Digitale kameraer – lenge leve!

Noen påstår at «alt var så meget bedre før i tiden». Det er mulig at «noe» var bedre før i tiden. Men langt fra alt. Det slo meg da jeg tittet på noen gamle reportasjebilder fra et kraftverk, engang tidlig på 80-tallet en gang. Bildene var trolig tatt med en Nikon FE. Tenk å kunne hatt min Nikon D700 der!sildvik-15

kodak_-tri-x-400txI dag skrur vi opp følsomheten til 6.400 ISO uten å blunke, og på en fullformatbrikke er det nesten ikke «korn» å se på bildene. I «de gode gamle dagene» var det bare de råeste som presset Tri-X-filmene til 800 eller 1600 ISO. Tri-X filmene hadde en følsomhet på 400 ISO, og undereksponerte man to blendere måtte man «koke» filmen tilsvarende lengre i fremkalleren. Det var da man med hjerte i halsen dro opp filmen av fiksaten og fikk det første glimtet av ei 36 bilder filmstripe med knallhard kontrast og solid med korn. Det ble mye jobbing i mørkerommet og bruk av bløtt papir.

Disse bildene er med stor sannsynlighet en sånn 1600 ISO-jobb. Jeg var på reportasjetur i turbinhallen langt inni et fjellanlegg. Stasjonen var under montering, og eneste lys var arbeidslamper. Fotoreportere bruker sjelden eller aldri stativ på slike jobber. Da var alternativet å presse filmene til det ytterste, og da gjalt det å kunne sitt fotohåndverk.sildvik-5

Tenk deg så å ha hatt med et moderne digitalt speilreflekskamera med fullformatbrikke. Som sagt: Opp til 5.000 ISO ser du knapt korn. Over her begynner det å bli merkbart, men det er ennå lenge til det blir plagsomt. Og i tillegg kan du med ditt «RAW-negativ» endre og forbedre bildet på alle mulige og tenkelige måter: Bløtere, hardere, etterbelysning, individuell justering (med angreknapp), utvisking av fargestøy, osv, osv.

Selv om det kan hende jeg i små sporadiske anfall av nostalgi savner lukten av fremkallerveske, så har jeg aldri savnet den analoge tiden.

Reklamer

17. mai: Dagen i dag er historie i morgen

Gratulerer med dagen. Vi feirer 200 års jubileet for grunnloven i 1814, og vi feirer dagen i dag. På slike høytidsdager blir det tatt mange bilder. Sørg for at noen av bildene tas «i evighetens perspektiv».

NAB1954050012Bildetekst: I 1927 tok fotograf Løbstad i Narvik dette 17. mai-toget. Et godt bevart minne som forteller mye om historien, om klesdrakt, om hus og gater. Foto: Museum Nord – Narvik, Narvik kommunes fotosamling.

Hva mener jeg med det? Jo, sørg for at noen av bildene du tar dokumenterer denne dagen på en best mulig måte. Få med oversiktene, få med ansiktene og personene. Om ganske få år vil disse bildene ha historisk verdi. NAB2005170107

Bildetekst: For 30 år siden, 17. mai 1984, ble dette bildet tatt. Her kommer borgertoget inn på Ankenes torg (bydel i Narvik). Jeg tok trolig 36 bilder av dette toget denne dagen. Nylig la jeg en del ut på Facebook. Her var det mange som kjente igjen seg selv og familie. Foto: 35 mm dias, digitalisert. 

Sørg for å skrive en god nok beskrivelse som du legger inn i bildefila. Og da vare på disse bildefilene. Samle sammen de beste 17. mai-bildene fra de siste årene i ei egen mappe, og brenn den CD eller DVD, og spør om ditt lokale museum er interessert i å få dette bildematerialet. 120517_0222_17-mai

Bildetekst: 17. mai 2012. Sentrum av Narvik, like før ankomst til festplassen. I den digitale hverdagen ble det hundrevis av bilder av dette toget.

norske flagg, flaggPapirbilder og dias er fysiske greier som kan legges i ei pappeske på loftet eller i kjelleren og hentes frem etter 100 år. Bildefiler på en datamaskin er langt mer flyktige saker. Ta vare på bildene. Dagen i dag er historie i morgen.

Og gratulerer med dagen!

 

Linse til tette portretter

Hvis du skal ta et skikkelig pent og skarpt portrett der målet er å fylle søkeren med ansiktet, hvilken linse skal du da benytte?

Jeg har stilt dette spørsmålet før, og svarene var blandet. Alt fra at «alt» går an, til at man helst bør benytte en 300 mm. Denne gangen svarer jeg derfor selv. Og det gjør jeg ut fra egen erfaring, vel vitende om at «evige sannheter» sjelden er evige, og at det er fullt lov å være uenig.140507_linse_004

105 mm
For litt siden var jeg på en fotojobb der jeg skulle ta formelle portretter av toppledelsen i et stort foretak, samt ta uformelle portretter av hele ledelsen. Jeg fotograferte med fullformatkamera. Fotokofferten min er relativt godt utstyrt med moderne, lyssterke (og dyre) linser. Likevel valgte jeg til de formelle portrettene min 40 år gamle «portrett-tele»: Nikon 105 mm/2,5. Det er et makeløst skarpt objektiv. Dette objektivet var en gang i den analoge tiden et sånt «bare-må-ha»-objektiv for fotografer som skulle ta portrett. Det var den gang flittig benyttet, men har de siste årene stått på hylla.

Skarpe øyne
Med dette objektivet på min D700 fikk jeg nok en gang akkurat det jeg var ute etter: Nesetippen svaaaaakt ukarp, så full skarphet på øynene og deretter avtagende skarphet som starter allerede ved ørene. Selvsagt ble bakgrunnen uskarp. Og alt dette på f2,8 for å ta bort den eventuelle lille uskarpheten på full blender.

Til de uformelle portrettene brukte jeg 24-70mm, 70-200mm – og 105 mm.

Legg merke til "gaffelen" bak på linsa. Den koblet i sin tid blenderen til lysmåleren på en Photomic-søker.
Legg merke til «gaffelen» bak på linsa. Den koblet i sin tid blenderen til lysmåleren på en Photomic-søker.

Fastoptikk
Da jeg kjøpte min 105 mm opererte alle seriøse fotografer kun med fastoptikk. Grunnen var at zoom-objektivene den gang stort sett var håpløst uskarpe. I dag er det ikke all verden av forskjell i skarphet på fastoptikk og de beste zoom-objektivene. Forskjellen i dag ligger oftest i lysstyrken. Det er betydelig forskjell på et kitzoomobjektiv skrudd til f.eks. 85 mm og på blender 5,6 kontra et fastobjektiv på 85 mm og med for eksempel blender 1,4. Det handler både om skarphet, men ikke minst om bokeh, dvs, uskarphet på bakgrunnen. Men har du en mer påkostet zoom-linse med OK lysstyrke, så bruk den, men skru den opp/ned til om lag 105 mm hvis du kan.

Den gamle, gode og sylskarpe 105 mm-linsa finnes ikke lengre i Nikons sortiment. Det er sikkert mange grunner til det.

85 mm
Hvis du vil ta denne type portretter på ditt fullformatkamera vil jeg foreslå 85 mm, f 1,8. Nikons originale koster ca. 4.000 kroner, mens du kan få kinesiske Samyang 1,4 til ca. 3000 kroner. (Du får selvsagt originaloptikk med bedre lysstyrke, men da får tusenlappene bein å gå på)

En 85 mm er utrolig anvendelig. Med 1,4 eller 1,8 som minste blender kan du få en herlig uskarp bakgrunn. Selv om du må blende ned til 2,5 (for å få enda mer skarphet) vil normalt bakgrunnen bli softet.

Aps-C eller DX-format
Hvis du har et kamera med Aps-C-brikke vet jeg at de fleste anbefaler en lyssterk 50 eller 55 mm linse. Det tilsvarer henholdsvis 75 mm og 83 mm i 35-mm-ekvivalent. Men hvis du på noen måte vurderer å gå over til fullformat, så er et ikke aldeles urimelig at du i stedet faktisk kjøper en 85 mm. Den tilsvarer ca. 127 mm brennvidde i 35-mm-ekvivalent. Det er kanskje litt i overkant for portrett, men ikke så mye at det gjør noe. Og så må du selvsagt sørge for at 85 mm-linsa du kjøper både kan brukes på DX og FX-brikker.

Her er et tidligere blogginnlegg om portrettlinser.