Gråfilter og lang lukkertid

I ny og ne kan det være både stilig og passende å bruke lang lukkertid for å la bevegelser blir uskarpe. Klassiske motiver er små fossestryk og bølger. Det er ganske enkelt å lage slike bilder. Alt du trenger er vanligvis et gråfilter. Dette er nødvendig å for å få «mindre lys» inn på sensoren.

Nå finnes det variable gråfilter. Ellers kan ND4 være OK. Hvis du vil ha virkelig lange eksponeringstider må du kanskje opp i et system som heter Lee, og her velge Lee Stopper (se bilde over) – eller tilsvarende.

Fuji X-E3, 16-80 mm @ 80, ISO 200, f:16, 1/6 sek.

Personlig synes jeg små elver og fossestryk blir penest når du fortsatt kan se bevegelsene og strukturen, dvs. at ikke alt er en melkehvit strøm. Da snakker vi vanligvis om 1/6-1/15 sek. I slike tilfeller kreves eksempelvis ND4, og da ender du ofte opp med f:16 og ISO 200.

Hvis du derimot ønsker skikkelig lange lukkertid, må du ha et virkelig mørkt filter. Jeg har Lee Stopper. Systemet består av en konverteringsring fra det objektivet du ønsker å bruke, og til festesystemet for disse firkantede filtrene. Du får kanskje et lite inntrykk av bildet øverst.

Når filtret er så mørkt, ser du ikke gjennom det. Dette krever en viss metodikk: ISO må være fast og lav (altså ikke på auto). Så må du først fokusere og låse avstanden. Deretter må du sette ønsket blender, vanligvis i den øvre enden før linsa begynner å bli uskarp – oftest f:11-16. Så må du notere deg lukkertiden. Når det er gjort kan du montere på det mørke filteret. Det er smart å ha lastet ned en app for Lee Stopper. Nå kan du direkte lese av verdien. Illustrasjonen her er en screenshot som forteller at om du målte 1/30 sek uten filter, så vil lukkertiden med filter være 30 sekunder (med en Lee Stopper 10x).

Nå trykker du på fjernutløseren og bildet tas. Har du et skikkelig kamera vil du oppleve at det tar lang tid før bildet dukker opp på skjermen din. Dette fordi kamera normalt tar et ekstra bilde for å fjerne støy fra sensoren.

Det kan bli spennende bilder når for eksempel både hav/bølger og skyer flyter helt ut.

Vær obs på at du kan bruke eksakt samme teknikk for å «fjerne folk fra bilder».

Jeg har så langt ikke sagt et ord om stativ, men et solid stativ er selvsagt nødvendig for å få skarphet i de andre elementene du ønsker skarpe i bildet.

Saul Leiter – i dybden

Noen historier slipper ikke taket. Historien om og bildene tatt av den amerikanske fotografen Saul Leiter (1923-2013) er en av dem. Jeg har en bok med hans bilder, og jeg rakk heldigvis å se filmen om ham: «In no great hurry». Den lå ute en kort stund på YouTube. Nå finnes det bare små trailere til filmen på YouTube. Her finner du ellers en del små og større videosnutter om Leiter – av svært varierende interesse.

Margit Erb og Saul Leiter.

Filmkunsteren Tomas Leach rakk, under helt spesielle omstendigheter, å filme og sette sammen en svært interessant og god film om en spesiell fotograf og hans bilder. Nå ligger det en ny, interessant video på nett som kompletterer historien om Leiter.

I filmen «In no great hurry», som var ferdig i 2013, var det en stillferdig ung dame som tasset rundt og forsøkte å få orden både på bilder og på livet i sin alminnelighet i Leiters kaotiske leilighet på Manhattan.

Nå, nesten 10 år senere, er Leiter borte og hun, som heter Margit Erb, er grunnlegger og leder av «The Saul Leiter Foundation». I et timelangt videopptak forteller hun om han som skulle bli rabbiner, men som valgte malerkunst og fotografi. Vi får små kutt fra filmen. Hun forteller om et spesielt liv, fra reklame og aktfoto til kunstfoto i farger – i en verden som ellers stort sett var sorthvitt. Her er mange paradokser, men ett står klart, at Saul Leiter var en banebrytende og unik kunstfotograf.

Jeg anbefaler at du først leser en tidligere blogg-artikkel. Hvis du liker bildene og ønsker fordypning om fotografen, er denne nye filmen absolutt noe for deg:

Filmen er fra et foredrag i noe som kalles «Masters in Digital Photography». Den varer 1 time. Det er god lyd og Margit Erb snakker rolig og begripelig. I tillegg er filmen tekstet på engelsk.

Enjoy.

Eier du bildene dine?

Når du har tatt bilder i oppdrag for et firma, er det da firmaet som nå eier bildene dine? Svare er nei. Firmaet har kun betalt for retten til å bruke bildene, gjerne i henhold til en avtale. Du beholder copyright på bildene, med mindre noe annet er spesielt avtalt.

Begreper som copyright, lisensiering, bruksrett, mm. er ikke aldeles enkelt.

På YouTube finnes en liten videsnutt, laget av en fotograf som heter Matthew Anderson. Han gjør i det minste et hederlig forsøk på å forklare disse begrepene. Som amerikanere flest går det i 100, så det skal noe til å henge med i svingene dersom du er helt fersk i gamet. Men Matthew har noen gode eksempler, som du kan lære mye av, og flere gode omtaler tyder på at han har truffet godt.

Håper du blir litt klokere.

McCurry i Italia

Se og lær: Jeg abonnerer på bloggen til Steve McCurry. Det anbefales. Men i ny og ne hender det at jeg får nok av tette, varme portretter av eldre damer og herrer i Afganistan (eller i den delen av verden), og da blar jeg fort forbi.

_DSC6808, Silversea, Sicily, Italy, 07/2017, ITALY-10864. IG: #Ragusa, #Sicily, #Italy, 2017. 06/23/18 Las Vegas Silversea exhibition Retouched_Sonny Fabbri, Morgan Shortell 3/22/2019

For en tid siden kom imidlertid en fotoblogg litt utenom det vanlige – mer nær vår Europeiske kultur: «Soul of Italy». Du finner bloggen her.

Det er i samme stilen som vi er vant til, men her er bilder som jeg i større grad kan lære noe av. Det er bilder som er fotografert med en metodikk som jeg mener vi alle kan bruke i noen anledning, kanskje til og med her til lands. (Jeg mener, jeg blir neppe å dra til Afghanistan med det første).

_2SM3433, 4/13/2012, Umbria, Italy

Jeg har ikke tenkt å si noe mer. Bildene snakker godt nok for seg. Men les deg gjerne opp på fotografen. Du finner flere artikler i denne bloggen. Bare søk på navnet.

Enjoy.

%d bloggere liker dette: