12 800 ISO og nesten ikke støy

Det hender man lar seg imponere. I dette tilfellet over ISO. Høy ISO og fravær av bildestøy.

For noen dager siden sto jeg og ventet på et Widerøefly som skulle lande på Anda flyplass, et sted mellom Nordfjordeid og Sandane på Vestlandet. Det var kveld og beksvart ute. Dette er en av de flyplassene der du kan gå 17 meter fra inngangen og til en port og et gjerde der du har fullt innsyn til stripa og oppstillingsplassen.

Den lille lyse prikken over Gloppefjorden vokste raskt, og plutselig brølte motorene under nedbremsingen på stripa. Jeg stakk linsa, en 18-55 standard zoom til mitt Fuji X-T2, inn mellom sprinklene i porten. Full blenderåpning (f:3,6 på 37 mm). ISO 12 800. Da er vi helt i ytterkant av det kamera kan prestere, og for å få bilder måtte jeg eksponere på om lag 1/13 sek. Alle bilder tatt i jpg.

Jeg forsøkte å følge flyet på tur inn fra stripa for få dette skarpt, og på bildet over her kan du se at det i rimelig grad lykkes.

Så tok jeg en del bilder i det flyet ble vinket på plass. Armene til lufthavnbetjenten er sånn passe uskarp, mens flyet som kommer rett imot er skarpt nok.

Og under her har jeg tatt et utsnitt av bildet ovenfor. Jeg vet ikke om du lar deg imponere, men jeg – som har min fotografiske fortid i den analoge svart-hvitt-tiden – med Tri-X på 400 ISO som foretrukket film under «ekstreme» forhold, lar meg imponere igjen. Intet mindre. 12 800 ISO og bort i mot fravær av «korn», dvs. digitalt sensorstøy. På noen områder går verden definitivt fremover.

 

Til sist, det obligatoriske bilder med fly og tårn.

Panorama-foto – ganske enkelt

Hva gjør du når du ønsker å fotografere 180 grader eller mer? Det finnes flere løsninger. Du kan få bra panorama-bilder på iPhonen din. Noen kameraer tar også panorama-bilder «on the fly», ettersom det tas mange bilder som settes sammen rett i kamera.

Hvis du derimot ønsker maks kvalitet for å ha muligheten til å forstørre bildet kraftig opp, så finnes det knapt bedre måter enn å ta flere bilder i en serie og setter dem sammen i Photoshop eller i andre tilsvarende programmer. Noen av disse er til og med gratis.  Her viser jeg hvordan du kan gjøre dette i Photoshop. Det er nemlig enkelt, og jeg vil tro at prosedyrene er om lag de samme i andre programmer.

Fullmåne på årets mørkeste dag, 23. desember, satt sammen av 12 delbilder.

Kameraplassering: Noen gjør dette vitenskapelig med spesielle stativhoder. Jeg har tatt haugevis med panoramabilder, der de fleste er håndholdt. Men det lønner seg å ha kamera på stativ, helst med en libelle slik at kameraet står i vater. Når du nå dreier kamera, vil horisonten (i all hovedsak) være lik hele veien.

Eksponering: I et bilde som dekker ca. 180 grader vil det normalt være mer lys i den ene enden enn i den andre enden. Tips: Still kamera «midt på», og så låser du ISO, blender og tid her. Kjør alt manuelt, også fokus.

Foto: Hold hånden din foran kamera, og ta ett bilde. Deretter tar du en serie bilder (gjerne med kamera på høykant), der du sørger for å ha om lag 1/3 overlapping i enkeltbildene. I et 180 graders bilde blir det ofte 10-12 bilder eller mer. Så holder du igjen hånden foran kamera og tar ett bilde. Hvorfor? Nå vet du at bildene imellom tilhører én serie.

Se hvordan rette jernbaneskinner og bygninger kan bli seende ut når du velger enkelte løsninger for sammenkobling. Her var effekten ønsket 😊.

Photoshop: Last inn delbildene i Photoshop. Gå til: File ->  Automate -> Photomerge. Nå spør Photoshop om hvilke bilder du vil sette sammen og hvilken metode du foretrekker. Det enkleste er å klikke på «Add open files», og så velger du om bildene skal settes sammen på den metoden Photoshop foreslår (Auto), eller sylindrisk, eller.. Prøv deg frem hva du synes ser best ut.

Panorama satt sammen av 14 bilder. Original har størrelse 360 Mb (bildet her er en krympet kopi). Dette vil tåle svært store forstørrelser. Photoshop klarte det meste, men programmet klarte ikke å få perfekt kobling på gelenderet foran fotografen.

Sammensetting: Har du 10-12 bilder fra et moderne kamera, så er det mye som skal kvernes i programmet, så det kan ta litt tid før det sammensatte bildet er klart. Men så har du til gjengjeld et bilde som du kan forstørre i (nesten) det uendelige, og gi skarpe fine detaljer.

Andre programmer: Det blir litt «overkill» å skaffe seg en lisens på Photoshop for å leke seg med panorama i ny og ne. Hvis du søker på nett finnes det en del tilbud som i alle fall i utgangspunktet ser brukbart ut. Her en lenke til en slik oversikt, men jeg garanterer på ingen måte verken at programmene funker eller at de er rene og pene og fri for virus. Jeg leser at Gimp har en add-on som gir panorama. Jeg ville sjekket dette først. Man skal være litt erfaren for å hente slike programmer, for det er fort gjort å klikke på noe du slett ikke ønsker.

Lykke til.

Illusjon av fart

1/60 sek, 55 mm, Iso 200.

Vanligvis vil de fleste ta bilder som er skarpe og klare. Men hvis du ønsker å gi en følelse av fart og bevegelse i et bilde, kan det være at du må gjøre ting på en litt annen måte. Stikkord: Lange lukkerhastigheter og panorering.

Her er en (av flere) løsninger hvis du skal ta bilder av noe som beveger seg på tvers, som for eksempel biler i ei gate, noen som sykler, – eller altså som her jernbanevogner lastet med flere tonn kulesinter, dvs. anriket jernmalm.

Start ut med en eksponeringstid på for eksempel 1/15 sekund eller der omkring. Følg gjenstanden du skal fotografere, og når den nærmer seg å være midt foran, trykker du inn utløseren – mens du hele tiden fortsetter å panorere.

1/13 sek, 55 mm, Iso 800

Etter noe øvelse og eksperimentering med ulike lukkertider vil du få bilder der bakgrunnen er mye uskarp, mens objektet har oppnådd en akkurat passe grad av uskarphet. Med mye øvelse (og/eller litt flaks) kan det være at du får bilder der gjenstanden har høy grad av skarphet, mens altså bakgrunnen er uskarp.

1/25 sek, 55 mm, Iso 800

Jernbanevogner er jo ideelle ettersom du får mange muligheter hvis du er rask på avtrekkeren. I ei godt trafikkert gate har du tilsvarende muligheter til å øve deg. I dette tilfellet er jeg sannelig ikke helt sikker på hvilket av de to bildene som best viser fart og bevegelse.

Ofotbanen

Hvis du skulle lurer på hva jeg har tatt bilder av, så er det malmvogner på Ofotbanen. Det er en 42 kilometer lang strekning fra Narvik havn til riksgrensen på Bjørnfjell. Banen er den strekningen i landet med mest godstrafikk målt i tonn. Den største delen av trafikken utgjøres av malmtog fra Sverige med 30 tonns aksellast.

I dag kjøres det 10-12 malmtog i hver retning hvert døgn mellom Kiruna i Sverige og Narvik. Malmtogene kjøres for gruveselskapet LKAB. Ofotbanen er også en viktig godskorridor for hele Norden. 90 % av dagligvareforsyningen til Nord-Norge går med tog via Narvik. Det kjøres flere daglige godstogpendler mellom Alnabru i Oslo og Narvik via Sverige. Ofotbanen har også to daglige persontogpar i hver retning. (Kilde: Bane Nord).

Full oppmerksomhet på motivet, ikke kamera og linser

Et kamerahus. Ei linse. Og full oppmerksomhet på motivet.

Det er oppskriften til fotojournalist Daniel Milnor. I en kort liten videosnutt på 5:33 min forteller han i en samtale med Marc Silber om sin måte å få gode bilder på. Det er enkelt og ujålete fortalt, og «oppskriften» på gode bilder er enkel.

Det viktigste både du og jeg kan lære av Daniel er å strippe utstyret ned til et minimum. Uten at det blir nevnt, er det nok en Leica han bruker, men du (og jeg) klarer oss med andre og rimeligere verktøy.

Hovedpoenget er å bruke tiden på å ta gode bilder, og ikke fumle med å skifte fra den ene linsa til den andre. Se på bildene til Daniel, og du vil se hva han tjener på dette. Her er bilder «helt etter boka», med forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn, der disse elementene spiller på hverandre, og gir bildene fortellende innhold.

Før Daniel drar ut på oppdrag legger han stor vekt på research. Han leser seg opp på hva historien skal gå ut på. Her jobber vi nok litt ulikt, men sannelig tror jeg vi også kan lære i form av å lese om det stedet vi skal til, se videofilmer, finne interessante punkter og se hva andre har tatt bilder av, osv. Gjøre hjemmeleksa, med andre ord.

Film anbefales.

Julen 1955: Hva bilder kan fortelle

Julegave anno 1955: En 65 år gammel bok, men i salg fortsatt

Gamle bilder kan være rene historiske skattkister. Jeg fikk nok for alvor sansen for hva bilder kan fortelle i det jeg startet å digitalisere bilder fra familiealbumene. Med ett kom små unnselige albumbilder opp, og fylte hele skjermen på 27 tommer slik at jeg kunne studere et vell av detaljer. Jeg anbefaler deg å gjøre det samme.

Bildet nedenfor her er trolig tatt første juledag 1955, siden alt papir fra oppakkingen på julaften er pent ryddet bort (for gjenbruk, selvsagt). Vi ser to barn ikledd finstas og plassert foran juletreet, og med noen av de gjeveste julegavene.

Junior har hvit skjorte med slips og tyroler-bukseseler på ei antatt hjemmesydd bukse. Kanskje var alt dette julegaver. Den gjeveste gaven var åpenbart en forseggjort racerbil laget av metall, og ikke av tre som var det vanlige i norske lekebutikker den gang. Bilen var med stor sannsynlighet kjøpt i på Tempo varemagasin i Kiruna i Sverige. Her hadde man de lekene som etterkrigstidens Norge ennå ikke hadde fått. På beina – i anledningen fotograferingen – var et par skisko. Selvsagt julegave.

Storesøster fikk muligens både skjørt og bluse i julegave, samt boka «Dimsie til topps». Den ble utgitt i 1955 av Gyldendal norsk forlag, i en serie kalt Gyldendals Gode Pikebøker, GGP (selvsagt fantes det en serie som het Gyldendals Gode Guttebøker, GGG). Du kan faktisk få kjøpt boka den dag i dag, bare søk på nett.

De vevde mattene på gulvet, gardinene og duken på trillebordet bak, er alle i klassisk 1950-tallsstil. Jeg ser for meg at en fagperson kunne si mye mer om for eksempel både fargevalg og mønster.

Juletreet av furu var pyntet med hjemmelagede kurver, elektrisk lys og norske flagg. Flagg på juletrærne ble mye brukt under 2. verdenskrig, og i 1955 var krigen tross alt bare 10 år unna. Juletrefoten er spesiell: Den er sveiset sammen av et rør med bunn og festeskruer, holdt oppe av tre hestesko. Disse skoene har med en viss sannsynlighet vært brukt på de siste kommunale hestene i byen.

Far i huset fotograferte med et Agfa Isolette med 120 spolefilm som ga 12 negativer i format 6×6 cm. Alt i svarthvitt, selvsagt. Ofte ble slike filmer bare kontaktkopiert, slik at også bildene ble 6×6 cm, men her var de forstørret til 9×9 cm. En jobb-kollega som hadde vært i Tysklandsbrigaden hadde kjøpt kameraet i Tyskland. Agfa Isolette ble i ulike versjoner produsert fra 1937 til om lag 1960 av Agfa Kamerawerk AG I München. Kameraet var utstyrt med en relativt rimelig men likevel temmelig skarp-tegnende 85 mm Agfa Agnar-linse med største åpning f:4,5, og en Pronto sentrallukker.

En løs blits var her plassert i blitsskoen oppå kamera, med ledning ned til kamera. Blitsen ga et hardt og nokså sentrert lys. Dette var engangspærer som vanligvis brant av på 1/100 sekund og med fargetemperatur på 4000 Kelvin.

Mye av dette kan man lese ut av det 65 år gamle bildet. Andre opplysninger finner man ved å Google. Men, det må innrømmes at noe også er førstehånds informasjon, ettersom det faktisk er undertegnede som sitter og holder bilen. Og som ikke lenge etter startet sin fotokarriere nettopp med faderens Agfa Isolette kamera, kjøpt i etterkrigstidens Tyskland 🙂

Etterord:
Det er ufattelig mye interessant som finnes i små papirkopier, men som først kan studeres når bildet er forstørret på en stor skjerm.
Kvalitets-skannere får du fra om lag 2 500 kroner og oppover. Kjøp et kjent merke. Epson er konge på haugen. Hvis du virkelig vil ha kvalitet, så blir du trolig skuffet over det meste andre. Men, bevares, vi må ikke underslå at det finnes andre og rimeligere løsninger som kanskje kan være gode nok til ditt bruk.

Beste gatefoto fra 2019

Nettsamfunnet Street Level Photography lager hver måned en samling av de beste «gatefotobildene» som fotografer har sendt in. Nå til nyttår har man satt sammen de 60 beste bildene fra hele året 2019. De er verd en titt.

Her er litt av det vi er vant til resten av året: Hard grafikk, skygger, lave vinkler med speiling i vann, osv. Klassisk gatefoto, med andre ord. Noe er bra, men en god del er bilder som det går tretten av på dusinet.

Derfor var denne årskavalkaden mer spennende enn jeg har sett på lenge. Ikke minst når det gjelder innslaget av stilig arrangerte bilder og bilder med mye humor. Her er haugevis med gode idéer. Det gjelder å ha blikket for slikt, og så plassere mennesker akkurat der det passer.

Kanskje (?) er noen bilder «ekte» i betydningen av at de ikke er arrangerte, men for enkelte blinkskudd er det nesten for godt til å være sant.

Hele bildeserien varer bare 5:30 min, men jeg anbefaler deg å pause enkelte blinkskudd, slik at du virkelig kan studere hva som er gjort.

Enjoy.

Hvordan gjenskape de bildene du «så for ditt indre»

Jeg har en slags forkjærlighet for å ta bilder av dører. Spesielt i utlandet. Noen steder er de malt i farger hinsides alt du tidligere har sett. Andre ganger er det selve utformingen som gjør dører interessante. Jeg burde selvsagt laget ei fotobok av alle mine dør-motiver. Det kommer kanskje en vakker dag.

Det er vel med dører som med mange andre forhold i livet, der selve tilstedeværelsen, varmen, luktene, atmosfæren – alt spiller inn på vår opplevelse. Jeg mener: Ouzo kan være en spennende og ytterst smakfull drikk i Hellas, mens den hjemme kan fortone seg som rene revegiften.

Slik opplever jeg ofte at de litt nøytrale RAW-bildene på skjermen hjemme ikke er i nærheten av det jeg opplevde da bildet ble tatt. Det blir ikke bedre selv etter såkalt normal behandling. Men dette kan man gudskjelov gjør noe med. Takket være programmer som Lightroom og Photoshop klarer jeg stundom å gjenskape selve følelsen, ikke bare det visuelle uttrykket.

Så spør du kanskje om det er lov å vri og vrenge på farger på denne måten.

Hvis jeg hadde vært ute i oppdrag for et malingskonsern der 100 % korrekt fargegjengivelse var et krav, ville jeg nok for eksempel vært nødt til å jobbe med et fargekart om lag som dette.

Men siden jeg kun tenker å ha mine dørbilder på vegg eller i ei fotobok, så mener jeg bestemt at det meste kan godtas. Hvis du er enig, og kanskje sitter med litt flate og «kjedelige» bilder, så får du her en liten oppskrift i å gjøre bildene noe mer spennende.

Originalfil: Dette er RAW-fila (hos Fuji kalt RAF). Kamera Fuji X-T2, ISO 1600, 24 mm, f:8, 1/320 sek.

Dette er første bearbeiding. Bildet er nå beskåret og litt vertikal-justert. Så har jeg kjørt gjennom en egen standard-prosedyre, som består av en liten s-kurve, litt oppskarping, litt clarity og litt saturation. En kjempeviktig oppgave er å strekke gammakurven slik at hvitt blir hvitt og sort blir sort. Deretter endret jeg hvitbalansen ved å klikke på den grå murflaten, og med verktøyene i HLS/Luminance har jeg forsterket den guloransje veggen. Vi nærmer oss nå det bildet jeg «så» da det ble tatt.

Hvis man derimot vil forsterke farger og flater enda noe mer, kan man for eksempel sende bildet over til Photoshop. Her brukte jeg verktøyene under Image/Adjustments/Posterize. Nå reduserer du antall farger, i dette tilfellet til bare 4. Her kan jeg eksperimentere med kraftigere effekt med få farger, til en mer avdempet effekt hvis jeg for eksempel velger 8 farger eller mer. Det er en hårfin balansegang mellom å lage bilder med «smell» i, kontra å få glorete bilder. Fordelen med det digitale mørkerommet er at du hele tiden har en angreknapp.

(Bildet er tatt på Madeira høsten 2019).