Café Lehmitz – og Anders Petersen

Den svenske fotografen Anders Petersen (1944-) er en legende. Prosjektet og boka om Café Lehmitz er muligens den enkeltjobben som i første rekke bidro til dette.

Han var (eller ble) Christer Strømholm-elev i Stockholm, og var sterkt påvirket av Den Store Mesteren.

Under koronakrisen stengte «Fotografiska» i Stockholm (men har akkurat åpnet nå). De laget noen få virtuelle visninger. En av dem var altså med bilder av Anders Petersen.

Her er hva galleriet skriver:

«Hur gammal var Anders Petersen när han i tre år hängde på och dokumenterade Café Lehmitz? Och vad var det för ställe egentligen? Vad för kamera är Anders Petersens favorit och vad betyder alla hans markeringar på kontaktkartorna?

Följ med Juliana Wiklund, guide och lärare på Fotografiska, när hon ger alla möjliga svar genom att guida dig genom den fantastiska utställningen Color Lehmitz.»

God fornøyelse!

OBS: De første sekundene av filmen er uten lyd.

 

Her litt bakgrunnsstoff om:

17. mai – slik vi minnes

Vi nærmer oss grunnlovsdagen – en dag som i år kommer til å bli ganske annerledes enn de vi er har vært vant til å feire.

Her kommer derfor et lite 17. mai-tips.

Jeg vil tro at det er flere enn meg som kan bla tilbake i tidligere år, og finne ganske mange bilder av unger som vifter med flagg, med ordførere som taler, når «minstejenta» blir russ, når softisen smaker som best, barnetoget og borgertoget, osv.

Jeg fant ut at jeg (endelig) kunne bruke noen av disse bildene til mer enn «bare» å havne i minnealbumet. Jeg mente de kunne publiseres for å minne oss alle om de flotte 17. mai-dagene vi har hatt, og de 17. mai-dagene vi skal feire i årene som kommer.

De siste dagene har jeg derfor daglig lagt ut 4-5 bilder på Facebook, til nytte & hygge. Det har blitt mange smil og mange «likes», mest faktisk på bildene som er digitalisert fra slides på 80-tallet. Noen har slengt seg på og lagt ut egne bilder, men jeg hadde trodd at flere ville melde seg på. (Det sier kanskje noe om at mange ikke finner de rette bildene i den store, store mappa på harddisken som bare heter Bilder.)

Men du har sikkert kontroll 🙂 Så da er tipset klart: Legg ut 17. mai-bilder i dagene frem til Den Store Dagen i de sosiale kanalene du vanligvis bruker. Vi må ikke glemme hva vi har hatt, og vi må ikke miste av synet at dette går over.

God 17. mai!

(Og så sier det seg selv at du må dokumentere denne 17. mai slik den blir, for dette er historisk.)

Hundefotografering – gode tips

Jeg har tidligere skrevet noen enkle «bruksanvisninger» om fotografering av dyr. Her får du tips til en langt grundigere artikkel som handler om fotografering av menneskets beste venn. Det er Rachel Hughes som har skrevet den, og den er publisert på det amerikanske nettstedet PetaPixel.

Artikkelen er grei og forståelig. Her er en grov oversikt over emnene i artikkelen:

  • Valg av riktig kamera og linse: Hun foreslår en DSLR med 70-200/2,8 (såpass lyssterke linser er normalt ganske dyre. Med 2,8 kan du imidlertid få en bokeh som du aldri vil oppnå med mindre lyssterke linser). Hun anbefaler også Back Button fokusing (som blir grundig forklart i egen video).
  • Tilbehør: Du må ha på deg klær som tåler å bli skitten (når du ligger på magen). Ta med leker for hunden. Det er ofte(st) nødvendig med en assistent som kan kaste ball og leke med hunden slik at du kan konsentrere deg om selve fotograferingen.
  • Ta bilder i øyehøyde (til hunden)
  • Ta de pene portrettene først. (Ikke vent til etter at du har lekt og danset med hunden, slik at den er gira, med tunga ut av munnen).
  • Fokuser på øynene!
  • Hvordan få gode motiver av en hund i full fart?
  • Mørke hunder kan være en utfordring.
  • Få med «feelingen» i bildet – ikke bare teknisk gode bilder.
  • Bruk naturlig lys og sørg for bokeh.
  • Vær tålmodig – og ha det morsomt.

