Makro – enkelt og greit

Interessert i makrofotografering? Nå som våren og sommeren mer eller mindre har kommet, så kommer også et bredt spekter av småkryp som det kan være spennende å fotografere. Makro kan gjøres voldsomt og dyrt. Eller ganske enkelt og litt rimeligere.

Plante med bille, 12. juni 2022

På YouTube finnes mange makrovideoer som du kan lære masse av. Selv har jeg plukket opp mange tips fra en svenske som heter Micael Widell. Anbefales. Jeg har etter fattig evne forsøkt å følge hans gode råd, og oppdager selvsagt at tilstrekkelig utstyr er en sak for seg, men øving og atter øving er minst like viktig. Jeg er i nybegynnerfasen, for å si det slikt.

Plante med flue, 12. juni 2022.

Du kan starte makrofotografering med et standardobjektiv, en mellomring og/eller en rimelig forsatslinse. Men så ramler du fort inn i problemstillingen med lite lys, høy ISO (=grove korn) og lang lukkertid (=uskarpe bilder).

Her er én løsning, fritt etter Michael W:

På bildet ovenfor ser du et vanlig kamera, ei makrolinse, en mellomring, en blits og en diffusor.

Valmueblomst med humle

Bruk det kameraet og det objektivet du har i startfasen. Hvis du så «tenner» på makro, kommer du knapt unna en makrolinse, enten 1:1 eller 1:2. Den på bildet koster noen kroner, men det finnes bra og svært rimelige makroobjektiv. Mellomringen koster ikke all verden. En tredjeparts blits er ganske rimelig. Diffusoren kjøper du på eBay til innbruddspris.

Makrofoto av blomsterlus.

Bildene nedenfor her er tatt med dette utstyret. De «store» insektene og blomstene er tatt kun med makrolinsa, mens de små krypene er tatt med mellomring.

Alle bildene er tatt med blits og diffusor. Bruk manuell fokus! Tid: maks synk-tid. Liten blenderåpning, ca. 11-16. ISO 200. Blits i Manuell modus, f.eks. 1/16 styrke. Med oppsett som illustrert her er det blitslyset som tegner bildet, og dermed kan du få skarpe bilder selv av vinger til humler. Se egen artikkel om blitslys.

Rhodondendrum med humle, 12. juni 2022.

Regn med en solid andel uskarpe og dårlige bilder i starten. Øvelse gjør mester.

Makrobilder av hageblomster, 12. juni 2022.

Fordelen med (god) følgefokus

I mange år har jeg stort sett forhåndsfokusert på objekter i fart. Det er en vane «fra gode gamle dager». Nå har jeg oppdaget hva god følgefokus kan utrette.

Tenk deg en hest som hopper over et hinder, fotografert rett mot. Her har du noen alternativer:

En av dem er å forhåndsfokusere på hinderet, fryse dette fokuspunktet og så vente til ekvipasjen kommer. Hvis du bruker f:8 eller der omkring vil du kunne få både hestehodet og rytterens hode i fokus.

Den andre metoden er å velge følgefokus, ofte kalt C (kontinuerlig fokus). Et godt kamera vil nå selv sørge for å holde hest og rytter i fokus, hele veien etter som ekvipasjen nærmer seg – og hopper. Hvis du har valgt å skyte med mange bilder pr. sekund, kan du sitte og plukke det beste av en fokusskarp og fin bildeserie.

På mitt Fujifilm X-T2 mener jeg at den raskeste innstillingen gir meg 8 bilder pr. sekund. Du trykker av når hesten nærmer seg og holder inne under hele spranget. Da får du vanligvis 10-20 bilder. Det kan være smart å velge en blender som gir noe dybdeskarphet, f eks 7,1-8. Etter hvert ble jeg imidlertid så sikker på følgefokusen, at jeg kjørte på større blenderåpning for å få en rotete bakgrunn så mye ute av fokus som mulig.

Det sier seg selv at du bør velge en rask nok lukkertid. Bildene her er stort sett tatt med 1/2000 – 1/4000 sek, og med ISO 2000. Jeg burde ha gått ned til f eks ISO 1000, noe som ville gitt om lag 1/1000 sek. Jeg brukte blenderforvalg, der altså tiden fikk stille seg selv.

«Alle» sprangbilder er på vei over hinderet. Jeg likte dette bildet, tatt ved nedslag.

Objektivet på disse bildene er et originalt Fujinon 50-200, oftest på ca. 150 mm. Det er ingen tvil om at jeg under slike omstendigheter burde valgt mitt Nikon D700 (fullformat) og det sylskarpe 70-200 f:2,8 objektivet. Forskjellen på fullformat og APS-C ville vært en mye mer diffus bakgrunn. Men såpass får man akseptere med en vektforskjell på noen kilo. I tillegg er jeg ganske sikker på at mitt T2 har bedre følgefokus enn D700.

Fotografier samler ikke støv

Loppemarkeder er herlige. Jeg går ofte – men kjøper ingen verdens ting. Jeg har allerede alt for mange «krummelurer» i hyllene og på loftet. Derimot fotograferer jeg. Mye rimeligere er det også.

I stedet kan man f eks printe noen av bildene og feste dem på den obligatoriske korktavla på kjøkkenet, og på den måte kose seg med noen av de hyggelige tingene man ikke kjøpte. Når du blir lei av bildene, er de mye enklere å kaste enn gjenstandene ville vært.

For litt siden var jeg på et loppemarked på samfunnshuset i ei lita bygd. Her var mye morsomt, alt fra høner, «malerier», bøker, kopper og kar – og til litt musikk. Her lå ei gammel og godt slitt 78-plate med Glenn Millers orkester: «Moonlight Serenade», fortsatt vel verd å låne øret til noen minutter: https://www.youtube.com/watch?v=rjq1aTLjrOE  

Det er herlig å rusle litt rundt på fotojakt på et loppemarked, og så avslutte med en kopp kaffe og hjembakte kaker. Så blir det likevel litt inntekter for bygdelaget.

Tekniske data: Fuji X-T2, Fuji 16-80 mm oftest @f:8, 1/100 sek og ISO 5000. I slike settinger kjører jeg på Auto ISO og blenderforvalg, slik at både ISO og eksponeringstid varierer.

Kunsten å flytte på en måke

Forfatteren Odd Børretzen hatet måker. Sa han. Jeg har et mer pragmatisk forhold til arten, rent fysisk. På bilder, derimot, synes jeg de kan gjøre forskjellen på et kjedelig bilde og et spennende bilde, noe de som har fulgt denne bloggen en stund nok har merket. Det hender jeg står lenge og venter til det kommer en eller annen fugl inn i bildet.

Jeg sto nylig på en liten molo på Stokmarknes i Vesterålen og stirret ut på skyene i nordøst i ekte nordnorsk mai-vær. Skyer kan være stilige, men nå ønsket jeg «noe mer» i bildet. Som en måke. Bare én altså, og på rett plass, hvilket vil si om lag i det gyldne snitt.

Bilde 1: Vesterålen, snøbyger mot nordøst fra Stokmarknes. 2. mai 2022.

I bilder der lyse flater dominerer, må man enten eksponeringskompensere under opptak (plusse på), eller du må skru litt på eksponeringen i etterkant (trekke fra). Se bilde 1 som er jpg-fila rett fra kamera. På grunn av den forholdsvis lyse himmelen, får kamera beskjed om at «her er det lys nok, så blend ned». Resultatet er at bildet blir for mørkt. I tillegg er det to måker i bildet, og de er helt galt plassert.

Bilde 2

Det første jeg gjorde var å fjerne måken til høyre. Det er gjort på ett sekund i Lightroom: Flekkfjerning. Dernest gjalt det å gjøre bildet litt lysere. Enkelt nok ved å øke «eksponeringen». Også det i LR. Bilde 2.

Bilde 3

Bilde 3: Siste steg, å flytte måken, er derimot en jobb for Photoshop. Her bruker man kloneverktøyet, og så er det bare å plassere måken akkurat der du ønsker. For eksempel om lag i det gyldne snitt. Helt etter oppskrifta. Muligens kan man pynte litt på skyene etterpå, også det med kloneverktøyet.

Det enkle er ofte det beste

Landskapet på sørvest-kysten av Hadseløya i Vesterålen er noe for seg. For en som er bosatt inne i en fjord, med fjell på nesten alle kanter, er det herlig å se en flat horisont, spesielt når snøbygene står i kø og skaper en flott himmel i bakgrunnen.

Ekstra fint er det når man har flaks og er på rett sted når det er et snev av høylys som tegner landskap og bygninger. At det i tillegg er en palett i rødt, hvitt og blått gjør ikke saken verre.

Jeg kjørte rundt på måfå i området, medbragt min Fuji X-T2 og med en standard (men meget bra og skarp) kit-linse på 18-55 mm. Bildet er tatt med maks zoom, og av en eller annen grunn med blender 10. Ellers 1/340 sek og ISO 200.

Bildet er kjørt gjennom Lightroom. Her er WB ørlite korrigert mot varmt (men ikke mye for det var iskaldt og surt) og himmelen tonet litt ned. Lightrooms auto-gjenkjenning av himler fikk et lite problem med treet til venstre, så her måtte jeg inn og hjelpe til.

I all sin enkelhet synes jeg dette ble bra.

Litt om fotografiske «lover og regler»

Alle, og ikke minst alle blomsterhandlere, vet at man ikke gir bort 2 eller 4 eller 6 roser til kjæresten sin. Det MÅ være 3 eller 5 eller… Jeg har skrevet om dette før.

Blomster

Dette er en konvensjon, eller regel eller noen slags «lov» i vår kulturkrets. Det er like genetisk nedarvet som at vi for eksempel legger ulike egenskaper til ulike farger, og vet at komplementærfarger fungerer godt sammen.

Hvorfor?

«Det bare er sånn!»

For litt siden sto jeg på kaia i Stokmarknes, langt nord og vest i Nordland fylke. Her er de velsignet med bruer for å binde små og store øyer sammen. I øst ligger Møysalen nasjonalpark med alle sine flotte tinder. I starten av mai er fjellene fortsatt dekket av snø langt ned i fjæresteinene.

Hvis man nå skulle ta bilder av brua og overfor nevnte bakgrunn, gjerne med en bil eller en person oppe på brua: Velger du da fire stolper eller tre stolper?

Jeg valgte tre, og så tok jeg et bilde med fire stolper bare slik at du kunne fundere på om det ene er «bedre» enn det andre. Tre eller fire stolper?

Og når man står slik og venter på det rette øyeblikket, og har full kontroll over alle betingelsene: Hvor velger du da å plassere personen på brua? Midt på? På en av sidene? Skal han/hun gå ut av bildet eller inn i bildet?

Vi er ganske styrt av konvensjoner, bevisst og svært ofte ubevisst. Men som fotograf er du selvsagt klar over dette. Så kan du jo velge å bryte reglene, men da skal du gjøre det bevisst.

Gå nærmere!

«Hvis bildet ikke blir bra nok, har du ikke vært nært nok.» Utsagnet tilskrives Robert Capa, berømt krigsfotograf og en legende allerede i levende live.

Det er ikke akkurat det jeg tenker på her, men mer i overført betydning. Mange (amatør)-fotografer forsøker å få med «alt», noe som ofte blir et kaotisk sammensurium av alt for mange elementer.

I stedet kan det bli mye bedre hvis du velger ut en liten del, kanskje bare et fragment, der du bidrar til at den som ser på bildet må fylle inn resten av historien selv.

Jeg mener ikke at du skal kutte ut de store vyene eller fellesbildet av storfamilien til fordel for kun tette detaljbilder. Men husk også på detaljene!

Farger i en grå hverdag

I min kant av verden er det vel bare november som er mer fargeløs, grå og kjedelig enn april. Trærne står med beksvarte greiner. Først mot slutten av måneden kan man ane knopper. Trærne venter på den siste kuldeperioden. De lar seg ikke lure så lett. Men så eksploderer det. I Nord-Norge er våren unnagjort på en ettermiddag.

Men før den tid er det altså grått og kjedelig. Mens vi venter på våren er det desto bedre å forsøke å fokusere på gjenstander og flater med farger i alle valører.

Sist helg var jeg en snartur i det man kaller Nordens Paris. Gud vet hvorfor. Det har i alle fall ikke noe med arkitektur å gjøre. Mye kunne sies om denne byen. Kjedelig er den i alle fall ikke, i all sin burleske mangfoldighet.

Jeg fikk et par runder i sentrum med min Fuji X-E3 og med kitlinsa, 18-55 mm. Diskret og enkel. Anbefales. Her ser du et lite utvalg av fargeglade bilder, prosessert i Lightroom.

Hvordan snu livet (og bildene) på hodet

Hvem sier at bilder må gjengi virkeligheten som den er. Hva med å snu virkeligheten 90 eller 180 grader?

For noen dager siden ruslet jeg rundt i havneområdet i hjembyen. Det var antydning til vår i lufta og tilnærmet blikkstille på havet. Kai-stolpene ga fine reflekser i sjøen. Hvis du nå tilter kamera slik at du i hovedsak får med deg refleksene, kan dette bli ganske snasent.

Kanskje må du dra på litt ekstra for å få smell i fargene. I bildet nedenfor her la jeg inn litt saturation og i tillegg på en liten s-kurve. Tror også havet måtte få litt hjelp for å bli så blått som ønsket. De gule refleksene er snublekanter på kaikanten.

Knallgule hus ga fine reflekser i havet. Her valgte jeg å beholde både «original» og refleks. Bildet fikk noe av samme behandling som over, men enda mer kontrast.

I siste refleks-bilde tok jeg det helt ut og snudde bildet 180 grader. Dette er noen lysstolper på en av kaiene. Etter litt jobbing i Lightroom fikk jeg om lag det bildet jeg ønsket meg.

Å «se» motiver er mye av kunsten å ta bilder. Det kan komme mye godt ut av å gjøre ting på en ny og annerledes måte. Når jeg er ute på fototur, hender det rett som det er at jeg snur meg rundt for å se motivene bak meg. Du trenger neppe stå på hode for å se motivene opp-ned, for noe klarer du helt sikkert å visualisere.

God fototur.

Til sist:
God påske til alle fotonerder!

Å «vri» på bilder

Noen ganger kan det bli både spennende og flott å «vri» litt på bilder, gjerne i Photoshop eller et annet bildebehandlingsprogram.

Amerikanerne har et herlig ord for dette: Tweak (in verb) means the pulling or twisting of a live organ or a minor change to improve something. Altså en liten forandring «for å forbedre noe»…

Vi holder fast på det 😊

Av en eller annen grunn synes jeg dette passer for bilder med et element av rust og gjerne «forfall» i ulike betydninger av ordet. Bildene her er typiske. De er tatt for noen år siden, og kom sikkert ganske nøytrale rett ut av kamera som kjedelige RAW-filer. Så ble de den gang litt behandlet, og nå altså «tweaket» til å bli enda råere.

Teknikken er enkel. I Photoshop bruker du menyen Bilder -> Justeringer -> Reduser toner. Her velger du hvor mange toner du ønsker, alt fra 2 og oppover. Bakparten av bilen har fire toner og fronten fem. Velg det du synes passer på dine bilder. Programmet bygger nå om bilder fra et kontinuerlig spekter til – som du forstår – for eksempel kun fire farger.

De åtte mest vanlige feil for ferske fotografer

Den svenske fotografen Micael Widell har de siste årene laget haugevis med gode YouTube-videoer om makrofotografering. Han snakker på lettforståelig svensk-engelsk.

Denne gangen handler det ikke om makro. Nå har han tittet litt i sitt eget fotoarkiv av bilder fra den gang også han var fersking, og så har han isolert åtte klassiske feil som mange fotografer gjør i starten av sin «karriere». Her er noe mange kan lære noe av! Videoen varer i 17:15 minutter.

Forskjellen på disse to bildene er at modellen har gått et par steg til side.
Foto (selvsagt) Micael Widell.
  1. Forstå lyskvalitet. Når på døgnet får du de beste bildene? Hva med skygge og sol, eller blitz i taket.
  2. Over/under-eksponering. Hvordan kan du berge bilder med stor kontrast.
  3. Ubalanse i komposisjonen. Mer luft foran enn bak.
  4. Viktig å isolere det du tar bilde av. Gå et steg til venstre/høyre og bruk fastobjektiv med høy lysstyrke for å skape bokeh.
  5. Øyet må ha noe å lande på. Et klart objekt!
  6. Unngå for lav digital oppløsning, enten med feil kamerainnstilling eller ved cropping.
  7. Hva er et godt bilde, og hva er ikke et godt bilde – som du bare bør kaste.
  8. Unngå overbehandling av bilder.

Videoen anbefales

Hvordan lyve med optikk

Hvis du trodde på utsagnet om at «et bilde aldri lyver», så er det på høy tid å tro om igjen. Bildet her er et godt bevis på juks og bedrag, og nå på grunn av optikk.

På samme måte som en kraftig vidvinkel kan forvrenge et motiv og for eksempel gjøre høye fjell til små knatter, så vil et kraftig teleobjektiv sørge for at perspektivet blir solid sammenklemt, og med det forstørret. Det er 22 kilometer mellom båten på bildet og fjellet bak. Tvers over en fjord. Det ser ut som om det store fjellet dukker opp like bak husene. Sånn kan man lyve med (relativt) god samvittighet.

Som du forstår: Denne bloggartikkelen handler om løgn og bedrag på flere måter…

«Ragnar» og Novafjell

Skal bildet publiseres, kan det faktisk være greit å ha med i bildeteksten at bildet er tatt med en kraftig telelinse. Jeg har opplevd at folk ha blitt forb… fordi de «aldri har sett dette fjellet før». Det har selvsagt alltid vært der, men ikke så voldsomt og så nærme.

Fjellet heter forresten Novafjell og er 1 200 meter høyt. Om lag år 1930 ramlet store deler av fjellet ned på baksiden, og etterlot en snodig «nese» som stikker rett opp. Folk som har greie på slikt, sier at det er tilnærmet umulig å klatre opp på nesen.

Men nok om det. Kamera her var et Fuji XE3 med en telezoom, XF 55-200 mm @172 mm (tilsvarende 259 mm på et 35 mm kamera). En relativt solid tele, med andre ord. Innstilling ellers er f:7,1, 1/600 sek og ISO 200.  

Forresten så er ikke fjellet det eneste snodige på bildet. Båten i forgrunnen er en ombygget supplybåt, nå stylet opp med all verdens luksus og tilbehør – alt fra helikopter til miniubåt. Båten heter «Ragnar» og er eid av en russisk oligark, og nå klør man seg i hodet og undres om båten kan beslaglegges. «Ragnar» kom sigende inn på Narvik havn et par dager før en stor Natoøvelse i dette området. Både hær, marine og luftstyrker deltar. Tilfeldig?

Stupetårnet med isroser. Novafjell midt på.

Hvis du forresten til sist lurer på hvordan Novafjell kan ta seg ut med et annet objektiv, så kan du se fjellet midt på bildet her, nå tatt med en 23 mm (tilsvarende 35 mm i fullformat). Det er strengt tatt fortsatt løgn og bedrag, men nå i motsatt retning.

En fargeflekk gjør susen

For litt siden leste jeg en artikkel i en blogg jeg følger om det å fotografere i gråvær. Det går an, og det kan til og med bli bra bilder – men budskapet her var noe sånt som at det alltid kan bli bedre hvis du får med et element med farger. Mange av bildene i bloggen var detaljer, lett abstrakte og ganske stilige.

Hadde jeg noe tilsvarende?

Jeg plukket frem noen av mine enkle dokumentarbilder tatt i den siste tiden for å se om det var noen sammenheng: Altså om det ble bedre med farger. Konklusjonen ble vel noenlunde den samme. Det blir ikke «kunst» av mine bilder, men også her var det åpenbart at et elementet med farger kan løfte et vanlig bilde til noe «mer».

Jeg regner med at du også er på fotojakt nå og da etter litt spennende bilder? Se om du kan finne elementer som vises godt, gjerne komplementærfarger. Eksempelvis noe signalgult i et bylandskap som er mørketids-vinterblått.

Riktignok kan hende at du må justere aldri så lite for å få bilder med skikkelig «smell» i det. Prøv en liten s-kurve, litt clarity, og kanskje ørlite saturation (jeg jobber med Lightroom). Akkurat passe mye justering spesielt av saturation, ellers kan det fort bli glorete.

Kvinnelige fotografer på kvinnedagen

På Kvinnedagen, 8. mars kl. 18:00, presenterer Vestfoldmuseene et foredrag på Gamle Eidsfoss kro med tittel: «Kjekke jenter kan alt! Kvinnelige fotografer omkring 1900.»

Det er Hanne Holm-Johnsen, tidligere konservator på Preus fotomuseum, som foredrar. Det koster 50,- å komme inn, men det sendes også direkte på Facebooksiden visiteidsfoss.

Foto: Louise Wold, illustrasjon fra foredraget.

Utover på 1800-tallet fikk kvinner flere og flere rettigheter til å forsørge seg selv. Kvinnene fant nye levemåter og nye yrker, blant annet som fotograf. Årsakene til dette er flere. Blant annet var fotografiyrket så nytt at det ikke ble «fanget» inn av et rigid laugsvesen. Med noe utstyr og kjemikalier kunne hvem som helst begynne som fotograf – og med det bli økonomisk uavhengig.

I min lille kant av verden var det flere kvinner som ble fotografer, over kortere eller lengre tid. I boka til Sigrid Lien, «Lengselens bilder», om fotografiet i norsk utvandringshistorie, forteller hun at det var en påtakelig andel kvinner som enten oppga at de var fotografer da de dro over til Amerika, eller oppga dette noe tid etter at de var kommet over.

Foredraget på Gamle Eidsfoss kro har et lokalt tilsnitt, og omhandler blant annet fire lokale fotografer: Marie Høeg, Bolette Berg, Louise Wold og Otilde Solum. De ble fotografer i Horten og Holmestrand. De viser både gjennom sine bilder og sine liv at Norge var i forandring.
Situasjonen var nokså lik mange andre steder i landet.

Perfekte masker i Lightroom

Siste versjon av Adobe-programmet Lightroom har en rekke nye verktøy som kan forenkle jobben din og som kan forbedre bildene radikalt. På noen få sekunder.

Foto rett fra kamera

Lightroom kan for eksempel finne himmelen for deg og finner objekter i bilder, slik at du etterpå kan bearbeide de delene som er valgt ut – eller det omvendte.

Å frilegge kanna i bildet manuelt ville tatt meg mye tid, selv med bruk av ulike verktøy i Photoshop. I stedet finner Lightroom motivet for meg på noen få sekunder. Himler med kompliserte motiver i forgrunnen kan ta litt flere sekunder, men prosessen er likevel imponerende.

Foto etter noen sekunders behandling i Lightroom

I dette bildet ønsket jeg mørk bakgrunn rundt objektet. Gjenstanden ble fotografert på et mørkt bord med en mørk skinnsofa bak. Men bakgrunnen var ikke mørk nok, og det hele ble ganske improvisert. Jeg var imidlertid sikker på at LR ville ordne det hele når jeg kom hjem. På et par sekunder hadde LR lokalisert objektet og laget en perfekt maske. Denne snudde jeg (inverterte), og dro ganske enkelt eksponeringen ned noen hakk til alt rundt kanna var blir så mørk som jeg ønsket.

Heldigvis er det fortsatt et og annet man blir imponert over.

%d bloggere liker dette: