Kongen av Sverige

Bilder fra mitt arkiv: Året er ca. 1980 og stedet er Stenbacken, en holdeplass på togstrekningen mellom Narvik og Kiruna. På svensk side av grensen var man i full gang med å bygge vei og bruer til det som skulle bli E10, mellomriksveien mellom Kiruna – Narvik – og senere til Å i Lofoten, og nettopp her var det en stor anleggsbrakkerigg og diverse andre fasiliteter for anleggbusene.

Den svenske kongen var på besøk i Kiruna i forbindelse med et eller annet sportsarrangement, og Svenska Vägverket ville så gjerne vise frem hvordan man bygget vei i en iskald ødemark vinterstid. Også avisen Fremover i Narvik ble invitert til å være med på en pressetur. Det var her jeg kom inn i bildet.

Med buss på isen
Jeg tok toget til Kiruna, entret en buss, og så vi dro langs den nybygde men ennå ikke åpnede veien fra Kiruna og frem til den syv mil lange innsjøen Torneträsk. Her kjørte vi ned på isen og tok det man kalte «vintervägen» i retning mot Abisko. Det var selvsagt ikke noe annet enn en brøytet trase et stykke ute på isen. Det knaket i isen da vi kjørte…

Helikopter – förstås!
Kongen, Länshøvdingen og øvrige prominenser kjørte ikke buss, men ankom med svenska luftforsvarets helikoptre. Etter omvisning på et bruprosjekt var det lunsj i ei kantine, der alle som en måtte hente mat på egne brett. Også Kongen. Jeg kan ikke huske at vi var noe særlig mer enn 3-4 fotografer på turen. Kongen var selvsagt mer enn vant til å bli fotografert, og vi hadde frie tøyler. All PR er god PR, tenkte man vel. Den gang i alle fall. Senere skulle det jo bli litt verre for kongen.

Rene ungdommen
Kong Carl XVI Gustaf, eller mer korrekt Carl Gustaf Folke Hubertus Bernadotte er født 30. april 1946 og ble konge av Sverige i 1973. Veien mellom Narvik og Kiruna – den gang kalt Nordkalottvegen – ble åpnet 27. september 1984. Jeg vil tro at bildene fra denne befaringen ble tatt om lag fire år tidligere ettersom den norske traseen var en del forsinket. Hvis dette stemmer er kongen her 34 år gammel, men ser uforskammet ung ut.

Utstyr
Kamera: Mest sannsynlig brukte jeg et Nikon F med Photomic lysmåler, og som linser kan jeg ha brukt 28, 50 og 105 mm. Dette helmanuelle kameraet var min «arbeidshest» gjennom en årrekke. Det eneste som hadde behov for batterier var lysmåleren, og den var man strengt tatt ikke avhengig av. Alt annet var mekanisk. Og det er jo greit når gradestokken kryper langt under null og man beveger seg inn i varme busser og dampende kantiner – og så ut igjen i det Lapplandske isødet. Og som vanlig handlet det om Tri-X på 400 ISO.

Reklame

Kjøpe telelinse? Her noen tips.

Trenger man en telelinse? Mitt svar er enkelt: JA. For de fleste all-round-fotografer vil ei god, lyssterk telelinse på omlag 70-200/300 mm være en nødvendighet. Hvis du aksepterer en maksimal lysstyrke på f eks f:4, trenger den ikke koste all verden, og for mange vil dette trolig være godt nok.

Bildetekst: Til venstre min 70-200 f:2,8. Med denne pluss en 1,4 telekonverter har jeg stort sett dekket mitt «telebehov». I tillegg til dette har jeg en gammel 300 mm og en 400 mm, sistnevnte mer antikvarisk enn nyttig.

Jeg ser nå helt bort fra eksempelvis sports- og dyre-fotografene som har sine helt spesielle behov. For disse snakker vi om glugger med virkelig stor blenderåpning, virkelig mange millimeter og med en prislapp hinsides alle hobbyfotobudsjett -og til og med i overkant av mange proff-budsjett.

Ei middels kraftig telelinse har utrolig mange anvendelsesområder. Du trenger en slik for å få gode portretter, spenstige reisebilder, for «å trekke sammen avstander», for å isolere elementer, mm. Jeg ville ikke klart meg uten min 70-200 mm. Og til reisebruk har jeg god nytte av min superzoom, 18-200, for APS-C, dvs. til mitt Nikon D300.

La behovet avgjøre. Trenger du en OK allround superzoom for å følge utviklingen av dine barn? Trenger du linser med stor blender for å ta sportsbilder eller konsertbilder inne og ute? Eller er behovet å ta skarpest mulige bilder for bruk i trykksaker?

Her er noen enkle tips når du skal skaffe deg ei telelinse.

Fullformat eller APS-C
Hvis du har et kamera med en APS-C bildebrikke (hos Nikon kalt DX) så kan det være verd å forsikre deg om at linsa du vurderer å kjøpe også vil fungere på et fullformatkamera. Hvis du en vakker dag ønsker å kjøpe et fullformatkamera, så kan det være smart at de fleste linsene dine kan brukes uten videre.

Vær klar over at en DX-brikke har en såkalt crop-faktor på 1,5. Dvs. at ei 70-300 mm linse på et kamera med en APS-C-brikke vil fungere som en 105-450 mm, mens den altså på et fullformatkamera er det den er: 70-300.

Vibrasjonsdemping
Linsa bør ha vibrasjonsdemping, dvs. at små bevegelser når du fotograferer håndholdt blir utlignet slik at du får skarp(ere) bilder? Og vibrasjonsdemping blir enda mer påkrevende hvis du må velge ei litt rimelig linse der du på f eks 300 mm har minste blender 5,6.

Skarp optikk
Det er forskjell på optikk. Den gamle regelen at «jo dyrere, jo bedre» gjelder i svært stor grad. Sjekk på fotonettsteder og se etter brukererfaringer hvis du er i tvil. Mange linser har mer eller mindre svake felter. Noen er f eks skarpest i på 70 mm og blir uskarpe mot 300. Andre linser må/bør du blende litt ned før de gir skarpe bilder. Kromatisk avvik er også et problem med enkelte linser, dvs. at det blir en ørliten «regnbue» rundt kontrastrike områder. I den andre enden av skalaen har vi de linsene som er skarpe tvers gjennom på full blender og som koster skjorta. Du velger hva du vil ha og hva som er godt nok for deg.

Telekonverter
Kan det være en idé å kjøpe ei passe rimelig linse, f eks 70-200 f:4-5,6 pluss en 2x teleconverter, slik at du dermed for en rimelig(ere) pris faktisk får dekket hele området fra 70 til 400. Svaret er som regel nei.  Med en 2x converter får du riktignok doblet antall millimeter, men det betyr også to blendere mindre, slik at minste blender blir på f:8. Mange kameraer vil nå ha problemer med å fokusere, og en 400 mm linse med så svak lysåpning vil i praksis vil være tilnærmet ubrukbar bortsett fra under helt optimale lysforhold.

Derimot vil en 1,4x eller 2x original televerter fungere godt på en 70-200 f:2,8. Med 1,4x får jeg i praksis 100 – 280 f:4. Det er til å leve med.

Sjekk nøye
Det finnes objektiver i bøtter og spann, både originale dvs. av samme merke som ditt kamera, men også tredjepartslinser. Noen av dem er bedre enn andre. Les grundig tester slik at du får mest skarphet og lysstyrke igjen for pengene. Det finnes en god del linser som er et bra kompromiss mellom lysstyrke, optiske egenskaper og pris. Ha også i mente at du kan ha andre krav til skarphet enn jeg har.

Les også en tidligere bloggartikkel som sier litt om å ta spennende bilder med telelinser.

 

Vanndråper skaper ofte stemning

Med lavtrykk i en endeløs kø innover store deler av landet denne påsken, så kan man vel alltids ta med seg fotoapparatet og gjøre det beste ut av situasjonen. God påske, uansett!

infotobloggen

Synes du tette naturbilder av for eksempel blomster og blader noen ganger kan virke kjedelige? Prøv å legge på noen vanndråper. Det skal ofte ikke mer en dette for å løfte et ordinært bilde til å bli et flott bilde.

Bildetekst: Dette er furunåler som er dyppet nennsomt og varsom ned i en liten regnpytt (for å legge på dråper). Nikon D700, 50 mm makroobjektiv, lyssatt med Nikons makro-blits R1C1. 

Bildetekst: Dette er ekte regndråper, og både sola og blitsen var langt unna da bildet ble tatt.

Vanndråper kan du enten legge på med en liten pipette eller med en sprayflaske (koster bare noen få kroner hos f eks Clas Ohlson). Med pipette kan du legge på to-tre store dråper på utvalgte steder. Med sprayflasken sier det seg selv at du får flere og mindre dråper.

Hvis det er varmt i lufta slik at dråpene fordamper lett, kan det være…

Vis opprinnelig innlegg 146 ord igjen

Sorthvitt – på moten igjen

Sorthvitt synes å bli mer og mer populært. Prøv du også! Det er enkelt og rimelig å eksperimentere med sorthvitt i «det moderne mørkerommet». Nå begynner i tillegg fundamentalistene å kjøpe kopieringsutstyr og rigge egne mørkerom med kjemikalier og papir. Tøft.

Bilde prosessert i Lightroom: Ca 1 blender undereksponert og bruk av gulfilter. Dette for å gjøre himmelen mørkere/skyene lysere.

Det samme bildet, rett fra kamera.

Selv startet jeg ut med sorthvitt en gang for temmelig mange år siden. Som fotojournalist i avis handlet det senere fortsatt mest om sorthvitt. Og siden, da jeg jobbet med foto i reklamebyråsammenheng, ble det en miks av sorthvitt, farge papir og dias, alt avhengig av hva kundene ønsket.

To runder
Hvis en kunde ønsket både sorthvitt og farger måtte jeg gå en «fargerunde», og så skifte kamera og gå en helt ny «sorthvitt-runde». Det gikk ikke å ha to hus og så ta to sett bilder i samme runde. Man må tenke og fotografere på ulike måter, avhengig av om motivet skal ende opp som sorthvitt eller som farge.

Tenke sorthvitt
Etter nå å ha jobbet med farger i så mange år opplever jeg at det kan være vanskelig å tenke sorthvitt. I sorthvitt handler det i hovedsak om å forsøke å skille elementene fra hverandre ved former og mønstre. Riktignok kan du i en viss grad eksperimentere deg frem til også å skille objekter ved hjelp av digitale fargefiltre, men dette krever en del erfaring. Grønne kaktus er enkel å skille fra en blå himmel, både med form og gråtone. Derimot er det verre å skille røde tyttebær fra grønne blader siden de i hovedsak har samme grå-nyanse i et sorthvittbilde. Men så kan man altså for eksempel i Lightroom velge å prosessere bildet med et grønt eller et rødt filter, og på den måten skille gråtonene.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Bildetekst: Du ser at himmelen blir mørkere med bruk av gulfilter. Legg også merke til den orange vindusomrammingen i andre etasje midt på som blir mørk ved bruk av blåfilter.

I gamle sorthvitt-dager drasset vi rundt med ulike fargefiltre. Eksempel: Med et gulfilter foran på linsa absorberes den blå fargen i himmelen så mye at filmen her ble noe undereksponert. I kopieringen ble «den undereksponerte» himmelen følgelig mørkere, noe som gjorde at skyene sto bedre frem. Filtrene som du finner i Lightroom simulerer denne effekten.

Forhåndsvisning
På mine Nikon-kameraer kan jeg stille LCD-displayet på baksiden til å vise sorthvitt. På denne måten får jeg en bra formening om hvordan motiv tar seg ut i sorthvitt. Jeg fotograferer imidlertid fortsatt i RAW, og denne fila inneholder alle fargene. Når bildene prosesseres via Adobe Camera Raw (Lightroom/Photoshop) har jeg stor fleksibilitet til å eksperimentere med filtre eller med å styre de ulike fargekanalene til ønsket gråtone-resultat.

Oppsummering:

• Fotografer i RAW men sett LCD-displayet til sorthvitt.
• Gode sorthvitt-bilder krever øvelse i å se etter former og mønstre. Dette kan du øve deg på!
• Det blir aldri bra å bare fjerne farger (desaturate) for å få et godt sorthvitt-bilde.  Finn deg en god bildebehandler som f.eks. Lightroom og/eller Efex Pro, der du kan styre ulike fargekanaler hver for seg.
• Og så kan det være greit å bli minnet om at gode sorthvitt-bilder gjør seg i stort format på stueveggen.

Få blitsen bort fra kamera (del 2)

Hvis du vil ha gode portrettbilder må du fjerne blitsen fra kamera. Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det. Det vil si: Denne gang roper jeg det! Fjern blitsen fra kamera!!!
For noen dager siden forsøkte jeg å ta et brukbart portrettbilde med påmontert blits. Det var en katastrofe. Her er historien.

Bildetekst: Kurslederen tok blitsen bort fra kamera, og fikk gode bilder. Foto: Christine Hovstøl.

Jeg ledet en workshop for dyktige og ivrige mennesker som har som en av sine mange oppgaver å lage tekst og bilder til intranettsidene i et stort statlig foretak. De fleste av dem har gudskjelov fått tildelt hver sine Nikon D3200 og en meget kompetent blits (Nikon SB 910). Begge deler forbilledlig!

Vanskelig lys
Workshopen ble holdt i et innvendig møterom av det verst tenkelige slaget. Veggene var grønne. Det var også mye grønt i gardinene som hang foran vinduene ut mot et gangareal. Taket besto av finérplater som etter hvert har blitt litt gule og mørke. Midt i rommet var et stort, mørkt bord og i den ene enden et lerret for en tak-montert videokanon.

Ulike scenarier
Vi gjennomgikk en del ulike klassiske fotosituasjoner under slike rom- og lysforhold. Og det hele foregikk i en tenkt setting der man som regel ikke har anledning til å bruke all verden av tid til å flytte verken folk eller fe, eller for den del arrangere alt for mye for å få tatt et bilde som «bare» skal brukes på intranettet.

Jeg ville benytte det samme utstyret som de hadde til rådighet: Kamera, ei kitinse (18-55) og en blits oppå kamera. Punktum.

Gruppebilder
Det gikk stort sett greit under første del av workshopen, den med gruppebildene. Noen av bildene kunne brukes direkte. Andre ble så mye bedre etter en rundtur gjennom Lightroom. Og resultatet: Bestått!

Portrett
Så kom vi til portrettet! Jeg ville denne gang gjøre noe annet enn standardløsningen med å sende blitsen rett i det gule taket, og lette opp skygger under nese og hake med utfyllingslys ved hjelp av den hvite lille plastskiva som er obligatorisk på alle større blitser nå.

Jeg plasserte derfor modellen nær lerretet, vridde blitshodet på skrå mot lerretet – og håpet å få en noenlunde diffus skygge med det reflekterte lerretslyset som hovedlys. Det var her det skar seg. Både lyset og skyggene var forferdelig. Lyset var alt for sterkt, alt for dominerende og alt for hardt. Men det var i hovedsak skyggen som ødela hele bildet: Fordi hovedlyset kom fra om lag samme høyde som linsa ble det helt unaturlige skygger i ansiktet. Når man i tillegg får et snev av lys inni neseborene, og man har en følelse av at skyggen fra nesa går bortover og delvis oppover, så er det ikke pent – for å si det ytterst forsiktig. Stakkars modell.

Hva gjør man da? Da dukker man ned i sin fotoryggsekk og fisker opp en meterlang blits-ledning, tilpasset Nikons CLS-system og koblet denne mellom kamera og blitsen. Nå kunne jeg fjerne blitsen fra kamera og holde den i venstre hånd mens jeg holdt kameraet i høyre. I løpet av få sekunder kunne jeg nå ta en serie med bilder, der blitslyset ble sendt i taket, i veggene, bak, høyt oppe på lerretet, osv.

Og resultatet? Endelig fikk jeg de gode bildene, de med myke skygger som fremhever form og dybde i et ansikt. Og meldingen til mine «elever» var krystallklar:

1. Fjern blitsen fra kamera.
2. Sørg for å få kjøpt en slik ledning, så fort som mulig. Den er uunnværlig.

Det rådet gjelder også deg. Søker du på nett finner du slike ledninger (eller synk-kabler som de oftest kalles) flere steder. Men sørg for at du kjøper en kabel som er tilpasset kamera og blits, dvs. at du får med all automatikk som f.eks. Nikons Creative Lighting System, CLS.

Løp og kjøp
En original Nikon-ledning fra for eksempel FotoVideo koster 995 kroner (her er det med to TTL-koblinger for seriekoblinger av flere blitser). Hvis du derimot mener at en tredjeparts-kabel (=made in China) er god nok til ditt bruk, kan du komme unna med en brøkdel. Hos eksempelvis Fotogruff koster en slik kabel 199 kroner.

Etterord: Åjoda, jeg vet at man kan få popup-blitsen til å trigge de fleste større Nikon-blitser.  Jeg får det til, men mine «elever» vil jeg ikke utsette for å måtte lete langt ned i ymse menyer. Da er det enklere og langt mindre stressende med ei ledning til noen hundre kroner.

Kunsten å ta bilder med wow-effekt

For noen dager siden endret jeg mitt fotonettsted, www.infoto.no og la samtidig ut en del ferske bilder fra mitt geografiske nærområde – og noen bilder tatt i fjor sommer, blant annet fra en fotoshoot i Lofoten.

En av tilbakemeldingene lød: «Hei, flotte bilder, og nok en god grunn for å ta en tur nordover til sommeren.»

Det var morsomt å høre. Det betyr altså at jeg på noen av mine bilder har vært i stand til å skape en interesse hos et annet menneske til å komme for å se det samme som jeg så da jeg tok bildet.

Hvordan ta gode bilder
For kort tid siden ramlet jeg over en liten videosnutt, der en klok eldre herre ved navn Marc Silber intervjuer en annen både klok og ekstremt flink fotograf ved navn Joe McNally, og temaet var både generelt «å ta gode bilder» og spesielt hvordan bruke lyset til å skape dette.

Joe, som har hengt med i bransjen en god del år, er ydmyk og forteller hvor ofte og hvor mye han bommer: «You are going to fail more than you succeed; but you have to embrace that». Og hvorfor? Fordi dette er læring som bringer deg fremover og oppover som fotograf. Gode bilder er Hard Work, kort og godt. Han harselerer med «ukebladhistoriene» om de suksessfulle fotografene som reiser verden rundt og tjener seg rike. Han tror ikke spesielt mye på dem.

Og så nevner han som et eksempel de som står i Gran Canyon og får hakeslepp over det fantastiske de ser, som tar et bilde, som kommer hjem og viser det frem – og der tilskueren slett ikke blir imponert over «en haug med stein». Spørsmålet er nå: Hvordan skape et bilde som er så godt at tilskueren sier «wow – dit må jeg også dra».

Ta en titt på denne lille videosnutten. Intervjuet med Joe varer (dessverre) bare 3:30 min. Her er usedvanlig mye konsentrert kunnskap og erfaring.

Og hvis du lurer på hvem denne Joe McNally er, så har jeg skrevet litt om han og hans bøker tidligere:

• Ta blitsen bort fra kamera.
• Ta blitsfotografering et godt stykke videre.