Denne bloggartikkelen er fortsettelsen av den forrige. Nå skal det handle om valg av kamera og objektiver. Jeg skulle altså følge et janitsjarorkester under en del øvinger og til fullført konsert. Det gikk greit, rent praktisk, – mellom et par corona-runder.
I øvingslokale var det tilsynelatende bra med lys, men øynene er en dårlig lysmåler. I konsertsalen var det klassisk scenelys i alle regnbuens farger, konstant skiftende.
I øvingslokalet forsøkte jeg meg først med mitt Fuji X-T2 (med APS-C-sensor), og et bredt spekter av objektiver, fra 10-24 1:4, 16-80 1:4 og til 55-200 1:3,5-4,8. Alle bilder ble tatt på frihånd. Med OIS innkoblet regnet jeg med å få skarpe bilder i alle fall ned til 1/80 sek. Med full blenderåpning måtte jeg opp i ISO 5000, som gir akseptabelt «korn» på dette kamera. Men legg merke til at objektivene ligger på om lag 4 som maks blenderåpning, og det gir begrensninger, både hva angår lys/lukkertid og ikke minst bokeh – eller fravær av bokeh.
I neste runde med fotografering i øvingslokalet hadde jeg børstet støv av min gamle gode Nikon D700, som er et fullformatkamera. Her har jeg som objektiver 10-24 1:4,5-5,6 (av merke Sigma), samt ikke minst to originale objektiver: 24-70 1:2,8 og 70-200 2,8. De to siste Nikon-objektivene slipper inn betraktelig mer lys enn Fuji-objektivene. Prisen var den gang deretter. Med full blenderåpning kunne jeg nå senke ISOen et hakk og øke lukkerhastigheten tilsvarende. Mao: Skarpere bilder og med mindre «korn».
Under konserten hadde jeg rigget meg til med Fuji X-T2 på stativ oppe på et galleri med god utsikt ned på scenen. Nå benyttet jeg mitt anvendelige og relativt lyssterke 18-55 objektiv, 1:2,8-4. Dette er/var et kitobjektiv, og det er litt «fy» i bransjen. Men Fujis 18-55 er et utrolig skarpt og fint objektiv. I tillegg brukte jeg mitt Fuji X-E3-kamera med 55-200 fra gulvnivå, for å ta noen nærbilder.
Før konserten sjekket jeg tidligere oppdrag i denne salen, og så at jeg stort sett måtte bruke 45 mm på objektivet for å dekke hele scenen. 45 tilsvarer 67 i 35 mm ekvivalens. Dermed tok jeg med et flott Fuji-objektiv som jeg alt for sjelden benytter, nemlig et fastobjektiv på 35 mm f:1,4. Med dette kunne jeg på full blenderåpning skru lukkerhastigheten passe lavt (men likevel få skarp dirigent og musikere), og skru ISOen ganske mange hakk nedover – for å få minimalt med «korn». Typisk innstilling 35 mm, f:1,4, 1/160 sek, 2500 ISO. Alternativet med samme motiv og med normalzoomen: 18-55, f:4, 1/140 sek og ISO 8000.
Her kan sikkert trekkes flere konklusjoner. En av dem er at lyssterke fast-objektiver er gull verd under vanskelige lysforhold.
infotobloggen 