2012 – infotobloggen

The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2012 annual report for this blog.

Her får du statstikk fra WordPress: Hvem leste hva, når og hvor. Blant annet. 
For egen del vil jeg takke for følget i 2012. Jeg ønsker deg og alle andre som leser infotobloggen et riktig Godt Nytt År.

Her er et utdrag:

4,329 films were submitted to the 2012 Cannes Film Festival. This blog had 21 000 views in 2012. If each view were a film, this blog would power 5 Film Festivals

Click here to see the complete report.

Reklamer

Hvordan fange mørketidslyset?

I store deler av desember har vinterlyset vært magisk – i alle fall i min kant av verden, dvs. et lite stykke nord for Polarsirkelen: Dagslyset kommer snikende ved 10-tiden med et eiendommelig rødlig lys i sørøst, og forsvinner en gang mellom 14 og 15 med en sørvesthimmel i full fyr. Midt på dagen er lyset sånn passe kjedelig, sett i et mer «kunstnerisk» perspektiv. Hvis man derimot er mer prosaisk, kan vi slå fast at vi i år knapt har hatt mørketid.

Spørsmålet er hvordan man kan klare å fange dette magiske mørketidslyset? 121220_Narvik sentr_047

Balanse
Hvis du kun er ute etter å få med en rød horisont, er det bare å skyte rett på og kanskje eksponerings-kompensere noe den ene eller annen vei, avhengig av styrken på lyset. Men hvis du vil ha med noe annet også, handler om å balansere lyset: det vil her si at man må ta bilder på rett tidspunkt, der det man skal ta bilde av og himmelen har om lag samme lysstyrke. I praksis har du om lag en halv time på deg, morgen og kveld, da det er passe svakt lys på himmelen mens det fortsatt er tegning nok i landskapet, eller at lysene er tent i «det urbane landskapet».

Jo større bildebrikke…
Du trenger ikke ha all verden av kamera, men jo større bildebrikke (=jo dyrere kamera), jo mer detaljer får du med. Jeg vil anbefale et solid stativ og Manuell eksponering. Har du ikke snorutløser (eller kameraet ditt ikke har inngang for slikt) kan du sette kamera på selvutløser. Dette for å unngå rystelser når du skal ta bildet. Lav ISO er også viktig.

Prøv deg frem – i M
Hvis himmelen er passe mørk, lysene i byen er tent og det ligger ei illrød stripe nede i horisonten, så kan du forsøke deg på ISO 100, 5 sek, f:11.  Blir bildet for mørkt, gi på mer lys: Lengre eksponeringstid eller litt lavere blender-verdi. Eller motsatt om bildet blir for lyst.Oversiktsbilde Narvik, mørketid 20. desember 2012 ca kl 1515.

Bildebehandling
Når du kommer hjem vil nok mange erfare at de må innom et eller annet bildebehandlingsprogram for å få bildet akkurat slik de vil ha det. Kanskje må du kjøre et avtonet filter for å få en mørkere himmel. Kanskje må forgrunnen lettes opp ørlite. Også hvitbalansen må trolig korrigeres. Når det gjelder det siste, handler det mye om smak og behag. Jeg liker noe mer nøytrale fargetoner, mens andre ser ut til å være svært glad i å legge på rødt – så det rekker.  RAW-format gjør ting noe enklere, men heller ikke dette er noe «krav».

Og selv om årets mørkeste dag er forbi, har du strengt tatt god tid gjennom deler av vinteren. Du må bare ta bildet senere og senere på kvelden. Fyrlykt ved Ankenes båthavn. 21. desember 2012

121220_Narvik sentr_037Du finner flere mørketidsbilder på mitt fotonettsted
(tips: Klikk på Slideshow oppe til høyre i bildet)

Julefotografering med blits?

Kompaktkameraer, blits og jul er strengt tatt tre motstridende interesser. Det handler om små bildebrikker, ikke alt for lyssterke objektiver, en fast montert blits som hiver lyset rett frem og omgivelser preget av stearinlys og mørke kroker. En dårlig kombinasjon. Likevel: Dette er realitetene for svært mange hobbyfotografer. Og hva gjør man da?

Ulf_des2011 copy
Bildetekst: Det er neppe noen stor nyhet når jeg påstår at blitsbilder innendørs blir best med løs blits, indirekte belysning, stor bildebrikke og lyssterkt objektiv. Men det har ikke alle.

Ta vare på stemningen
Jula er full av stearinlys, dempet belysning, mørke kroker, dufter og følelser. Da må vi forsøke å gjenskape noe av dette magiske lyset og noe av stemningen på bildene våre. Og, tro meg, denne stemningen er blåst bort dersom du sender en blåhvit blits med full styrke rett i fjeset på bestemor. Eller du får tante Else nærmest ved bordet til å bli helt hvit mens onkel Hans bortest ved bordet er i ferd med å forsvinne mot den mørke bakgrunnen.

Et kompaktkamera har kun én liten innebygget blits, og den sender lyset rett fremover. Siden lyset avtar med kvadratet av avstanden er det tilnærmet «umulig» å lage gode bilder i en sparsomt opplyst jule-stue med en frontplassert blits. Men ikke med et moderne kamera med rett innstilling. I 2012 skal det ikke være nødvendig å ta dårlige innendørs blitsbilder! Men det koster kanskje noen kroner.

Aldri har det vært enklere å ta gode bilder, også under litt mer krevende forhold som nettopp innendørs og med blits. Hvis du er en av dem som har problemer med å få gode innendørsbilder, så kan det kanskje skyldes at du har et kamera som er noen år gammelt. Kanskje har du heller ikke lest bruksanvisningen? For normalt skal det med litt innsats og litt innstilling være mulig å få noenlunde brukbare blits-bilder, selv med et eldre digitalkamera. Men innstilt på den berømte A-en (Auto) er det et beklagelig faktum at selv et kamera som bare er fire-fem år gammelt kan være en skikkelig stemnings-dreper.

Jeg fotograferer for det aller meste med digitalt speilrefleks, med og uten blits, men uansett aldri med blitsen rett fremover. De siste årene har jeg imidlertid kjøpt noen kompaktkameraer, som supplement når jeg ikke orker å dra med meg kilovis med utstyr. Disse, og mange leste tester, er mitt erfarings-univers.

Stille revolusjon
Jeg har altså ikke bred erfaring med kompakter. Men min erfaring med disse kameraene er entydig: Det har skjedd en liten revolusjon de få siste årene i forhold til å lage kameraer som takler de fleste forhold, og her spesielt blitsfotografering innendørs. Jeg hadde nok lenge en formening om at mitt fire år gamle Canon G9 (prislapp den gang ca. 4.000 om jeg ikke husker feil) var helt OK. Det var det da også i sin tid. For ett års tid siden kjøpte jeg et Panasonic Lumix TZ20 (ca. 2.100 kr) og ble stort overrasket over hvordan dette kameraet klarte å balansere blits og eksisterende lys så mye bedre enn det gamle. For bare noen uker siden kjøpte jeg et Fujifilm X10 (ca. 3.300 kr), og er nå enda mer positivt overrasket, selv tatt i betraktning at det har litt større bildebrikke og et passe lyssterkt objektiv. Maken til intelligens har jeg ikke vært borti.

Blande lys
Blitsfotografering innendørs handler om å blande blitslys og eksisterende lys på en optimal måte. Dette kan du forsøke å gjøre selv, eller overlate til et moderne kamera: Passe mye lys til at forgrunnen blir korrekt eksponert og med rett fargetemperatur, samt at bakgrunnen samtidig har nok lys til at det blir et fint bilde (selv om du her må regne med at bakgrunnen får lampelysets fargetemperatur, dvs. at det blir rødere/varmere). De fleste vil nemlig akseptere at bakgrunnen har en annen fargetone så lenge hovedmotivet (nærmest) både er korrekt eksponert og har noenlunde korrekt fargetone (=fargetemperatur).

Konklusjon
Hva er det jeg prøver å fortelle deg? Dersom du ikke får tatt gode nok innendørsbilder med blits, så har du strengt tatt bare to alternativer:

A: Finn frem bruksanvisningen. Lær deg å bruke det gamle kameraet du har. Her handler det først og fremst om å bruke det jeg for ett år siden kalte «juleknappen». Det kan du lese om i denne blogg-artikkelen.

B: Vurdér å kjøpe et nytt, moderne kamera som gjør jobben (og livet) så mye enklere for deg. Hvis du velger denne løsningen, ikke velg blant de aller rimeligste.

Som du forstår: Jeg har ikke testet kameraer i stort monn. Jeg bare sier at det er mitt inntrykk at moderne kompakter i en viss prisklasse er bra utstyrt og har fått så mye innebygget logikk at det også gjør blitsfotografering bedre og enklere. Og ut fra erfaring vil jeg tro at mye av denne teknologien også tilfaller noe rimeligere kameraer.

Lykke til med ditt valg.

OBS: Speilrefleks
Jeg sier denne gang ikke noe om blitsfotografering og speilrefleks, fordi jeg antar at folk som har investert i DSLR også har tatt seg bryet med å lære seg å beherske blitslys. Håper det i noen grad stemmer. Hvis du ikke føler deg trygg på kombinasjonen DSLR og blits, legg igjen en kommentar her eller kontakt meg på Facebook, så kanskje jeg lager en liten blogg om akkurat dette.

Her er forresten en blogg-artikkel om (den noen ganger besværlige) overgangen fra kompakt til DSLR.
Og her en blogg-artikkel om hvordan du kan få hvit bakgrunn på dine portrett-bilder.

Her er to av de nye kameraene jeg omtaler i artikkelen:

Panasonic Lumix TZ30 (og forløperen TZ20) har ikke uten god grunn gjennom lang tid vært et av de mest populære småkameraene. Det har en iA-funksjon (intelligent Auto!!), men kan også stilles inn manuelt.

Fujifilm X10 er dyrere, og her bør man strengt tatt ha litt erfaring for å få fullt utbytte av et slikt kamera. Men med litt større bildebrikke kan man tillate høyere ISO, og det betyr igjen enda bedre kombinasjonsbilder av blits og eksisterende lys.

Og for ordens skyld: Dette er bare to eksempler som jeg kjenner godt. Det finnes flere meget gode kameraer innenfor dette segmentet.

CanonG9
Bildetekst: Canon G9 i Automodus. Et klassisk bilde fra et litt eldre kamera. Harde kontraster og lys som fort avtar innover i rommet. Muligens ble kameraet her i litt for stor grad påvirket av refleks fra den hvite stolen.

Panasonic-TZ20
Bildetekst: Panasonic Lumix TZ20 i iA-modus: Mye bedre balansert lys mer, men helt åpenbart har kamera skrudd opp ISO-verdien nokså kraftig for å få med hele rommet. Bildet skjemmes dermed at en del «korn».

Fuji-X10
Bildetekst: Fujifilm X10 i Program-modus: Her har jeg fortalt kamera på forhånd at det får lov til å skru opp ISO-verdien, men ikke mer enn til 400 ISO. Et langt bedre bilde, og med god oppløsning, dvs. lite korn. X10 har da også et mer lyssterkt objektiv og noe større bildebrikke enn de foregående, og en god del av forklaringen ligger trolig her.

Ballett-fotografering

Ballettforestillinger er ikke enkle å fotografere. Jeg har etter hvert fått en viss trening med hoppende hester i mørke ridehaller. Men dansende ballerinaer på scener med kunstnerisk farget lys er minst like utfordrende. Og nå snakker vi kun om det fotograf-tekniske. Videre begrenser vi rådene her til å gjelde enklere teateroppsetninger, selv om vel prinsippene gjelder også ved større oppsetninger.121205_Askept_234

Lyset skifter, fra nesten sort til forholdsvis mye lys, fra knall blått til dyp rødt. Og alt derimellom. Selvsagt gjerne i løpet av en eneste scene.

Hvordan kan man klare å få gode bilder? Her er mange veier frem til målet: Noen kjappe. Andre tar mye mer tid.

Her er ett forslag: Prøv å ta bilder på generalprøven. Snakk med regissøren og spør hvor og når du kan ta bilder, og om du kan bruke blits eller ikke (og det kan du som regel ikke), osv. Normalt kan du på en generalprøve bevege deg nokså fritt foran scenen, og dermed få de vinklene du er ute etter. I tillegg kan du med en passe lang tele ta bilder fra et galleri eller lignende.  Går du nært kan du også få med mange fine detaljbilder, portretter og studier.

Har du tid og anledning, forsøk å få med deg noen av gjennomkjøringene på forhånd. Da har du en viss formening om hva som kommer til å skje, slik at du kan være i god posisjon.

Det ideelle er å ha objektiver med stor blenderåpning. 2,8 er vel strengt tatt et minimum. Noen vil sverge til f eks en 50 eller 85 mm 1,4. Mer lys inn betyr raskere lukkertid. Det ideelle er nok fullformat og et moderne kamera med en god prosessor som holder støy i sjakk selv ved høye ISO-verdier. Her har Nikon lenge vært konge på haugen. Rivalen, Canon, er med noen av sine siste proff-modeller helt oppe på siden.

De bildene du ser her er tatt med en Nikon D300, altså med en DX-brikke. Bildene er i hovedsak tatt på 3200 ISO, f:2,8 og med så rask lukker som det var mulig. Det ble i praksis ofte ca 1/125 sek. WB er på auto. Mange bilder er tatt med -1 f i kompensasjon. Alle bilder tatt i RAW-format. På slutten gikk jeg over til Manuell, der jeg satte f:2,8 og justerte tiden litt. Etterpå er samtlige bilder justert en del i Lightroom 4.2.
Du finner noen flere bilder her. (Tips: Klikk på Slidesshow-knappen øverst til høyre).

121205_Askept_267 121205_Askept_322

Kjappe hester og svakt lys

Rideskolen der min datter stadig blir flinkere og flinkere, arrangerer hvert år et hesteshow: I år kalt Julemylder i stallen. Det har blitt noen blogg-artikler om de fotografiske utfordringene her. Derfor skal jeg denne gang ikke si så alt mye om verken lysstoffrør, hvitbalanse, ISO eller blendere.121201_0230_Rideshow

Bildetekst: Anne Soleng hopper tau (!) på Dina.

Nedenfor her ser du noen av bildene. Alle tatt med Nikon D300. Fotograf-kjenning Ketil sto ved siden av og fotograferte med fullformat (FX), og det frister…

ISO 3200 gir unektelig noe korn på en DX-brikke, men man kan avhjelpe litt i Lightroom. Linser med lysstyrke 2,8 eller lavere er et krav. Det betyr imidlertid liten dybdeskarphet og følgelig at en del bilder nok blir ute av fokus.  Akkurat her (og i en del andre settinger) kunne det muligens vært smart med en 85 mm 1,4. Koster imidlertid skjorta.

Denne gang hadde jeg sort dunjakke og tok sjansen på å måle hvitbalansen med et WhiBal-kort holdt i hånda. Så laget jeg en Preset i Lightroom der jeg blant annet endret hvitbalanse. Å få til en god nok hvitbalanse er et kjempeproblem under slike forhold, og jeg er ikke sikker på om jeg er i nærheten av å komme i mål.

Så var det bare å fyre løs, og samtidig hygge seg med flinke jenter og flinke hester. Det var sikkert -12 ute, og det føltes enda verre inne i hallen. Men batteriet krøp bare ett strek nedover, tross nesten 400 bilder. Nikons EN-EL3e imponerer. (Klikk på et av bildene for å se dem i større format. deretter kan du bla deg frem og tilbake i serien)

Gi deg selv rammer for fotograferingen

Når du føler at du ikke lengre ser motiver i et kjent miljø: gi deg selv nye, strenge rammer for hva du skal ta bilder av. I det minste i en periode. Det kan eksempelvis være å bruke kun ett objektiv, kun ta panoramabilder eller kun fotografere makro. Du kommer nokså sikkert til å oppleve omgivelsene på en ny og spennende måte. Kanskje får du også noen stilige bilder å pynte veggene dine med.GC4-103 (Artkkelen fortsetter under bildet).

Bildetekst: Hva med å fotografere detaljer i stedet for de store vyene?

For hva gjør man når man oppdager at bildene man tar begynner å ligne urovekkende mye de man tok i fjor. Og året før. Dette kan skje noen og enhver, både i nære omgivelser, og under noe fjernere himmelstrøk. Da er det på tide å tenke nytt.

Kjedelig – etterhvert
Gjennom flere år har jeg vært velsignet med kortere og lengre opphold på sørkysten av Gran Canaria i perioden oktober til februar. Få steder har man bedre garanti for sol, svømming og lange fjellturer på denne tiden av året (selv om klimaendringene også her kan gi våte og vindfulle dager). Kamera har alltid vært med. Trivelige familiebilder er selvsagt obligatorisk. Men etter mange år har jeg nok en følelse av å ha tatt «alle de andre bildene»: Fra blomster og detaljer til de store vyene, solnedgangene og de spesielle fjellene. Jeg har fotografert med alt fra analoge kameraer tidlig på 90-tallet til etter hvert mer avanserte DSLR-kameraer. Mye har havnet i fotoalbumene og litt på veggene. Men etter hvert har mer og mer av de stadig færre bildene blitt liggende på backup-harddisker. Og ingen har strengt tatt savnet dem der de lå.

Kanskje kan det av og til føles slik for noen og enhver, også i andre omgivelser og under andre omstendigheter. Hva gjør man da?
Det er mange muligheter. Et forslag er å gi deg selv nye og klare rammer for fotograferingen.

Bare ei linse
Et klassisk råd er å ta med seg kun én linse når man skal fotografere, det være seg på en fototur i hjemlige omgivelser eller om man nå skal tilbringe noen dager under mer tempererte forhold. På denne måten blir man tvunget til kun å se etter motiver som egner seg for denne linsa. Hvis du er vant til å gå med en superzoom eller ryggsekken full av linser, vil det nok være litt av en overgang. Men prøv. Det er en utrolig god øvelse.

Klassikeren her er å utstyre kamera med det man i gamle dager kalte for et «normalobjektiv», altså tilsvarende ca. 50 mm på et fullformatkamera. Og da helst et noenlunde lyssterkt objektiv, f eks 1,4 eller 1,8. Dette for å kunne fotografere under forhold med lite lys eller eksperimentere med dybdeskarpheten, dvs. å legge hovedmotivet i skarp fokus.

Har du verken fullformatkamera eller en fast 50 mm? Ingen grunn til å fortvile: Sett en bit gaffa-tape over zoomen slik at du får tilnærmet et normalobjektiv (f. eks. på APS-C eller DX-format: ca. 35 mm). Så skrur du kameraet over i A (for Aperture=blenderforvalg) og går ut for å oppleve en ny virkelighet!

Bare ei telelinse
Et annet tips er å bruke kun en passe lang tele. Nå må du lete etter detaljer på en helt annen måte. Her kan du også finne fine mønster i f eks et hagegjerde der du legger fokus på ett punkt, mens det foran og bak blir uskarpt. Eller du trekker sammen elementer som øyet oppfatter å stå langt fra hverandre. Nok en gang: En fin øvelse!

Eller hva med å ta alle bildene helt nede ved gulvet eller på bakkenivå? Eller ovenfra? Eller kun i sorthvitt. Vær kreativ, men prøv å være tro mot idéen din.

Detaljer
Et annet tips er å fotografere kun detaljer, og gjerne gi bildene litt spesialbehandling i Photoshop eller Lightroom. Det var dette jeg satte meg som mål da jeg i slutten av november 2012 igjen var på Gran Canaria. Selvsagt ble det noen andre bilder også. Man bør ikke være fundamentalist: Noen bilder av familie og venner til albumet er alltid hyggelig å ha. Men når jeg tok på meg «fotoblikket» søkte jeg i all hovedsak etter detaljer.

Og tro meg: Det var ikke enkelt. Men jeg oppdaget at bare jeg klarte å sette ned tempoet og senke skuldrene, så kom ofte motivene til meg. Stopp opp. Se deg omkring. Sakte. Observer. Og først etter at du og motivet har funnet hverandre slår du på kameraet.

For første gang på lenge kom jeg hjem med noen bilder som kanskje forteller mer enn de store oversiktsbildene klarer.

Bildetekst: Bildeserien over her er tatt på Gran Canaria i november 2012. Alle bildene er tatt med et Fujifilm Fine Pix X10.