Å leke med lys

I ny og ne hender det jeg søker på YouTube etter videoer med fotorelevans. Her ligger ufattelig mye stoff: Noe interessant, men temmelig mye nokså langtekkelige og kjedelige greier. Men den som leter etter gullkorn, finner som regel noen.

Nylig ramlet jeg over en timelang video laget av en røsslig tysker, Martin Krolop. Han snakker høyst begripelig engelsk/amerikansk. Tema: Å leke med lys. (Bildelenke helt nederst)

Denne «leken» er inspirert av jula og juledekorasjoner, men selv om jula nå snart er over, så er det elementer her som du kan bruke i mange andre sammenhenger. Ikke minst kan du nå benytte noen av lysremediene og lysslyngene, før de i januar havner i julepappeska på loftet.

Dette er en del av en sponset serie fra Nikon, men tipsene er universelle.

Det aller meste kan du gjøre på kjøkkenbordet. Fint også om du i tillegg har en liten blits, og da anbefaler jeg ei ledning eller fjernstyring og en liten softbox. Jeg har en liten softbox i A4-format som festes rundt blitsen med borrelås. Funker som bare det til denne type fotografering, og den koster nesten ikke noe. Det samme gjelder ei ledning fra kamera til blits.

Han presenterer 10 tips. Ikke alle falt i min smak, men får man 8 av 10 så er det godt innenfor. Og så bruker han stundom litt for mye tid på presentasjonene, men også her er han innenfor min korte tålmodighetsterskel. Total lengde: 1:07 t.

Enjoy!

Reklame

Korona-bilder fra et merkelig år

Vi skriver snart 2021. Det går mot lysere tider og vaksineprogrammet rulles snart ut over hele landet. I det fjerne ser vi et håp for en mer normal hverdag.

5. mai 2020. Mona Lisa med munnbind.

For å oppsummere 2020, korona-året, kommer her en liten kavalkade med bilder fra min lille fredelige krok av verden, og da selvsagt bilder som på en eller annen måte har noe med pandemien å gjøre, for også min og vår hverdag ble selvsagt preget av pandemien.

Først kommer de tre bildene jeg liker best. Deretter et lite slides-show.

Hva med å samle sammen dine beste bilder fra dette spesielle året, og lage ei bildebok eller tilsvarende.

15. mars: Vår årlige vinterfestival, Vinterfestuka, ble avlyst, og den årelange tradisjonen med å «skrive» bokstavene VU (=Vinterfestuka) med lys i byfjellet ble erstattet med et hjerte – som lyste i ukevis..

13 april: Dette er nok det bildet jeg liker best: To gamle veninder møtes, men sørger for å holde skikkelig avstand til hverandre. Det er utrolig hvor fort det norske folk reagerte og agerte på myndighetenes smittevernråd.

3. desember: Håndsprit-apparat og håndhygiene har blitt en del av kjøpesenter-hverdagen. Bildet er fra desember. So far, so good.

Mørketidsbilder

Mørketiden i nord er ganske spesiell. Nå snakker jeg om fotografering, og sier ikke et ord om eventuelle kroppslige eller psykiske utfordringer.

Fjellformasjonen «Den Sovende Dronning», fotografert mot sør, fra 650 moh, 12. desember 2020. Data: Kamera Fuji X-T2, 200 ISO, WB overskyet, 50-200@128mm. f:6,4, 1/220 sek.

Som du sikkert vet er mørketiden den perioden av året da sola er under horisonten for den delen av kloden som er nord for polarsirkelen. Det er tilsvarende sør for den sørlige polarsirkelen, men det bor det ikke mennesker fast. I praksis er mørketiden ofte lengre, ettersom høye fjell stopper sola – og det gjelder både nord og sør for polarsirkelen.

Industri og logistikksenter, panorama satt sammen av fem delbilder. Data: Kamera Fuji X-T2, 200 ISO, WB overskyet.

I slutten av desember er det noen få timer med dagslys midt på dagen. Ellers er det mørkt – det vil si svart. Å ta gode bilder i mørketiden krever litt erfaring.

Her er mine mørketids-foto-knep, ut fra den type dokumentarfotografering som jeg vanligvis jobber med (men husk at «regler» er til for å brytes):

Data: Kamera Fuji X-T2, 200 ISO, WB overskyet, 10-24@10 mm. f:7,1, 1 sek.

Tid:

Bilder tas gjerne mens dagslyset i sør blir svakere, og like etter at vi har tent våre kunstige lys (gatelys, hus, kontorer…). I slutten av desember har du da ca. 1 time på deg.  

Det beste er en skyfri dag, med varmt lys fra sør. Det kan gi deg en sørhimmel «i full fyr», og den kan gi deg en rette varme gløden på fjellene og himmelen i nord, og selvsagt at du får tegning i landskapet eller i motivet.

Data: Kamera Fuji X-T2, 200 ISO, WB overskyet, 50-200@135mm. f:7,1, 1 sek.

Kamera:

Jeg foreslår et godt kamera som du kan styre selv. Still inn lav ISO, gjerne 100-200 og blend ned til ca. f:7-8. Deretter bruker jeg å la kamera ta seg av tiden (denne innstillingen kalles blenderprioritet). Eksponerings-justering gjør du med eksponeringskompensasjonshjulet eller i en meny. Denne er flittig i bruk!

Jeg bruker å låse hvitbalansen, gjerne i overskyet-modus, for jeg ønsker å få med det varme lampelyset. I tillegg gjør dette videre bildebehandling enklere. 

Husk at enkelte kameraer har «fordoblet» eksponeringstid når du tar bilder over et gitt antall sekunder. Dette for å gi deg bilder med mindre «støy».

Data: Kamera Fuji X-T2, 200 ISO, WB overskyet, 50-200@135mm. f:7,1, 2 sek.

Annet:

Bildene blir nå gjerne tatt med en lukkertid på fra ca. 1 sekund eller mer. Et solid stativ er dermed et must. Husk at all bevegelsesreduksjonsgreier i objektiver og i kamera bør slås av siden du bruker stativ. Bruk gjerne også en eller annen form for snorutøser. Alternativet er å bruke selvutløseren. Har kameraet ditt elektronisk lukker, så kan også dette bidra til å eliminere rystelser. Og med et speilreflekskamera, kan det lønne seg å låse speilet før du tar bildet.

Gamle linser vs nye linser*

Gamle børser bommer mest, synger Øystein Sunde. Jeg tenkte å finne ut av om «alt var så meget bedre før i tiden», men da ikke med skytevåpen, men med linser. Jeg børstet støv av min gamle «gode» Nikkor 300 mm, f:4,5 og bega meg ut i mørketiden.

Jeg tipper denne linsa er fra midt på 80-tallet, den gang linser var laget av glass og stål: Den er 23 cm lang (pluss konverter på 4 cm mellom F mount og X på mine Fuji-kameraer), filterdiameter 72 mm, 1 345 gram inklusive stativfeste, fast blender 4,5. Et utmerket selvforsvarsvåpen, med andre ord.

Jeg tenkte å foreta en høyst uvitenskapelig sammenlignende test mellom den gamle Nikon-linsa og min betydelig nyere Fujinon 55-200 mm, f: 1,35-4,8. Jeg benyttet et solid stativ og snorutløser.

Først tok jeg en prøverunde med den 35 år gamle linsa, så en ny runde som er betydelig nyere. Bildene ser du her. Klikk på bildene for å se dem i maks størrelse. For å komme tilbake til bloggen må du klikke på returpila øverst i venstre hjørne på nettleseren din.

Første bilde under her er tatt med Nikon-linsa. 300 mm tilsvarer 450 i 35 mm-ekvivalens. Blender 8, 1,7 sek, 200 ISO. Jeg oppfatter nok at denne linsa er dårligere enn Fujinon-linsa. Det gjelder ikke minst for kromatisk avvik. Det er helt tydelige røde sirkler rundt mange lyspunkter. Jeg har alltid trodd at denne 300 mm var usedvanlig skarp og klar, men den ble altså kjørt i grøfta av ungdommen.

Bilder av bygninger i Narvik, fotografert fra Asbjørnstua i slalombakken. Sykehus og skoler

Bilde 2 under er tatt med min Fuji 55-200@200, f:7,1, 2,1 sek, 200 ISO. En 200 mm med cropfaktor 1,5 tilsvarer 300 mm i 35 mm ekvivalens. Når jeg gjør forsøk på å forstørre dette bildet, begynner vi å nærme oss tilsvarende skarphet (eller mangel på skarphet). Men jeg mener at linsa både er skarpere og har mindre kromatisk avvik. Sånn er det bare.

Konklusjon: Gamle børser bommer mest.     

* Linser og objektiver: I en kommentar til denne blogg-artikkelen fremheves at det heter objektiver og ikke linser. Objektiver er en samling av linser, og det er det vi snakker om her. Dette er jeg selvsagt helt enig i. Men i min enkle verden brukes de to begrepene ofte om hverandre. Av og til også benevnt som «glass» eller «rør».. så jeg satser på at du får med deg budskapet. Men også at det skal hete objektiver, så neste gang jeg skriver om denslags, skal jeg forsøke å bruke rett betegnelse. 🙂

Hvordan lage stjerner?

Det er vanligvis enkelt å lage stjerner når du fotograferer. Den beste løsningen heter liten blender, og aller helst med ei litt påkostet linse med mange blenderlameller.

Fuji X-E3, 23 mm, f:9, 1/9 sek, 2200 ISO. Her det blenderen som skaper stjernemønsteret på bilen.

Det kan være stilig med et stjernemønster rundt lyspunkt på bilder. Det finnes flere veier til målet. Først noen «juksemåter».

«Stjerne-filter»

Jeg har sett annonsert «stjerne-filter», som strengt tatt er rene glassflater med et innstøpt eller innripet stjernemønster i glasset. Mulig det fungerer. Har du et gammelt og slitent UV-filter eller skylight-filter, så hvorfor ikke gjøre et forsøk med å ripe inn mønster i filteret.

Bil rett mot, som i bildet over og under, men uten stjernemønster, for her er blenderåpningen på f:2,0. Samme kamera og linse som på de andre bildene. Andre data: 1/60 sek, ISO 640.

Fett

En annen metode er å gni litt fett på et filter (NB: IKKE rett på linsa). Et tynt, tynt lag. Så tegner du med fingeren eller en negl et stjernemønster i dette fettlaget. Det blir en ganske grove stjerner, men det kan fungere.

Begge disse to metodene (og spesielt den siste) kan gi ganske slørete bilder, noe som kan fungere i enkelte tilfeller, som f.eks. litt «drømmende» portretter eller landskapsbilder.

Fuji X-E3, 23 mm, f:8, 1/40 sek, ISO 3200. Også her er det blenderen som skaper stjernemønsteret.

Liten blenderåpning

Den stiligste måten, som samtidig gir deg sylskarpe bilder, er den type stjernemønstre som opptrer takket være lysbrytningen rundt blenderlamellene. Jo flere blenderlameller (=jo dyrere linse), jo bedre. Og så må du benytte passe liten blenderåpning. Du vet vel at svært liten blender, for eksempel mindre åpning enn f:16 eller f:22 kan gi uskarphet i bildene, også kalt diffraksjon.

Her er to eksempler på den siste metoden, og det er helt åpenbart at årsaken er liten blenderåpning. Men heller ikke her får man i pose og sekk. Ulempen med liten blenderåpning er at ISO-verdien går opp, og med det mer «korn» i bildene.

Klikk på bildet for å få det i maks størrelse, slik at du bedre kan se på lysene oppover alpinbakken.
%d bloggere liker dette: