Det er noe spesielt med bruer. Synes jeg. Det handler om å forsøke å fange stil, fasong, lengde, høyde, byggematerialer, mm. Noen bruer er arkitektoniske landemerker i naturen. Andre er bare «noe» som er laget for å gå over: De skal fylle en funksjon. Punktum. Og alt derimellom.
Hålogalandsbrua
For ikke lenge siden ble Norges nest lengste hengebru bygget like i nærheten av der jeg bor. Jeg startet å fotografere allerede da de begynte å rive hytter og sprenge veitrasé.
Så hadde jeg en porsjon flaks og fikk adgang til anlegget under hele byggeperioden: Det ble fototurer høyt til værs, inni og utenpå, også inni fjell.
Dermed kunne jeg dokumentere hele brubyggingen. De fleste byggebildene ligger i egen mappe med 780 bilder. Dette ble det en utstilling av etterpå, på vårt lokale museum.
Efjordbruene
I nærheten av hytta vår går det tre bruer på tvers over en fjord. På en av de tre strekkene er det en hengebru, og det spesielle her er at den kun har ett tårn, plassert på midten.
Efjordanlegget med totalt 6,7 km vei og tre bruer ble fredet i 2009. På nettstedet Kulturminnesøk kan vi lese at: «Dette er objekt nr. 125 i Statens vegvesens landsverneplan. Efjordanlegget består av veg og tre bruer, som alle er del av hovedvegen Ev 6 gjennom Nordland. Anlegget har tre ulike brutyper med høy arkitektonisk verdi. Veganlegget ligger i et imponerende landskap med høye fjell, og det er vidt utsyn fra vegen.»
Tjeldsundbrua
Tjeldsundbrua er ei veibru som knytter Hinnøya til fastlandet. Den ligger sør for Harstad. Hengebrua er en del av europavei 10/Kong Olavs veg. Den er 1007 meter lang, med hovedspenn på 290 meter.
Og så de andre…
I mange år var jeg leder av vårt lokale turlag. I laget var det en egen brukomite, som gjorde en formidabel jobb. «Av skade blir man klok», sies det. Det ble dessverre mange skader, og mye erfart visdom. Etter hvert ble poenget å bygge så glisne bruer som overhode mulig, slik at vinden tok med seg snøen før den fikk pakket seg. Solide bruer ble brutt i stykker på en vinter.
Mer dugnad: Ei lokal nærområde-turløype hadde ett luftig parti. Diverse forsøk på å gjøre passasjen tryggere hadde mislykkes. Den lokale skiklubben har akkurat i disse dager etablert en slags bru, boltet fast i bratt fjell. Jeg har tidligere gått forbi her flere ganger og tatt bilder, noe som ikke er helt enkelt. Da jeg denne gang skulle forevige arbeidet med brua, tok jeg med min lille hendige drone, Mavic Mini, og sendte den ut i lufta. Det fungerte. Her med droneoperatøren som målestokk, helt til høyre i bildet.
infotobloggen 