Makro – på den enkle og sikre måten

Du kan på en enkel og kontrollert måte fotografere makro. I forrige blogginnlegg lovet jeg å fortelle hvordan dette bildet ble tatt. Det er så enkelt at du med et minimum av utstyr kan gjøre dette selv.150720_HH_164

I forrige blogginnlegg fortalte jeg om fire ulike måter å ta makrobilder på. Dette er en av dem, og trolig den enkleste og beste: Innendørs fotografering i eksisterende lys, der du har full kontroll over alle faktorene.

I dette tilfellet brukte jeg et fullformat speilreflekskamera, et 180 mm makroobjektiv, en slider for å kunne kjøre kamera frem og tilbake uten å måtte flytte stativet, en kleklype, ei bok eller tilsvarende, noe grønt fra hagen – for eksempel store grønne blader fra løvetann. Og selve fotoobjektet: En blomst. Men du ser nok at du kan klare deg med mindre enn dette.

Se illustrasjonen nedenfor.

Anisha_kar_9kl002

Jeg fotograferte innendørs, med diffust lys fra vinduer på siden og delvis også bak. Fotografering i sol gir oftest for hardt lys og for harde kontraster, så det anbefales ikke. Selvsagt lukket jeg verandadøra, stengte vinduer mm, slik at det ikke var bevegelser i lufta. Det er jo nettopp dette som er hovedproblemet når man fotograferer makro utendørs.  makro-1237

Slideren festes på kamera og på stativet som skrues ned til «passe høyde» i forhold til blomsten. Bruk manuell fokus og still inn om du for eksempel vil ha 1:1, 1:2 eller så.makro-1239

Blomsten holdes på plass med ei klesklype, og det hele settes oppå ei bok eller lignende. Plasseringen på ei bok gjør at du svært enkelt kan flytte/dreie blomsten til komposisjonen sitter og at planten den kommer omtrent i fokus.

10-15 cm lengre bak plassers plastbegeret med de grønne bladene. Dette blir bakgrunnen i bildet.

Nå finjusterer du kameraet med slideren. Det kan være vanskelig å finne rett fokuspunkt, men den smarte måten er å bruke LiveView, og så klikke et par ganger på +-tasten slik du du ser et forstørret bilde på skjermen bak. Men pad’en kan du velge ønsket utsnitt, og så bruker du skruene på slideren til å finjustere fokus.makro-1243

Med et makroobjektiv kan du starte på f eks blender 16-22, ISO 200 eller mindre, hvitbalanse overskyet – og så bruker du akkurat den tiden du trenger for å få et korrekt eksponert bilde enten det nå er ½ sekund eller vi snakker om 5 sekunder.

Ved å regulere avstanden fra objektet til bakgrunnen, og justere lyset inn på bakgrunnen kan du få akkurat så mye tekstur og lyshet som du ønsker. Med snorutløseren trykker du én gang til, og eksponerer bildet.

Hva er fordelen med å fotografere på denne måten? Du har full kontroll på alle faktorene – ikke minst vær og vind. Det betyr at du kan bruke liten blenderåpning (for å få ønsket dybdeskarphet), lav ISO (for å få minst mulig korn) og bruke nødvendig eksponeringstid (siden objektet er helt i ro). En «naturlig» bakgrunn gir også en illusjon om at bildet er tatt utendørs. I det minste er ikke bakgrunnen for eksempel knall blå eller sort. Ved å bruke LiveView og snorutløser minimaliserer du også kamerarystelsene og med forstørrelse kan du enklere finjustere fokus.

Resultat: Et naturlig, flott og sylskarpt bilde som du kan forstørre opp i stort format og henge på veggen din hjemme – eller på jobb.

Hva om du ikke har en fullformat DSLR og ei dyr makrolinse? Som jeg nevnte i forrige bloggartikkel kan du putte på ei forstørrelseslinse på de fleste objektivene, med ganske bra resultat. Et sett med tre-fire linser med ulik forstørrelsesgrad koster ikke all verden.  I noen tilfeller kan det kanskje bi et litt mer «kunstnerisk» resultat, ettersom du nok må regne med litt uskarpheter i kantene. Og så har en god del kompaktkameraer makro-muligheter som gir det skarpe objekter ned til bare et par centimeter foran linsa. Du kan få skarpe, fine bilder, men ulempen er at du også får med svært mye bakgrunn. Det kan fungere OK, men kan også bli rotete. Med denne type kameraer får du kanskje de beste bildene hvis du venter til en «absoutt» vindfri dag, og legger deg på magen i blomsterenga.

Reklamer

Makro: Foto av planter og småkryp

Det er ikke uten grunn at sommeren er tiden for makrofoto. Plantene viser seg fra sin beste side. Det forsøker også en del småkryp seg på, noe vi ikke alltid setter like stor pris på. Det hender jeg forsøker meg med litt makrofoto i ny og ne – med vekslende hell. Jeg synes aldri bildene blir skarpe og flotte nok, og har vel aldri blitt bitt av makrobasillen. Kanskje handler det om årsak og virkning – i omvendt rekkefølge.makro-4066

Kompromiss
Makro er et eneste stort kompromiss: Med et godt makroobjektiv og i målestokk 1:1 eller 1:2 må du minst opp i blender 16 for å få et snev av dybdeskarphet.  Med større blenderåpning blir nesten ikke noe skarpt. Med vesentlig mindre blenderåpning kan bildet bli uskarpt på grunn av diffraksjon.

Fotograferer du utendørs er det alltid et lite vindpust og da må du kanskje opp i 1/500 sekund eller kortere for å unngå bevegelsesuskarphet (Vær obs på at du her ikke blir hjulpet av vibrasjonsdemping, siden det er objektet og ikke du som er problemet). Og for å få lys nok til et korrekt eksponert bilde må du da opp i ISO-verdi. Ingen god løsning siden fremtredende korn er det siste du ønsker deg for et skarpt, fint makrobilde. Du ser problemet?!makro-4019

Bildetekst: Utendørs, frihånd.

Innendørs studio
Alternativet er å rigge et lite «studio» innendørs med lys fra nærmeste vindu. Nå kan du operere med lav ISO for minimalt korn, liten blender for god nok dybdeskarphet og lang tid – siden objektet er i ro. Dette er kanskje den enkleste og beste løsningen, alt tatt i betraktning. I neste blogginnlegg skal jeg vise deg hvordan jeg tok bildet som  du ser nedenfor her. Det er enklere enn du tror.150720_HH_164

Bildetekst: Innendørs, lang lukkerhastighet.

Blits utendørs
Så kan du ta med deg blits utendørs. Med tilpassede makroblitser rundt linsa eller én kraftig blits gjerne med en liten softboks som gir lys rett ovenfra vil blitslyset bli det dominerende lyset. Fordelen er kort nok lukkertid (vanligvis 1/200 eller 1/250 sek siden du ellers får problemer med kombinasjonen av blits/gardinlukker), lavest mulig ISO for «kornfrie» bilder og liten blenderåpning for god nok dybdeskarphet. Med denne kombinasjonen slår du ut dagslyset. Minus-siden er at bakgrunnen blir sort eller helt mørk.makro-3978

Bildetekst: Utendørs med blits. Tross blender 14 er det bare noen få millimeter som er skarpt i dybderetningen.

Innestudio med blits
Fjerde alternativ er å rigge et innestudio med makroblitsene bort fra kameralinsa. Nå kan du skape det lyset du ønsker deg. Også dette kan gi bra bilder, men det blir ofte litt for studioaktig og sterilt for meg.makro-3999

Bildetekst: Innendørs med blits

Utstyr
Bildene her er tatt med en Nikon D700 (fullformat) og med en 50 mm 2,8 Sigma DG makro D og en 180 mm Sigma Makro. Blitsbildene er tatt med Nikons makroblitsanleggmakro-4009

Bildetekst: Utendørs på frihånd. Dette er et knøttlite «ugress».

Så kommer det store spørsmålet: Trenger du dette? Svaret er enket: Nei. Hvis du ikke ønsker å investere i et dyre makroobjektiv kan du komme svært langt med rimelige forsatslinser («forstørresesglass») som du skrur foran på en av dine objektiver.

Har du kompaktkamera vet du sikkert at mange slike kan fokusere helt ned til 2 cm fra linsa, med god skarphet.makro-4035

Bildetekst: Samme forhold som ovenfor. En liten plante.

Velg det objektivet som passer best for deg.
Men hvis du har behov for å få sylskarpe bilder fra kant til kant, i format 1:1 så er et makroobjektiv neppe til å komme unna. Sjekk nøye nærgrense før du kjøper makroobjektiv slik at du får et som passer til ditt bruk. Skal du fotografere repro, insekter, planter eller slanger? Med mitt 50 mm makroobjektiv må jeg et par centimeter unna linsa for å fotografere 1:1. Det sier seg selv at dette ikke er egnet til å fotografere lettskremt småkryp. Dette objektivet ble da også kjøpt inn primært for reprofotografering. Med min 180 mm makro kan jeg fotografere insekter i 1:1 uten at de blir skremt, men en 180 mm er nå engang et rør på 20 centimeter som veier 1,1 kilo. 150 mm er trolig mer hensiktsmessig. Men sjekk på foto-forumer og be om gode råd i forhold til hva du primært ønsker å fotografere.

100 000 visninger på Infotobloggen

100 000 visninger

Så kan man jubilere aldri så lite: Infotobloggen har nettopp passert 100 000 visninger. Siden starten i november 2011 blir dette i snitt 2 500 visninger pr måned.

Jeg vil tippe at det er om lag like mye som en populær «rosablogger» har på en liten formiddag. Men så er også denne bloggen er litt smalere og faglig sett litt mer spesiell. Vi får trøste oss med det 🙂

I tillegg kan vi gratulere oss selv med at antall blogg-artikler nå har passert 250. Denne artikkelen er nr 251.

Noen trofaste lesere har vært med som abonnenter helt siden starten. Så har det blitt flere og enda flere etter hvert. Det er en lovmessighet at en snøball som ruller legger på seg med en viss faktor.

Takk til alle faste følgere og alle andre som er innom, og som forhåpentligvis finner noe interessant i ny og ne.

More t k

Hvordan du kan «se» fargemotiver i svart-hvitt

Det skal faktisk en del trening til for å se hvordan for eksempel et landskapsbilde vil kunne ta seg ut i sorthvitt. Men nå kan du virkelig studere i detaljer hvordan bilder tar seg ut i sorthvitt – før du tar det. Løsningen ligger i mange moderne kameraer.150706_HH_023-3

Hele min fotografiske bakgrunn er svart-hvitt. Først tidlig på 80-tallet ble det vanlig å bruke farger – til privat bruk. I jobbsammenheng var det fortsatt stort sett sorthvitt. Et tiår senere handlet alt om farger. Når man mange år senere forsøker seg igjen med å lage bilder i sorthvitt (nå i det moderne mørkerommet i Lightroom, Photoshop og Silver Efex Pro), så må jeg innrømme at jeg i stor grad har glemt hvordan man «konverterer» farge til sorthvitt inni hodet.150706_HH_023

 

Men nå kan vi alle få perfekt hjelp takket være elektronikk. Løsningen finnes i mange moderne kameraer. Den er såre enkel.  Du fotograferer selvsagt i RAW. Dermed tar du vare på hele bildefila med alle farger. Men: Du setter displayet til å vise deg sorthvitt. Hvis du nå for eksempel legger inn visning med sorthvitt og med rød-filter (oftest markert med en stor B og en liten R), får du nå et svært godt inntrykk av hvordan motivet vil ta seg ut i sorthvitt med relativ høy kontrast: Du ser med andre ord temmelig nøyaktig hvordan dette motivet kan komme til å bli i sorthvitt. Fornøyd? Da er det bare å knipse.

Etterpå bør du først behandle bildet korrekt som fargebilde. Her legger du på forløpninger, justerer eksponering, fargetemperatur, mm. Først deretter konverter du bildet til sorthvitt.

I Lightroom kan du starte fra bunn, dvs. fjerne farger og begynne å jobbe med sorthvitt-bildet. Eller du kan bruke en sort-hvitt preset. Etterpå kan du bruke spakene ytterligere for å fremheve bedre de elementene du ønsker. Du har utrolige muligheter i LR til å skape akkurat det bildet du ønsker deg i og med at du har full «fargestyring»: Hvis du vil ha gress-sletta lysere gjør du det med grønn/gul-kanalen, og hvis du vil ha den røde hytta mørkere, gjør du dette i rød-kanalen.150711_sh_003

Hvis du skaffer deg et program som Silver Efex Pro (en del av Google Nik Collection) får du enda mer hjelp i form av ganske mange gode ferdigutviklede maler.

Jeg var nylig på en liten fototur, og hadde hele tiden mitt Fujifilm X-E2 innstilt på RAW-fotografering men sorthvitt-visning. Det var en stor og hyggelig overraskelse å oppdage hvor lett det nå var å se svart-hvitt igjen takket være Fuji’en. Spennende og kjempelærerikt.

Bildetekst, lite bilde: Kamera er innstilt på å vise sorthvitt, men i og med at jeg fotograferer i RAW kommer selvsagt bildet opp i farger på PC-skjermen.

 

Kommentar til de to øverste bildene i denne saken:

  • I farge lå spenningen i samspillet mellom den mørke himmelen og det lyse forpartiet.
  • I sorthvitt syntes jeg himmelen ble for dyster og den lyse forgrunnen for rotete. Jeg kappet bort begge deler. I sorthvitt var det de to lyse skypartiene i kontrast til det mørke fjellet som skapte spenningen i bildet. Om det ene er bedre enn det andre får andre vurdere.

Del 5: Exit fotoshoot Andenes – Senja

Sommerens fotoshoot er over. I løpet av fem hele dager har to godt voksne karer fartet rundt på Andøya (nord i Nordland) og på Senja (sør i Troms) med landskapsmotiver i blikket og med skuddklare kameraer. 1500 eksponeringer og 850 kilometer senere er det på tide med en oppsummering fra min side.150630_Foto_Nik_158

Yttersiden av Andøya og den nordvestlige delen av Senja har geografisk sett noe av det samme uttrykket: Lange sandstrender og fjell som stuper ned i havet. Her og der har folk opp gjennom tidene bosatt seg, oftest på steder med tilgang til fisk i havet, potet i åkeren og nok grønt gress i de bratte liene til å fø ei geit eller to. Bosetting et tema for seg. Byggeskikk, byggekunst og fargebruk er et annet og til tider morsomt kapittel. I vår moderne tid er noen av disse husene blitt til fritidsboliger, side om side med moderne hus. (Som vanlig kan du se bildene i maks format ved å klikke på dem, og du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på pila øverst til venstre i nettlesseren din).

Nasjonal turistvei
Landskapet må karakteriseres som spektakulært. Det er ikke uten grunn at den strekningen vi har kjørt nå er klassifisert som Nasjonal Turistvei. Det er en utvikling på godt og vondt. Det betyr litt mer tilrettelegging her og der, litt bedre veier og tunneler, men også flere turister. Hvis du er rask kan du imidlertid ennå oppleve dette området mens det har igjen noe av sin ekthet. Senja er etter min mening – med ett unntak – der Lofoten var for 20 år siden. Her kan du få kaffe og et wienerbrød for 18 kroner på et passe slitt respateksbord i en krok av den lokale matbutikken, og aldeles på kjøpet et gløtt inn i det lokale folkelivet. Men her er også strøkne turistanlegg, der man har klart å beholde smilet og den ekte nordnorske vennligheten og åpenheten.150630_Foto_Nik_224

Juli-august er grei nok. Men har du mulighetene til det, så ser jeg ikke bort fra at det er enda mer spektakulært å besøke dette området på senvinteren, når det ligger snø i fjellsprekkene og skreien står i stim utenfor kysten. Da er du trolig eneste «turist» her. Alle de andre turistene og fotografene er nemlig i Lofoten fordi de tror det er der det foregår. Men det er her det foregår.150630_Foto_Nik_273

To kameraer
Naturen var i dobbelt forstand i fokus på denne turen: Land, strender, øyer og skjær i ulike former. Og hav og himmel som møtes et sted langt der ute. Da velger man utstyr deretter. Vi hadde med bil på turen, og dermed var det enkelt å lempe inn utstyr, uten tanke på volum og vekt. Jeg hadde tatt med «det aller meste», sånn for sikkerhets skyld, inklusive reservespeilreflekskamera. Det som ble mest brukt var imidlertid kun komboen Nikon D700 (fullformat) med en 70-200 mm f:2,8 (med og uten stativ) og Fujiufilm X-E2 (APS-C-format) med 18-55 mm.

Farge kontra sorthvitt
Alle bilder ble tatt i RAW, og dermed i farge. Men sorthvitt var tema på turen, og etter hvert vil du få se noen av disse bildene slik jeg opprinnelig hadde tenkt meg dem. Mer om det i en senere bloggartikkel.

Lee stopper
Jeg forsøkte meg også nå og da med en Lee stopper. Jaja. Med bølger på en halv meter blir det ikke all verden av effekt. Lee stopper er et helt (nesten i alle fall) nøytralt filter som du knapt klarer å se sola gjennom. Med dette forlenges eksponeringstiden med en faktor på 10x. Følg bruksanvisningen. Når du kan eksponere på f eks 5 sekunder i stedet for 1/250 sekund, sier det seg selv at bølgene blir slørete (se bildeeksempler nedenfor).

Utpå høsten eller i områder med mørke(re) kvelder kan du få virkelig lange eksponeringstider, slik at også skyene kan bli sløret. Og så kan jo dette være en stilig effekt i bylandskap for å få front- og baklys på biler til å bli lange lysende strek langs veien.150630_Foto_Nik_197

 

150630_Foto_Nik_203Vær
Været var akkurat greit nok. Gudskjelov ikke ensfarget blå himmel og høy sol. Men enkelte dager var det litt for flatt lys. Også havet var stort sett flatt. Når man reiser i juni/juli sier det seg selv at sjansene for storm og uvær (= dramatiske bilder) ikke er spesielt stor.150701_Foto_Nik_485

Lagring
Jeg har alltid med meg på slike turer en rask 13 tommers PC. I tillegg en Lacie rugged mini: en ekstern harddisk. Hver kveld importerer jeg via Lightroom alle dagens bilder til PCen, og sender automatisk en kopi til egen mappe på den eksterne harddisken. På denne måten har jeg trippel lagring ettersom jeg ikke sletter bildene på minnekortet, men heller har med ekstra minnekort om dette skulle bli fullt. Lagring til skyen er normalt ikke noe å satse på. Du aner ikke båndbredde og hastighet dit du kommer på hotell og rorbuer. Hvis du overhode har noe nett.150702_Foto_Nik_601

Når jeg kommer hjem importeres alle bilder fra minnekortene til min hjemme-PC, med kopi rett til en stor ekstern harddisk. Så sletter jeg bildene fra kort, fra bærbar PC og fra den lille eksterne harddisken.

Dermed starter jeg med blanke ark i Lightroom. På godt og vondt. Jeg håper Lightroom en vakker dag kommer med en smart og fremfor alt enkel løsning som gjør at jeg kan importere bilder fra min lille bærbare og rett inn i den store stasjonære maskinen, inklusive all info og alle styringsfiler til de bildene som allerede måtte være behandlet.

150703_Foto_Nik_705

Her er i hovedsak utstyrslista:

  • Nikon D700 (fullformat) med 12-24 mm, 24-70 mm, 70-200 mm, makro 55 mm, makro 180 mm, 35 mm tilt/shift, 1,4x converter, et utvalg ND-filter, et polafilter, pluss et gradert Lee-filter (0,6) og en Lee stopper.
  • Fujifilm X-E2 (APS-C-format) med 18-55 mm og 50-230 mm.
  • Reservekamera: Nikon D300 (APS-C-format) med 18-200 mm og 10-20 mm.
  • PC med rask prosessor (min PC bruker mye lengre tid å prosessere RAF-filer enn NEF-filer, altså RAW-formatet til hhv Fuji og Nikon). Lacie ekstern harddisk, 0,5 T, som er bygget for å tåle en støyt.
  • Ekstra: Ladere, trippel-støpsel, ledninger, liten softbox, fjernutløsere radiostyrt, snorutløser, ekstra batterier til alle kameraer, Nikon SB 900 blits, infrarød blitssender, stativer og hvit paraply, GPS-enhet, regnbeskyttelse, pussesker, linserensevæske, osv, osv.

Del 4: Fotoshoot Senja

Dagens etappe har gått fra Gryllefjord til Mefjordvær, nord på Senja. Naturen er som nevnt tidligere spektakulær, med stupbratte fjell som stuper nesten rett ned i havet, muligens med et hus eller tre på den smale kyststripa. Og så selve Havet utenfor.nik-5-3691

De andre dagene har vi hatt alt fra godt til OK lys, men i dag opplevde vi flatt lys store deler av dagen. Det betyr vanligvis en enorm hvit himmel. Men slik trenger det ikke være. Takket være redskap som Lightroom kan du vanligvis få liv i både himmel, mellom- og forgrunn.nik-5-3690

De to bildene her viser dette. Det ene er et RAW-bilde «rett fra boksen», mens det andre er kvernet litt i LR. I hovedsak har vi benyttet forløpningsfilter og redusert eksponeringen, dratt på med litt Clarity og minsket fargemetningen. På denne måten er et bilde med diffus himmel blitt til et bilde med mye mer tegning i himmelen. Så kan man selvsagt diskutere hva som er penest.

Og nok en gang: Bildene er prosessert på en ukalibrert 13 toms skjerm, der lysstyrken varierer enormt i forhold til vinkelen til skjermen.

I tillegg kommer her noen få andre bilder fra dagens fotofangst på Senja.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Del 3: Fotoshoot Senja

Rett øst av Andøya ligger Senja. Det går ferge over sommerstid. Den tar 1 time og 40 minutter.  Dagens bilder er fra nordsiden av Senja og viser det typiske med landskapet her, med dramatiske fjell som stuper rett ned i havet. Men her er også lange og idylliske sandstrender og noen steder en flott skjærgård. Bare husk at temperaturen normalt ikke innbyr til bading, hvor flotte strendene enn kan være. Sør-Senja er berglendt med svaberg og furuskog. Her ligger også Ånderdalen nasjonalpark.dag3--1001

Begge bildene er tatt med Fujifilm X-E2 med 18-55 linse. Bildene er fotografert i RAW men displayet er satt i sorthvitt med rødfilter. Dette gir en svært god indikasjon på hvordan bildet kan bli i sorthvitt. I og med at man bruker RAW er all bildeinformasjon (også farger) intakt.

Bildet øverst er konvertert til sorthvitt i Lightroom og justert en del. Bildet nederst er nesten «rett fra boksen».dag3--1033

Senja er Norges nest største øy etter Hinnøya (Svalbard ikke medregnet) og ligger i Troms fylke. Øya har et areal på 1 586 km² og i underkant av 8 000 innbyggere. Befolkningstyngdepunktet er langs Gisundet på innsiden av øya. Her ligger også det største tettstedet, Silsand. Det største fiskeværet er Gryllefjord i Torsken kommune.

Nasjonal turistveg Senja er en 102 kilometer lang veistrekning mellom Gryllefjord og Botnhamn på Senja i Troms fylke i Nord-Norge, med avstikkere til Mefjorvær og Husøy.