Jo mer du fotograferer, jo større er sjansene for å få gode bilder

Robert Frank er et fotografisk ikon. Jeg har skrevet en del om ham: I alle fall åtte artikler med henvisninger. Denne artikkelen er en intro til fotografen som snudde opp ned på amerikansk foto, og ikke minst hvordan amerikanere flest så på seg selv og sitt samfunn.

Fire år før han vandret, i oktober 2015, ble han intervjuet i en 3:35 min lang MoMa-video. Her forteller han om hvordan han tok bilder til boka «The Americans». Det er en metodikk du trolig fortsatt kan benytte, selv om nok også det amerikanske samfunnet har endret seg siden hans lange fotoreise rundt om i landet.

Du må være rask nok, og opptre slik at du ikke blir «sett» for mye. Og så gir det på en måte seg selv at jo mer du fotograferer, jo større sjanse er det for å få gode bilder. Han nevner 60 bilder hver dag. I vår digitale verden gir mengden bilder både muligheter og utfordringer.

Men se om du kan lære noe av Frank.

Makeløse skygger

Jeg har fulgt bildene til Steve McCurry gjennom mange år, ikke minst gjennom abonnement på hans blogg. I ny og ne ramler det inn i epostkassa mi en serie bilder, oftest ut fra et gitt tema, som f eks vennskap, vann, glede, osv.

Hvis du ikke har hørt om denne fotografen før, så les en liten intro her.

Bildene er fantastiske, på de fleste områder. Men noen ganger overgår han seg selv. Bildeserien som kom forleden, om silhouetter og skygger, er i den kategorien.

Et tips er derfor å abonnere på hans bilder, og ikke minst – for oss fotografer – å studere bilene og forsøke (!) å plukke ut noe du selv kan bruke i dine bilder.

Lykke til.

Glemte kvinnelige fotografer

Det er sikkert flere grunner til at mange kvinnelige fotografer forsvinner inn i historien som ukjente. En av dem var Kari Berggrav (1911-1996), fotograf i Arbeiderbladet fra 30-tallet. Hun omtales av en kollega som «Norges første kvinnelige pressefotograf». Merkelig nok er hun ikke å oppdrive i noe fotohistoriske oppslagsverk.

Kari Berggrav (1911-1996) , fotograf. Her fra sin periode som fotograf i FNs sekretariat, New York

Her og der kan bilder av Kari Berggrav dukke opp i arkivene, ofte som «fotograf: ukjent». Fotohistorikere kan med rimelig pålitelighet likevel koble bilde og fotograf, både ut fra «modus operandi» og – med hensyn til krigsbildene – å følge krigens gang i vårdagene 1940.

Resultatet av det tyske flyangrepet på Narvik 1. juni 1940. Foto: Kari Berggrav.

For meg er det med en viss andektighet å vite at hun har vært tilstede i de samme gatene og i det samme området som jeg vandrer i, og som i disse dager vises for hele verden i form av filmen «Kampen om Narvik».

Jeg har ikke tenkt å fortelle så mye om dette, men heller vise til en artikkel av Tone Svinningen, publisert hos Preus. Svinningen har med en forskers grundighet funnet frem mye informasjon om Kari Berggrav, med målsetting å plassere henne i den fotohistorien hun hører hjemme i.

Artikkel om Kari Berggrav hos Preus museum

Her er en annen lignende historie om en annen kvinnelig fotograf som (nesten) forsvant ut av historien

Josef Koudelka – fotografen som gikk sine egne veier

Fotohistorien har flere rastløse sjeler. Josef Koudelka er en av dem. Han startet sin «karriere» mer eller mindre tilfeldig med å fotografere den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia i august 1968, etter det man kalte «Prag-våren». Bildene ble smuglet over til England, og herfra publisert verden over med signaturen PP: Prague Photographer, selvsagt av frykt for å represalier for seg selv og familien.

August 1968, invasjon.

Fortsatt som anonym fotograf fikk han i 1969 «Robert Capa Gullmedalje» for disse fotografiene. Først etter 16 år og da under et nytt politisk regime, kunne Koudelka avsløre hvem som hadde tatt bildene.

FRANCE. Paris. Photographer Josef KOUDELKA. 1974.

I 1970 forlot han Tsjekkoslovakia og fikk politisk asyl, samtidig som bildene hans ga ham billett til å bli medlem i det berømte fotobyrået Magnum, men han ble aldri noen byråfotograf i ordets rette betydning. Hele livet «tok han bilder kun for sin egen del».

Først i 1987 slo han seg ned i Frankrike og fikk her – for første gang – franske pass.

Josef Koudelka er nok mest berømt for sine invasjons-bilder fra 1968. I senere år har han dokumentert på egen hånd det vi kaller sigøynerne og Rom. Det har blitt en livslang oppgave.

Koudelka er muligens ikke alt for kjent, men jeg foreslår at du tar en titt på noen av hans bilder, og ellers leser deg litt opp på en fotograf som gikk sine egne veier. Her er en lenke til mer info.

Saul Leiter – i dybden

Noen historier slipper ikke taket. Historien om og bildene tatt av den amerikanske fotografen Saul Leiter (1923-2013) er en av dem. Jeg har en bok med hans bilder, og jeg rakk heldigvis å se filmen om ham: «In no great hurry». Den lå ute en kort stund på YouTube. Nå finnes det bare små trailere til filmen på YouTube. Her finner du ellers en del små og større videosnutter om Leiter – av svært varierende interesse.

Margit Erb og Saul Leiter.

Filmkunsteren Tomas Leach rakk, under helt spesielle omstendigheter, å filme og sette sammen en svært interessant og god film om en spesiell fotograf og hans bilder. Nå ligger det en ny, interessant video på nett som kompletterer historien om Leiter.

I filmen «In no great hurry», som var ferdig i 2013, var det en stillferdig ung dame som tasset rundt og forsøkte å få orden både på bilder og på livet i sin alminnelighet i Leiters kaotiske leilighet på Manhattan.

Nå, nesten 10 år senere, er Leiter borte og hun, som heter Margit Erb, er grunnlegger og leder av «The Saul Leiter Foundation». I et timelangt videopptak forteller hun om han som skulle bli rabbiner, men som valgte malerkunst og fotografi. Vi får små kutt fra filmen. Hun forteller om et spesielt liv, fra reklame og aktfoto til kunstfoto i farger – i en verden som ellers stort sett var sorthvitt. Her er mange paradokser, men ett står klart, at Saul Leiter var en banebrytende og unik kunstfotograf.

Jeg anbefaler at du først leser en tidligere blogg-artikkel. Hvis du liker bildene og ønsker fordypning om fotografen, er denne nye filmen absolutt noe for deg:

Filmen er fra et foredrag i noe som kalles «Masters in Digital Photography». Den varer 1 time. Det er god lyd og Margit Erb snakker rolig og begripelig. I tillegg er filmen tekstet på engelsk.

Enjoy.

McCurry i Italia

Se og lær: Jeg abonnerer på bloggen til Steve McCurry. Det anbefales. Men i ny og ne hender det at jeg får nok av tette, varme portretter av eldre damer og herrer i Afganistan (eller i den delen av verden), og da blar jeg fort forbi.

_DSC6808, Silversea, Sicily, Italy, 07/2017, ITALY-10864. IG: #Ragusa, #Sicily, #Italy, 2017. 06/23/18 Las Vegas Silversea exhibition Retouched_Sonny Fabbri, Morgan Shortell 3/22/2019

For en tid siden kom imidlertid en fotoblogg litt utenom det vanlige – mer nær vår Europeiske kultur: «Soul of Italy». Du finner bloggen her.

Det er i samme stilen som vi er vant til, men her er bilder som jeg i større grad kan lære noe av. Det er bilder som er fotografert med en metodikk som jeg mener vi alle kan bruke i noen anledning, kanskje til og med her til lands. (Jeg mener, jeg blir neppe å dra til Afghanistan med det første).

_2SM3433, 4/13/2012, Umbria, Italy

Jeg har ikke tenkt å si noe mer. Bildene snakker godt nok for seg. Men les deg gjerne opp på fotografen. Du finner flere artikler i denne bloggen. Bare søk på navnet.

Enjoy.

Gode foto-råd og -ordtak

Det kan være smart å lytte til profesjonelle fotografer. Av og til. For litt siden dukket det opp på Facebook en samling fyndord og bildeeksempler fra medlemmer av staben i fotobyrået Magnum: Fem korte «kapitler» med gode råd innen (1) det å lære, (2) visjon, (3) pasjon, (4) konsistens og (5) risiko.

Til sist i det lille digitale heftet kommer vel «hovedbudskapet» i god amerikanske ånd, som handler om at du gjerne må kjøpe 10 engasjerende videleksjoner i det å ta gode gatebilder, eller mer korrekt «street photography».

Akkurat det siste får du gjøre som du vil med, men jeg anbefaler deg uansett å lese gjennom hva proffe fotografer måtte mene om dette og hint, og se et antall fenomenale bilder. I beste fall kan dette bidra til at du tar Steget fra amatør til proff, og i verste fall har du uansett et antall sitater som du kan krydre årsmeldingen i fotoklubben som du kanskje er medlem i.

Lykke til med begge deler.

Bruk denne lenken, rett til Magnum.

Magnum: Et fotounivers du kan lære mye av

Jeg er overbevist om at både du og jeg kan bli en bedre fotograf ved å studere andres bilder. Altså: Ikke blafre fort gjennom, eller bare se på. Men studere. Her får du adressen til ett utmerket «studiested»:

Få andre steder har du så mange og så fantastisk gode «mentorer» samlet på ett sted som i bildebyrået Magnum. Her er noen av verdens beste fotografer, og i stil dekker de et stort spekter, selv om det nok er mye som kan gå under kategorien dokumentasjon.

Jeg har tidligere skrevet mye som på ulike måter har med Magnum å gjøre, så du må gjerne søke i bloggen for å finne ut mer om Magnum.

Det som er mest interessant i denne sammenhengen er altså Magnum-fotografene og deres bilder. Du finner en oversikt over alle her: https://www.magnumphotos.com/photographers

Herfra er det mange tilnærminger: Du kan for eksempel plukke ut en og en fotograf, og se om hun/han tar bilder som du liker, og så lese mer om dem, studere bildene deres, finne ut av stilen og komposisjonene, måten de jobber på, osv.

Eksempelbildene her er tatt av den eneste norske Magnum-fotografen, nemlig Jonas Bendiksen.

Selvsagt skal du ikke kopiere hva andre har gjort, men kanskje kan du ta din egen fotografering et hakk videre ved plukke noen ideer her og der. 

Så kan du gå videre med å finne en ny fotograf. Og en ny… Det er mange å velge mellom.

Det kan også være greit å huske at de bildene du ser, er de beste blant de beste, og at det bak hvert eneste fantastisk flotte bilde kan være ganske mange middelmådige bilder – selv for en proff.

Når jeg nå har sendt deg inn i Magnums fotounivers, kan det hende du blir værende der en stund. Nå er du advart 😊

Daido Moriyama – og japansk foto

For tre år siden laget jeg en bloggartikkel om den trolig mest kjente nålevende japansk fotografen: Daido Moriyama. Bakgrunnen var prosaisk nok at de fleste av oss kjenner japanske kameraer, men få kjenner japansk foto.

For litt siden ramlet jeg over en YouTube-video på 12,5 min, som på en stillferdig og utrolig god måte forteller om fotografen, og om den kulturelle bakgrunnen hans bilder er skapt i. Gjør deg klar for begreper som Wabisabi og Haiku og en liten porsjon japansk kultur.

Dette er en liten film du kan lære noe av – for din egen fotografering.

Et lite tips:

Les først artikkelen jeg skrev for tre år siden, der du får en slags intro.

Deretter ser du på den anbefalte filmen, der du får gå mer i dybden.

Enjoy.

For en gangs skyld, en stillferdig og dyktig videovert.

The Genius of Photography

I 2007 laget BBC en seks-episoders serie om «Geniene innen fotografi» (fritt oversatt fra The Genius of Photography»). Det er en makeløs flott serie, i beste BBC-kvalitet. Her får du alt fra den spede begynnelse og til i dag.

Hver episode er på knapt 1 time, så dette er ikke noe du sluker på en kveld. Se en episode i gangen, når det passer. Dette er en serie til å bli klokere av og til å få nye innfallsvinkler i dette spennende faget.

Du finner serien her

The series explores every aspect of photography from daguerreotype to digital, portraits to photo- journalism and art to advertising, and includes interviews and encounters with some of the world’s greatest living photographers including William Eggleston, Nan Goldin, William Klein, Martin Parr, Sally Mann, Robert Adams, Juergen Teller, Andreas Gursky, Jeff Wall and many others.

Episodes are: Fixing the Shadows, Documents for Artists, Right Place, Right Time?, Paper Movies, We Are Family and Snap Judgements.

100 norske fotografers bilder

I perioden 10. januar til 19. april 2018 ble 100 norske nålevende fotografer/kunstnere presentert med bilder og info på et eget nettsted – en etter en – i 100 dager. I tillegg ble fotografer og bilder også vist på Facebook, Instagram og Twitter.

Portugal, 1998. Også mer kjente fotografer er med – som Morten Krogvold, her med «The Dream». Foto: Morten Krogvold

Bak prosjektet sto den norske kunstneren Ina Otzko. Hensikten var å presentere fotografene for et nasjonalt og internasjonalt publikum. Hovedfokus var å vise «state of the art» og hva som skjer innen norsk fotografi i vår tid. Sjangrene spenner fra kunst- til pressefoto, fra dokumentar- til mote-, natur-, portrett- og landskapsfoto.

I tillegg til et eget nettsted, ble det også en bok av prosjektet.

På nettstedet finner du en samling bilder til å bli imponert over, til å fundere over, til å ergres over, osv.

Se, lær og bli imponert. Nettstedet er selvsagt ei skattkiste for gode fotoidéer. Velbekomme!

Foto: Bård Ek

Gatefoto – en liten (men utrolig bra) intro

Hvis du har sansen for gatefoto, og ønsker et lite gløtt inn i hvordan en proff jobber, så vil jeg anbefale en liten YouTube-video. Dette er noe å lære av.

Settet er litt spesielt. Det er en trivelig danske, Frederik Trovatten (bilde over), som på godt engelsk forteller hvordan en av gatefotografenes ikoner, nå vel 80 år gamle Joel Mayerowits, tenker – og fotograferer. Frederik bor og jobber i Mexico. Han skryter av Joel, legger inn små filmer og lydfiler, og fotograferer selv på gata. Og så skryter han av Joels videokurs.

Du kan ikke unngå å bli inspirert av en så positiv og hyggelig fremtoning som Frederik, og du kan ikke unngå å plukke opp noen tips i kunsten å ta gatefoto.

I samme YouTube-serie kan du også lære litt om måten Robert Frank jobber på. Veiene til de to fotografene krysses på en finurlig måte.

Foto: Joel Meyerowitz

Videoen anbefales.

Dorothea Langes bilder

Et av ikonene fra FSA-prosjektet: «Migrant Mother», tatt av Dorothea Lange.

De som har fulgt med denne bloggen en stund, vil ha registrert min interesse for historisk foto. Jeg har blant annet omtalt fotoprogrammet til Farm Security Administration, under den store depresjonen i USA på 30-tallet.

Bildene til en av fotografene den gang – og kanskje den mest kjente, Dorothea Lange, er nå gratis tilgjengelig i digitalt format fra Oakland Museum, i California. Bildene er delt i fire seksjoner: Depresjonen, Andre verdenskrig i USA, etterkrigsbilder, tidlig arbeid og personlige prosjekter.

Før du leser om henne og bildene hennes, må du få med deg bakgrunnen ved å lese artikkelen om «bildene fra det fattige Amerika».

Enjoy.

Stephen Shores amerika

«American Surfaces», den etter hvert legendariske boka fra midt på 70-tallet, er nå ute i ny og revidert utgave. Da boka kom ut første gang, må bildene ha vært ganske langt unna «main stream». Det vil kanskje noen fortsatt mene, selv i dag.

Utrustet med et 35 mm Rollei-kamera dro Stephen Shore på tidlig 70-tall rundt i USA for å dokumentere hverdagskulturen. Prosjektet ligner litt på Robert Franks fotoreise fra 1955 som endte i boka «The Americans». Men det ble kontroverser på ulike plan. Les artikkelen om Robert Frank, så forstår du.

Med sitt lille kamera (for å unngå «å se ut som en fotograf») ønsket han å utforske amerikansk kultur. Han valgte ut fire-fem elementer: Egne måltider, dag for dag. Motellrommene han bodde på. Foto av hovedgatene i de stedene han var innom, og vindusutstillinger til butikker. Og til sist arkitektur.

Prosjektet tok flere år. Senere gikk han over til større kameraformater. Shore var en «disiplinert» fotograf. Han jobbet med hvert motiv frem til komposisjon og innstillinger var korrekt – og så tok som regel bare ett bilde.

Stephen Shore (1945 – ) er en fotograf som tok spesielle bilder. Noen av dem er av typen «dette kunne jeg gjort selv» eller til og med av typen som du kan finne i Instamatic-albumet til tante Elfrida.

Jeg har imidlertid stor sans for disse bildene. Hva mener du?

Alle bildene her er selvsagt fra boka. Boka finnes blant annet på Amazon og koster 41 £, eller grovt sett 480 NOK, pluss frakt.

 

Her lenke til fotografens nettsted.

Alfred Eisenstaedt: Kysset på Times Square

Du har sikkert tidligere sett bildet av marinegasten og «sykepleieren» på Times Sqare, NY. Bildet ble tatt 14. august 1945, den dagen da Japan kapitulerte etter andre verdenskrig. En av de som var ute i gatene med sitt kamera, var Life-fotograf Alfred Eisenstaedt. I et glimt oppfatter han situasjonen, og rekker å fyre av fire velkomponerte og gode bilder på de omlag 10 sekundene dette «kysset» varer. I kaoset blant tusenvis av mennesker rekke han ikke å få navnene til de to på bildet.

Først 42 år senere gjør marinegasten på bildet, George Mendonsa, krav på honorar fra forlaget, men dropper det senere. Nå finner man også frem til kvinnen i hvit drakt, Greta Zimmer Friedman, som den gang var tannlegeassistent.

I forbindelse med 70-års-minnemarkeringen etter slutten på andre verdenskrig, laget TV-selskapet CBS en sak på dette, og med opptak fra 2012 da man hadde fått med seg både George og Greta til Times Square igjen. Du kan se TV-innslaget her.

Hvem var så fotografen? Alfred Eisenstaedt (1898-1995) var tysk jøde, og hadde allerede rukket en solid fotokarriere for Assosiated Press i Tyskland, før nazistene tok over makta. I 1935 flyttet han til USA, og ble etter hvert en del av fotostaben i Time magasin, sammen med bl.a. Robert Capa.

Alfred Eisenstaedt var vant med å bruke småbildeformat, altså 35 mm film og Leica-kameraer, og han foretrakk å benytte eksisterende lys. Dette i motsetning til mange av sine amerikanske kolleger, der «normen» var storformat-kameraer og blits.

Denne, mer uformelle måten å fotografere på, ble varemerket til den nye tidens fotojournalistikk. De små kameraene bidro også til en mer avslappet atmosfære når kjendiser og berømtheter skulle fotograferes: «They don’t take me too seriously with my little camera,» fortalte Eisenstaedt. «I don’t come as a photographer. I come as a friend.» Dette er noe mange fotografer erfarer selv i dag når de går over fra for eksempel speilrefleks til de mindre speilløse kameraene.

Du finner haugevis av Eisenstaedt-bilder på nett. De er verd en studie.