Gratis sorthvitt-kurs i oktober

Med et bra dataprogram er det enkelt å lage sorthvittbilder av noen av dine fargebilder. Mulighetene til å skape fantastiske biler er enorme, med presets, skyvere, forløpninger, knotter og justeringsmuligheter… Og nettopp derfor kan det være at noen vegrer seg, og får en dårlig opplevelse av konverteringen fra farge til sorthvitt.

Men i hele oktober kan du få lære deg litt av denne kunsten: Det er kursleverandøren «Moderskeppet» som kommer med tilbudet. Lærer er Patric Larsson – min favorittlærer (!) – som har lært meg det meste som er mulig i Lightroom, takket være tre-fire DVD-plater som jeg kjøpte for noen år siden.

Patric er en flink fotograf og en ypperlig pedagog, så hvis du ønsker å lære sorthvitt, så har du en gylden anledning – akkurat i oktober. Etter dette må du gjerne kjøpe kursene du ønsker, for her får du se hvor greit det er å lære, når det nå måtte passer deg på døgnet,  og av en lærer som er «uslitelig».

Lykke til med sorthvitt-foto i oktober. Og takk til «Moderskeppet».

Makro på svensk

Trodde du at våren i all sin blomster- og fargeskrud var eneste mulighet for gode makrobilder av planter? Langt i fra. Ta en titt på noen av bildene til svenske Sonja Bohman, så ser du at du kan holde på med makrofoto av planter helt til snøen har lagt seg. Og vel så det.

Jeg kom over noen av hennes bilder i det svenske fotomagasinet «Fotosidan». Sonja bor i Tyresö kommune, et stykke sørøst for Stockholm, tjener til livets opphold som økonom og har foto kun som hobby. Men har altså gjort seg såpass bemerket med sine bilder, at hun både viste egne makrobilder og kommenterte andre innsendte makrobilder i «Fotosidan» (nr 4/2017). Begge deler like spennende.

Jeg falt spesielt for Sonjas bilder fordi dette er bilder jeg i utgangspunktet neppe ville tatt selv. Det handler nok i bunn og grunn om å ha fantasi nok til å «se» motivene. Noen av bildene som jeg fikk hakeslipp av, ville jeg åpenbart gått rett forbi, og resten ville jeg slettet etter å ha kommet hjem igjen: Uff, et ribbet blåbærlyng med kun ett bær. Kast!  Men det gjorde altså ikke Sonja. Det ble en øyeåpner for meg! Det gjelder å ha evnen til å bevege seg «utenfor boksen», se nytt, tenke nytt – og spennende.

Sonja Bohmans oppskrift for gode bilder er enkel (hentet fra «Fotosidan»): Ta med en refleksskjerm eller ha en liten bit sølvfolie i vesken. Jo større blender, jo bedre (men vær nøye med skarpheten – som du stiller manuelt). Sørg for å ha med deg alt du trenger i kamerabaggen. Ta med en sprayflaske med vann/gyserin om du savner regndråper. Dagens kameraer er så bra at du kan kjøre med høy ISO uten å få kornete bilder. Det betyr at du med rask lukkertid kan stoppe bevegelser på små motiver som sjelden står 100 % stille.

Utstyret til fotografen består av en Canon EOS-1Ds, en Canon EOS 70D, Sigma 150 mm f/2,8 makro, et par blitser og et Manfrottostativ.

Jeg hadde en slags fornemmelse av at Sonja jobbet mye med bildene i Lightroom og/eller Photoshop for å få frem den spesielle fargepaletten. Men nei. I en hyggelig e-post forteller fotografen at hun ikke gjør så spesielt mye med bildene i etterkant. Hun jobber i Lightroom der bildene blir oppskarpet. Her tar hun også bort eventuelle sensorflekker. Om nødvendig økes kontrasten, og her kan bildene også beskjæres. Det er det hele, skriver Sonja. Kun i noen få tilfeller åpner hun Photoshop.

Ta en titt på bildene, bli inspirert, finn frem makroen, ta på klær som tåler å bli skitten, ta med et sitte-/ligge-underlag som gjør at du kan legge deg ned i lyngen – og kom deg ut i høstskogen.

Her er lenke rett til makrosiden på Sonja Bohmans nettsted. Enjoy!

Og så forstår du sikkert at alle bildene i denne artikkelen er tatt av Sonja Bohman, og gjengitt med tillatelse.

 

Nikon – helt i 100

«Alle» Nikonianere vet at Nikon fylte 100 år i år. 25. juli for å være korrekt. For en som har fotografert med Nikon-kameraer siden 1972, altså i 45 år, har det vært interessant å lese seg litt opp på hva dette selskapet har gjort opp gjennom tidene. Og fundere litt på fremtiden.

På denne skryte-plakaten kan du blant annet se hvilke innovasjoner som Nikon står bak, mange av dem «world’s first..». (Klikk på bildet for å se større. Du kommer tilbake til bloggen med å klikke på returpila øverst i venstre hjørne i nettleseren din).

Dette er selvsagt et lite, men likevel svært imponerende utvalg. Noe som imponerer meg like mye som alle innovasjonene, er at selve fatningen, F-mount – har vært uforandret siden starten. Jeg kan fortsatt fotografere med de fleste linsene fra den analoge tiden i 1972 på mitt D700.

I serien nyskapninger har Nikon imidlertid (og kanskje klokelig nok) ikke tatt med World’s first swivel kamera. Da det havnet på mitt bord het det Cooplix 990. Jeg kjøpte det inn til infoavdelingen på jobben min. En ytterst skrøplig konstruksjon. Etter en forsiktig tur i bakken, var det totalhavari. Kameraet var bokstavelig i to deler. Gudskjelov sørget importøren den gang, Interfoto, for at jeg fikk nytt kamera, og til og med en nyere modell. Gratis. Det står på hylla i kamera-skapet mitt ved siden av F.

Men tiden går, og intet tre vokser inn i himmelen. Både Nikon og Canon sliter med lav omsetning av speilreflekskameraer, mens nykommere som f eks Fuji og delvis Sony selger speilløse kameraer over en lav sko. De to gigantene kommer litt nølende etter. De har ennå ikke kommet på banen med kameraer som godt nok tar opp kampen med de nye, små, lette og hendige speilløse halvformat-kameraene som tar «neeeesten» like bra bilder som de store fullformat-kameraene.

Men bare «neeesten» – etter min mening. Til hverdags kan jeg nok klare meg med Fujifilm X-E2 (og snart E3), men når jeg skal ut og fotografere «på ordentlig», da slenger jeg på ryggen den tunge kameraryggsekken med en Nikon D700, tele, telekonverter, normalzoom, vidvinkel, makro, blits og fjernkontroll. Pluss stativ.

Jeg krysser fingre bak ryggen, og ønsker Nikon lykke til de neste 100 årene.

• Lenke til en grundig artikkel om Nikon opp gjennom tidene
• Lenke til en tidligere bloggartikkel om jubileet

10 tips for vidvinkel i landskapsfoto

Det er ikke lenge siden jeg «slo et slag» for vidvinkelen. Men jeg ble trigget til å fortsette min misjonering fra en artikkel i foto-nyhetstjenesten PetaPixel: 10 tips om bruk av ekstreme vidvinkel-linser for landskapsfotografering.

Det er en kort og grei artikkel. Selvsagt har noen «sutrepaver» kommentert artikkelen, i hovedsak med pirk, men også med noe som også er supplerende informasjon.

Her er det viktigste innholdet fra artikkelen, og med noen av mine kommentarer.

1: Når du vurderer landskapet, se gjennom kamera.

2: Se etter detaljene. Prøv å finne et interessepunkt i de store vyene.

3: Bruk liten blender. Med en ekstrem vidvinkel (f. eks. 12-16 mm på fullformat), blir det meste skarpt ved blender 8-14. Bruker du mindre blender, kan bildet miste noe av sin skarphet pga. såkalt diffraksjon. Sett deg også inn i hva hyperfocalavstand er for noe.

4: Prøv fokus-stacking. Bildene kan bli enda (!) skarpere hvis du tar bilder med forskjellig fokuspunkt, og sammensetter disse (merge) i f. eks. Photoshop.

5: Ta flere bilder med ulik innstilling på zoom (hvis du har vidvinkelzoom) eller ta flere bilder mens du går. Det er ikke gitt at det aller mest ekstreme er det beste.

6: Gå ned på kne eller legg deg på bakken (men sørg for liten blender for å få også forgrunnen skarp).

7: Prøv også å holde kamera over hodet eller kom deg opp i høyden.

8: Prøv forskjellige perspektiver. Gå rundt, tilt kamera opp og ned.

9: Bruk «forvrengning» kreativt. Ekstreme vidvinkler gir forvrengning spesielt i ytterkantene. Himler med skyer blir ofte ekstra «dramatiske». Omgå «tredelsregelen» og del gjerne bildet i to med horisonten midt på.

10: Vær obs på hjørnene. Se om du kan finne elementer spesielt i de to nedre hjørnene som leder blikket inn i bildet.

Her er hele artikkelen i PetaPixel.