Merkelige fotografer

Vi fotografer kan være nokså merkelige. Jeg snakker for meg selv. Mye kan nok være nokså omtrentlig, men når det gjelder det fotograf-tekniske, må liksom alt stemme.

Jeg abonnerer på et engelsk fotoblad. I hver utgave kommenteres en film der en fotograf er en av rollefigurene. Hvis en skuespiller svimer rundt på lerretet 1,5 time og liksom skal forestille å være proff fotograf, uten tilsynelatende å vite opp-ned på et kamera, eller behandler kameraet på en amatørmessig måte, så blir hele filmen slaktet. Lite troverdige greier! Dårlig film!!

Jeg er helt på linje. Den eneste filmen i denne kategorien som får ståkarakter (og vel så det) er trolig Antonionis kultfilm «Blow Up».

Blow-Up-4

David Hemmings hadde rollen som fotografen i Antonionis film «Blow Up».

Kriminalroman
Det samme gjelder innen litteratur: For noen år siden fikk jeg sterkt anbefalt en kriminalroman: Den handler om en slags privatetterforsker som blant annet har som levebrød å avsløre menn som har damer på si’, der hustruen er oppdragsgiver. I et tidlig kapittel ligger han med sitt proffe kamerautstyr på toppen av en høy klippe og skal fotografere et par på dekket til en båt som ligger ankret opp inne i en fjern vik. Og for å si det slik: De to om bord i båten spiller ikke Ludo.

Her drar etterforskeren høyt oppe på klippen frem sin lange 200 mm telelinse. Stopp litt her, og les denne setningen en gang til! 200 mm!! Det var her det skar seg for mitt vedkommende. 200 mm linse fra en fjelltopp, du liksom. Hva i allverden slags tull var nå dette: Mest trolig ville minst en 400 mm linse være en absolutt nødvendighet for å få et noenlunde fellende fotografisk bevis. Jeg la boka fra meg og tok den aldri opp igjen. Hvis man bommer på så «vitale» detaljer, hva kan man vente seg videre?

Bommet på 1 cm
Og så til sist en selvopplevd historie der det ble en eneste centimeter som utgjorde forskjellen på suksess og fiasko.

Pentax_6×7_MU

Pentax 6×7 kamera med håndgrep (laget av tre!).

For mange år siden hadde jeg en fotojobb for et litt spesielt internasjonalt firma under oppstart. De produserte pregemaskiner for verdensmarkedet. Målene var store og hårete. Jeg tok alle produktbildene med Pentax 6×7 og på dias, dvs. 120-film. Man ønsket brosjyrebilder i maks kvalitet og da gjaldt bare storformat dias. Bildene ble helt greie og slik produktbilder skulle være den gang: Studiofoto med mange blitser påsatt softbokser, og med blender 22 for å få maks dybdeskarphet.

Dette firmaet ansatte etter hvert en salgssjef. En dag dukket det opp en verdensvant Stockholmare med olje i håret og høy sigarføring. Han skulle selge produktet world-wide, og hadde etablert seg med leiligheter i Asia, Mellom-Europa og USA. Han var dødsproff. Ble det sagt. Og hadde store krav til perfekte bilder.

På vårt første møte skulle vi gjennomgå alle produktbildene. Jeg la frem monterte 6×7-dias. Han skulle se på bildene på et stort lysbord.

-Jävlar, sa han, tydelig imponert over bildene og kvaliteten, – har du en «bladare»?

530px-Hasselblad_1600F

En av de klassiske Hasselblad-kameraene.

I løpet av 1/1000 dels sekund forsto jeg at han var en stor bløff. Hvilket det nok etter hvert viste seg at han var.

På svensk betyr «bladare» det samme som Hasselblad: Det legendariske kameraet til Wiktor Hasselblad, brukt av fotografer som eksempelvis Morten Krogvold og Rune Johansen. Kameraet var også lenge en del romprogrammet til NASA. Det var for eksempel med en spesialbygget Hasselblad at de første bildene ble tatt på månen.

Alle som har litt peiling på profesjonell foto vet at et Hasselblad tar bilder på 120-film og i format 6×6 cm. De bildene jeg viste frem var 6×7 cm. Det var den ene centimeteren som avslørte «eksperten».

Så lurer du kanskje på hvordan det gikk med firmaet og alle maskinene? Jeg fikk heldigvis penger for bildene mine. Litt senere gikk firmaet konkurs, og holdt på å ta med seg flere underleverandører i dragsuget. Og svensken forsvant som dugg for sola.

Advertisements

Om Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og sosiolog. Jobb: Avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring. Nå statlig ansatt. Foto: Tidligere yrke, nå litt yrke og mye hobby.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s