Jack Berntsen og Olympus C3030

24. juni 2003 var jeg tilfeldigvis inne på biblioteket i Narvik da visesangeren Jack Berntsen dukket opp til noe slags forestilling for barn. Eneste publikum var noen få unger, én pappa og biblioteksjefen. Jeg hadde med mitt Olympus Camedia C3030, og rakk å få et litt utradisjonelt av den gamle nordnorske visehøvdingen. Syv år senere vandret han ut av tiden.

Olympus C3030 var mitt andre digitale kamera, kjøpt over disk i en fotobutikk i Oslo – en butikk som i likhet med så mange andre for lengst har pakket sammen. Valget sto den gang mellom et Nikon Coolpix 990 og dette, og jeg lot meg overtale/overbevise til å kjøpe Olympusen. I jobb-sammenheng hadde jeg flere digitale kameraer.

Dette var i den digitale barndommen. Et C3030 hadde – ikke aldeles uventet – en 3,3 megapixler  CCD bildebrikke, og var ellers spekket temmelig likt med Nikon Coolpix 990, som den gang var det kameraet det meste ble målt opp mot.

Olympus C3030 ble første gang testet i amerikanske DPReview 8. mai 2000, så kameraet må antatt ha kommet på markedet tidlig i 2000. Jeg har ikke klart å finne hvor mange kameraer som ble produsert og når serien ble terminert. Ut fra husken kostet kameraet om lag 7 000 kroner. Det tilsvarer om lag 9 300 kroner i dag.

Det var ikke blitssko på kameraet, og den innebygde blitsen var – som de flest slike – en vits. Litt senere kjøpte jeg en, riktignok svært god blits, ei skinne til å feste den til kamera og en spesialkabel som var nødvendig for å koble blits og kamera. Alt originalt. Det glade galskap. Bare kabelen kostet 1 000 kroner. Prisen på det øvrige har jeg fortrengt.

Om bildet av Jack Berntsen øverst på denne siden: 1/15 sekund, ikke blits, full vidvinkel på kamera, f:2,8, ISO 200, sRGB, jgb, og filstørrelsen var svimlende 704k rett ut av kamera.

Dette er 13 år siden. I dag er RAW-filstørrelsen fra mitt Fujifilm X-E2 på ca. 35 Megabyte, og jeg må lete etter korn, selv med bilder tatt på ISO 3200. For en utvikling! Og så mye mer kamera for de samme pengene.

Nå står Olympus-kameraet i glasskapet mitt og er et hyggelig minne fra en forgangen tid. Men jeg må innrømme at det fortsatt svir litt i pengeboka når jeg ser på det.

Jeg må si noen linjer om Jack Berntsen, for det fortjener han. Han var et viktig bidrag i en nordnorsk visebølge, og han har skrevet og utgitt mange visebøker og plater. Joakim Jan Aril (Jack) Berntsen er udødeliggjort i form av en statue på havna i Svolvær, der han står med sin gitar og sitt lange rufsete hår og skjegg – og selvsagt med hatten på hodet.

Når det gjelder sangstemme og gitarspill skal jeg ikke si så mye. Hvis du har lyst kan du her høre «klassikeren» fra den gang unge radikale mennesker slåss mot nedlegging og fraflytting fra utkanten: «Kor e hammaren Edvard?»

 

 

Elisabeth Meyer – nesten glemt

I dag har jeg lyst å fortelle deg om fotojournalisten og eventyreren Elisabeth Meyer (1899-1968). Trolig har du ikke hørt om henne. Elisabeth Meyer var imidlertid godt kjent i sin samtid, i hovedsak for et utall fotoreportasjer fra inn- og utland i ulike ukemagasin og ikke minst i A-magasinet. Hun ga også ut flere bøker.

I 1968 døde hun, uten arvinger. Snart var både hun og bildene hennes glemt.

Gjenoppdaget
Først i år 2000 ble hele negativarkivet «gjenoppdaget». 14 medtatte kartonger med 50 000 negativer, en del positiver og mange brev og papirer hadde i årevis vært lagret i en garasje hos en privatperson. Nå ønsket han å gi hele samlingen til Preus Museum i Horten.

Basert på denne samlingen, på brev og notater, kom i 2013 boka om denne spesielle damen, hennes liv og hennes bilder: «Elisabeth Meyer. Rapporter fra verden 1920-1950». Den har trolig gått under radaren til flere, for etter en del omtale i forbindelse med bokutgivelsen har det vært urovekkende stille.

Nylig kom jeg helt tilfeldig over navnet med noen få linjer tekst. Jeg fattet interesse. Det var ikke verre enn å Google: Raskt dukket det opp flere artikler fra tiden rundt bokutgivelsen. Det var artikler om unik skikkelse i norsk kulturhistorie.

Allsidig
Her er noen stikkord: Reiselyst og søken etter opplevelser må ha kommet med morsmelken. Hun tok etter hvert fotoutdanning fra Tyskland (trolig mer for å ha noe fotograffaglig å slå i bordet med, siden tysk fotografi på den tiden må ha fortonet seg ufattelig kjedelig for et menneske som EM). Vi leser også om et kort ekteskap. Men fremfor alt om mange reiser i land som i praksis var lukket for utlendinger og i alle fall folk med et fotoapparat rundt halsen. Hun overlever alt, trolig takket være smidighet, god kulturforståelse, et smil – og det faktum at hun var kvinne. Som resultat av alt dette blir det et utall ukebladreportasjer, og som nevnt et par bøker. Hennes medlemskap og aktiv deltakelse i fotokonkurranser i Oslo Kameraklubb er også viktig å nevne.

Ikoner
Norsk fotografi har fostret en del ikoner. Knud Knutsen og Anders Beer Wilse er to av dem. Elisabeth Meyer kan neppe umiddelbart sammenlignes med disse to. Men hun er spennende nok. Du kan jo lese selv noen av de artiklene jeg lenker til her og/eller Google etter mer informasjon, for å se om du er enig, og eventuelt skaffe deg boka.

Her finner du mer info om Elisabeth Meyer:

• En artikkel fra NRK.no
• Kort info om Elisabeth Meyer og en liten videosnutt der du få det meste i kortform.
• Om boka som kom i 2013

Kanskje kan du ha interesse av å lese om en annen kvinnelig fotograf som i bokstavelig forstand ble oppdaget for få år siden: Vivian Mayer.

Kan uskarpe bilder brukes?

For noen år siden hadde jeg et større oppdrag for et kraftselskap. Både for å bli kjent med hele selskapet og for å ta bilder til det som senere ble ei bok, dro jeg rundt, så, lærte og fotograferte blant annet alle kraftanlegg, utvendig og innvendig, høyt til værs og langt inni fjell.

Etter mange timers fotografering i et kraftverk en dag, skulle bildene redigeres. Noen få bilder av en krane var solid uskarpt. Bildene var tatt på frihånd mens kamera trolig fortsatt sto på «stativ-innstilling». Altså en klar kandidat for søppelbøtta. Eller?

Jeg tok vare på det. Mot alle odds.

Senere i bokprosessen så jeg at det kunne bli stilig med et bildeoppslag ved starten av hvert kapittel. Jeg så for meg ett bilde og noen få linjer tekst på disse oppslagene. Og disse bildene skulle skille seg ut fra de andre skarpe, klare bildene i boka.

Nå ble det å gå på jakt i bildene som var tatt. Den uskarpe kranen kom frem, men det var åpenbart at «noe» måtte gjøres for å transformere den fra noe som var mislykket til noe som kunne fungere. Etter en del prøving og feiling med ulike metoder, valgte jeg til sist en såre enkel måte, som under en del forutsetninger kan bli stilig. Dette er noe du også kan forsøke deg på.

Det eneste du trenger er Photoshop eller Photoshop Elements. På bildet her (fra Photoshop) ser du hva jeg gjorde. Image -> Adjustment -> Posterize.

I Posterize kan du leke deg med slideren til du får bildet du ønsker. De mest spennende bildene har vanligvis bare noen få (2-4) fargetoner. Dette er en morsom, og av og til stilig effekt som kan passe på enkelte typer bilder.  Vær så god, prøv selv.

Har så denne historien så noen moral? Ja! Absolutt: Kast alle håpløst dårlige bilder, bortsett fra de håpløst dårlige bildene som med litt jobbing kan bli kjempefine.

Point taken? 🙂

Firmware-oppdatering

Torsdag 4. februar 2016 får jeg «nytt» kamera. Aldeles gratis. Da slipper Fujifilm en større firmwareoppdatering til mitt X-E2-kamera. Versjon 4.00 inneholder en hel haug med viktige og nyttige forbedringer. Det må selvsagt feires med en liten rosett 🙂

Å si at jeg får nytt kamera er bare en liten overdrivelse. Med versjon 4.00 får jeg forbedret autofokussystem, øye-deteksjon i autofokus, auto macro-modus, hvitbalansebracketing, flere ISO-auto-settinger, forbedret LiveView-funksjon, mm. Lista dekker et helt ark.

Som du forstår: Firmware er det dataprogrammet som styrer alt i kameraet ditt: lukker, blender, autofokus, ISO, you name it.

Hva med deg?
Denne oppdateringen er flott for meg og andre X-E2-eiere. Men hvordan er det med deg og dine kameraer? Hvis du sørger for å holde kamera ditt oppdatert, vil du kunne få et mer funksjonelt kamera – med lengre levetid.

Kameraprodusentene legger i ny og ne ut nye firmware-versjoner. Når det kommer et nytt tall foran «komma» er det store endringer. Jo lengre bak komma, jo mindre endringer. Eksempelvis er oppdatering fra 3.21 til 3.22. vanligvis bare fix av en programfeil eller tre. Men fra 3.xx til 4.00 er endringene markante.

I en parentes må det sies at det finnes de som er allergiske mot å installere X.0.0-versjoner av noe som helst. De venter gjerne til X.1.0-versjonen kommer, for da er alle feilene fjernet. Bare nevner det.

Nedlasting av ny firmware er normalt gratis og enkelt. Selve installasjon er bare litt mer plundrete enn f. eks. å oppdatere en iPhone, men man trenger på ingen måte å være rakettforsker for å få det til.

Enkelt å finne
Vanligvis finner du oppdateringer ved å Google. Alternativt å gå inn på produsentens hjemmeside og bruke søkemotoren her. Eksempel: «update firmware kameramerke modell». Her finner du normalt også veiledninger til hvordan du gjør dette. Sørger du for at batteriet er fullt oppladet, er det få ting som kan gå galt.

Fortsatt i tvil? Les denne bloggartikkelen som gir deg litt mer info om firmwareinstallasjon.

Her er ny bruksanvisning for det «nye» kameraet, med Firmware-versjon 4.0