Visittkortbildene – en «Facebook»-farsott

Visittkortbildene startet i Paris i 1860: Små bilder av personer, ofte portrett men også helfigur, limt opp på pappskiver der fotografens navn var preget inn. Bildene ble delt med venner og gitt til de man ønsket å få som venner. Det gikk som en farsott i Europa og Amerika, frem til det mer eller mindre stoppet opp 50 år senere. Både den historiske utviklingen, sosiale endringer og «ny» teknologi spilte sammen, og medførte en enorm popularitet. Visittkortbildene kan i en viss grad kan sammenlignes med vår tids sosiale farsott: Facebook.DSC_8777_web2

40 millioner bilder
I en periode på 50 år, fra 1860 til 1910 ble det produsert et svimlende antall visittkortbilder. Så mange var det, at vi i 2014 grovt regner med at det befinner seg 40 millioner visittkortbilder bare i norske bildearkiver.

«Ny» teknologi
Det var i stor grad utviklingen av fotokunsten som gjorde dette mulig: Med den «gamle» teknologien, Daguerreotypi, ble det kun ett eneste «positiv» pr. eksponering. Med våtplateteknikken og senere teknikker fikk man fotografiske negativer som kunne kopieres i så mange eksemplarer man bare ønsket. Det ble raskere, og ikke minst rimeligere å lage fotografier.Visittkortbilder fra Herjangen

Til å begynne med var visittkortene en mote for høyborgerskapet. Vi ser det på klesdrakten, på måten bildene er tatt og på de malte bakgrunnene. Man skulle vise seg frem i sin beste positur, slik man gjorde når man skulle avlegge en visitt. Senere endret mye seg, og frem mot det 19 århundre finner vi malte naturscener i bakgrunnen og personer i sportslige antrekk.

Allemannseie
På begynnelsen av 1800-tallet overtar borgerskapet og handelsstanden på mange måter rollen som den ledende klassen, og utover mot år 1900 skjer det en ytterligere «demokratisering» av samfunnet. Fra å være en mote for borgerskapet, blir nå visittkortet allemannseie: Soldater på moen, fiskere i Lofoten, venninnepar.

Fritt yrke
Fotografi var et fritt yrke. Mange andre yrker var styrt av et rigorøst laugsvesen, men foto var et nytt yrke og ble ikke fanget opp av lovverket. Med relativt moderate investeringer kunne i praksis hvem som helst bli fotograf. Da visittkortproduksjonen tok av for alvor var det nok en del lykkejegere som kastet seg på bølgen med tanke på raskt tjente penger. Kvaliteten på visittkortbildene varierer følgelig stort.

atelierBakgrunner
Fotografene skaffet lokaler med store overlysvinduer og sidevinduer, helst mot det mer stabile lyset fra nord. Vinduene kunne skjermes med ulike gardiner. Som bakgrunn hadde man malte bakgrunner. Det var flere firmaer som leverte slike. Noen malte disse selv. Studiet av bakgrunnene opp gjennom denne perioden er interessant, fra greske border, via verandamotiver og til natur. Også måten man ble stilt opp på endrer seg over tid, fra stivpyntet stas til hverdagsantrekk og sportsutstyr. (Bilde til høyre viser et atelier. Fra boka til Halaas)

Visittkort-058_web2Alle ble fotografer
I 1888 lanserte George Eastman sitt Kodak-kamera med slagordet «You press the button, and we do the rest». Med dette ble fotografering tilgjengelig for – i første omgang de noe mer bemidlede. I mange år måtte de som ikke hadde råd til eget fotografiapparat fortsatt gå til fotografen hvis man ønsket et bilde. Likevel: Sakte men sikkert ble fotografering noe alle kunne gjøre selv, og behovet for de klassiske visittkortbildene ble borte. Frem mot ca. år 1910 anser vi at visittkortperioden som eget fenomen er over.

Hvis du vil lese mer om visitkortbildene, så anbefales disse to bøkene:

Reklamer

Jpg-komprimering

I svært mange tilfeller vil du knapt kunne se forskjell på om et bilde er tatt i RAW-format eller i jpg-format.  Men av og til kommer jpg-komprimering tydelig frem. Bare se på bildet under her. For å få frem noe tegning i himmelen gjorde jeg et forsøk på å presse jpg-bildefila til det ytterste – og vel så det. amst-0009

Jpg er et filformat som i hovedsak er laget med formål å spare minneplass. Denne fila er på om lag 2 Mb, som er mindre enn ¼ av det tilsvarende bildet i RAW-format. Hvordan går det til? Jo ganske enkelt ved at 75 % av all bildeinformasjon som opprinnelig kommer til bildebrikken kastes under prosesseringen – og forsvinner for godt. Det som er kastet er stort sett mellomtoner. Jpg lager nemlig en rekke knekk-punkter i en kontinuerlig tonekurve og slår sammen ellers «nokså» like toner. Det ser du tydelig på dette bildet.

Bildene i digitale kameraer er jo nettopp det: Digitale. De består av tall, slik at et bilde i bunn og grunn er ren matematikk. Reglene som styrer denne jpg-matematikken (algoritmene) komprimerer bildefilene ved å slå sammen like fargetoner. (Husk at dette er en grov forenkling).

Mange kameraer har mulighet for å stille inn komprimeringsgraden. Ved stor komprimering får du mange bilder på minnebrikken din, men bildene blir knapt brukbar til annet enn på web. Med fin komprimeringsgrad blir bildene finere og kan brukes til å lage store forstørrelser av. Men du får færre bilder på minnebrikken.

Hvis bildet øverst hadde vært tatt i RAW-format ville jeg trolig kunne ha fått frem en noenlunde brukbar himmel, med alle nyanser av blått – fra det lyse nederst i høyre hjørne og til noe mer blått oppe til venstre. Jeg sier muligens for denne himmelen var nokså utbrent.

Men, som du ser på bildet under her: Når himmelen er noenlunde korrekt eksponert og har fått bra tegning av blått, så er himmelen jevn og fin, og ikke ødelagt som i det øverste bildet. Også dette er et jpg-bilde.

(Og om du lurer, så er bildene tatt i Amsterdam i februar 2014)amst-0011

Sebastiao Salgado

Noen fotografer bruker kamera «bare for å fortelle en historie». For andre kan kameraet være et våpen i kampen mot urettferdighet og uvitenhet. Brasilianeren Sebasiao Salgado befinner seg nok mer mot det siste. Sammen med et glødende engasjement inneholder hans fantastiske bilder sprengstoff.SebastiaoSalgado-Arealman-full

Hvis du ikke har hørt om ham før, får du nedenfor her en liten videofilm som forteller deg litt mer om en spennende og spesiell fotograf, som for øvrig har bursdag når dette publiseres, 8. februar 2014. Han blir 70 år, og ser ikke akkurat ut til å tenke på førtidspensjon.

Sebastiao Saldago kommer fra en ranch langt inne i jungelen i Brasil. Han utdannet seg opprinnelig til å økonom. Det var i egenskap av dette han havnet i oppdrag for Verdensbanken i Afrika. Her begynte han å ta sine første bilder.2414681

Fra 1973 var han fotograf på heltid. Han har vært innom bildebyråene Gamma og Magnum. Som fotograf er han trolig mest kjent for sine sterke sosiale og dokumenterende og bilder fra utviklingsland.

Men all elendigheten han så gjorde ham syk. Han vendte tilbake til sin barndoms farm i jungelen, og startet her et nytt prosjekt. Denne gang med å plante trær i den regnskogen som var blitt nedhugget – nettopp for å skape vår moderne såkalte velferd.  caption_003

I tillegg til dette driver Salgado også sitt eget bildebyrå, kalt Amazonas Photo.

Nedenfor her finner du et lite videoprogram der Salgado selv forteller om sitt liv og virke. I videoen får du også se noen av bildene hans.

Anbefales.

Og søker du på nett vil du finne mer informasjon om denne spennende fotografen.salgado41

Nattfotografering – ikke vanskelig

Å fotografere utendørs i mørket, enten det nå er i mørketiden i min landsdel eller det er om natta lengre sør i verden, er forholdsvis enkelt. Men det krever litt utstyr. Det krever ikke minst at du tar styringen fullt ut, hvilket på godt norsk betyr at du må kjøre kameraet manuelt.121223_mork_084-L

Her er en opplisting over de viktigste sakene du bør gjøre for å kunne ta et bilde om lag som det du ser over her.

Sørg for å være til stede på den plassen du har sett deg ut en god stund før det har blitt mørkt. De beste bildene får du vanligvis mens det ennå er tegning i himmelen. Hvis det til å begynne med er for lyst til at du kan fotografere med lang lukkertid (f.eks. for å få lys-spor fra biler), så hjelper det å skru på et eller flere gråfiltre (ND).

Kameraet må monteres på et stødig stativ. Skal du få sylskarpe bilder, er dette nødvendig. Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om hva et godt stativ er.

Hvis du tenker å fotografere med ei linse som har vibrasjonsdemping, så skal du skru av dette nå. I verste fall vil VR innkoblet kunne medføre uskarpe bilder når kamera og objektiv står stille på et stativ.

For å unngå bevegelsesuskarphet når du trykker på utløseren må du skru på en snorutløser eller annen fjernkontroll. Hvis du ikke har dette kan du forsøke deg med å benytte selvutløseren, f eks på 2 sek – men det er jo litt plundrete. En tredjeparts snorutløser (det er i dag en elektrisk ledning med en trykk-knapp i den ene enden og en kamerakontakt i den andre) koster ikke mange kronene.

ISO-verdien bør være lav, gjerne 200 ISO. Hvorfor? «Korn» og fargestøy er ikke spesielt vakkert på en stor mørk himmel.

Hvitbalansen kan være i Auto-posisjon. Dette gjelder spesielt hvis det er blanding av alle typer lys du skal ta bilde av. Du kan alltids korrigere senere i RAW, men min erfaring er at kamera klarer dette utmerket.

I mørke kan kamera ha problemer med å fokusere. Det beste er å kjøre manuelt her også. Hvis du har Live View kan du sette på dette og fin-fokusere med lupen, dvs. at en liten del av bildet er forstørret. Ellers må du fokusere manuelt. Vær obs på at uendelig-symbolet ikke alltid er korrekt. Det betyr at du ikke bør stille linsa på uendelig (liggende 8-tall) på alle linser.

Fotografér i RAW hvis du har mulighet for dette. Da kan du etterpå justere både fargetemperatur og eksponering langt bedre enn om du fotograferer i jpg.

Still blenderen på f eks f:11. Dette gir deg stor dybdeskarphet, og normalt er dette den blenderen som gir deg de skarpeste bildene.

Det er nemlig tiden du skal eksperimentere med. Hvis dagslyset er i ferd med å slukkes, kan du jo starte med for eksempel 3 sekunder. Se på LCD-displayet bak, og så justerer du tiden etter dette. Bare husk at du kan bli lurt fordi bildet på skjermen vises mye lysere nå som det er mørkt ute. Ta gjerne en titt på histogrammet, men her skal du ha litt erfaring for å tolke det du ser. En stor mørk himmel vil slå kraftig ut i venstre ende av skalaen, med et lavt felt i midten og så noen striper rett til vers på grunn av alle høylysene. Et nattbilde består jo som regel av store mørke flater, svært få mellomtoner og en del lyspunkter, der kanskje noen er utbrente.
Utover kvelden kan det hende du må regne med å fotografere både i 10, 20 og 30 sekunder.

Og så sier det seg selv (?) at linsene dine må være rene og fri for skitt. Støvkorn under slike omstendigheter kan gi stygge flekker på bildet.

Hvis det er kaldt ute og du i tillegg fotograferer i Live View eller bruker LCD-skjermen mye, bør du også vurdere å ha med deg ekstra batteri. Det er temmelig surt å kun få med seg de første test-bildene, og så oppleve at batteriet tar kvelden før du har kommet i gang.

I tillegg til dette er det en del andre små og store saker som kan være smart å gjøre ved nattfotografering: Både i kamera under opptak og i post-prosessing, men dette lar jeg ligge her.

121219_Narvik_022-L

Don McCullin – i krig og fred

I meget godt voksen alder sitter den engelske fotografen, Don McCullin, og ser tilbake på et liv som for en stor del ble tilbragt i ulike krigssoner rundt om i verden. Og han stiller spørsmålet om hans bilder hadde noen som helst betydning. Han svarer selv på det spørsmålet. Han mener også at en skadet soldat eller sivilist i sjokk nok heller ville hatt besøk av en førstehjelper enn en fotograf som kommer for å se – og ta bilder.

DonMcCullin

Og i likhet med hovedpersonen i Erik Poppes film «Tusen ganger god natt», opplever McCullin det nærmest groteske i å komme hjem til fredelige England med ferske minner om barn som dør av sult, til egne unger som ikke liker pålegget på brødskiva.

tumblr_lgkgldH7r61qz5gm9o1_1280Don McCullin reddet livet sitt en gang takket være et Nikon-kamera. En snikskytter traff en analog Nikon F (den gang dette kamerahuset var freset ut av «ett stykke stål»), og berget livet. Mange andre krigsfotografer hadde ikke samme flaks. Men McCullin må bære med seg vonde minner fra en annen tid. På sine eldre dager tar han mye landskapsbilder. Sånn i all hovedsak i alle fall.

mccullin1Her kan du for en gangs skyld bli bedre kjent med en europeisk foto-legende: