Jeg er overbevist om at både du og jeg kan bli en bedre fotograf ved å studere andres bilder. Altså: Ikke blafre fort gjennom, eller bare se på. Men studere. Her får du adressen til ett utmerket «studiested»:
Få andre steder har du så mange og så fantastisk gode «mentorer» samlet på ett sted som i bildebyrået Magnum. Her er noen av verdens beste fotografer, og i stil dekker de et stort spekter, selv om det nok er mye som kan gå under kategorien dokumentasjon.
Jeg har tidligere skrevet mye som på ulike måter har med Magnum å gjøre, så du må gjerne søke i bloggen for å finne ut mer om Magnum.
Herfra er det mange tilnærminger: Du kan for eksempel plukke ut en og en fotograf, og se om hun/han tar bilder som du liker, og så lese mer om dem, studere bildene deres, finne ut av stilen og komposisjonene, måten de jobber på, osv.
Eksempelbildene her er tatt av den eneste norske Magnum-fotografen, nemlig Jonas Bendiksen.
Selvsagt skal du ikke kopiere hva andre har gjort, men kanskje kan du ta din egen fotografering et hakk videre ved plukke noen ideer her og der.
Så kan du gå videre med å finne en ny fotograf. Og en ny… Det er mange å velge mellom.
Det kan også være greit å huske at de bildene du ser, er de beste blant de beste, og at det bak hvert eneste fantastisk flotte bilde kan være ganske mange middelmådige bilder – selv for en proff.
Når jeg nå har sendt deg inn i Magnums fotounivers, kan det hende du blir værende der en stund. Nå er du advart 😊
Først når man graver i historien (og i skapet med gamle kameraer), blir det åpenbart hvilken fantastisk utvikling digitale kameraer har vært gjennom de siste få årene.
Olympus lanserte sitt kamera type C-830L i januar 1999, altså for «bare» 22 år siden. Ifølge reklamen var bildekvaliteten imponerende med hele 1,3 millioner pixler. Linsa var på 5,5 mm, tilsvarende om lag 35 mm i fullformat. Bildene ble lagret på et Smartmediakort, og kamera ble drevet av 4 stk AA-batterier, noe som var vanlig den gang. Hele stasen var 128x65x47 mm og veide 235 gram. Made in Korea.
Med SHQ (super high quality), det vil si i ukomprimert tiff-format, fikk man bilder som var på hele 4 MB. Et 8 Mb kort fulgte med, noe som ga 2 – to – bilder i maks kvalitet. Jeg kjøpte imidlertid med en gang et kort på svimlende 128 Mb, og kunne dermed få 32 bilder i maks kvalitet, eller 10-gangen dersom jeg valgte High Quality, dvs. jpg-komprimerte bilder.
For et digitalt «inngangskamera» (=for amatørene), var dette slett ikke verst, sa fagpressen. Kameraet kostet den gang ca. $ 450, dvs. ca. 4 500 kroner, noe som i dagens kroneverdi tilsvarer om lag 6 900 kroner. I dag får du kjøpt dette kameraet på eBay for alt fra 3,5 til 10 £.
Mitt kamera ble kjøpt på den eneste seriøse fotobutikken på Gran Canaria, og jeg sparte nok noen kroner ved det.
Bildekvaliteten var muligens imponerende, men da sett i forhold til andre digitale kameraer i tilsvarende prisklasse. I praksis holdt bildene så vidt til 10×15 cm. før du kunne telle pixler. Mitt kamera ser ubrukt ut, hvilket det vel tilnærmet også var. Jeg hadde bruk for et kamera som ga bilder som tålte A4-format og i print-kvalitet (dvs. 300 dpi), så jeg måtte ganske snart anskaffe bedre utstyr.
For oss fotografer finnes det haugevis med objektiver å velge mellom, alt fra fisheye via supervidvinkel og opp til ekstreme teleobjektiver. For å dekke hele «spekteret» kan det bli mye å drasse på, og dyrt blir det også. Kunne det ikke vært smartere å lage ett objektiv, som liksom dekket det aller meste, fra vidvinkel til tele?
Joda, og de finnes til gangs. Men så finnes også den gamle gode regelen om at man sjelden får både i pose og sekk. Jo større område slike objektiver dekker, jo dårligere er de ofte rent optisk. Dessverre. Det betyr at du kan få uskarphet, gjerne i ytterkantene, og vanligvis mer jo større blenderåpning du bruker. Opp gjennom årene har jeg hatt opptil flere dårlige eksempler på dette, men verden går fremover, og mye kan være forandret.
Kit-objektiv Etter at jeg konverterte til Fuji, har mitt skarpe og gode 18-55 mm f:2,8-4 objektiv vært en trofast følgesvenn. Det er/var et såkalt «kit-objektiv», som til en fornuftig mer-pris fulgte med et av husene. Det har passe greit zoom-område og er faktisk skarpt i massevis. Men, det er litt «trangt», så ofte har jeg savnet litt mer på tele-området. Og gjerne litt mer vidvinkel.
16 mm
80 mm
Turist-tele Vi begynner nå å snakke om det man lett foraktelig kaller en «turist-tele»: Altså det ene objektivet som du skrur på og bruker på hele ekspedisjonen til Nepal. Eller på ferien til Kreta. Et som dekker det meste, slik at du slipper å dra med deg kilovis med optikk og slik at du også slipper å få støv på sensoren gjennom hyppig objektiv-bytte.
Fuji har noen slike, blant annet et 16-80 f:4 og et 18-135 f:3,5-5,6. Det var en av disse jeg hadde lyst på.
Les tester Før du velger kan det være smart å lese seg opp på tester. Her vil jeg anbefale den svenske nettbutikken Cyberphoto.se som jeg opplever har tester til å bli kloke av. Bare sjekk!
Hos Cyberphoto får 18-55 gullmerke, mens begge de to andre får sølv. Altså: God nok til sitt bruk, og det vil her si til reisebruk og når du vil reise lett. 16-80 blir optisk sett vurdert som å ligge mellom de to andre. Prismessig ligger dessverre 16-80 på topp, noe som ikke er uventet på grunn av fast blender. Etter å ha vurdert en del og konferert med bankkontoen min, slo jeg nettopp til og kjøpte 16-80 mm.
Etter få dager ramlet pakken ned i postkassa mi, og jeg måtte selvsagt sporenstreks ut og teste: Mest for å se hvor mye mer 16 mm var enn 18 mm på vidvinkelsiden, og hvor mye mer 80 mm tele var i forhold til 55 mm. Se bildeeksemplene.
Bildene er tatt i jpg-format, og bare justert litt for hvitbalanse og eksponering. Alt i Lightroom. Jeg har ikke studert skarpheten i detaljer, men slår umiddelbart fast at dette er bra nok. Jeg finner ingen store forskjeller i midtpartiene, men muligens litt svakere resultat i kantene, helt som omtalt.
Etterord: Hvis du lurer på hva som er fotografert, så er det normal trafikk på Narvik havn, på to av lasteterminalene til LKAB. Herfra sendes svensk jernmalm fra gruvene i Kiruna ut til det meste av verden. Bukserbåtene har her akkurat manøvrert et skip på plass.
Ved kai lengst bort: AQUAEXPLORER. Det er en bulk carrier bygget i 2012 og seiler under Liberiansk flagg. Skipet er på 178929 DWT, det er 292 meter langt og 45 meter bredt. Svært mange skip som kommer for å hente jernmalm på Narvik havn er ca. 300 meter langt og 50 meter bredt, eller om lag samme størrelse som tre fotballbaner etter hverandre.
Ved nærmeste kai: TAURUS CONFIDENCE er også en bulk carrier bygget i 2018 og er registrert på Marshall-øyene. Skipet er på 63270 DWT, og er 200 meter langt og 32 meter bredt.
«Husk på å få en god bakgrunn i bildene dine». Det er et evig mantra. Man kunne også sagt «… men glem heller ikke å skape en fin forgrunn på noen av bildene dine». Det er enkelt, og kan ha en fin effekt på enkelte bilder.
Sørg for å plassere «noe» helt nær objektivet; ei flaske, en plastpose, blomsterblader eller kronblader, egentlig hva som helst. Men nært, slik at det bare blir en effekt og ikke noe som stjeler oppmerksomhet fra hovedmotivet.
Du må fotografere med såkalt blenderforvalg, og stille inn på stor blenderåpning. Kanskje må du også stille avstandsmålingen inn på spotmåling, samt at du trolig også må lære deg teknikken med å pre-fokusere og så låse denne ved å trykk utløseren litt ned.
For tre år siden laget jeg en bloggartikkel om den trolig mest kjente nålevende japansk fotografen: Daido Moriyama. Bakgrunnen var prosaisk nok at de fleste av oss kjenner japanske kameraer, men få kjenner japansk foto.
For litt siden ramlet jeg over en YouTube-video på 12,5 min, som på en stillferdig og utrolig god måte forteller om fotografen, og om den kulturelle bakgrunnen hans bilder er skapt i. Gjør deg klar for begreper som Wabisabi og Haiku og en liten porsjon japansk kultur.
Dette er en liten film du kan lære noe av – for din egen fotografering.
Påskereprise: I anledning påsken kan det være på sin plass å hente frem et ni år (!) gammelt blogginnlegg. Dette handler om høyteknologi, medias makt, mangel på kunnskap om gårdsbruk, flaks – og en kylling. Og til sist har innlegget en god moral.
infotobloggen 