Julen 1955: Hva bilder kan fortelle

Julegave anno 1955: En 65 år gammel bok, men i salg fortsatt

Gamle bilder kan være rene historiske skattkister. Jeg fikk nok for alvor sansen for hva bilder kan fortelle i det jeg startet å digitalisere bilder fra familiealbumene. Med ett kom små unnselige albumbilder opp, og fylte hele skjermen på 27 tommer slik at jeg kunne studere et vell av detaljer. Jeg anbefaler deg å gjøre det samme.

Bildet nedenfor her er trolig tatt første juledag 1955, siden alt papir fra oppakkingen på julaften er pent ryddet bort (for gjenbruk, selvsagt). Vi ser to barn ikledd finstas og plassert foran juletreet, og med noen av de gjeveste julegavene.

Junior har hvit skjorte med slips og tyroler-bukseseler på ei antatt hjemmesydd bukse. Kanskje var alt dette julegaver. Den gjeveste gaven var åpenbart en forseggjort racerbil laget av metall, og ikke av tre som var det vanlige i norske lekebutikker den gang. Bilen var med stor sannsynlighet kjøpt i på Tempo varemagasin i Kiruna i Sverige. Her hadde man de lekene som etterkrigstidens Norge ennå ikke hadde fått. På beina – i anledningen fotograferingen – var et par skisko. Selvsagt julegave.

Storesøster fikk muligens både skjørt og bluse i julegave, samt boka «Dimsie til topps». Den ble utgitt i 1955 av Gyldendal norsk forlag, i en serie kalt Gyldendals Gode Pikebøker, GGP (selvsagt fantes det en serie som het Gyldendals Gode Guttebøker, GGG). Du kan faktisk få kjøpt boka den dag i dag, bare søk på nett.

De vevde mattene på gulvet, gardinene og duken på trillebordet bak, er alle i klassisk 1950-tallsstil. Jeg ser for meg at en fagperson kunne si mye mer om for eksempel både fargevalg og mønster.

Juletreet av furu var pyntet med hjemmelagede kurver, elektrisk lys og norske flagg. Flagg på juletrærne ble mye brukt under 2. verdenskrig, og i 1955 var krigen tross alt bare 10 år unna. Juletrefoten er spesiell: Den er sveiset sammen av et rør med bunn og festeskruer, holdt oppe av tre hestesko. Disse skoene har med en viss sannsynlighet vært brukt på de siste kommunale hestene i byen.

Far i huset fotograferte med et Agfa Isolette med 120 spolefilm som ga 12 negativer i format 6×6 cm. Alt i svarthvitt, selvsagt. Ofte ble slike filmer bare kontaktkopiert, slik at også bildene ble 6×6 cm, men her var de forstørret til 9×9 cm. En jobb-kollega som hadde vært i Tysklandsbrigaden hadde kjøpt kameraet i Tyskland. Agfa Isolette ble i ulike versjoner produsert fra 1937 til om lag 1960 av Agfa Kamerawerk AG I München. Kameraet var utstyrt med en relativt rimelig men likevel temmelig skarp-tegnende 85 mm Agfa Agnar-linse med største åpning f:4,5, og en Pronto sentrallukker.

En løs blits var her plassert i blitsskoen oppå kamera, med ledning ned til kamera. Blitsen ga et hardt og nokså sentrert lys. Dette var engangspærer som vanligvis brant av på 1/100 sekund og med fargetemperatur på 4000 Kelvin.

Mye av dette kan man lese ut av det 65 år gamle bildet. Andre opplysninger finner man ved å Google. Men, det må innrømmes at noe også er førstehånds informasjon, ettersom det faktisk er undertegnede som sitter og holder bilen. Og som ikke lenge etter startet sin fotokarriere nettopp med faderens Agfa Isolette kamera, kjøpt i etterkrigstidens Tyskland 🙂

Etterord:
Det er ufattelig mye interessant som finnes i små papirkopier, men som først kan studeres når bildet er forstørret på en stor skjerm.
Kvalitets-skannere får du fra om lag 2 500 kroner og oppover. Kjøp et kjent merke. Epson er konge på haugen. Hvis du virkelig vil ha kvalitet, så blir du trolig skuffet over det meste andre. Men, bevares, vi må ikke underslå at det finnes andre og rimeligere løsninger som kanskje kan være gode nok til ditt bruk.

Beste gatefoto fra 2019

Nettsamfunnet Street Level Photography lager hver måned en samling av de beste «gatefotobildene» som fotografer har sendt in. Nå til nyttår har man satt sammen de 60 beste bildene fra hele året 2019. De er verd en titt.

Her er litt av det vi er vant til resten av året: Hard grafikk, skygger, lave vinkler med speiling i vann, osv. Klassisk gatefoto, med andre ord. Noe er bra, men en god del er bilder som det går tretten av på dusinet.

Derfor var denne årskavalkaden mer spennende enn jeg har sett på lenge. Ikke minst når det gjelder innslaget av stilig arrangerte bilder og bilder med mye humor. Her er haugevis med gode idéer. Det gjelder å ha blikket for slikt, og så plassere mennesker akkurat der det passer.

Kanskje (?) er noen bilder «ekte» i betydningen av at de ikke er arrangerte, men for enkelte blinkskudd er det nesten for godt til å være sant.

Hele bildeserien varer bare 5:30 min, men jeg anbefaler deg å pause enkelte blinkskudd, slik at du virkelig kan studere hva som er gjort.

Enjoy.

Hvordan gjenskape de bildene du «så for ditt indre»

Jeg har en slags forkjærlighet for å ta bilder av dører. Spesielt i utlandet. Noen steder er de malt i farger hinsides alt du tidligere har sett. Andre ganger er det selve utformingen som gjør dører interessante. Jeg burde selvsagt laget ei fotobok av alle mine dør-motiver. Det kommer kanskje en vakker dag.

Det er vel med dører som med mange andre forhold i livet, der selve tilstedeværelsen, varmen, luktene, atmosfæren – alt spiller inn på vår opplevelse. Jeg mener: Ouzo kan være en spennende og ytterst smakfull drikk i Hellas, mens den hjemme kan fortone seg som rene revegiften.

Slik opplever jeg ofte at de litt nøytrale RAW-bildene på skjermen hjemme ikke er i nærheten av det jeg opplevde da bildet ble tatt. Det blir ikke bedre selv etter såkalt normal behandling. Men dette kan man gudskjelov gjør noe med. Takket være programmer som Lightroom og Photoshop klarer jeg stundom å gjenskape selve følelsen, ikke bare det visuelle uttrykket.

Så spør du kanskje om det er lov å vri og vrenge på farger på denne måten.

Hvis jeg hadde vært ute i oppdrag for et malingskonsern der 100 % korrekt fargegjengivelse var et krav, ville jeg nok for eksempel vært nødt til å jobbe med et fargekart om lag som dette.

Men siden jeg kun tenker å ha mine dørbilder på vegg eller i ei fotobok, så mener jeg bestemt at det meste kan godtas. Hvis du er enig, og kanskje sitter med litt flate og «kjedelige» bilder, så får du her en liten oppskrift i å gjøre bildene noe mer spennende.

Originalfil: Dette er RAW-fila (hos Fuji kalt RAF). Kamera Fuji X-T2, ISO 1600, 24 mm, f:8, 1/320 sek.

Dette er første bearbeiding. Bildet er nå beskåret og litt vertikal-justert. Så har jeg kjørt gjennom en egen standard-prosedyre, som består av en liten s-kurve, litt oppskarping, litt clarity og litt saturation. En kjempeviktig oppgave er å strekke gammakurven slik at hvitt blir hvitt og sort blir sort. Deretter endret jeg hvitbalansen ved å klikke på den grå murflaten, og med verktøyene i HLS/Luminance har jeg forsterket den guloransje veggen. Vi nærmer oss nå det bildet jeg «så» da det ble tatt.

Hvis man derimot vil forsterke farger og flater enda noe mer, kan man for eksempel sende bildet over til Photoshop. Her brukte jeg verktøyene under Image/Adjustments/Posterize. Nå reduserer du antall farger, i dette tilfellet til bare 4. Her kan jeg eksperimentere med kraftigere effekt med få farger, til en mer avdempet effekt hvis jeg for eksempel velger 8 farger eller mer. Det er en hårfin balansegang mellom å lage bilder med «smell» i, kontra å få glorete bilder. Fordelen med det digitale mørkerommet er at du hele tiden har en angreknapp.

(Bildet er tatt på Madeira høsten 2019).

Historiske vinterdager i mørketiden

Jeg er så heldig at vi har et museum med en stor og verdifull bildesamling, og at fotografi er en viktig del av museets engasjement.

Det betyr blant annet at også mine eldre bilder, men også de som tas i dag, inngår i denne samlingen. De tas vare på for bruk både i nåtid og i fremtid. Dette betyr igjen at jeg nå i stor grad tar bilder «i evighetens perspektiv».

Jeg forsøker med andre ord å se for meg hvordan ulike forhold kan bli seende ut eller være endret i årene som kommer, og så dokumentere hvordan det faktisk var i 2019 – på samme måte som vi i dag kan hente utrolig mye informasjon ut av bilder tatt «i gamle dager».

En eldre gård er revet her og pr dato er alle bygninger og all masse fjernet. Også her kommer et leilighetskompleks.

Hvordan så husene ut, gatene, folk…? Hvordan pyntet vi husene utvendig og innvendig til jul? Hvordan ryddet vi snø (hvis det finnes snø om 50 år)? Hvordan så bilene ut? Eller hvordan så en liten by langt nord i landet ut når snøen lavet ned og det blåste noen sekundmeter fra sørvest.

Rekkehus julepyntet. til gangs. Mørketid. Foto: 8. desember 2019.

Problemet er ofte å tenke seg det nesten utenkelige, og så forsøke å ha tatt det bildet den dagen da noen etterspør det en gang i fremtiden. Det kan være det spektakulære. Men det kan like gjerne være noe så hverdagslig at vi knapt ser det i dag. Som for eksempel en vinterdag i desember.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Her ser du noen få bilder fra de siste dagers fotovandring, i litt snøfokk og i mørketid.

Det lyser i vinduene til Narvik rådhus, og utenfor er julegrana tent. Narviks gamle byvåpen pryder veggen – ennå så lenge ettersom kommunen får nytt 1. januar 2020 pga kommunesammenslåing.

Her er det både julepyntede gater og kommunens flotte juletre, klassisk plassert foran rådhuset.

Og med det passer det jo samtidig å ønske en riktig God Jul til alle som følger med på denne bloggen 🙂

Litt teknikk: Alle bildene her er tatt med Fuji X-E3 eller Fuji X-T2, litt ulike linser: 10-24 mm, 23 mm, 18-55 mm og muligens også 55-200 mm. Alt Fujinon. Fotografert med blenderforvalg og Auto-ISO. Som regel auto hvitbalanse (WB). Alle bilder behandlet i Lightroom.

Julefotografering med blits

Det nærmer seg jul, og med stor sannsynlighet blir det tatt bilder når ungene åpner presanger, når ribba skal skjæres opp, og ikke minst når hele storfamilien er samlet rundt bordet. Hva har du å hjelpe deg med?

Joda, jeg vet at moderne kameraer og smart-telefoner kan ta bra bilder nærmest i en mørk kullbinge. Og hvis man må kjøre ISOen helt i topp, så må man, og får som resultat bilder med en del «korn». Men jeg klarer meg ikke uten en ekstern blits.

Komplisert? Ja. Litt.

Trolig synes du at blits er noe ordentlig herk, at det er komplisert å få en blits til å fungere, og at de eventuelle brukerveiledningene som føler med er umulig å forstå. Jeg er langt på vei enig i deler av dette.

Derfor tenkte jeg denne gang å fortelle deg hvor enkelt det kan være. Det er noen dager igjen til jul, så dette rekker du: Både kjøp og testing. Dette er blits-ABC.

Enkel blits

Kjøp en liten enkel blits. Fra om lag 2000 kroner og oppover får du enten en tredjeparts-blits tilpasset ditt merke, eller en original. Eksempelvis klarer jeg meg helt utmerket med en Nissin i40 blits til mine Fuji-kameraer.

Blitsinnstillinger

  1. Putt batterier i blitsen (og ha noen i reserve)
  2. Sett blitsen i blitsskoen på kamera.
  3. Rett blitsen opp i taket, eventuelt litt på skrå fremover.
  4. Dra opp den lille hvite refleksskjermen på blitsen slik at litt av lyset blir reflektert rett fremover.
  5. Still blitsen på TTL.
  6. Slå på.
  7. Hvis du synes at blitslyset blir for dominerende, så justerer du styrken litt mot minus.

Den er nå klar til bruk, og kan stå slik hele kvelden.

 

Kamerainnstillinger

Til fotografering innendørs på juleaften, som beskrevet øverst, ville jeg satt ISO til omlag 1600-3200 (litt avhengig av hvor mye lys det er i lokalet), og stilt kamera til blenderforvalg. Dette fordi jeg vil velge største blenderåpning på Lille Lotte som pakker opp gavene, for å få fokus på henne og lagt bakgrunnen uskarp. Derimot ville jeg bruke blender 8 for å forsøke å få skarphet av alle rundt middagsbordet.

 

Øving gjør mester

Hvis du er kjapp med å skaffe deg en blits, så har du fortsatt litt tid til å øve deg. Det er viktig!! Ikke begynn å fomle med dette på julaften.

Det jeg skriver her er basic, og i hovedsak beregnet for relativt stemningsfulle stuer og spisebord på juleaften og tilsvarende anledninger.

Siden du lykkes med dette, vil du oppdage mange andre situasjoner der en liten blits gjør underverker.

NB: Jeg har skrevet andre blogginnlegg som har helt andre konklusjoner. De kan du lete opp og forsøke deg på senere. Men som en aller, aller første intro til blitsens verden og under de nevnte forutsetningene, så kan oppskriften over her være grei.

Litt om kaffe og blenderåpninger

Denne gangen skal det handle om blendere og dybdeskarphet. Og litt om kaffe.

For litt siden var jeg en ukes tid på en slags ferietur på ei lita øy midt ute i Atlanterhavet. Når jeg farter rundt alene med kamera, slik jeg denne gangen kunne gjøre store deler av dagene, hender det jeg faller for fristelsen å kjøpe meg en kopp espresso. Og kanskje en ørliten kake. Man kan slå seg løs på så mange slags vis.

Jeg har latt meg fortelle at dette med blendere og dybdeskarphet ikke er aldeles enkelt å begripe. Mens jeg satt der med min espresso, slo det meg at en kaffekopp muligens kunne bli et greit eksempel på dybdeskarphet.

Hvis du fotograferer på auto, altså lar kamera bestemme alt, kan et bilde komme til å se ut omlag som det nedenfor: Pent og greit – og der alt er skarpt. Det er fordi kamera vet at det er mye lys, og velger en liten blenderåpning (= lite hull) for å gi deg et skarpt og fint bilde.

Blender 18

Men hva gjør du hvis du i stedet ønsker å legge et slikt bilde ut på Facebook, og skryte av hvor hyggelig du og espressoen har det på ferieturen? Du ønsker altså å fokusere (i dobbelt forstand) på kaffen gjennom å gjøre denne skarp, og så legge det andre i bildet uskarpt.

Det er da du tar over kontrollen, velger blenderforvalg, og skrur blenderen til maks åpning (= størst mulig hull). Nå må du være nøye med å fokusere på koppen, slik at den nærmeste delen av koppen og logoen blir skarp. Det meste andre i dybderetningen vil nemlig bli uskarpt. Legg merke til at uskarpheten på bildet under begynner med bakerste del av sukkerpakken. Slik uskarphet på bakgrunnen kalles ofte for bokeh.

Blender 3,2

Mye kunne sies om dette, blant annet om hvordan dybdeskarpheten avhenger av små og store bildesensorer, vidvinkler og telelinser, med mere. Men den aldeles korte versjonen er at:

  • store blenderåpninger (= stort hull) gir liten dybdeskarphet.
  • liten blenderåpning (= lite hull) gir stor dybdeskarphet.

Så nå vet du hvordan du kan lage de stilige bildene da bare en liten del av bildet er skarpt, og det gjelder enten du strikker, baker, lager øl, snekrer, syr, mm.

(c) Illustrasjon: Cbuckley, CC BY, Wikimedia. Du kan ofte finne linser med blendere videre på f:11, f:18, f:22 og helt ned i f:32

 

 

 

 

Båtene med de (fantastisk) flotte fargene

Du finner dem i det meste av middelhavsområdet. Jeg har latt meg imponere av små og litt større fiskebåter i havner i Hellas og på flere av de greske øynene, men også midt i Atlanterhavet, på Gran Canaria og Madeira.

Det dreier seg om fiskebåter med farger og fargekombinasjoner som knapt lar seg beskrive med ord.

Nylig hadde jeg gleden av å rusle litt rundt i en liten fiskerlandsby på Madeira, Camara de Lobos. Den idylliske lille landsbyen innerst i den naturlige lagunen var selvsagt solid turistifisert, med enkel mat på kaia og passe uinteresserte kelnere. Men midt i hjertet av landsbyen lå det båter tett i tett. Jeg går ut fra at de ikke står der til ære for turistene.

Foto
Selvsagt tar man oversiktsbilder for å få frem totaliteten. Så kanskje litt tettere bilder. Men til sist klarer jeg ikke å komme unna å ta en del nærbilder av båtene for å få frem de flotte fargene. Noen av disse bildene ligger an til å havne i stort format på vegg, eller det blir oppslag i ei bildebok fra turen.

Kanskje har du samme fascinasjon for disse fargene. Spørsmålet er da om bildene dine er slik som du opplevde dem, der og da? Hvis du er 100 % fornøyd med dine jpg-bilder, så er det bare å velge format, og bestille. Men hvis du har en liten følelse av at virkeligheten var bedre, eller kanskje at de fargene du har «inni hodet ditt» hadde større intensitet og fargemetning, så er du kanskje i modus for bildebehandling slik at du kan forsøke å gjenskape bildene slik du ønsker dem.

Det er ingen «facit» for slike bilder, med mindre du jobber med et fargekart for Jotun og fargene skal gjengis i form av en fargekode. Jeg vil påstå at det meste er lov, men det er jo en grense for alt.

I mitt tilfelle, på kaia i Camara de Lobos, fotograferte jeg i jpg og delvis med auto hvitbalanse. Det er vanligvis ingen optimal løsning, selv om forståsegpåerne hevder at Fuji-ingeniørene har lagt inn algoritmer som gjør en bedre bildebehandlingsjobb enn du kan drømme om på egen hånd.

Men for å legge til rette for bedre (?) etterbehandling ville det ideelle nok vært å fotografere i raw og med fast hvitbalanse. Da har du justeringsmuligheter og større kontroll fargene.

Justering
Vanligvis legger jeg først inn en fast behandling i Lightroom på ett bilde, og synkroniserer alle bildene. Den faste justeringen er en svak s-kurve, litt økning i mellomtonene (clarity) og litt mer fargemetning (saturation).  Se klipp fra Lightroom til høyre). Om nødvendig etterjusteres enkeltbilder.

Neste steg er (eventuelt) å justere eksponeringen (er bildet for lyst eller for mørkt?). Så kan det eventuelt være nødvendig å strekke histogrammet slik at det hvite blir hvitt og det sorte blir sort.

Bildet under her er tatt med en 10-25 mm Fuji-linse på 10 mm, med ISO 500, f:16 og på 1/320 sek.