Ønskede kamera-innstillinger

For litt siden kjøpte jeg nytt kamera: Fujifilm X-T5. Etter å ha fotografert noen uker etter standardinnstillinger, tok jeg meg endelig tid til å stille inn kamera slik jeg ville det skulle ta bilder.

Stille inn??

I mitt hode er dette like naturlig som at man selvsagt ikke kjøper en bil til en million kroner, og så lar man være å programmere setene individuelt til de som skal bruker bilen.

Jeg vet at mange har bruksanvisnings-aversjon, og det er til dels forståelig. Alt for mange bruksanvisninger er skrevet av dataingeniører – for dataingeniører. Men det finnes ofte en vei utenom.

På YouTube finnes det meste om mitt kamera, alt fra unboxing (oppakking) til svært avansert bruk. I dette tilfelle handler det om hvordan man stiller inn sitt kamera, eller mer korrekt hvordan han/hun som laget videoen foreslår å stille inn kamera.

Innimellom finnes det virkelig bra lære-videoer. Her er et eksempel. Det er veeeldig enkelt: Han filmer gjennomgang av alle menyene og forteller hva og hvorfor. Akkurat passe sakte. I tillegg er det greit å pause programmet slik at du kan få stilt inn slik han foreslår – eller selvsagt slik DU vil ha det.

Noe er ikke spesielt viktig, mens andre innstillinger er kjempeviktige. Eksempelvis om kamera skal si fra når du har glemt å sette inn SD-kortet, eller at du får lov til å fotografere med ikke-originale objektiver. Alt dette må stilles inn via menyen på skjermen bak.

Hvis du har et litt mer proft kamera, tipper jeg det finnes tilsvarende YouTube-videoer for deg og ditt kamera også.

Valgets kvaler: Hvilket bilde er best?

Av og til er det ingen tvil. Andre ganger er det et sant mareritt å bestemme hvilket bilde som er BEST av en serie på nesten like bilder. Du har sikkert opplevd dette selv.

På et fotonettsted så jeg nylig samme type problemstilling. En fotograf måtte velge ett bilde av totalt tre i en konkurranse, og la ut bilder og spørsmål. Svarene var sånn ymse. Den første valgte bilde 1, og mente de to andre var dørgende kjedelige. Ikke lett å velge, sa en annen. Og en tredje slo til med: «Ingen av dem».
Som man roper i skogen, får man svar.

.

Derfor tar jeg ikke sjansen på å spørre denne gang. Jeg bare pirker borti en alminnelig problemstilling. De som er født i Vektens tegn skal etter sigende ha problemer med å velge. Andre er krystallklare etter noen sekunder, i nesten hva det skulle være.

Vel: Jeg var ute på en aldri så liten fototur, og kom over en stilig trapp. Lav sol fra sørvest kom og laget flott skygge. Motivet var åpenbart. Jeg tok tre versjoner.

Der og da var bildet med knallblå himmel det stiligste. I etterkant fant jeg ut at himmelen tok for mye oppmerksomhet. Så var det høydebildet, som i all sin symmetriske renhet vel muligens er det stiligste og reneste. Firkantbildet fungerte ikke, etter min mening.

Jeg innbiller meg at fotografer med storformatkameraer vandrer rundt noen timer før de bestemmer seg for Det Ene Bildet. Som tidligere fotojournalist er jeg kjappere på avtrekkeren, så får jeg heller vurdere og velge i etterkant. Hvis jeg klarer.

Knallfarger

Jeg har stor sans for knallfarger. Årsaken kan muligens ligge i at jeg er en solid porsjon fargeblind. Her er et lite knippe bilder av motiver man bare ikke kan gå forbi. Selvsagt av flere grunner, med primært på grunn av fargene.

Det var AmCar-utstilling, og da står gjerne objektene på rad og rekke og skriker etter å bli tatt bilde av, ikke minst mange flotte detaljer. Modell og merke aner jeg ikke, men dette interiøret er råstilig, spør du meg. Kraftig sollys gjør det litt problematisk å få jevn tegning i bildet. Fuji X-E2, 18 mm, f:11, 1/60 sek, ISO 1000.

Mye spennende kan sies om Finnmark, om hus og heim , om byggeskikker og ikke minst folkelynnet der. De må være herlig pragmatisk folkeferd, som ganske åpenbart ikke tar seg selv så alvorlig. Studer detaljene her! Det minner meg om ordtaket: «Man tager hva man haver». Foto fra Kiberg i Øst-Finnmark.

Her handler det både om farger og om antall. Tre dominerende hus i knallfarger – og tre kjøretøy på rad og rekke, og i farger som passer fint sammen med husene – spesielt den gule bilen i midten. Og så var det dette med antallet da: 3, 5, 7, osv.. Aldri 2, 4, 6 (som en hovedregel). Bilde tatt gjennom frontrute på bil. Fra passasjersetet vel og merke!. Fuji X-E3, 70 mm, f:4, 1/1250 sek, ISO 1250.

Flotte farger og figurer og kreativ bruk av «fortøyningsblåser». Dette er vel en blanding av kunst og treningsapparater. Fuji X-E3, 27 mm, f:3,2, 1/400 sek, ISO 200.

Tre tyttebær og naturlige komplementærfarger. Et makrobilde. Fuji X-T2 og Laowa objektiv 2X og blits via diffusor. Ingen tekniske data da kamera ikke registrerer objekivdata på manuelle objektiver.

Varm kveldssol som skinner på den karakteristiske toppen av Stetinden i Tysfjord, også kalt «Gudenes ambolt». Dette er også Norges nasjonalfjell. Fjellet til venstre heter Kuglhornet. Fuji X-T5, 120 mm, f:6,4, 1/160 sek, ISO 320.