En fasinasjon for firkanter

Det er noe med firkanter som fasinerer meg. Firkantede former som vinduer og dører og husfasader kan være ganske stilige. Derfor har det blitt en del slik bilder, spesielt av dører og vinduer, opp gjennom årene. Og spesielt i litt sydligere strøk av verden, der man boltrer seg noe mer i farger enn vi gjør her til lands. Der kan jeg vandre rundt i timevis og fotografere.

Jeg er overbevist om at en psykolog ut fra denne fasinasjonen for firkanter ville kunne rynke øyenbrynene og antyde en eller annen diagnose. Og Freud tør jeg ikke engang tenke på. Men sånn er det altså med meg.

Dette er ikke noe prosjekt i egentlig forstand fra min side, mer bare det at jeg samler på slike bilder når jeg er ute og farter, enten det nå er i egen by eller under mer tempererte himmelstrøk.

Jeg så en gang en stor plakat satt sammen av like store småbilder, alle dører fra Stavanger. For et flott prosjekt og for en flott plakat. Og så undrer jeg meg på om ikke du også – når du tenker godt etter – har en eller annen mer eller mindre sær interesse for et tema eller emne eller en grafisk figur. Som for eksempel firkanter eller rundinger eller røde prikker…

Hva med å finne frem noen av disse bildene og sette dem sammen til en flott plakat. Det er en forholdvis enkel og hyggelig oppgave å samle bilder og montere dem sammen i Photoshop til ett bilde, for eksempel i format 70×100 cm. Når du har gjort dette, legger du bildefila på vent. En del av labbene, for eksempel FotoKnudsen, har med korte mellomrom kjempetilbud på produksjon av bilder. Oftest på få timers varsel, og med varighet kanskje bare en helg eller en dag. Så da må bildet ligge klart til bestilling.

Forresten, vet du hva en firkant er? Det gjorde ikke jeg heller, strengt tatt, før jeg begynte å Google. Her er én definisjon: «I en såkalt enkel firkant vil ingen av sidekantene krysse hverandre, og summen av de innvendige vinklene vil være 360°. Omkretsen av firkanten er lik summen av de fire sidelengdene. Firkanter kan videre klassifiseres i en rekke undergrupper, som parallellogram, rektangel, kvadrat og rombe.»

Men, altså: Hva er ditt lille ukjente prosjekt?

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

W. Eugene Smith, fotojournalist i særklasse

I fotojournalistikkens historie er det en del stjerner som skinner på himmelen. En av de som skinner betydelig sterkere enn andre, er W. Eugene Smith (selvportrett, til høyre). Hvis du har et snev av interesser for gode bilder som forteller en historie, så får du muligheten her.

Unge William (1918 – 1978) var, i motsetning til mange av hans kolleger, ikke innvandret fra Øst-Europa, men barnefødt i USA. Etter highschool startet han sin fotokarriere i to lokale aviser. Senere flyttet han til New York der han begynte å jobbe for Newsweek. Allerede her ser vi starten på en lysende karriere fra en fotograf som sjelden (eller aldri) gikk på akkord med egne oppfatninger, det være seg praktisk eller kunstnerisk. I Newsweek ble han eksempelvis pålagt å bruke mellomformatkameraer, noe han avslo. Han fikk sparken, og begynte å jobbe i Life med det formatet han ønsket: 35 mm-kameraer.

Opp gjennom livet er det flere jobb-perioder som har ført til legendariske bilder, blant andre hans bilder fra den amerikanske krigen i Stillehavet under slutten av andre verdenskrig. Også bildene fra Albert Schweitzers virke i Afrika.

Smith ble medlem i Magnum i 1955, og i egenskap av Magnum-fotograf ble han sendt ut på en jobb som var planlagt til tre uker. Han ble der! Han flyttet dit. Tre år senere avsluttet han prosjektet med tusenvis av negativer.

Hans Jazz loft Project er også noe som startet med noen få bilder – men som endte opp med et mangeårig prosjekt der han ikke bare fotograferte tidens NY- jazzmusikere, men også endte opp med 4 000 timer lydopptak. W. Eugene Smith kan ikke ha vært bilderedaktørenes favoritt. Han gjorde som han ville.

Kjent er også hans arbeid med å rette søkelyset på de skadene som ble påført mennesker og dyr etter årelange kvikksølvutslipp fra en stor fabrikk i Minamata, Japan.

Eugene Smith levde ikke et A4-liv på noen som helst måte. Da helsen begynte å skrante klarte venner å få ham inn som lærer ved et universitet. Etter to slag med kort mellomrom var det imidlertid slutt.

Eugine Smith var en legende allerede i levende live. I en tidligere bloggartikkel forteller fotograf Joe McNally en episode fra hans studiedager da Den Store Mesteren var invitert for å ha en forelesning om blant annet lyssetting. Fornøyelig lesning, og et bra bilde av en fotograf på kanten.

Gamle mestre går ut på dato, men mange av deres bilder lever videre. For fotografer som ønsker å jobbe med det fortellende bildet eller fotojournalistikk generelt, så anbefales å studere en del av bildene til Smith. Det gjelder ikke minst lyssettingen. Skrur vi klokka tilbake til hans tid (lenge før digitale kameraer, og lenge før lette blitsanlegg som kan fjernstyres), så ser vi en genial fotograf som med datidens utstyr klarer å skape mesterlige teaterlignende lyssetting. Det er ikke uten grunn at W. Eugene Smith er pensum på fotojournalistsikk-utdanninger rundt om i verden.

Her er et lite utvalg av hans bilder.

Wikipedia har en relativt solid tekst om W. Eugene Smith. Og hvis du klarer å henge med i svingene i en 18 minutters nokså hesblesende «forelesning» om WES, så får du enda litt mer her. (I denne YouTube-videoen omtales «The Family of Man» flere ganger. Også det en spesiell fotografisk tildragelse som du kan lese mer om her.)

I tillegg kommer du mer inn på mennesket W. Eugene Smith i denne flotte blogg-artikkelen. Herfra har jeg også tillatt meg å låne de fleste bildene du ser her.

Sitat WES: “Whats the use of having a great depth of field if there is not an adequate depth of feeling?”

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , | 1 kommentar

Foto i Fukushima

Noen fotoprosjekter er mer spektakulære enn andre. Dette er et av dem. For seks år siden førte et jordskjelv i Japan til nedsmelting at atomkraftverket Fukushima, med det resultatet at tusenvis av mennesker måtte evakuere sine hjem, sine arbeidsplasser og hele byer.

Klokken stoppet. Hele samfunn ble stående akkurat slik de var da alle menneskene måtte forlate i full fart, og et flere kvadratkilometer stort og nå forbudt område fremstår i dag som et spøkelses-område.

Noen steder står alt urørt. Noen steder preges av plyndringen under evakueringen. Andre steder holder naturen på å ta tilbake all sivilisasjon.

I løpet av de senere årene har to Nikon-fotografer vært tilbake og fotografert innenfor det området som kalles no-go-zone. I den siste tiden har de også invitert med seg inn dit mennesker som hadde tilknytning til dette området, og fotografert disse i sine opprinnelige miljø. Det har blitt noen utrolig spennende bilder med levende mennesker – «atom-flyktninger» – midt i støvete og døde omgivelser der de en gang levde og virket.

Fotografene, Carlos Ayesta og Guillaume Bression, jobbet med Nikon D800 og D810. Med disse kameraene, med en utrolig fin dramaturgi og god lyssetting, får vi et skarpt og detaljrikt blikk inn i en verden vi knapt kan forestille oss.

Resultatet av dette prosjektet ble ei bok, Retracing Our Steps – Fukushima Exclution Zone 2011, på 152 sider. Pluss et nettsted med bilder og tekst. Boka kan du skaffe deg her. Nettstedet anbefales også for sine bilder og tekst. Bildene her er selvsagt hentet fra nettstedet.

Det hender jeg avslutter denne type blogginnlegg med hilsnen «enjoy».

Det gjør jeg ikke denne gangen.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Litt av hvert for en regnværsdag

Det hender Select-katalogen ramler ned i postkassa mi. Det er hinsides min forstand hvordan noen ikke bare har funnet opp dette og hint, men at de faktisk har fått kommersialisert, og så fått noen til å produsere sine mer eller mindre utrolige og «nyttige» hjelpemidler.

Jeg fikk litt sånn «Select-feeling»  tidligere i uka da jeg så gjennom to saker i ulike nyhetsbrev fra fotonyhetstjenesten Peta Pixel:

Førstnevnte er en skikkelig snasen sak der man på 1-2-3 drar regnbeskyttelse over hodet og kameraet, og sørger for at begge deler holder seg tørre. Kjekt å ha.

Den andre må være et funn for eksempelvis ivrige pappaer og mammaer som kveld etter kveld sitter klare med sine kameraer i håp om å få gode fotballbilder av sine håpefulle på trening eller i kamp på gressmatta.

Selvsagt ristet (også) jeg på hodet og lo godt, spesielt til oppfinneren av fototeltet når han på en ytterst overbevisende måte demonstrerte teltet for «juryen». Høy komediefaktor.

Men bak smilet ligger det en aldri så liten undring. For noen år siden var jeg på en relativt våt fotoworkshop på Senja, der noen tok i bruk paraply og andre brukte andre former for regnbeskyttelse for kameraet. Begge deler fungerte nok sånn passe, og når alt kommer til alt så lurer jeg  på om ikke noen og enhver i det minste tenkte litt i retning av å ha «noe» annet over hodet som ville fungere bedre.

Og så undres jeg på om ikke for eksempel pressefotografer flest som med takknemlig glede konstaterer at både de selv og kameraene har overlevd 2×45 minutter styrtregn ringside en eller annen iskald og vindfull fotballkamp – at de i det minste kunne tenke seg å oppleve det hele i et tørt og varmere fototelt der kun linsa stakk ut.

Verden er full av oppfinnelser som ble dømt nord og ned. Og verden er like full av fantastiske oppfinnelser som bråsnart gikk i glemmeboka.

Hva så med disse oppfinnelsene? Den som lever og har helsa får se…

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Bildene fra i dag som får verdi i morgen

Nylig har jeg hatt fotoutstilling. Må huske på å føre den opp på CV-en min: Første separatutstilling ever. 12 verk (!) hang pent oppstilt på Museum Nord – Narvik 🙂

En gang i året inviterer museet en fotograf i en serie kalt «Ferske fotografier» – dette i motsetning til de tusenvis av eldre fotografier som museet rår over.

Stor rugg: Vi som daglig ser malmbåter på havna blir nok blir nok litt «fartsblind»: Vi ser ikke lenger hvor enorme disse skipene er. Falcon Confidence, som her laster ved «Northland-kaia» på Fagernes, er nesten 300×50 meter, dvs. tre fotballbaner etter hverandre. Her er et av bildene hvor vi kan få en fornemmelse av størrelse. Legg merke til minibussen på kaia.
Foto: 19. mai 2014, Nikon D700, f:7,1, 1/2000 sek, 155 mm, ISO 400.

Her har det vært alt fra kunstfotografer til dyktige amatører, og motivvalg fra bølger mot strand til fjelltopper og dystre «indre landskap». I det hele tatt.

Men så kom altså jeg med mine bilder. Det er i all hovedsak dokumentarbilder, tatt både med tanke på bruk i nåtid, men ikke minst med tanke på at de kanskje en vakker dag kan ha historisk verdi.

Nedenfor her er utdrag av den talen jeg holdt ved åpningen. Her får vite hvorfor jeg alltid har kamera med meg og hvorfor jeg fotograferer som jeg gjør.

(Som vanlig kan du se bildene i maks størrelse ved å klikke på dem. Du kommer tilbake til bloggen igjen ved å klikke på returpila øverst i venstre hjørne av nettleseren din)

Narvik Lufthavn, Framnes: 1. april 2017 legges Narvik lufthavn etter planen ned for godt etter 42 års drift. Her kommer ny aktivitet. Bybildet vil forandres. Om noen år fra nå er det greit å vite at denne historien er dokumentert, for slik så det faktisk ut den gang en Bombardier Dash-8 100 turbopropell tok av og satte nesa mot Bodø.
Foto: 2. september 2015, Nikon D700, f:5, 1/1000 sek, ISO 400.

 

Dagen i dag er historie i morgen. Hvis vi ikke sørger for å fotografere nåtiden – så har vi ikke noe å vise frem i årene som kommer.

Dette er på mange måter min drivkraft i dette evigvarende og spennende dokumentasjonsprosjektet.

Jeg har i mange år vært interessert i historiske bilder, og er takknemlig for at noen fotografer for mange, mange år siden tok med sine store og tunge kameraer ut av studioene sine og fotograferte livet i Rombaksbotn, den første bilen, malmkaia, 17. maitoget, osv. Uten disse bildene ville historien vært så utrolig mye fattigere.

Nostalgi: Kort tid før «Nordstjernen» i Kongens gate ble avviklet, fikk jeg anledning til å fotografere alt interiør. Her er salongen. Nå er slitte gulvtepper og asiatpanel revet, og hele hotellet skal ombygges. Det er en tid for alt. Men bildene lever.
Foto: 7. mai 2013. Nikon D700, f:6,3, 1/6 sek, 12 mm, ISO400.

Disse fotografene er mine inspirasjonskilder. Målet mitt er å gjøre en liten innsats slik at noen en gang i fremtiden kan se hvordan deler av kommunen så ut «i våre dager», hvordan man bygget Hålogalandsbrua, hvordan gatebildet var, hvilke varer man kunne kjøpe i en dagligvarebutikk, hvordan et bilverksted så ut i 2016, osv.

Hytta i Beisfjord: For om lag 100 år siden fikk mange grupper arbeidstakere ferie. Hyttebyggingen skjøt fart i Norge. Til å begynne med var dette små og enkle krypinn, kanskje i sykkel-avstand fra hjemmet. Denne hytta ligger ved Lillevannet i Beisfjord og representerer nok en tid, lenge før det var vanlig med bilvei helt frem til ei stor og romslig hytte, med innlagt el og vann, og med minst like god standard som hjemme.
Foto: 24. september 2015, Nikon D700, f:3,5, 1/800 sek, 155 mm.

Det er en spennende oppgave å forsøke å ta relevante bilder for fremtiden.

Noe sier seg selv: Bybildet endres ved at hus forsvinner og nye bygges. Oppe i Fagernesfjellet kommer en ny bydel. På Øyjord kan vi regne med at mange av hyttene om noen år vil være erstattet med moderne boliger. Bjerkvik er i endring. På bygda legges gårder ned – og hva komme i stedet?

Enda mindre forutsigbart er teknologiske, sosiale og økonomiske endringer. Det er som kjent vanskelig å spå om fremtiden, men det er en interessant øvelse som ofte ligger i bunn for valg av fototemaer og fotoobjekter.

Musikk på lokalet: I en verden full av digitalt underholdningstilbud er det fantastisk at den folkelige kulturen kan blomstre og leve. Gruppa «Springflo» spilte norske og amerikanske ballader på Trældal samfunnshus.
Foto: 28. februar 2015, Nikon D700, F2,8, 1/40 sek, 86 mm, ISO 5000.

 

Jeg dokumenterer altså nåtiden, med tanke på fremtiden.

Samtidig forsøker jeg å ta bilder på en slik måte at de også forsøksvis bør være estetiske og gode å se på, og kunne benyttes i ulike sammenhenger også i nåtid.

I ny og ne brenner jeg noen av disse bildene over på en DVD, og rusler ned til Museum Nord med bildene – med tanke på at de her kan få et langt og trygt liv.

Onkel Politi: I noen land smiler ikke politiet, og folk tør forresten heller ikke å smile til dem. Vi må forsøke å beholde troen og vissheten på at det offentlige i all hovedsak vil oss vel. Det gjelder også lovens håndhevere. 17. mai-toget har kommet til Dronningens gate. Det er stas å gå først i toget og leie en «årntli’ politi». Det er også herlig å se han bak, som nå kanskje har vokst inn i dressen sin.
Foto: 17. mai 2015, Fujifilm X-E2, f:7,1, 1/500 sek, 85 mm, ISO 1250.

 

Så kommer det uunngåelige spørsmålet:
Kan dette være nødvendig?  Alle fotograferer jo i dag.

Det er korrekt at det aldri i historien har vært tatt flere bilder enn i vår tid. Men de aller fleste bilder er tatt for å kunne konsumeres i øyeblikket – som bilder i en Snapchat eller Facebook-melding, kanskje vises sommerens ferietur kun på TVen under familiejuleselskapet. Og jeg sier ikke at det er noe galt i det. Det er bare en annen måte å bruke bilder på enn tidligere. De gamle gode fotoalbumene som var ment å vare livet ut, og vel så det, er ikke lenger tilstede samme grad som før i moderne norske hjem.

Og resultatet: Etter noen år ligger millioner av bilder innelåst og fanget i avlagte mobiltelefoner eller i gamle PCer som støver ned på loftet.

Dette er grunnen til at noen særinger – som meg – ikke bare fotograferer for nuet, men også med tanke på fremtiden.

Less is more: Du ser litt av den skjeve fasaden på daværende Ricahotellet, toppen av Fagernesfjellet, TV-masta i lavt sollys og en skalk av månen. Man trenger ikke vise alt for å fortelle ei historie.
Foto: 28. januar 2012. Nikon D300, f:5,6, 200 mm (35mm-ekv 300 mm), ISO320.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , | 4 kommentarer

DSLR-lukkerens begrensede livslengde

Lukkeren i ditt digitale speilreflekskamera har ikke evig liv. Etter et visst antall eksponeringer, øker sjansen for at det stopper opp der inne i kamerahuset.

Proffkameraer har lukkere som er bygget for å tåle mange eksponeringer. Det er da også (en av) grunnene til to tilsynelatende like kameraer kan koste henholdsvis 5 000 kroner og 50 000 kroner

Jeg har tidligere skrevet en bloggartikkel som sier litt om hvordan en lukker fungerer, hva du kan forvente deg av levetid og hvordan du kan finne ut hvor mange eksponeringer lukkeren din har vært gjennom.

Her er en liten videosnutt som viser deg enda tydeligere hvordan blant annet lukkeren fungerer. Anbefales.

Nylig kom jeg over en liten bloggartikkel som viste hvordan en ødelagt lukker kan se ut. Han/hun som eide kamera jobber med time-laps-fotografering, og det sier seg selv at ca. 2 000 bilder pr prosjekt blir som et slitsomt maratonløp selv for de beste lukkerne. Jeg vil også tro at en lukker som er bygget for å vare X antall eksponeringer får kortere levetid hvis man for eksempel tar mye time-laps eller er sportsfotograf med lange serier på 8 bilder pr. sekund.

Nå kan man selvsagt få skiftet lukkeren, men det blir jo en kost-nytte-vurdering, alt avhengig av hva kamera kostet og hvor gammelt det er.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Hvordan styre kamera fra PCen?

postkortSett at du har fått låne et stort antall postkort, og ønsker å digitalisere disse raskere og «med god nok kvalitet» i forhold til å skanne ett og ett kort via skannere din.

Løsningen kan være å fotografere i stedet for å benytte en skanner. For ytterligere  å forenkle prosessen og kan du koble og styre kamera via PCen din, slik at bildene lagres rett på harddisken sammen med en god del bildeinformasjon, som f eks copyright og keywords.

Lightroom gjør jobben
Nikon har et eget program for dette, kalt Camera Control Pro. Prisen ligger på ca. 1250 kroner. Jeg vil vel tro at andre merker kan ha tilsvarende programmer. Men siden Adobe-programmet Lightroom nærmest har blitt obligatorisk for oss som tar en del bilder, foreslår jeg at du bruker dette programmet. LR koster like mye  som Nikons program, bare at du får så utrolig mye mer for pengene med Lightroom.

Løsningen heter «Tethered shooting». Prosedyren i Lightroom enkel:

Koble kamera og PC
Koble kamera og PC sammen med en USB-kabel. Dette er en type kabel som følger med svært mye utstyr, og kan ellers skaffes «over alt». Du vil se på kameradisplayet når kamera er koblet til PCen.

  • tether-2Start Lightroom. Gå til File -> Tethered Capture -> Start Tethered Capture.
  • I den dialogboksen (bilde til høyre) som nå dukker opp legger du inn A: Hva du vil kalle mappa. B: Filnavn. I Template (egen dialogboks) kan du legge inn allverdens info om copyright, navn, adressse, osv. C: Hvor du vil lagre bildene. D: Metadata. E: Keywords. Og til sist klikker du OK.
  • Nå kommer denne dialogboksen opp (bilde under). Fotograferingen gjør du med å klikke med musa på knappen til høyre. Etter ett sekund eller to kommer bildet frem.betjeningspanel

Jevn belysning
Selve fotograferingen sier jeg ikke så mye om i denne omgangen. Det sier seg selv at du må ha jevn belysning av det du skal fotografere, og uten at det blir gjenskinn, mm. Videre at du må bruke lav ISO, ha rett hvitbalanse, bruke et solid stativ og helst kjøre med Mirror Up. Kanskje lager jeg en egen sak på dette senere.

Eksportere
Bildene er nå på plass i PCen din med de opplysningene du la inn ved fotograferingen. Hvis du ønsker å legge inn ytterligere informasjon på enkeltbilder eller grupper av bilder (tid, sted, hvem som er på bildene, osv), så gjør du dette mens du er i Library-modulen i Lightroom. Her markerer du bilde(r) og skriver inn tekst i Title og Caption.

Vær obs på at LR opererer med såkalte sidecar-filer, altså små styringsfiler der all bildebehandling lagres i en egen katalog. Du må derfor eksportere filene dine før tittel og bildeinfo (evt. sammen med beskjæringer, bildekorrigeringer, mm) blir lagt inn som en integrert del av bildene.

Espresso

Espresso

Denne eksporten gjør du i en operasjon mens du tar en kopp kaffe 🙂

Siden kan du jo slette den opprinnelige katalogen.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , , , | 4 kommentarer