Start med å lage system av bildene dine. I dag.

-Hva i all verden skal jeg gjøre for å få orden på alle mine digitale bildefiler?

Det hender jeg ser desperasjonen lyse ut av øynene på folk som spør meg. Det er forståelig. Vi har aldri før i historien tatt flere bilder enn nå. Antall digitale bildefiler vokser i rasende fart, ikke bare i antall men også i størrelse, og harddiskene er nå i Terrabyte der de for få år siden var i Megabyte.

Jeg kan faktisk forstå at noen skyver problemet foran seg, inntil de til sist har en følelse av å stå ovenfor en bildemessig tsunami som de vet vil velte over dem – om litt.

Bildetekst: Har du orden eller kaos i bildene dine?

Jeg har skrevet om dette tidligere, men ble inspirert av Matt Kloskowski, som skriver en blogg jeg følger regelmessig (anbefales!): Han har nemlig det samme rådet som jeg benytter.

Start i dag
Vet du hva jeg svarer når jeg får spørsmål som ovenfor? Legg de gamle bildene på is! Start heller i dag med å lage et skikkelig system for lagring og gjenfinning av de bildene du tar i dag – og i dagene og årene fremover. Så kan du heller med tid og stunder ta en titt på dine gamle bildefiler, og eventuelt plukke frem de som er spesielt verdifulle. De legger du i ei egen mappe.

Mange måter
Det er mange måter å lagre bilder på. I prinsippet kan du klare deg med Utforsker. Her lager du ei mappe med 2013-bildene, og lager undermapper som kan hete 2013 august, 2013 september, osv. I disse undermappene legger du bildene. Tar du få bilder er dette mer enn nok. I tillegg kan du installere et greit (og gratis) visningsprogram som f eks Faststone Image Viewer. Dette programmet er etter min mening bedre for å sortere og ordne bilder enn Utforsker.

Men gjenfinning…
Lagring er en sak for seg. Gjenfinning noe ganske annet. For med denne metoden må du huske når du har tatt bildene, dvs. at de fine makrobildene som du vil jobbe mer med, ble tatt i juni 2011 og ikke i juni 2012. Bare husk å ha korrekt dato og klokkeslett i kameraet ditt. Men, nok en gang, for mange er dette godt nok, og ofte er det enkleste det beste.

Bildeflyt
Selv bruker jeg Adobe Lightroom og er svært fornøyd med dette. Lighgtroom er et «bildeflytprogram». Du finner my informasjon om Lightroom og hva dette programmet kan gjøre for deg her. Men Lightroom er et program for folk som tar mange bilder og som i tillegg har «litt spesielle behov», ikke minst i forhold til å finne tilbake til ønskede bilder i en fart. Tar man tusenvis av bilder i året, så ser du behovet.

Noe er bedre enn ingenting
Mye kan sies om å lagre og gjenfinne bilder, men i denne sammenhengen nøyer jeg meg med å påpeke det enkle faktum at du uansett metode, bør starte i dag. Ikke vent til i morgen. Å ha tusenvis av bilder på minnekortet i kameraet, eller bare ha lagt alle bildene «i en haug» i PC-en din, er lite smart.

Hvis dette er en aktuell problemstilling for deg, kan du muligens også ha nytte av å lese disse blogg-artiklene:

• Backup
• Lagring og gjenfinning av bildefiler 
• Gratis bildebehandlingsprogrammer

 

Reklame

Hvordan få liten dybdeskarphet

Ønsker du i et bilde å fremheve hovedmotivet ved å ha dette skarpt mens både bakgrunn og forgrunn er uskarp, så må du sørge for liten dybdeskarphet.  Liten dybdeskarphet er normalt slett ikke vanskelig. Men det er som regel dyrt! Synd, men slik er det bare.

Bildet du ser over her er tatt med et fullformatkamera, Nikon D700, og med ei 70-200 mm linse med maks lysstyrke 2,8. Den koster ca. 16.000 kroner.  Bildet er tatt med full blender, dvs. f2,8 på full tele, dvs. 200 mm, på 1/1000 sek, ISO 800 – og jeg vil tippe kontinuerlig fokus. (Klikk på bildet for å se det litt større).

Stor blender
Du kan bare glemme å få slike bilder med et kompaktkamera. Du er ikke i nærheten av å få slike bilder med ei rimelig kit-linse, som normalt er på 18-55 mm og med minste blender ofte ikke mer enn 3,5-4,5. Derimot er du muligens i nærheten hvis du skaffer deg en superzoom som f.eks. 18-270 med minste blender 3,5 eller bedre.  En slik kan du få til en pris av ca. 3000 kroner. Men da kan det nok hende du må krype et par hakk oppover, dvs. til f.eks. 6,3 for å få noenlunde skarpe bilder, så plutselig mister du litt av effekten med uskarp bakgrunn.

Det er først når du skaffer deg en «superglugge» som Nikons 70-200 at du kan jobbe med full blender og få bilder som er skarpe nok.  Det samme gjelder eksempelvis «portrett»-objektiver som 85 mm med blender 1,4 eller for den del en 55 mm med blender 1,2. Men alle disse ligger om lag i samme prisleie.

Prøv selv
Jeg skal ikke plage deg med masse teori om hvorfor bilder får mindre dybdeskarphet med større blender, men bare slå fast at slik er det. Prøv selv: Sett kamera på stativ og fokuser manuelt på en skigard eller gjerde eller tilsvarende (om lag slik som på bildet her). Så setter du kamera i A-forvalg (Aperture=blender), og deretter tar du en serie bilder med alt fra maks blender til minimum blender. På skjermen din etterpå kan du studere hvor mange meter skarphet du har på de ulike blenderne. Det er en fin demonstrasjon, og kjekt å vite når du skal bestemme blender for ulike motiver.

Noen ganger vil man ha det meste skarpt. Andre ganger er det om å gjøre å få skarpheten plassert akkurat på interessepunktet og la alt annet være uskarp.

Tommelfingerregelen er grei: Jo større bildebrikke (sensor), jo større linse (målt i antall mm) og jo mindre blender-verdi (dvs. jo større hull): jo mindre område i lengderetningen blir skarpt.

Starte egen virksomhet som fotograf?

En del amatørfotografer drømmer nok om å kunne ha foto som levevei. Med andre ord starte egen bedrift. Det har noen fordeler. Og noen ulemper.

For mange vil muligheten til å tjene penger være drivkraft til å gå fra amatør til proff.

Jeg har skrevet en relativt lang introduksjon med fokus på etablering som fotograf, og med hovedvekt på å etablere enkeltpersonforetak. For det generelle stoffet om etablering, vises til en del guider i «Altinn – starte og drive».

Du finner artikkelen på det største nettstedet for fotografer i Norge: foto.no.

 

Vanndråper skaper ofte stemning

Synes du tette naturbilder av for eksempel blomster og blader noen ganger kan virke kjedelige? Prøv å legge på noen vanndråper. Det skal ofte ikke mer en dette for å løfte et ordinært bilde til å bli et flott bilde.

Bildetekst: Dette er furunåler som er dyppet nennsomt og varsom ned i en liten regnpytt (for å legge på dråper). Nikon D700, 50 mm makroobjektiv, lyssatt med Nikons makro-blits R1C1. 

Bildetekst: Dette er ekte regndråper, og både sola og blitsen var langt unna da bildet ble tatt.

Vanndråper kan du enten legge på med en liten pipette eller med en sprayflaske (koster bare noen få kroner hos f eks Clas Ohlson). Med pipette kan du legge på to-tre store dråper på utvalgte steder. Med sprayflasken sier det seg selv at du får flere og mindre dråper.

Hvis det er varmt i lufta slik at dråpene fordamper lett, kan det være lurt å tilsette litt sukker i vannet. Og er det virkelig varmt kan glyserol gjøre nytten.

Det var «knepet». Nå er det opp til deg å utnytte dette kreativt, dvs. hvor og hvordan du plasserer dråpene, hvordan du lyssetter objektet, hvilken linse du velger, osv.

For eksempel kan det være lurt å ha en lyskilde som gir liv i vanndråpene. Enkelt om sola skinner. Men det er også enkelt å holde blitsen, gjerne med en liten softboks, over f.eks. bladet med vanndråpene.

Noen mener det ikke går an å ta gode bilder i regnvær eller gråvær. Det er selvsagt tull. Denne type fotografering er bare ett eksempel på at du kan få flotte bilder.

Pass også på bakgrunnen, som enten må være naturlig, eller at du f.eks. har ei farget papplate uskarp i bakgrunnen. Og en uryddig forgrunn fjerner du enkelt med ei saks eller lignende.

Hvordan kan jeg bli en (litt) bedre fotograf?

En kjenning stoppet meg en dag på gata med følgende problemstilling: «Hvordan i all verden kan jeg bli en bedre fotograf?»

Han var familie-knipser med et splitter nytt kompaktkamera. Men ifølge eget utsagn «blir bare 2 av 10 bilder sånn passe brukbare. Hva skal jeg gjøre for at i alle fall 5 av 10 blir OK. Da vil jeg være fornøyd.»

Hva svarer man på det? Kjøp deg et bedre kamera? Gå på et fotokurs? Meld deg inn i den lokale fotoklubben? Les ei tykk og grundig fotobok? Tja, mon det?

Bildetekst: Jeg hadde vært på toppen av et fjell nær Luzern i Sveits, og ville forevige fjellet fra sjøen. Over her ser du et klassisk bilde, slik mange vil ta det. Hvis man derimot bruker øynene og ser seg litt omkring, og venter til det rette øyeblikket så kan man ta bildet under her, med et klart definert interessepunkt i forgrunnen, og samtidig et bilde som viser fjellet bak. Med andre ord: Vente litt på det rette øyeblikket.
Kamera: De fleste kompaktkameraene har innstillinger som kan hjelpe de fleste langt på vei. De ordner seg selv mhp fokus og eksponering. Men dette er nok bare en del av hemmeligheten bak et godt bilde.
Et nytt, stort og dyrt speilreflekskamera vil ikke løse noen verdens problemer, muligens snarere tvert i mot, og det ville trolig bare bragt min venn inn i en enda dypere depresjon med enda dårligere bilder tatt med et enda dyrere kamera.

Kurs: Det er ikke alt for mange kurstilbud på min kant av verden, og jeg vet av erfaring av denne personen neppe ville orke å slite seg gjennom fire kurskvelder med blender, tid, ISO, komposisjoner, osv. med mindre det var en virkelig proff som hadde kurset. I andre strøk av landet holdes jevnlig fotokurs som jeg har en formening om kan være en bra investering i å delta på.

Fotoklubb: Å melde seg inn i en fotoklubb kan muligens ha noe for seg, men ha i mente at de fleste dyktige fotoklubb-medlemmer er mer opptatt av kunstfoto enn av hverdagsbilder. Og det er stor forskjell på å vandre rundt med kamera og stativ på ei strand tre-fire timer på jakt etter Bildet (det med stor B), enn å fyre av et antall perfekte bilder på juniors bursdag.

Bøker: Det finnes haugevis med store, tunge og skikkelige fotobøker, men ingen jeg uten videre kan anbefale for å få det ekstra lille løftet… Det nærmeste jeg kunne tenke meg å anbefale er faktisk den første boka i fototrilogien til Scott Kelby. Den hadde ingen lang teoretisk innledning. Den var derimot bygget opp etter en litt spesiell filosofi, omtalt om lag slik: Sett at en venn kontakter deg og vil ha hjelp til å bli en bedre fotograf. Starter du da med å dosere blender og tid med ham i flere timer? Nei, du tar ham med ut på en foto-tur og så fotograferer dere sammen. Og når han spør om hva han skal gjøre for å få mer dybdeskarphet, så sier du «blender 22»! Og når han vil ha bølgene uskarpe, så sier du «stativ og 1/10 sekund». Du drar ikke gjennom hele teorileksa.

Denne boka liker jeg. Det er om lag slik jeg også tenker: «Learning by doing», og «to-the-point». Så tar vi eventuelt teorien etterpå – hvis interessen skulle vise seg å være til stede. (Men i en parentes må jeg likevel snike inn at du neppe kommer til å bli en god fotograf hvis du aldri lærer deg hvordan f eks blender og tid henger sammen).

Bildetekst: Bildeeksempel nummer to. Her ser du to ulike løsninger på samme motiv. Det ene tatt umiddelbart, mens jeg ventet litt for å få tatt det andre. Hva synes du er best?

Finnes det så en enda bedre løsning enn denne boka?

Her var mitt forslag: Invitér med en kjenning som du vet er bedre enn deg, så kan dere gjøre det denne boka prediker: Learning by doing. Har du ingen venner som tilfredsstiller kravene, så hvorfor ikke sjekke med den lokale fotoklubben om det er en her som kan tenke seg å gå en times tid som pedagog og foto-orakel. Noen runder en times tid på egnet sted vil trolig være nok, avhengig av lære-egenskaper og -interesse. Hva med å fotografere en times tid, og så avslutte det hele med å legge inn bilder fra minnebrikken på en PC/Mac for deretter å gjennomgå bildene umiddelbart på en kafé eller lignende. Det er god læring!!

Jeg vil jo ikke forutsi noe som helst, men vil vel anta at om man avslutter timen(e) med en oppsummerende prat på en kafé, der du selvsagt betaler kaffe og en vaffel, så bør neppe denne timen med privatlærer koste noe særlig mer enn det. Men tilby deg uansett å betale for jobben. Og leier du en proff, så er betaling åpenbart.