Noe av det jeg sliter med, er å ta gode blomsterbilder. For litt siden spurte min kone meg om jeg kunne ta bilder av plantene i hagen. Hun ville lage en oversikt – med bilder: Hva var plantet, når, hvor, hvor kom plantene fra og hvordan så/ser de ut. Med andre ord et bilde som viser deler av stengel og bladverk – og selve blomsten. 
Bildetekst. Øverst: Ikke slik – denne gang. Nederst: Omlag slik skulle det være.
Det er da man forstår at gode floraer består av tegninger, ikke fotografier. Her kan kunstneren frilegge en enkelt plante og gi oss alle detaljer. Prøv det i et blomsterbed! Her blir det fort temmelig kaotisk.
Jeg forsøkte meg i sollys, vel vitende om at det er det verste man kan gjøre. Så ventet jeg til det ble skygge og tok frem makroblitsanlegget mitt. Og, endelig (!) kom det en overskyet dag med rent flatt lys.
Bildetekst: Det er ikke enkelt å få frem både bladverk og blomster noenlunde skarpe, uten at det blir kaos i bildet.
Verken solbildene eller blitsbildene ble gode nok, etter min mening. Dermed kunne jeg slå fast det alle fotobøker prediker: Ta bilder av planter i overskyet vær. Og selvsagt kan det ideelle være en svakt overskyet dag da man ser sola som et høylys gjennom skylaget (for øvrig også perfekt til portrettfoto).
Bildetekst: Med makro kan man komme nesten hvor nært som helst. Men da dukker også alle «imperfeksjoner» opp, som f.eks. blomsterstøv på de hvite kronbladene.
Jeg brukte min Nikon D700 med et Sigma makro 50 mm f:2,8. Poenget for meg var å gjøre dette akkurat godt nok. Hvis jeg hadde vært virkelig dedikert til faget, ville jeg trolig ha laget meg ei ramme med hvitt stoff. Denne kunne brukes for å softe lyset fra ei knallhard sol. Videre ville jeg nok eksperimentert litt mer med linser. Jeg innbiller meg at en 55 mm 1,4 kunne gitt meg akkurat den lille dybdeskarpheten som man trenger nå og da. Kanskje kunne også en 85 mm vært grei å ha. Men for å ta virkelig nære bilder må du trolig ha et makroobjektiv som kan blendes ned til f.eks. 16 uten å gi alt for mye diffraksjon (dvs. uskarpe bilder på grunn av lysbryting ved svært liten blender). Jeg har en 50 mm makro og en 180 mm makro, sistnevnte blant annet for å komme langt nok unna nervøse småkryp og for å kunne montere på Nikons blitsanlegg. (Les mer om makroanlegget her).
En bekjent av meg, gartner og ivrig konkurransefotograf, hadde alltid med seg knebeskyttere og ei lita saks når han skulle fotografere blomster. Når han hadde funnet motivet, gjaldt det å klippe bort alle forstyrrende elementer, pluss gress og andre vekster. Jeg nøyde meg med å nappe bort litt gress her og der, og bøye til side forstyrrende planter. Resultatet ble vel deretter: Akkurat godt nok til formålet.
Bildetekst: Dette nære bilde av en villplante viser at det av og til går an å få skarphet både på blomsten og på deler av bladverket, når begge ligger i samme fokusplan.
En av de som virkelig kan dette faget (i bokstavelig forstand) er tidligere redaktør av «Norsk Hagetidend», gartner, forfatter og fotograf, Tommy Tønsberg. Han skriver fortsatt i bladet. Ta en titt i bladet og finn en av hans artikler, så forstår du hva jeg mener.
Ha nå i mente at jeg i denne artikkelen snakker om å fotografere planter som skal være gjenkjennbare i stengel, bladverk og blomst. I den andre ytterenden av skalaen finner du de som ønsker å ta kunstneriske bilder av blomster. Her kan det meste være ute av fokus og ofte med ekstremt liten dybdeskarphet. Det er gøy det også, og det kan bli fine bilder på veggene. Men det er altså en helt annen greie.
Bildetekst: Både rose og bladverk er her sånn passe skarpe. Et godt bilde til formålet.
Til den første type bilder kan du strengt tatt klare deg med et kompaktkamera. Disse kameraene har ofte utrolig liten nærgrense, som kan gi deg gode makrobilder. Med et speilreflekskamera (større bildebrikke) og ei god og lyssterk linse, kan du i tillegg fremheve enkelte planter pga. liten dybdeskarphet. Skal du gå helt nærme må du nok investere i et makroobjektiv, eller velge en litt enklere løsning og kjøpe deg forsatslinser. Sistnevnte gir deg neppe så skarpe bilder, spesielt i ytterkantene, men når det kunstneriske er langt viktigere enn å gjengi virkeligheten så gjør det ikke all verden.
- Les også: Hvordan ta «kunstneriske» blomsterbilder.
- Og denne artikkelen om makrofoto av blomster – i stua di.
infotobloggen 