Kunst på 1/2000 sekund

Med et Hasselblad, etterhvert med et digitalt bakstykke, og etter hvert også i farger, stopper den amerikanske fotografen Lois Greenfield alle bevegelser. I løpet av 1/2000 sekund skapes kunst. Ingen av bildene hennes er manipulert eller Photoshoppet på andre måter.

De fleste danse-/ballett-fotografer viser hoppet eller dansens ultimate høydepunkt. Det gjør ikke Greenfield, og noen drar frem Cartier-Bressons velkjente begrep «det avgjørende øyblikket». Nedenfor får du et gløtt inn i hennes filosofi.

Her er noen utdrag fra fotografens nettsted (bilde av henne til venstre her):

“I’ve spent the last 35 years of my photographic career investigating movement and its expressive potential. A dancer’s movements illustrate the passage of time, giving it a substance, materiality, and space. In my photographs, time is stopped, a split second becomes an eternity, and an ephemeral moment is solid as sculpture.

I prefer to work outside the constraints of choreography, collaborating with dancers on improvised, non-repeatable, often high-risk moments. These moments are not plucked from a continuum, but exist only as isolated instants.

All my pictures are taken as single image, in-camera photographs. I never recombine or rearrange the figures within my images. Their veracity as documents gives the photographs their mystery, and the surrealism of the imagery comes from the fact that our brains don’t register split seconds of movement.»

Hvis du synes dette ser spennende ut, finner du mer info på hennes nettsted. Se lenker nedenfor.

 

Men først:  Litt om blitssynkronisering

Lois Greenfield fotograferer med Hasselblad og digitalt bakstykke.  Linsene til Hasselblad har ofte sentrallukker som normalt synker opp til 1/500 sekund. Sentrallukker betyr at lukkeren er «innebygget» i linsa, og ikke en gardin som i speilreflekskameraer. En gardinlukker synker normalt om lag opp til ca. 1/200 sekund.

Det er like fullt selve blitsen som gir en eksponeringstid på 1/2000 sekund, og som med det skaper bildet.

Dette er relativt enkelt. Med en blits på manuell innstilling kan du selv enkelt stoppe  bevegelser – om enn kanskje ikke i samme form og innhold som Lois Greenfield. Se egen artikkel om hvordan du kan ta bilder på svært kort lukkertid ved hjelp av blits.

• Fotografens hjemmeside
• Mer om henne på Wikipedia
• Her finner du lenke til spennende video og TV-show
• For de spesielt interesserte: Bøker av fotografen

Kilde: «Professional Photography» #3, Future press/UK.

Om trær og blogger og sånt

Tidlig i oktober 2015 falt et tre ned over mitt høyre lår og kne. Noen uker senere kunne en bråkete magnetresonans-røntgen fastslå skade. En flink ortoped lappet sammen ødelagte sener og muskler med litt korssting. Han boret flere hull gjennom kneet og spente opp kompositt-tråder, om lag som når man strammer gitarstrenger. Uten enhver musikalsk sammenligning for øvrig.

Med stiv og vond fot. Legg merke til kamerabag for mitt Fujifilm X-E2 på bordet til høyre.

Ei natt jeg lå og kjente kniver og strømpulser rase gjennom kneet, og i grunnen syntes nokså synd på meg selv, tenkte jeg at jeg i alle fall ikke skulle kaste bort mer tid av livet mitt på en skarve fotoblogg. Fire år, men nå var det nok!

En liten kaninfrøken som lyder navnet Ronja.

Etter hvert som smertene avtok, det begynte å lukte nybakte pepperkaker, sola snudde og lyste opp fjellene i nord, vi fikk et nytt lite dyr i huset og det gikk bedre og bedre å løse kryssord – begynte livsgnisten sånn smått å vende tilbake. Jeg hentet frem et kamera og forsøkte å fotografere deler av mitt enkle innendørs-hverdagsliv med vond og stiv fot.

Vinterlyset mot nord er flott. Selv gjennom vinduet og gjennom trær i naboens hage

Etterhvert begynte jeg også å revurdere beslutningen om bloggen. Det var jo tross alt opptil flere lesere hadde antydet at de ville savne den. Og så er det dette med gamle hester og lukten av sagmugg.

Kaffe og kryssord. Og en nyoperert fot.

Konklusjon: Med dette antydes at man muligens er i farta igjen, men jeg kommer trolig til å skrive mindre, kortere, sjeldnere og i større grad forsøke lenke til andres kloke tanker. Tror jeg i hvert fall.

Slik tar du vinnerbilder!

Tittelen på en artikkel i nettutgaven av svenske Kamera&Bild er lovende! Wow, er det ikke det vi alle er ute etter: Bilder som vinner konkurranser og bilder som får 1K likes på Facebook.

La oss med en gang slå fast at det ikke finnes noen snarvei til himmelen. Heller ikke her. I artikkelen får du ikke en sesam-sesam-oppskrift på vinner-bilder. Derimot får du mange kloke ord fra to virkelige proffer: Ralf Stelander, som er en av grunnleggerne til onlinegalleriet 1X, og Gustav Gräll som er juryleder i Metro Photo Challenge.

I artikkelen kan du blant annet lese at det vanligvis er stor forskjell på et bilde som får mye skryt på Facebook og bilder som klatrer til topps etter å ha blitt dissekert, veid og vurdert grundig av en profesjonell jury.

”Även om de enklare bilderna kan vara både häftiga och snygga så är det oftast inte bilder som stannar kvar hos en. De försvinner lika fort som de dök upp kan man säga. Det här är oftast inte ett problem i ett instagramflöde eller på Facebook. Men om du ska ställa upp i en fototävling där domaren är en van bildbetraktare kommer inte denne att minnas din bild efter tre minuter. För att att domaren ska fastna för din bild krävs något annat”, sier Gustav Gräll.

En artikkel som er verd å lese. Og svensk er ikke vanskelig å lese.

(Bildet er lånt fra Kamera&Bild)