Michael Kenna – mer sorthvitt

For kort tid siden skrev jeg om den svenske sorthvitt-mesteren Håkan Strand. Denne gang fortsetter jeg i samme kulør: En engelsk sorthvitt-fotokunstner som har temmelig mye til felles med Strand, nemlig Michael Kenna. De jobber begge analogt med Hasselblad og de er begge mest kjent for sine langtidseksponeringer tatt ved tidlig soloppgang, sen solnedgang eller på natta og de er begge minimalister.torii_study2_biwalake_honshujapan_2007_bymichaelkenna

Bildene blir deretter: Lang eksponering, opp til 10 timer. Alt som beveger seg, som himmel og hav, blir sløret. Du ser det på bildene jeg har plukket frem.michael-kenna-11

I motsetning til Strand finner du intervjuer med Kenna i bøtter og spann på Internett: michael-kenna-bioBåde tekstlige og visuelle, f. eks. på YouTube. Jeg foretrekker de skriftlige intervjuene, ettersom jeg alltid irriterer meg grønn over intervjuere som liksom skal forsøke å vise sin egen genialitet ved å ta minst like mye plass som intervjuobjektet. Se hva du foretrekker.

I lenken her finner du et greit intervju med Kenna, der du får vite litt om hans bakgrunn og litt snodige vei til en fotografkarriere. Jeg har klippet ut et lite avsnitt med gode råd til andre fotografer, og legger det nederst.

En morsom passus, midt i, er når intervjueren spør om han har opplevd noe skummelt på sine nattlige fotorunder. Kenna forteller det hender han blir tiltalt av sikkerhetsvakter og den slags som lurer på hva denne fremtoningen driver på med. Løsningen er da som regel å starte å dosere fototeknikk med dem, for eksempel sonesystemet til Ansel Adams. Det orker de ikke høre på lenge. Det forstår jeg godt, for det orker ikke jeg heller.ad8a434

Ta en titt på bildene til Michael Kenna og les gjerne mer om ham.

Du finner bøker på Amazon. Og har du lomma full av penger kan du jo kjøpe bilder på Kennas nettsted.

Noter deg de gode rådene hans nedenfor her. Ikke kopiér, men finn din stil. Og: Practice 🙂

michael-kenna-13

Q: What advice would you like to pass on to those wanting to get started in the field today, given the new levels of competition and market saturation?

A: Photography is such a broad area. The fact that we all use cameras doesn’t mean that much. I think it is important to look inside oneself to see where the interest is – fashion, documentary, fine art, still life, weddings, landscape, sports, there are so many areas which don’t have too much in common. The technique of photography becomes easier and easier. More and more becomes automatic. So what will materially differentiate one photographer from another? Why is one musician different from another? How does one writer become popular and most don’t? What makes a dancer stand out above the rest? Nobody really knows.

I have few words of wisdom for up and coming photographers except general advice. Practice. Try to tap into what makes you unique. Be passionate about what you do, and do it to the best of your ability. Work extremely hard. Practice. Be positive and open. And don’t try to be like somebody else, another photographer. You may need to copy other photographers to get going and find your own voice. But, ultimately, there is always something that separates you from the others. Practice. Learn from other photographers by all means, but think about what YOU enjoy and connect with, follow your own muse, find your own vision, and have fun in the process. Practice. Optimism, patience and openness help. A degree of curiosity also goes a long way. An acknowledgement that the process is about collaboration – rather than ego – has served me well. I could go on an on… oh, and practice!

Reklame

Svensk svarthvitt-mester

strand6Jeg tror man kan lære mye av å se på bildene til andre fotografer. Ikke for å kopiere, men for å la seg inspirere.

Hvis du liker sorthvitt-bilder bør du se (det betyr studere) på bildene til den svenske fineart-fotografen Håkan Strand.

Han er født i 1959, bosatt i Stockholm, men har vel stort sett hele verden som arbeidsområde. Han er også representert i gallerier over store deler av kloden. Merittlisten er lang og imponerende. Alt dette kan du lese på hans hjemmeside.strand2

Her kan du også se på mange av hans bilder. Ved å studerer bildene vil du i stor grad kunne finne ut av hvordan de er tatt. En del av de flotte slørete himlene er for eksempel trolig laget takket være lang eksponerings-tid. Da kan man enten sørge for være ute når lyset er svakt, eller man kan lure det til takket være Lee Stopper.

strand3Det ser ut som om Strand bruker første metode. I et av de få intervjuene som finnes om ham på internett heter det blant annet: “He brings his Scandinavian influences into his photography to create a style which is characterized by sophisticated simplicity of form, beauty and lines. By making use of low light environments, between dusk and dawn, bad weather and gray cloudy skies, the artist is able to create his elegant and atmospheric black and white photographs.”strand4

Strand har med andre ord tatt bilder under forhold der jeg godt kan tenke meg at mange andre fotografer ville foretrukket å hygge seg inne med en god bok foran peisen.

Men like viktig som selve teknikken er komposisjonene og elementene som Strand legger inn i bildene sine. Studer og lær.

Håkan Strand jobber med et par Hasselbladkameraer og analog film som digitaliseres, slik at bildene etterbehandles digitalt.

 

Fra farge til sorthvitt

Hvis du også ønsker å forsøke deg med sorthvitt-bilder, så vil jeg – nok en gang – vise til at du aldeles gratis kan laste ned programmet Silver Efex Pro, som på svært en enkel og intuitiv måte lar deg konvertere fargebilder til svarthvitt og deretter enkelt eksperimentere med ulike uttrykk.

Her kan du laste ned og installere Silver Efex pro som er en del av The Nik Collection. Her er også gode demoer.

Hasselblad – et ikon i fotoverdenen

Hva er årsaken til at et enøyd sjaktsøkerkamera med filmformat 6×6 centimeter for mange fotografer er den Ultimate Våte Drømmen? Det handler mest trolig om 45 % teknikk og optikk og 65 % psykologi. Og mange vil mene at den prosentfordelingen er alt for snill.h-500c

Romfart
Hasselblad ble verdensberømt (i det minste i foto-kretser) gjennom sitt samarbeid med NASA på flere romfartsekspedisjoner, også selve månelandingen med Apollo 11 i 1969. Hasselbladfabrikken spesialtilpasset og modifiserte sine kameraer, blant annet ved å montere inn elektrisk drevne filmfremtrekk og filmmagasin som tok opptil 200 bilder, mot de sedvanlige 12 på standard 120-film. Og selvsagt måtte kameraene kunne håndteres med klumpete hansker.hasselbladmoon01

Og, for å gjøre oss ferdig med Hasselblad, NASA og romfart: 12 Hasselbladkameraer befinner seg fortsatt på månens overflate, og ett svever rundt i rommet i all evighet – blant svensker omtalt som Sveriges første satellitt.

«Earthrise», foto av jorda fra Apollo 8 i kretsløp rundt månen. Foto: William Anders/NASA.
«Earthrise», foto av jorda fra Apollo 8 i kretsløp rundt månen. Foto: William Anders/NASA.

Motefotografering
I fotografisk sammenheng er det mer interessant å se på den listen over kjente fotografer som har og fortsatt benytter Hasselblad-kameraer. Spesielt i film-tiden, altså før den digitale tiden, var det nyttig og viktig å kunne levere bilder med svært høy oppløsning. Det sier seg selv at 6×6 centimeter kan inneholde en god del mer informasjon enn ei flate på 24×36 mm. Richard Avedon, Mary Ellen Mark og Irving Penn er tre kjente Hasselbladfotografer. I en litt mer ujålete kategori, men like fullt som Hasselbladfotograf, finner vi norske Rune Johansen. Det vil si, inntil en frekk faen stjal hans Hasselblad for ikke så lenge siden. Stor sorg. Vi lyser allverdens elendighet over tyven inntil han leverer kameraet tilbake til Rune.

Mote og portrettfotografer valgte gjerne stort filmformat, av nevnte grunn. Langt færre benyttet kameraet til sport og reportasje. Til det var/er kameraet for stort, tungt og seint. I reportasjeverdenen handler det oftest om «godt nok»-prinsippet.

Lang historie
Hasselblad som firma har lange røtter. Foretaket ble etablert i 1849, og man importerte kameraer og fotoutstyr for salg i Sverige, ofte under eget firmamerke. Hasselblad Fotografiska AB ble etablert i 1908 og man var da distributør i Sverige for Eastman Kodak Co. I 1940 ble Hasselblad bedt av myndighetene om å utvikle et overvåkingskamera. HK7 ble selskapets første kamera. Bare 240 enheter ble laget av dette kameraet.

Design viktig
Da Viktor Hasselblad overtok selskapet i 1942 ønsket han å lage et høykvalitets kamera for det sivile markedet. Med seg i teamet fikk han Sixten Sason, mannen bak designet av Saab-biler. Viktor tok for seg mekanikken, mens Sixten skapte et ikon som fortsatt er på høyden, 75 år senere.

I 1948 kom 1600 F, der 1600 står for maks lukkertid, dvs. 1/1600 sekund, og F beskriver lukkertypen. Men nettopp lukkeren var ikke god nok, så neste versjon som kom fire år senere het 1000 F. Som du forstår med en maks lukkertid på 1/1000 sek.

Det ble solgt 2 859 eksemplarer av 1600F og 10 396 av 1000F.

Da Hasselblad 500 C (gjett hva 500 står for) kom i 1957 med skarpe Carl Zeiss-linser i mange forskjellige lengder, tok salget av. Bokstaven C står for sentrallukker, altså innebygget i linsa, noe som blant annet er viktig for blitssynkronisering. Man solgte nesten 77 000 C-kameraer, og ytterligere 243 000 av etterfølgeren med typebetegnelse CM.

Mastodonter
I historisk sammenheng sliter man fortsatt med å forklare hvorfor dinosaurusene forsvant fra jordens overflate. Da er det enklere å forklare hvorfor moderne mastodonter klappet sammen i løpet av kort tid. Eksempler: IBM og Kodak. Og nesten Hasselblad.

Hasselblad H5D-60 hus, pris 365 000 (Foto: Interfoto).
Hasselblad H5D-60 hus, pris 365 000 (Foto: Interfoto).

Ved overgangen til den digitale tidsalderen var både Leica og Hasselblad på knærne. Det er ikke enkelt å ta gode veivalg i tåke. Men begge kom seg opp. Hasselblads store pre er fortsatt stor digital bildeflate og god dynamikk i bildene sine. Pluss litt til! Men jeg er nok en smule bekymret på Hasselblads vegne når man ser utviklingen på bildebrikke-fronten, og ser hvilken kvalitet man i dag kan få på fullformatkameraer fra 20 000 kroner, mens mellomformatkameraet Hasselblad koster opptil det tidobbelte.

Den som lever får se.

 

  • Her kan du se en litt masete reklamefilm som forteller deg at Hasselblad er verdens beste kamera og slett ikke dyrt. Jaja. Klikk på filmen med Karl Taylor.
  • Her kan du lese historien om den gang noen ikke visste forskjell et dias med mål 6×6 og 6x7cm.

Kilde: A history of photograhpy in 50 cameras, Bloomsbury, 2014. Diverse artikler på Internett.

Merkelige fotografer

Vi fotografer kan være nokså merkelige. Jeg snakker for meg selv. Mye kan nok være nokså omtrentlig, men når det gjelder det fotograf-tekniske, må liksom alt stemme.

Jeg abonnerer på et engelsk fotoblad. I hver utgave kommenteres en film der en fotograf er en av rollefigurene. Hvis en skuespiller svimer rundt på lerretet 1,5 time og liksom skal forestille å være proff fotograf, uten tilsynelatende å vite opp-ned på et kamera, eller behandler kameraet på en amatørmessig måte, så blir hele filmen slaktet. Lite troverdige greier! Dårlig film!!

Jeg er helt på linje. Den eneste filmen i denne kategorien som får ståkarakter (og vel så det) er trolig Antonionis kultfilm «Blow Up».

Blow-Up-4
David Hemmings hadde rollen som fotografen i Antonionis film «Blow Up».

Kriminalroman
Det samme gjelder innen litteratur: For noen år siden fikk jeg sterkt anbefalt en kriminalroman: Den handler om en slags privatetterforsker som blant annet har som levebrød å avsløre menn som har damer på si’, der hustruen er oppdragsgiver. I et tidlig kapittel ligger han med sitt proffe kamerautstyr på toppen av en høy klippe og skal fotografere et par på dekket til en båt som ligger ankret opp inne i en fjern vik. Og for å si det slik: De to om bord i båten spiller ikke Ludo.

Her drar etterforskeren høyt oppe på klippen frem sin lange 200 mm telelinse. Stopp litt her, og les denne setningen en gang til! 200 mm!! Det var her det skar seg for mitt vedkommende. 200 mm linse fra en fjelltopp, du liksom. Hva i allverden slags tull var nå dette: Mest trolig ville minst en 400 mm linse være en absolutt nødvendighet for å få et noenlunde fellende fotografisk bevis. Jeg la boka fra meg og tok den aldri opp igjen. Hvis man bommer på så «vitale» detaljer, hva kan man vente seg videre?

Bommet på 1 cm
Og så til sist en selvopplevd historie der det ble en eneste centimeter som utgjorde forskjellen på suksess og fiasko.

Pentax_6×7_MU
Pentax 6×7 kamera med håndgrep (laget av tre!).

For mange år siden hadde jeg en fotojobb for et litt spesielt internasjonalt firma under oppstart. De produserte pregemaskiner for verdensmarkedet. Målene var store og hårete. Jeg tok alle produktbildene med Pentax 6×7 og på dias, dvs. 120-film. Man ønsket brosjyrebilder i maks kvalitet og da gjaldt bare storformat dias. Bildene ble helt greie og slik produktbilder skulle være den gang: Studiofoto med mange blitser påsatt softbokser, og med blender 22 for å få maks dybdeskarphet.

Dette firmaet ansatte etter hvert en salgssjef. En dag dukket det opp en verdensvant Stockholmare med olje i håret og høy sigarføring. Han skulle selge produktet world-wide, og hadde etablert seg med leiligheter i Asia, Mellom-Europa og USA. Han var dødsproff. Ble det sagt. Og hadde store krav til perfekte bilder.

På vårt første møte skulle vi gjennomgå alle produktbildene. Jeg la frem monterte 6×7-dias. Han skulle se på bildene på et stort lysbord.

-Jävlar, sa han, tydelig imponert over bildene og kvaliteten, – har du en «bladare»?

530px-Hasselblad_1600F
En av de klassiske Hasselblad-kameraene.

I løpet av 1/1000 dels sekund forsto jeg at han var en stor bløff. Hvilket det nok etter hvert viste seg at han var.

På svensk betyr «bladare» det samme som Hasselblad: Det legendariske kameraet til Wiktor Hasselblad, brukt av fotografer som eksempelvis Morten Krogvold og Rune Johansen. Kameraet var også lenge en del romprogrammet til NASA. Det var for eksempel med en spesialbygget Hasselblad at de første bildene ble tatt på månen.

Alle som har litt peiling på profesjonell foto vet at et Hasselblad tar bilder på 120-film og i format 6×6 cm. De bildene jeg viste frem var 6×7 cm. Det var den ene centimeteren som avslørte «eksperten».

Så lurer du kanskje på hvordan det gikk med firmaet og alle maskinene? Jeg fikk heldigvis penger for bildene mine. Litt senere gikk firmaet konkurs, og holdt på å ta med seg flere underleverandører i dragsuget. Og svensken forsvant som dugg for sola.

%d bloggere liker dette: