Et bilde lyver vel ikke?

Jovisst kan et bilde lyve! Helt siden «tidenes morgen» har kunstnere frisert på og forherliget mennesker og hendelser i sine malerier. Da fotografiet kom ble det enda enklere, i form av saks og retusjpensel. Og med programmer som Photoshop er mulighetene til manipulasjon uendelige. Det er det mange eksempler på – noen på godt og en del på vondt.

Noe går under kategorien kunstnerisk frihet. Andre ganger er det bare «litt skrøning». Men når modeller fremstår uten en prikk i ansiktet og med Fotoshop-justerte pupper og lår, eller det knøttlille badet fremstår som en ballsal i salgsannonsen, så må vi vel kunne kalle det juks.

Bildene av seilbåten her er ikke manipulert i det hele tatt. Det vil si: Det øverste bildet er tatt med ei 12 mm linse på min Fuji X-E2 (APS-C-brikke), dvs. tilsvarende 18 mm på et fullformatkamera, altså en solid vidvinkel. Det nederste bildet er tatt med en 55-200 mm @156 mm, tilsvarende 180 mm på et fullformatkamera, altså ei moderat telelinse.

Hvis du skulle solgt denne båten som en trygg familiebåt, hvilket bilde ville du valgt?

 

Her følger noen artikler som du kan kose deg med i sommer.

• Når bilder lyver.
• Et bilde lyver alltid
• Skrøning, ikke lyving
• Et bilde lyver mer enn tusen ord
• Speilbildet ditt lyver
• Matbildene som lyver
• Og til sist en egen blogg-artikkel: Fotografiske juksemakere opp gjennom tidene

Reklame

Enkelt (og gratis) å lage gode sorthvitt-bilder

Det er noe eget med sorthvitt-bilder. Og nå har det blitt enda enklere for alle å lage gode bilder.

I nesten 100 år av fotografiets historie handlet det kun om sorthvitt. Så kom fargefilmen. I dag tar alle moderne digitale kameraer fargebilder (med noen ytterst få unntak). Likevel er fasinasjonen for og omfanget av bilder i sorthvitt økende.

Fotografer i RAW – se i s/h
Også du kan lage bilder i sorthvitt. Mange litt mer påkostede kameraer kan fotografere i RAW-format. Gjør det hvis du kan. Men så setter du skjermen bak på kamera til å vise sorthvitt. På denne måten tar du altså et fargebilde, men du får likevel et første inntrykk av hvordan bildet du nettopp har tatt kan bli i sorthvitt.

Har du ikke denne muligheten, så fotografer på vanlig måte i farge og jpg.

Justere i RAW
Når du kommer hjem til PC/Mac-en din, sørger du for å RAW-behandle fargebildet ditt best mulig. Det handler for eksempel om å justere histogrammet, tone himmelen eller bare forsterke blåtonene, øke kontrasten i noen partier her og der, osv. Først når du er helt fornøyd med fargebildet ditt er tiden kommet for å konvertere det til sorthvitt.

Tar du kun jpg-bilder, så er bildet pr. definisjon ferdig prosessert, men du må gjerne justere det i egnet programvare.

Den billige og dumme måten er å fjerne fargene ved for eksempel å skru Saturation til null.

Gratis Silver Efex Pro
Den enkle, billige og gode metoden er derimot å sende bildet over til Silver Efex Pro (SEP). Dette programmet er en av syv ulike etterbehandlingsprogrammer i NIK collection, nå eid av Google. Du finner det på nett til nedlasting. Fra og med april-mai 2016 er hele programpakken aldeles gratis!! Dette kan være et stand-alone-program eller det legger seg inn som en addon til f.eks. Photoshop eller Lightroom.

Maler – og justeringer
Med SEP kan du enkelt velge ulike maler (klassisk, full kontrast, highkey, mm) som for mange trolig er godt nok. Men har du ønsker ut over det malsettene foreslår, foretar du enkelt egne justeringer. Det ligger gode instruksjonsvideoer for alle programmene i NIK-serien på nett.

Enjoy.

Og når du er helt ferdig, kan det bli utrolig stilig å sende bildefila til en lab og for eksempel få tilbake et kunstverk i 70×100 cm på lerret, klar til å henge på veggen. Det koster deg en tusing (men legg merke til at du «sparer» 500 kroner, dvs. prisen for ei stor og tung ramme med glass.)

Enjoy x 2.

(Alle bildene her er tatt av undertegnede i farger og konvertert til sorthvitt via SEP. Det øverste bildet har fått litt kraftigere behandling enn de andre. Konvertering av dette bilder er utført av Jan Arne Emilsen).

Fotografering av brudepar

Fotografering av brudepar er oppgave man ikke må ta for lett på. Adorama TV har laget en liten videosnutt der fotograf Vanessa Joy forteller deg hvordan man kan gjøre dette på en enkel og grei måte – og sørge for bilder som kanskje for mange er gode nok.

Som «familiens fotokyndige» får du sikkert mange fotospørsmål. Hvis det er bryllup i vente nå i sommer, kan det hende du blir forespurt om å forevige begivenheten. Tør du si ja til alt eller noe av dette?

Action-bildene er (vanligvis) grei

Fallhøyden er stor. Bildene må sitte, der og da: Når presten (eller dommerfullmektigen) spør, når det nygifte paret går ned kirkegulvet (eller ut fra sorenskriverkontoret), når man åpner bryllupskaka, osv, osv. Det nytter ikke å komme tilbake dagen etter å be om reprise.

Men hvis du kjenner ditt kamera og dine linser ut og inn, og kjenner dine begrensninger, så er det ikke aldeles urimelig å svare ja takk til oppgaven. Samtidig er det viktig å fortelle hvilken bryllupsfotoerfaring du har (eller ikke har) og hvilke begrensninger som ligger her. Så får brudeparet vurdere om de tar sjansen, eller om de leier inn en proff bryllupsfotograf.

Disse «action-bildene» fra bryllupet er vanligvis greie, hvis du har godt nok utstyr og ellers har en porsjon fotoerfaring.

Selve brudeparet

Det amerikanske fotoforetaket Adorama drysser ut haugevis med stort sett svært gode og lærerike videosnutter. Nylig kom en video som handlet om fotografering av brudeparet etter seremonien.

På 5,5 minutter og på en enkel og grei måte forteller fotograf Vanessa Joy hvordan du kan få bra bilder med ett kamerahus og med ei lyssterk normallinse (50 mm for fullformat, eller ca. 35 mm for APS-C-format) der brudeparet stort sett får stå i ro, mens fotografen beveger seg rundt. (Med ei lyssterk linse mener jeg her ei linse der du kan benytte ca. f:2,5 for å få skarphet nok på begge, og likevel få god nok uskarphet på bakgrunnen).

Her er ganske sikkert mye du kan lære og anvende. Ikke minst mhp. posering, hvor hendene skal være, hva paret skal gjøre, osv.

Siste tips er at du som innleid fotograf selvsagt må sørge for å få tid til fotograferingen. Det blir sjelden bra resultat hvis du må rive brudeparet ut av festlighetene og får fem minutter på deg. Hvis du skal fotografere brudeparet på selve dagen, må det være lagt inn tid for dette i programmet.

Du må også ha tid til de obligatoriske (og utrolig verdifulle) fellesbildene med familien. Dette bør du selvsagt også avklare med brudeparet på forhånd.

Hvis det er mulig kan det være et bra alternativ å vente noen dager med bildene av de nygifte paret til roen har senket seg og været er perfekt.

PS: Legg merke til at Vanessa bruker ganske rask lukkertid (1/1000), stor blenderåpning (2,5), har økt ISOen litt (400) og har satt fast hvitbalanse (6600 Kelvin).  Hun kjører med andre ord manuelt, og har på denne måten full kontroll. (Dette forutsetter selvsagt stabilt lys). I tillegg er dette en innstilling som gjør det mye enklere å finjustere f. eks. hvitbalanse og eksponering på alle bildene samtidig i et program som Lightroom.

VW i skogen

For en fotograf er vel få ting så velsignet fredelig og hyggelig som å ramle over et antall gamle biler mens man er ute og lufter kameraet sitt. Det er søndag formiddag, man trasker alene i et lite skogholt – og der dukker de opp: blå, rustne og ytterst fotogene.

For en ikke-fagperson ser det ut som om de for lengst er «over the hill». For en veteranbilfantast kan de for alt jeg vet være gull verd. For en miljøverner kan henslengte vrak trolig gi grunnlag til ettertanke. Men blås i det: Nå handler det om fotogene biler.

Ingen maser om å gå videre. Jeg er alene og har allverdens med tid til å rusle rundt bilene for å finne gode vinkler og plukke interessante detaljer. Det er i slike stunder at tiden står stille.

Motor og store deler av innholdet er for lengst fjernet. Nå er det bare skallet igjen. Lakken har holdt seg bemerkelsesverdig god gjennom årene. Blåfargen er i god kontrast til den hvite snøen og de eviggrønne nåletrærne.

Mosegrodde steder gir også fin kontrast til blå lakk og rust i bøtter og spann. Et rødt fjorårs-blad piffer opp i bildet.

Alle bildene er tatt med mitt Fuji X E2 og med ei 18-55 mm linse. RAW-bildene er importert i Lightroom, og relativt nennsomt behandlet: Trolig «standardpakken» som går ut på å dra histogrammet til fullt utslag på begge sider, så litt Clarity for å få mer skarphet og mer «smell» i bildet, og så en liten s-kurve for å forsterke dette. Muligens en ørliten dasj med Saturation. Og så – siden vi snakker om RAW-bilder – oppskarping. Punktum.

Hvis du likte denne artikkelen, kommer du garantert til å like denne 🙂