kameraet gjør nettopp det, og i så fall vet datamaskinen i kameraet om lag hvilket motiv det dreier seg om og beregner eksponeringen ut fra antatt motiv og hvor mye lys kamera har målt. Så tas bildet. Puh!

Imponert? Ja, det har du all grunn til.

HDR light
På toppen av alt har mitt Nikon en funksjon som heter Active D-Lighting, hvilket på en måte er en snill form for HDR (High Dynamic Range). Denne kan være av eller på i ulike grader. I bilder med høyt dynamisk omfang, dvs. både kraftig høylys og dyp skygge, blir skyggepartier lettet litt opp, og høylys dempet litt, slik at det blir tegning i skyggepartiene og man unngår at høylysene blir blåst ut. Denne funksjonen har lenge vært et tilbud som en bildebehandlingsløsning etter at bildet var tatt. Men på de dyrere kameraene (og det har selvsagt noe å gjøre med kraftigere prosessorkapasitet og raskere prosessering) er denne funksjonen tilgjengelig i det man tar bildet. Altså nok en grunn til å la seg imponere.

Tenk over det neste gang du trykker på utløserknappen!

Bildetekster: Her er et helt problemfritt motiv for lysmåling med matriselysmåling.

Bildetekst: Her vil kameraet forstå at det nærmeste området, dvs. det som er i fokus, er et viktig område som også bør være korrekt lyssatt.

Bilder fra hele verden

15. mai år var fotografer av alle kategorier over hele verden på fotojakt. Alle sendte inn inntil 10 bilder til prosjektet ADay («en dag»). Målet var å samle bilder fra hele verden tatt nettopp én dag, og lagre disse bildene for fremtidig historisk bruk.

Bildetekst: Et av bildene jeg tok 15. mai 2012.

I dag, 8. oktober, vises 45 av disse bildene simultant på i alt 85.000 skjermer over hele verden, og med mulighet for at dette kan bli sett av 46 millioner mennesker.

Om litt kommer det ei bok fra prosjektet, her med 1000 bilder.

Inntil videre er vel det enkleste å klikke inn på ADay, og se gjennom bildene på nettstedet. Det er mange bilder, men du kan sortere på ulike kategorier og ulike land. Det er svært spennende og interessant hvordan man har tolket oppgaven rundt om i verden, og hvilke bilder som er presentert.

• Her finner du en tidligere artikkel om dette prosjektet
• Og her bildene jeg tok og sendte inn til prosjektet.

Safety first

Denne gangen handler det ikke om å fotografere, men å ta godt vare på bildene dine.
Det passer fint, for oktober er nasjonal sikkerhetsmåned, med høy fokus på sikkerhet i sin alminnelighet og datasikkerhet spesielt.

Da kommer spørsmålet: Har du sikret deg mot angrep på din datamaskin? Angrep som i tillegg til mye ugagn også kan bidra til at alle dine verdifulle bilder blir ødelagt eller forsvinner? Visste du at det ikke tar mer enn i gjennomsnitt 25 minutter før en ubeskyttet datamaskin er infisert?

Jeg skal ikke gå inn på all elendighet som kan komme med en trojaner, et virus eller andre ikke-vennligsinnede programmer, men kun konsentrere meg om tap av bilder. Og strengt tatt kan en bankkonto la seg fylle igjen, men å fylle opp datamaskinen din med flere års fotografering lar seg ikke gjøre.

Derfor:

• Sørg for å ha en god brannmur. Dette skal være en integrert del av alle operativsystemer, men du må sjekke at brannmuren er slått på.
• Sørg for å ha et godt antivirusprogram på maskinen din. Et godt alternativ er Microsofts sitt eget gratis-program: Microsoft Security Essentials. Bare sørg for at dette til enhver tid er oppdatert med de siste signaturfilene. Kjør gjerne også en fullstendig scan på maskinen din en gang i uka. Dette siste tar sin tid, men er helt OK nattarbeid for en PC.
• Sørg for god backup og gode backuprutiner. Det har jeg skrevet om tidligere.

På dette nettstedet finner du mer informasjon om sikkerhet.
Det var det. Da kan du senke skuldrene og puste rolig.