Bruer – i mange fasonger

Det er noe spesielt med bruer. Synes jeg. Det handler om å forsøke å fange stil, fasong, lengde, høyde, byggematerialer, mm. Noen bruer er arkitektoniske landemerker i naturen.  Andre er bare «noe» som er laget for å gå over: De skal fylle en funksjon. Punktum. Og alt derimellom.

Spesiell arkitektur, brua sett nedenfra.

Hålogalandsbrua
For ikke lenge siden ble Norges nest lengste hengebru bygget like i nærheten av der jeg bor. Jeg startet å fotografere allerede da de begynte å rive hytter og sprenge veitrasé.

Du får et begrep om høyde når bilder tas fra toppen av tårnene.

Så hadde jeg en porsjon flaks og fikk adgang til anlegget under hele byggeperioden: Det ble fototurer høyt til værs, inni og utenpå, også inni fjell.

Wire-feste inni fjell. Her er målestokk (person) alfa og omega.

Dermed kunne jeg dokumentere hele brubyggingen. De fleste byggebildene ligger i egen mappe med 780 bilder. Dette ble det en utstilling av etterpå, på vårt lokale museum.

13. desember 2018: Fire dager etter åpning av brua. Jevn trafikk.

Efjordbruene
I nærheten av hytta vår går det tre bruer på tvers over en fjord. På en av de tre strekkene er det en hengebru, og det spesielle her er at den kun har ett tårn, plassert på midten.

Her er brua plassert inn i et vakkert landskap

Efjordanlegget med totalt 6,7 km vei og tre bruer ble fredet i 2009. På nettstedet Kulturminnesøk kan vi lese at: «Dette er objekt nr. 125 i Statens vegvesens landsverneplan. Efjordanlegget består av veg og tre bruer, som alle er del av hovedvegen Ev 6 gjennom Nordland. Anlegget har tre ulike brutyper med høy arkitektonisk verdi. Veganlegget ligger i et imponerende landskap med høye fjell, og det er vidt utsyn fra vegen.»

Kjerringvikstraumen bru, lengst og nordligst, har en spesiell hengebruform med tårn midt på. Brua er en del av E6.

Tjeldsundbrua
Tjeldsundbrua er ei veibru som knytter Hinnøya til fastlandet. Den ligger sør for Harstad. Hengebrua er en del av europavei 10/Kong Olavs veg. Den er 1007 meter lang, med hovedspenn på 290 meter.

Tjeldsundbrua

Og så de andre…
I mange år var jeg leder av vårt lokale turlag. I laget var det en egen brukomite, som gjorde en formidabel jobb. «Av skade blir man klok», sies det. Det ble dessverre mange skader, og mye erfart visdom. Etter hvert ble poenget å bygge så glisne bruer som overhode mulig, slik at vinden tok med seg snøen før den fikk pakket seg. Solide bruer ble brutt i stykker på en vinter.

Skjomfjellet, Losi. Bru over Nordelva på tur opp mot NOTs hytter ved Losi. For noen er nok dette litt skummelt.

Mer dugnad: Ei lokal nærområde-turløype hadde ett luftig parti. Diverse forsøk på å gjøre passasjen tryggere hadde mislykkes. Den lokale skiklubben har akkurat i disse dager etablert en slags bru, boltet fast i bratt fjell. Jeg har tidligere gått forbi her flere ganger og tatt bilder, noe som ikke er helt enkelt. Da jeg denne gang skulle forevige arbeidet med brua, tok jeg med min lille hendige drone, Mavic Mini, og sendte den ut i lufta. Det fungerte. Her med droneoperatøren som målestokk, helt til høyre i bildet.

Stålkonstruyksjon og dekke for gangbru på vei inn Tøttadalen, like før Pumpvann. Narvik skiklubb står bak. Foto pr 26. sept 2020.
Bru til Risøyhamn, Andøya. Nok en gang er det det lille elementet (målestokken) som forteller historien

Med lys i lomma

Av og til kan det være smart å ha litt ekstra lys lett tilgjengelig. Manfrotto Lumi 8 LED-lys er en sånn liten lommevennlig dings. Den har mange fordeler, og selvsagt noen ulemper. På minus-siden er prisen. På pluss-siden er at du enkelt kan se motivet i søkeren – med lys og skygger – før du tar bildet. Og det er noe du ikke i like stor grad klarer med en blits.

Jeg holder Manfrottoen i venstre hånd mens jeg ser i søkeren. Nå kan jeg flytte lyset akkurat dit jeg ønsker, nært eller litt unna, ovenfra eller på siden, mens jeg hele tiden har full kontroll over hvordan bildet blir. Prøv det med en blits!

Fuji X-T2, 50 mm Zeiss Touit makro, f/6,4, 1/120 sek, ISO 800.

Manfrottoen lages i flere utgaver, med 3, 6 og 8 led-lamper. Jo flere lamper, jo bedre lys. Og jo dyrere.

Jeg har kun brukt denne til makro-belysning. Den kan sikkert brukes som opplettingslys ved f.eks. portrettfotografering, men da foretrekker jeg blits. Kanskje er den sterk nok som videolys.

Fuji X-T2, 50 mm Zeiss Touit makro, f/7,1, 1/400 sek, ISO 800.

Jeg kjøpte litt ekstra lys før en tur til Madeira i fjor høst. Med antatt knallhard sol så jeg for meg at det kunne vært smart å fotografere for eksempel planter i skyggeområder, der Manfrottoen kunne være hovedlyskilde. Det funket ikke helt som jeg trodde.

Fuji X-T2, 50 mm Zeiss Touit makro, f/7,1, 1/140 sek, ISO 800..

Derimot var den en fryd å jobbe med nylig i en dunkel høstskog i Nord-Norge der et gammelt tømmerhus dukket opp. Alle som har sett 100 år gammel endeved av tømmer vet at det er lys og skygger som skaper bildet. Og her kunne jeg som nevnt flytte lys og skygger i alle retninger – og med full kontroll.

Hvis ikke fravær av penger er det største problemet ditt her i verden, så anbefaler jeg denne eller tilsvarende små lommevennlig lysdingser.

Fuji X-T2, 50 mm Zeiss Touit makro, f/11, 1/120 sek, ISO 800. Detaljer fra en furustamme. Selv på f/11 blir deler av den runde stammen uskarp.

Fotosommer utenom det vanlige

La det være helt klart: Det finnes ingen digital erstatning for en kald pils kl. 03:00 på natta, når man kommer inn etter en foto-tur i magisk midnattsol i Lofoten. Men om et slikt scenario skulle bli umulig – hva gjør man da? Da møtes man via Skype eller Google. Med eller uten en kald skummende…

Hver sommer de siste X årene har jeg og min fotokompis bevilges oss en uke med foto (nesten) døgnet rundt.  Vi har vært i Lofoten, på Senja, på Andøya, i Finnmark, i Oslo, i Efjord og i Hedmark, den gang det het Hedmark. Foto, foto, foto på dagen. Bildebehandling etter en bedre middag. Så fotovurdering og diskusjoner til langt på natt. Hvis da ikke natta som antydet også ble tatt i bruk til fotografering.

Under planleggingen av årets fotoshoot kom koronaen. Vi ble raskt enige om «business as usual», men det måtte bli i digitalt format. Vi har møttes via Skype en fast ettermiddag i uka i sommer, sett på og kommentert bilder, og plukket ut en ny oppgave til kommende uke. Etter 10 uker tar vi nå en pause.

Tema: In camera movement, ICM,

I denne perioden har vi hatt følgende temaer: Bokstaven L, sort/hvitt, rød, vann, «in camera movement», bokeh, dobbelteksponering i kamera, 10 mm objektiv, motlys og makro. Du ser her noen eksempler på hva vi fikk til.

Jeg har fortalt om dette tidligere, og har derfor bare én målsetting med dette blogginnlegget:

A: Fortelle deg at denne måten å fotografere «sammen – hver for seg» går aldeles utmerket og at det rent teknisk er enkelt (er du i tvil, spør en fjortis). Jeg anbefaler metoden på det varmeste til alle fotografer, enten makkeren bor tvers over gata eller i Sør-Amerika.

Spennende oppgaver kan gi spennende bilder, og det er en flott opplevelse å bevege seg utenfor komfortsonen.

Bildene her er tatt av Jan Arne Emilsen og Harald Harnang. I spredt uorden.

Enjoy!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

%d bloggere liker dette: