Fra mitt album: Maraton i rullestol

En gang på 80-tallet ble det arrangert gateløp over en lav sko rundt om i landet. Også i min by. Her var løp for unger og ungdom, halvmaraton, helmaraton og mil-løp. Mange sprekinger i mange aldersgrupper deltok. Et år løp jeg ei mil. Det er lenge siden.

Senere fotograferte jeg stort sett. Et år kom den en kar i rullestol oppover gata, med nummer på brystet. Jeg visste hvem han var. Han var en av dem som foran en eller annen dreiebenk eller bak et sveiseapparat hadde vært med å bygge velferden i dette landet, en sliter, som også hadde vært engasjert i Partiet. Det for arbeidsfolk.

Jeg vet ikke hvorfor han hadde fått problemer med beina. Kanskje litt for mange rullings gjennom litt for mange år. Men han hadde viljen og armene i behold, og ga seg vel fa.. på at han skulle være med han også.

Han kom noen hundre meter oppover gata, og så vel hælene på de siste sprekingene da han ga seg. Men jeg utroper han til vinner i klassen for sterk vilje.

Dette var i den analoge tiden, og på denne tiden jobbet jeg mest med en Nikon FE og en Nikon F3. Trolig hadde jeg her på en sylskarp manuell 300 mm Nikkor 1:4,5 på min FE. Jeg har begge kamerahusene fortsatt, godt slitt både utvendig og innvendig. Men 300 mm er fortsatt like sylskarp og fungerer like fint på min D700. Bildet er et 35 mm dias digitalisert på en Epson 4870 skanner, med ICE. Synd at skanneren kapper litt for mye både i bredde og høyde.

 

Reklame

Film- og dias-skanner – god til sitt bruk

Har du også vært på utkikk etter en «dings» som skanner dias og negativer, gjerne i ulike formater. Som gir skarpe, fargekorrekte og støvfrie bilder. Som ikke koster skjorta. Som lar deg skanne store samlinger på kort tid. Som er enkel å bruke.

Det har jeg også. I årevis, og jeg har ennå ikke funnet en slik sak. Mest trolig fordi den ikke finnes.

Opp gjennom årene har jeg forsøkt ulike løsninger. Jeg har blant annet en Epson flatbed skanner som gjør en utmerket jobb både med dias, negativ farge-film og negativ sorthvitt-film. Men det tar nærmere 50 minutter å skanne 8 monterte dias. Da er de riktignok i praksis støvfrie, noe som sparer meg for timer med retusj. Negativ er noe ræl, ettersom jeg aldri vet hvilket av de 8-10 nesten like negativene som er best (en gammel fotojournalist tar minst 10 bilder av det samme for å være sikker).

Videre har jeg forsøkt å reprofotografere for eksempel sorthvitt negativer, med svært gode resultater.  Men det tar sin tid, og først når bildet er tatt og gjort om til positiv i Lightroom, får du vite om det var akkurat dette bildet du ville ha.

Hybridløsning

Hva gjør man da? Sukker tungt, og forstår at man er nødt til å avfinne seg med ulike former for hybridløsninger. Altså noe som er bra på noen områder, og dårlig på andre områder. Etter å ha slitt med denne problemstillingen ufattelig mange år, har jeg (muligens) endelig kommet frem til en slags to-stegs-løsning.

• A: En «dings» som skanner raskt og enkelt og med en kvalitet som kan være god nok til enkelte formål.
• B: En høykvalitets Epson skanner som er treg, men gir meg god kvalitet når det er nødvendig.

En slik «dings» kan for eksempel hete Kodak Scanza digial film skanner. (Det vil si: Det er ingen skanner, den fungerer som et reprokamera med innebygget lysbord). Den koster ca. 2 300 kroner. Det er en liten, enkel sak som gir deg bra bilder «rett ut av boksen». Se eksempelbilder nederst.

Standardoppløsning er 14 megapixler. Det er også mulig å interpolere bildene opp til 22 mpx. Den har en del justeringsmuligheter. Etter endt skanning, tar du SD-kortet ut av maskinen og laster bildene inn i din PC/Mac for eventuell videre behandling her.

Her er fordelene:

Den er liten, enkel og lett å bruke. Stapp inn negativet, og du ser et positivt bilde direkte på skjermen, slik at du kan avgjøre om du vil skanne dette negativet eller gå til neste. Det er den klart største fordelen. Så trykker du på knappen, og bildet lagres som et positivt bilde umiddelbart på et SD-kort (må kjøpes ekstra). På en liten ettermiddag kan du på kjøkkenbordet dra gjennom en negativsamling – nettopp fordi det er så enkelt, og fordi du kun reprofotograferer de negativene du ønsker. Dias er like enkel å skanne.

Det følger med rammer som er tilpasset alt fra 8 mm film, via 110 og 126 – og selvsagt 135 mm. Pluss alt av kabler og strømforsyning for 220V.

Her er ulempene:

Som forsiktig antydet blir bildene ikke like skarpe som fra min Epson skanner. Det gjelder både dias og negativer, spesielt sorthvitt negativer. Jeg har en liten fornemmelse at enheten her forsøker å «glatte ut» korn. Jeg opplevde det samme med skanninger på en Canon flatbedskanner for noen år siden. Men direkte ille er det ikke. Se bildeeksempler. Apparatet fjerner heller ikke støv fra dias (slik som ICE gjør på min Epson skanner), så du bør pusse/blåse på alle dias, pluss at det fort samler seg støv på glassplatene inni skanneren. Det følger imidlertid med en egen støvbørste for å komme inni skanne-området.

Monterte dias må trykkes inn i en tilpasset holder av plast. Jeg måler mine 135 mm GePe AN-rammer til 2,95 mm i tykkelse. Plastslideren forteller at denne skal kunne ta slides mellom 1,9 og 3,0 mm, men man må skyve frem ett dias ved å presse inn neste. Alt for tregt.

Ha også i mente at fargenegativ-konverteringen til positive bilder er basert på et «godt-nok-prinsipp», med visse justeringsmuligheter. Har du i utgangspunktet absolutte krav til korrekte farger, så kjøper du Epson og kjører den via programvaren Silverfast, der det er filter/presets for alt som finnes av negativt filmmateriale.

Konklusjon A: Loven om skanning står ved lag: Det som gir skarpe, gode og støvfrie bilder tar laaaaang tid, koster en del penger og er plundrete. Hvis du vil ha slike bilder, så er dette prisen du må betale. Reprofoto med kamera/makrolinse/reprosøyle/lysbord går langt kjappere, men krever utstyr og tar mye plass.
Apropos negativ repro og konvertering til positive bilder: Se denne lille videoen og legg merke til en helt ny tredjeparts programvare som kan gjøre konverteringen ufattelig mye enklere og bedre. Her lenke til programvarehuset.

Konklusjon B: Jeg liker svært godt at Kodak-dingsen viser meg bildene direkte på skjermen slik at jeg kan velge om bildet skal tas eller ikke. Da kan jeg leve med å få bilder som er akkurat gode nok til en del bruksområder. Hvis du navner bildene godt i for eksempel Lightroom, så vil det være enkelt å gå tilbake og velge album, side og negativstripe, og legge akkurat den stripa inn i en kvalitets-skanner for å få et optimalt bilde – de gangene jeg trenger det. Jeg jobber en del på et museum, og når man her får inn store negativsamlinger, så vurderer vi nå å benytte akkurat denne metoden. Å skanne alle negativene i full kvalitet vil kreve alt for store ressurser.

Sammenligning mellom skanninger i en Epson flatbed skanner og Kodak Scanza. Her er innstillingene:

• Bildene fra Kodak-skanneren er nesten «rett fra boksen», bare eksponeringsjustert i Lightroom.
• Epson: Dias er skannet I 1500 %, 300 dpi, 24 bits fargedybde, digital ICE og skannet i tiff-format, her lagret i jpg.
• Negativ farge tilsvarende, men ikke ICE. Sorthvitt tilsvarende men i 16 bit gråskala.

Dias skannet med Epson

Dias skannet med Kodak

Dias: Overraskende bra skarphet i stålwirene, mens strukturen flyter ut i betongtårnene på Kodakbildene.

Bilde fra negativ fargefilm, skannet med Epson

Bilde fra negativ fargefilm, skannet med Kodak

Negativ farge: Det kan se ut som om det i Kodak sin programvare er lagt inn utglatting. Se spesielt skjegg til person nr. to fra venstre.

Bilde fra negativ sortjhvitt-film skannet med Epson

Bilde fra negativ sorthvitt-film, skannet med Kodak

Negativ sorthvitt: Vi finner noe av den samme utglattingen her. Tonemessig er det slett ikke så ille, men detaljene flyter noe ut.

OBS: Hvis du klikker på bildene får du dem opp i 2000 px bredde. 

 

 

Fyndord om fotografi

Mye kan sies, og mye er sagt om fotografi. Her følger en del fyndord om faget, i all hovedsak uttalt av kjente fotografer fra den andre siden av Atlanterhavet.

Jeg undres selvsagt på hvorfor ingen andre fotografer har sagt noe mer eller mindre fornuftig. Norske foto-sitater som er å oppdrive på internett er for eksempel utelukkende sagt/skrevet av forfattere, kunstnere og musikere.

Kanskje er forklaringen så enkelt at ingen har brydd seg om å samle sammen de kloke ordene – eller at fotografene er ute og jobber i stedet for å stå og skravle.

Her kommer noen få fyndord. Det kan være kjekt å ha et slikt for hånden, for eksempel til årsmøtet i fotoklubben din, eller når du trenger en one-liner i festlig (foto)lag.

Velbekomme.

To me, photography is an art of observation. It’s about finding something interesting an ordinary place… I’ve found it has little to do with the things you see and everything to do with the way you see them. (Elliott Erwitt)

Å fotografere er å holde pusten. (Lars Saabye Christensen)

You don’t take a photograph, you make it. (Ansel Adams)

Et fotografi er som en oppskrift – et minne om den ferdige retten. (Carrie Latet)

Great photography is about depth of feeling, not depth of field. (Peter Adams)

Et fotografi fryser det punktet i tiden hvor det underforståtte både skal skje og har skjedd. Det er det som gjør det så kraftfullt. (Erlend Loe)

Fotografiapparatet kan ikke konkurrere med pensel og palett så lenge det ikke kan benyttes i himmel og helvete. (Edvard Munch)

To me, photography is an art of observation. It’s about finding something interesting in an ordinary place… I’ve found it has little to do with the things you see and everything to do with the way you see them. (Elliott Erwitt)

It’s weird that photographers spend years or even a whole lifetime, trying to capture moments that added together, don’t even amount to a couple of hours. (James Lalropui Keivom)

Only photograph what you love. ( Tim Walker)

Look and think before opening the shutter. The heart and mind are the true lens of the camera. (Yousuf Karsh)

My life is shaped by the urgent need to wander and observe, and my camera is my passport. (Steve McCurry)

One doesn’t stop seeing. One doesn’t stop framing. It doesn’t turn off and turn on. It’s on all the time. (Annie Leibovitz)

The whole point of taking pictures is so that you don’t have to explain things with words. (Elliott Erwitt)

If you see something that moves you, and then snap it, you keep a moment. (Linda McCartney)

Taking pictures is savoring life intensely, every hundredth of a second. (Marc Riboud)

Gamle fotografier er en slags høyesterett vi kan appellere til når alderen og sviktende hukommelse avsier sin nådeløse kjennelse. (Gloria Welch)

Photography is a way of feeling, of touching, of loving. What you have caught on film is captured forever… It remembers little things, long after you have forgotten everything. (Aaron Siskind)

When people ask me what equipment I use – I tell them my eyes. (Anonymous)

There is one thing the photograph must contain, the humanity of the moment. (Robert Frank

A good photograph is one that communicates a fact, touches the heart and leaves the viewer a changed person for having seen it. It is, in a word, effective. (Irving Penn)

Fotografier er sanger for øyet. (Tom Waits)

A portrait is not made in the camera but on either side of it. (Edward Steichen)

The best thing about a picture is that it never changes, even when the people in it do. (Andy Warhol)

Which of my photographs is my favorite? The one I’m going to take tomorrow. (Imogen Cunningham)

If you want to be a better photographer, stand in front of more interesting stuff. (Jim Richardson)

Hvis du ser ut som passbildet ditt, er du for syk til å reise. (Ukjent)

 

Kilde: http://www.curatedquotes.com/photography-quotes/

 

Kodaks vei til undergangen

De av oss som har levd en stund, vet hva Kodak er. Eller var. Hvis du er i nærheten av å ha samme forhold til dette selskapet som undertegnede, så kan denne lille videsnutten kanskje være interessant. Den handler om hvordan Kodak helt bevisst ignorerte fremtidens fotografi.

Kodaks HQ – en gang i tiden

Så lenge jeg kan huske, var Kodak Tri-X obligatorisk sorthvitt-film i mine kameraer. Først standard fremkalling i D-76. Siden ble filmen også «presset» i Rodinal, da man kunne tyne 6400 ISO ut av filmen – med grove korn som tøft resultat.

På studietur til USA, her foran George Eastman Museum. Bildet er tatt for forferdelig mange år siden. Forfatteren sees til høyre.

En gang for lenge siden var jeg også en tid i selveste Rochester, «upstate New York», der Kodak hadde sitt hovedkvarter, og her besøkte jeg blant annet George Eastman museum – en staselig bygning med spennende innhold.

Så historikken er på plass.

For noen få uker siden skrev jeg en blogg Kodaks kranglete vei inn i den digitale verdenen. Det er nettopp det denne videoen handler om – bare mer utfyllende. Så hvis du får klump i halsen hver gang du ser den gule Kodak-film-esken og minnes lukten av fremkaller og fiksat, så kan du jo få med deg denne filmen som viser hvordan et imperium kan gå i dass.

Og så kan du – hvis interessen fortsatt er der – følge med i diskusjonen etter denne videoen, der det selvsagt finnes mange meninger om veien til undergangen.