Flott dokumentar om Ansel Adams

Det er mange spesielle personer og mange berømtheter i fotografiets historie. En av de som både var spesiell og berømt er den amerikanske fotografen Ansel Adams (1902-1984). Nylig ble det frigitt en film om hele hans liv, hans filosofi, hans visjoner og fotokunst. Filmen ble laget i forbindelse med feiring av 100 års-dagen fra hans fødsel. Den anbefales på det varmeste.

Hvis du  har en rolig dag, gjerne i romjula, så unn deg 1:22 timer med en solid gjennomgang av hele hans spesielle barndom og liv. Fra å være en sær ADHD-unge, til å bli tatt ut av skolen og på en måte berget av sin egen far, til å velge foto i stedet for piano, til et slags egosentrisk voksenliv med kone og to barn – til gjennombrudd på sine voksne dager og stor berømmelse og rikdom i sin alderdom.

Filmen er midt i blinken for oss nerder som har hørt om ham, men som vil vite enda litt mer og få forklaringer på hans nærmet besettelse innen naturfotografering. Og så kan det være interessant å høre hvordan noen blir så dedikert at det nærmest blir et religiøst kall.

Jeg har skrevet om Adams tidligere her på bloggen. Les gjerne denne artikkelen først, men så må du love meg å se filmen for å få et bredere og mer nyansert bilde av denne fantastiske fotografen.

Lenke til filmen på YouTube.

Reklamer
Publisert i Uncategorized | Merket med | Legg igjen en kommentar

Elektronisk lukker – bilder med mørke striper

På noen av mine aldeles utmerkede kameraer av merket Fujifilm, dvs. X-E2 og X-E3, kan jeg velge om bildene skal tas med mekanisk lukker eller elektronisk lukker. Det er sistnevnte det handler om her. Flere moderne speilløse kameraer har slike løsninger. Dette er ikke et problem for kameraer med sentrallukker.

Dette er nok et eksempel på at også teknologien gjør ymse krumspring, at den lanseres ufullkommen og at det skjer andre utviklingstrekk som stikker end flere kjepper i hjulene. Men kanskje vil en ny type elektroniske lukkere en vakker dag sende alle mekaniske lukkere på skraphaugen.

Husker du da de første digitale kameraene kom, og produsentene var bekymret for moiré. Derfor la de et filter foran sensoren, noe som gjorde at bildene ble softet og måtte oppskarpes. Nå for tiden er det vel ingen som bruker denne type filter. Man får lære seg å leve med moiré, og ferdig med det!

Et annet herlig (!) eksempel er flyplasser som byttet ut tusenvis av landingslys, fra glødepærer til langt mer miljø- og ressursvennlig LED-lys. Da de første snøfnuggene dalte ned oppdaget man at mens de varme glødepærene smeltet snø og is, og holdt lysene intakte, så snødde LED-lysene ned, slik at man ble nødt til å kjøre rundt og feie bort snø fra lysene.

Og, endelig, for å komme til fotoverdenen: En elektronisk lukker har mange fordeler: Den har blant annet ingen mekanikk som hopper opp og ned. Den er altså uslitelig, og den er 100 % lydløs. Det siste er ikke minst viktig når du ikke vil at noen skal høre at du fotograferer.

Grovt sett fungerer en elektronisk lukker slik at bildesensoren leser av bildet på sensoren, linje for linje. Det er greit for stillestående motiver, men kan skape problemer for bevegelige motiv. Jo større bildesensor, jo verre. Men ikke minst har elektroniske lukkere en del svakheter i ikke-kontinuerlig lys.

To klare striper i taket. På bildet tatt sekunder senere er det ikke striper. Muligens er det LED-lys i lysekronene. Bildet er et test-bilde før dåp og før folk kom inn.

Jeg tok nylig bilder av en dåp i ei kirke. Da vil man lage minst mulig lyd, så elektronisk lukker ble valgt. Først etterpå oppdaget jeg en del mørkere vertikale striper over enkelte bilder, heldigvis ikke fatalt siden det var mange å velge mellom. Jeg Googlet og fant forklaringen. Dette sto for så vidt også litt vagt omtalt i kameraets brukerveiledning, uten at jeg hadde fått med meg dette.

Utdrag fra Fujifilms brukerveiledning: Fortegning kan være synlig i bilder av motiver i bevegelse som er tatt med den elektroniske lukkeren, mens bånding og tåke kan forekomme på bilder som er tatt under fluorescerende lys og annen flimring eller uregelmessig belysning.

I mitt tilfelle var det lyset i kirka som forårsaket problemet. Alle ikke-kontinuerlige lyskilder kan skape problemer. Det gjelder for eksempel lysstoffrør, men ikke minst LED-pærer. Når man dimmer LED-pærer blir ikke lyset «svakere». Det slås bare av og på hele tiden, uten at våre øyne klarer å registrere dette.

Skal vi våge oss på en slags konklusjon: Med økende bruk av LED i alle mulige sammenhenger, og med fortsatt en god del bruk av lysstoffrør, så vil fotografering med elektronisk lukker i kunstlys være en risikosport. Så pass på under julefotograferingen!

Men jeg vil ikke bli forbauset om vi snart får en ny type bildesensorer der bildet fanges under ett: En lynkjapp og uslitelig bildesensor. Hvem vet? Jeg satser en hundrings på at jeg får rett.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Rodney Smith, fotograf, USA

Har du hørt om den amerikanske fotografen Rodney Smith. Det hadde ikke jeg heller før jeg tilfeldig kom over ham i et fotomagasin. Makeløse bilder – som i mitt hode indikerer at det må ha vært en makeløs fotograf som tok bildene.

Jeg har gjort det til en slags vane å mobil-fotografere slike artikler, og så lese meg opp på fotografen i etterkant. Det meste ligger jo på nett i våre dager. Og mistanken om en spesiell fotograf ble styrket, for å si det slik.

Rodney Smith kom til verden på Manhattan, juleaften 1947, og ble funnet død i sin seng nesten samme sted den 5. desember 2016, altså bare 68 år gammel.

I en slags protest mot en dominerende far gjorde han det stikk motsatte av hva faren ønsket. Etter studier ble han mer og mer klar over at han ville bli fotograf. Inspirasjonen fikk han blant annet på Museum of Modern Art. Han studerte også hos med Walker Evans.

På bildene – som aldri var manipulert på noen måte – ser du en kompromissløs fotograf som gjorde store anstrengelser for å få bildene ikke bare gode nok, men perfekte! Når man for eksempel leier 50 drosjer på Manhattan for å ta ett eneste bilde, så forteller det litt. Forsøk også å forestille deg hvilke arrangementer som måtte gjøres for å få gjennomført mange av fotoopptakene.

Resten av hans – for så vidt ganske stillferdige og normale liv – kan du lese om i de lenkene du får her.

Wikipdia har en kort og grei omtale.

New York Times hadde en lang nekrolog, med 17 bilder i et slidesshow øverst.

Og til sist hadde nettstedet PetaPixel en kort nekrolog, men en timelang film helt til sist, der fotografen forteller om seg selv og sine bilder. Filmen anbefales!

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Ny teknologi – bedre bilder

Tar mitt splitter nye Fujifilm X-E3 med halvformat DX-brikke bedre bilder også under vanskelige lysforhold enn min 10 år gamle Nikon D700 med fullformatbrikke? Svaret er ikke entydig, men litt motstrebende er jeg fristet til å svare ja.

Nikon D700. Konsert i Narvik kirke. Narvik kirkes kammerkor, Trondenes motettkor og Musikk i Nordland.

Nylig ble jeg spurt om å ta bilder av et kor i en kirke. Det var intet mindre enn Bachs messe i H-moll som skulle fremføres. Det var et eventyr i seg selv, men denne gang handler det kun om foto.

Jeg har fotografert en del tidligere i denne kirken, men det ble viktig å klarlegge plassering, lyssetting, mm. Dessuten gjaldt det å finne optimal kameraposisjon for å kunne få det ene gode bildet av hele koret og gjerne med alle solister, og i full aktivitet. Dette var førsteprioritet. Orkesteret ville uansett mer eller mindre forsvinne bak publikum.

Fujifilm X – E3

Konserten var en lørdag kveld. Jeg ønsket å sjekke både hvilke linser som ville fungere best, og om det var godt nok med mitt splitter nye Fujifilm X-E3, så jeg dro dit til øving torsdag. Med E3.

De beste bildene ble tatt med vidvinkel og nært. Telebildene var ikke gode nok. Det ble et mindre vellykket kompromiss mellom ISO og lukkerhastighet, og bildene så faktisk ikke 100 % skarpe ut på LCD-panelet. Syntes jeg. Da.

Nikon D700

Jeg dro derfor tilbake fredag, nå med min D700, med de dyre og lyssterke linsene.  Jeg kunne nå gå litt ned på ISOen, og med andre ord få litt mindre «korn», og likevel sørge for dybdeskarphet nok til å få hele koret skarpt.

Den beste plasseringen var et stykke bak i kirka og i midtgang. Med en 70 mm (fullformat) kom hele koret med, og det var jo dette som var oppdraget.

Her kom mitt lille dilemma med hensyn på valg av kamera:

Kamera Linse Innstilt på Foto med blender ISO Format Vekt på kamerahus og linse
Fujifilm X-E3 18-55 47 mm (tilsvarer 70 mm fullformat) f:5 ISO 5000-6400 jpg 0,7 kg
Nikon D700 24-70 70 mm F: 3,2 ISO 2500 RAW 2,25 kilo

 

Konklusjon: Jeg fotograferte mest med D700, men tok noen runder med Fuji’en også. Det var mange grunner til valget, også mhp RAW kontra jpg, noe som ville krever en lang forklaring.

Skal vi likevel våge oss på en konklusjon?

Det blir korn i en D700, selv på beskjedne ISO 2500. Det kan man delvis reparere i Lightroom med Noice Reduction-verktøyet.

Det sies at de utrolig gode Fuji-prosessorene lager bedre jpg-bilder enn du selv klarer å vri ut av et raw-formatbilde. Det kan ikke være langt unna sannheten. Ved nærmere ettersyn ser jeg at det jeg til å begynne med oppfattet som uskarphet, trolig «bare» er samme oppskarping og støyreduksjon som jeg forsøkte på selv med Nikon-bildene. Og det gjorde Fuji’en «on the fly», og med høyere ISO enn på fullformatkameraet.

Fuji X-E3

Nikon D700 kom på markedet i juli 2008, har en EXPEED bildeprosessor og «usle» 12,1 Megapixler.  RAW-filene fra dette kameraet er mindre enn jpg-filene til Fuji’en (som har RAW-filer på knapt 50 Mbytes).

Med utviklingen på kamera-fronten er det selvsagt urettferdig å sammenligne et nysluppet  kamera med et som er nesten 10 år gammelt. Ligger det an til et nytt Nikon D850 – eller sier pengeboka at dette er godt nok? Tja, hvem vet?

Som vanlig kan du klikke på bildene og se dem i stort format. Og som vanlig kommer du tilbake til bloggen med å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren din. Mens du studerer bildene kan du lytte til og nyte Bachs H-moll-messe via for eksempel Spotify eller Tidal.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Lang lukkertid gir «flytende» elv

Lang lukkertid fører selvsagt til at alt som beveger seg blir uskarpt. Mange bruker dette bevisst for eksempel for å gi «liv» til en elv. Etter min mening gjelder det å finne den beste lukkertiden  – et sted mellom en «stivfrossen» elv eller foss der man kan telle dråpene og ei elv der alt flytende er glattet fullstendig ut. Hva som fungerer best kan selvsagt variere, alt ut fra hvilket uttrykk du ønsker i bildet.

I dag sto jeg i nærheten av ei lita elv, og ville gjøre en test. Jeg hadde ikke med stativ, så jeg stoppet på 1/10 sekund. Med lengre lukkertid ville bildene blitt enda mer uskarpe. Selvsagt anbefales stativ til denne type bilder.

Nedenfor ser du de ulike variantene. Alle bildene er tatt med en Fujifilm X-E3 med en 18-55 mm standardzoom, på 55 mm og med ISO 320. Jeg fotograferte i blenderprioritert modus: Jeg låste ISO og satte tid i Auto. Så endret jeg blenderåpningen manuelt og lot kamera selv velge tid.

Klikk på bildene for å se dem i full størrelse. Du kommer tilbake til bloggen med å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren din.

A: f:4, 1/125 sek

B: f:7,2, 1/50 sek

C: f:10, 1/20 sek

D: f:14, 1/10 sek

Skal vi våge å utrope en vinner her? Med stativ ville jeg trolig holde en knapp på på 1/10 sek. Jeg ville imidlertid foretrukket et mellomkraftig ND-filter slik at jeg kunne bruke blender 8. På f:14 begynner mange linser å tegne uskarpt.

Jeg har ulike ND-filtre og til og med en Lee Stopper, så jeg har rikelig med erfaring med melkehvite elver og hav som er aldeles visket ut. Noe bra. Noe mindre bra. Og noe aldeles gyselig.

Har du tid og lyst, så ta gjerne med deg et stativ og forsøk selv for å finne ut hva du liker best. Hvis det er for lyst midt på dagen må du kanskje ta med et ND-filter. På min kant av verden har vi på denne tiden av året «ND-filter» så det rekker fra tidlig på ettermiddagen.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Hvordan skanne negativ film med kamera?

Det er relativt enkelt og raskt å digitalisere den analoge negativsamlingen din over til ønsket filformat, enten det nå er jpg, DNG, tiff eller RAW. Med litt teknikk er det langt raskere enn vanlig flatbed-skanning, og kvalitetsmessig er det helt på høyden. Det er ikke minst langt enklere å legge inn relevant informasjon om bildene rett i bildefila.

Løsningen: Du makrofotograferer ganske enkelt negativene.

Det er selvsagt flere måter å gjøre dette på. Dette er en av dem. Bildet over her viser hvordan jeg gjør det.

Kamera monteres først på ei makroskinne (for å kunne finjustere fokus). Jeg kjøpte en slik for nesten ingen ting fra Kaffebrus. Den var akkurat verd prisen. Men den holder.

Makroskinna monteres på mitt solide Manfrotto-stativ. Det er svært godt egnet også til reproarbeid på grunn av at midtsøylen kan vris 90 grader, og at beina kan brettes ut i steg, til de ligger nesten helt på bakken. Anbefales.

Først prøvde jeg med 55 mm makro, men i 1:1 ble det ikke mange millimeter luft mellom negativet og linsa. Det ble plundrete å jobbe slik. Så jeg hentet frem min 180 mm makro, og i 1:1 ble det fin arbeidshøyde. Med 1:1 menes at bildet i mitt fullformatkamera (D700) blir eksakt like stort som negativet, dvs. 24×36 mm. Har du ikke fullformatkamera, så går det sikkert like bra, bare pass på å fotografere med så lav ISO-verdi som mulig.

Nå legger du negativet inn i en eller annen negativholder. Jeg har laget en av passepartout-papp. Den fungerer ikke godt nok, så her må det mer fintenking og pappskjæring til. Kommer du over en negativholder fra en flatbed-dias-skanner, så kan den sikkert fungere godt. Men husk: Du må uansett skjerme annet for å hindre strølys inn i linsa (gjerne bedre enn bildet over her viser).

Som lyskilde kjøpte jeg en tynn lys-«kasse» med helt jevnt LED-lys på ca. 5 000 Kelvingrader (om lag dagslysfargetemperatur). I A5-format kostet den vel tusenlappen, men jeg fant ut at finér, plexiglass, skruer, lim og ymse el-materiell ville kommet på nesten det samme. Og gi mye dårligere lys. Anbefaler Kaiser.

Programvare: Jeg har brukt Lightroom helt siden versjon 2, og for en som tar mye bilder og har som krav å kunne bildebehandle, lagre og raskt gjenfinne bilder, er det knapt noe annet alternativ. LR har i tillegg en funksjon som heter Tethered Capture (du finner den under File-menyen). Med denne kan du fjernstyre kamera, og sende bildene rett inn i datamaskinen via en standard USB-kabel. Samtidig kan du legge inn informasjon om bildeserier og hvert enkelt bilde som metadata-tekst.

Hvis kamera står stabilt er ikke lukkertiden noe tema. Du kan velge lav ISO og bruk gjerne f: 8-11 som er linsa på det skarpeste, og som gir deg litt dybdeskarphet. Det er greit siden filmer som regel har en liten bøy.

Nå må du plassere negativramma på lysbordet rett under kamera. Fint om du har en liten libelle for å sikre deg at kamera er i vater. Så justerer du fokus med skruene på makroskinna. Deretter trykker du med musepekeren på knappen på PCen din (eller trykker F12). Bildet tas, og overføres rett til datamaskinen din.

Her har jeg snudd tonekurven.

Og det er selvsagt negativt. Hva gjør man da? Jo, du endrer tonekurven som vist her. Bildet blir nå positivt. Hvis du er smart, finner du et «idealnegativ», og så jobber du med dette til du er 99,9 % fornøyd. Justerer eksponering, legger inn litt kontrast, osv. og noterer deg alle verdiene. Husk at «alt» nå er negativt, slik at du må dra slideren omvendt vei i forhold til hva du vanligvis gjør.

Hvis du er ekstra smart, så lager du en Preset av disse standard-verdiene. Når du heretter får frem et negativt bilde på skjermen din, så klikker du på én knapp, dermed er bildet tilnærmet bra nok slik at du forhåpentligvis klarer deg med minimalt etterarbeid på hvert enkelt bilde. Legg merke til min sh-neg under User Preset.

 

Husk at bilder tatt i Tetheret Shooting ikke lagres i kamera, kun på datamaskinen din.

Hvis du av en eller annen grunn ikke orker alt dette, kan du i stedet skaffe deg et Nikon D850 til 38 000 kroner. Dette kameraet har en innebygget funksjon for å kunne fotografere negativer, og få positive bilder rett i kamera. Når Nikon lager en slik funksjon, så tar jeg det som et tegn på at det må sitte noen fotografer rundt om i verden med samme utfordring som deg selv: Store mengder sorthvitt negativ film som kan få stor merverdi.

Noe du lurer på? Spør, så skal jeg forsøke å svare.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Gratis oppstartskurs for systemkamera

Hvis du er litt i tvil om hva knottene og spakene på systemkameraet ditt egentlig gjør (eller ikke gjør), så har du sjansen til å lære det i november. Og det aldeles gratis. 

Kjenner du noen som du vet er på jakt etter et grunnkurs i systemkamera, så tips.

Nok en gang er det svenske Moderskeppet som legger ut en av sine videoprogrammer slik at du både kan lære, og selvsagt også vurdere om denne læreformen er grei for deg, slik at du via Moderskeppets mange programmer kan lære enda mer om tilnærmet ALT som handler om foto. Godt tilbud.

Videprogrammet i november heter «Kom i gång med din systemkamera».Det er 53 avsnitt, totalt 3 timer og 9 minutter. Ta et avsnitt eller tre, stopp, øv selv. Og ta resten siden. Flink kursleder er David Brohede.

Publisert i Uncategorized | Merket med , | Legg igjen en kommentar