Her er lenke til hele artikkelen. Bildene her er hentet fra den, og tatt av forfatteren.

OBS: PetaPixel er solid dekket med reklame, så pass på hvor du trykker. (Bare så du er advart).

Lær deg enkel bildebehandling

Bildet du ser her er utsikten fra hytta mi, fotografert fra stua, rett sørover, klokken 0400 natt til andre mai 2020. Folk som har åndelige anfektelser kan komme til å tippe over under slike forhold.

Jeg tar med dette bildet som basis for et enkelt og prosaisk budskap (som jeg sikkert har fortalt før) om at det kan være nødvendig å skaffe seg litt programvare, og investere i noe kunnskap, slik at du kan skape de bildene som du ønsker deg. Alternativet er å ta til takke med de bildene kamera ditt foreslår.

Nå tar mitt Fuji X-T2 riktignok «verdens beste» jpg-bilder, men hvor flinke Fuji-ingeniørene enn måtte være, så har de trolig ikke opplevd en nordnorsk soloppgang om våren, med vannrett varmt sollys rett inn på snødekte fjell, med blågrå himmel i bakgrunnen og med et dynamikkomfang ingen bildebrikke klarer å gjengi.

OK, originalen rett ut av kamera var slett ikke dårlig. Men det var ikke det jeg så og opplevde. For å forsøke å gjenskape noe av dette måtte det en liten runde gjennom Adobe Lightroom: En liten generell oppskarping, en liten mellomtoneoppskarping, litt oppletting av den nedre halvdel av bildet, en svak mørkere avtoning av himmelen, en ørliten S-kurve for å få litt mer smell i både høylys og skygge, samt tilsvarende fargemetning.

Du ville sikkert valgt andre innstillinger, men det fantastiske i dagens digitale hverdag, er at du kan sitte og justere så lenge du bare vil, uten at det koster deg fem øre, og mens du hele tiden har muligheten til «å rykke tilbake til start».

Bare så det er sagt: Lightroom er ett av flere bildebehandlingsprogrammer, men det er anbefalt ettersom det gjør en bra jobb og er et integrert «bildeflytprogram».

Til sist: Om du skulle lure på hva og hvor dette er, så kommer faciten her: Stedet er Efjord, nå i Narvik kommune, lengst nord i Nordland fylke. Fjellet til venstre heter Kuglhornet, og massivet til høyre kalles Eidetindene. Hvis du klikker på bildet for å forstørre det, kan du se et fjell med helt flat topp som befinner seg nede i «skaret» mellom de to massivene. Det er Stetinden, som er Norges nasjonalfjell.

Hemmelig, hemmelig…

Fra mitt bildearkiv: En gang for lenge siden hadde firmaet mitt en god del fotooppdrag for en stor norsk våpenprodusent. Ikke alt jeg fotograferte var like hemmelig, men noe var helt klart i den kategorien. Jeg hadde fra tidligere sikkerhetsklarering til nesten hva det skulle være, og var nok i tillegg her sjekket ut til gangs. Derfor kunne jeg operere nokså fritt. For eksempel med å fotografere, fremkalle film i egen lab og levere bildene til oppdragsgiver, i forvisning om at de for eksempel ikke også ble sendt til fi… (som det heter på det språket).

De tingene du ser her var avanserte greier (og er det kanskje den dag i dag), både maskineringsmessig og mhp elektronisk og elektromekanisk montasje. Alt ble laget og satt sammen på fabrikken jeg hadde oppdrag for.

Jeg kjenner ikke lengre denne bransjen, men det skulle ikke forbause meg om alt dette i dag er pakket inn i en liten mikrochip.

Men den gang var det altså både avansert og hemmelig til gangs. Til ymse formål ble dette jevnlig fotografert. Man spør ikke hvorfor, og man får ikke svar.

Svarthvitt var greit. Her var det full kontroll. Da var det litt verre med dias. Ektachrome var sikrest, men nærmeste fremkallermaskin for denne prosessen var i nabobyen, 2,5 timer unna. Etter fotografering måtte jeg derfor kjøre med rullene til labben og sitte å vente til de kom ut av maskinen. Etter en liten sjekk på at alt var OK, ble det å kjøre tilbake, og her velge de beste bildene, montere disse og kjøre ned til fabrikken.

Så mye enklere i dag med digitale bilder. Så spørs det da om de er sikrere med tanke på mulig spionasje fra fi…

Gjenstandsfoto etter museums-standard

De fleste av oss fotografer tar ustoppelig bilder av «gjenstander», uten at vi reflekterer noe særlig mer enn bare å få et bra bilde. Men av og til er ikke det godt nok. Som for eksempel hvis du skal ta bilder for et museum eller tilsvarende. Da gjelder vanligvis helt andre regler, og i en setting du kanskje ikke hadde forestilt deg.

Her er løsningen på hva du skal og bør gjøre under slike omstendigheter:

Nettstedet til «Samlingsnett» er en ressursbank, et informasjonssted og et sted for læring for alle som arbeider innen feltet samlingsforvaltning. Her får du vite alt som er verd å vite (og vel så det), pluss lenker til mange verdifulle ressurser.

Nettstedet utvikles og driftes av Museene i Sør-Trøndelag AS og finansieres i hovedsak over Norsk Kulturråds program for samlingsforvaltning. I redaksjonen for nettstedet er også Haugalandsmuseene, Museene i Akershus og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Norges Museumsforbund er en viktig samarbeidspartner.

Prosjektet ønsker å bidra til fornuftig bruk av ressursene i museumssektoren og å løfte kvalitet, kunnskap og kompetanse på samlingsforvaltningsfeltet i Norge.

Her er utrolig mye god informasjon som vil sikre at du har tenkt gjennom arbeidsprosessen før du starter, og gjennom det kan gjøre ting perfekt med én gang, samt legge inn mye relevant informasjon allerede når du fotograferer, for nettopp å slippe ressurskrevende dobbeltarbeid.

Illustrasjonene her er bilder tatt til ei historisk bok. De holder nok ikke standarden som anbefales for museumsbruk.

Fra Camera Obscua til Instagram

Fotohistorie er spennende – og spesielt samspillet mellom tekniske innovasjoner, sosiale endringer og kunstneriske retninger.

For et par års tid siden kom det ei bok som nettopp tar dette aspektet: «A Chronology of Photography», en kulturell tidslinje fra Camera Obscura til Instagram. Det er ei innholdsrik bok som tar for seg fotohistorien på en enkel og begripelig måte. I bunn ligger en tidslinje som peker til andre hendelser, slik at man får fotohistorien i et større perspektiv.

Man får ikke sagt all verden på 270 sider, men her er nok til å få et gløtt inn i denne utviklingen. Så kan du jo supplere etter ønske og behov senere. Boka avsluttes med ei ordbok som forklarer noen av begrepene, tips til fordypningslitteratur og selvsagt index og bildekreditering.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Jeg hadde ikke tenkt å si så mye om boka, men legger ut noen bildeoppslag slik at du kan gjøre deg opp en mening om dette kan være noe for deg også. Jeg synes den er svært interessant, og ei bok man ikke må lese fra start til slutt, men kan hoppe inn og ut av etter behov.

I likhet med fotobøker flest, starter denne tidlig på 1800-tallet, og med selve «fødselen» til fotografiet i 1839. Enhver fødsel starter imidlertid med en svangerskap, og i boka tar man en rask sving innom den lange veien frem til man klarte, ikke bare å se, men til man klarte å ta vare på et bilde, etter en ni timer lang eksponering på ei preparert metallplate.

Så ruller fotohistorien videre, med et sideblikk på verdenshistorien for øvrig. Boka er delt opp med bilder i ulike årstallsperioder og delvis med tematisk innhold.

Jeg finner ikke boka i norske bokhandlere men kun hos Amazon.