Ta på deg «kunstnerhatten»

For en som er vant til å dokumentere verden, kan det av og til være spennende å ta på seg «kunstnerhatten».

For flere år siden frekventerte jeg en lokal fotoklubb. Her var det mange kreative mennesker som brukte mye tid på å tenke gjennom motiver, se løsninger, og deretter jobbe lenge i det digitale mørkerommet. Ære være dem for det. Jeg har verken kreativitet eller tålmodighet til slikt.

Men altså, av og til, og gjerne når det er overskyet og verden liksom ikke innbyr til farger, så tar jeg jeg på meg den andre «hatten», eller de andre «brillene», eller hva man nå kaller det. Da går jeg på jakt etter helt andre motiver enn jeg daglig jakter på.

Du ser et par eksempler her.

Hvis du tenker at slutt-resultatet skal være sorthvitt, så kan det likevel være lurt å fotografere i RAW, men sette kamera i sorthvitt-modus, slik at du på skjermen ser hva du har fått, og hvordan det kan ta seg ut monokromt. Fordelen med dette er at du kan se om motivet egner seg til sorthvitt, siden ulike fargetoner kan gi samme gråtone. For eksempel vil en rød tomat mot en grønn bakgrunn, fungere dårlig siden begge får om lag samme gråtone.

Når du kommer hjem kan du bestemme deg for om det skal være farge eller sorthvitt, siden RAW-innstillingen gjør at du har et komplett fargebilde på minnekortet.

Bildene her er fjorårets vekster mot snø i bakgrunnen, som er lagt uskarp. Det er alltid en blendermessig avveining mellom å legge bakgrunnen soft/uskarp, og samtidig få nok skarphet i motivet. Er du i tvil, så prøv deg frem med ulike blendere, og så ser du etterpå hvilken blender som fungerte best (=skarpt nok motiv, og uskarp nok bakgrunn). Bildene er prosessert i Lightroom, der jeg brukte LRs B&W Presets som ble lett modifisert.

Begge bildene er tatt med Fuji X-T2 og med en 18-55 mm f:2,8 – 4 og ISO 200.
Strået med blad er tatt med 55 mm, 1/120 og f:8.
Kurvblomsten er tatt med 55 mm, 1/240 og f:5,6.

…og så kan det være smart å vurdere å melde deg inn i din lokale fotoklubb. Mye flinke folk her som du kan få hjelp av.

The Genius of Photography

I 2007 laget BBC en seks-episoders serie om «Geniene innen fotografi» (fritt oversatt fra The Genius of Photography»). Det er en makeløs flott serie, i beste BBC-kvalitet. Her får du alt fra den spede begynnelse og til i dag.

Hver episode er på knapt 1 time, så dette er ikke noe du sluker på en kveld. Se en episode i gangen, når det passer. Dette er en serie til å bli klokere av og til å få nye innfallsvinkler i dette spennende faget.

Du finner serien her

The series explores every aspect of photography from daguerreotype to digital, portraits to photo- journalism and art to advertising, and includes interviews and encounters with some of the world’s greatest living photographers including William Eggleston, Nan Goldin, William Klein, Martin Parr, Sally Mann, Robert Adams, Juergen Teller, Andreas Gursky, Jeff Wall and many others.

Episodes are: Fixing the Shadows, Documents for Artists, Right Place, Right Time?, Paper Movies, We Are Family and Snap Judgements.

Med pannekake på tur

Noen objektiver har fått betegnelsen «pannekakeobjektiv». De er små og hendige. Påsatt min lille Fuji X-E3 går det hele rett i lomma. Gatefotografer virker mindre skremmende med noe så smått foran kamera.

Jeg tenker at fastobjektiv generelt har en betydelig komposisjonsmessig «oppdragende» effekt: Du kobler hodet automatisk om i det øyeblikket du setter på fastobjektiv på kamera. Det er dette du har å forholde deg til. Punktum. Alt du nå ser på din ferd, vurderes opp mot antall millimeter på linsa. Det blir litt som å gå på rypejakt: Ser du ei rype på 50 meters hold, så løfter du ikke engang opp hagla.

Redningsstige på Fagernes. Foto 24. feb 2021

For noen dager siden gikk jeg ut med min relativt nykjøpte 18 mm F2,0 R påsatt mitt Fuji X-E3. Tanken var å se etter de objektene jeg vanligvis ikke er ute etter, og alt innen rammen av en 18 mm.

Bredbåndkabel som ikke trivdes, og ville ned igjen. Foto 24. feb 2021. Dronningens gate 3.

Jeg dokumenterer mye, så denne gang tenkte jeg å undersøke om det var et snev igjen av en «kunstnerisk» åre. Noen av bildene er vedlagt her, så kan du jo vurdere selv.

Detaljer om en sommer som var og håp om en som kommer. Foto 24. feb 2021

Alle bildene her er tatt med en 18 mm f:2,0 R. Har du ikke fastobjektiv? Tips: Sett en liten lapp med tape over zoomen. Nyttig erfaring.

Fagernesveien 26 er en kakofoni i farger og former. Man må kanskje være fotograf for å synes at dette er vakkert. Foto 24. feb 2021

Kamera – bruk og kast?

I dag fikk jeg mitt Fuji X-E3 i retur fra verkstedet. Det hadde vært i England på Fujis sentralverksted for Europa. Det hele kostet 5 000 kroner, om lag det samme som du på tilbud får et nytt for i dag. Burde jeg like gjerne skrotet kamera og kjøpt nytt?

E3 fotografert med min gamle iPhone!

Etter at fotografen og kamera smalt i bakken for et par år siden ble tappen for å låse objektivene litt kranglete. De ville ikke feste før etter en del «rikling» frem og tilbake. Videre var av/på-knappen blitt så treg at jeg valgte å ha kamera påslått hele tiden når jeg var ute og fotograferte. I tillegg var gummibelegget på en av sidene løsnet. Litt «smårusk», med andre ord.

Ikke i Norge
De proffe verkstedene her til lands henviste meg til Fuji i Norge, som igjen ga meg en nettadresse til Fujis sentralverksted i Bedford, England, 60 engelske mil nord for London. Innloggingen og bestillingen virket å være laget lenge før Windows var en realitet, og var litt pludrete. Men ikke uoverkommelig.

Kamera ble sendt via Posten til en adresse i Oslo, der transportfirmaet TNT overtok. Etter en ukes tid kom en epost med et prisoverslag som ble akseptert og betalt. I dag kom altså kamera i retur, levert på døra, og «nesten» nytt.

Tårer?
Surt? Nja, jeg feller ingen tårer. Det er vel sånn vi mennesker overlever ved å rasjonalisere bort slike saker, og heller fokuserer på det hyggelige. Dette kamera har lenge vært mitt favorittkamera, så jeg fører det økonomiske utlegget på kontoen for gammel og god kjærlighet.

Men det svir ørlite i lommeboka.

Her forleden fant jeg frem familiens flotte lille reise-kamera, et Panasonic Lumix TZ20. Noen prøveeksponeringer viste at det var flere store støvkorn på sensoren – inni kameraet, og det er ikke utskiftbar optikk på denne type kamera. Jeg sendte en kjapp e-post til et norsk proffverksted om mulig reparasjon. Og svaret? Nei, dessverre. Dette må sendes til verksted i Polen. Gjett hva jeg bestemmer meg for?