35 mm: Gatefotografenes (og mange andre) sin beste linse

Aldeles uvant for meg, valgte jeg på en ukelang tur nylig å ta med kun ett objektiv: 23 mm, som tilsvarer 35 mm på fullformat. Ble jeg fornøyd? Jo, men ikke umiddelbart.

Da jeg for litt siden oppgraderte kamerahus fra Fuji X-E2 til E3 valgte jeg som «kit-objektiv» en 23 mm i stedet for 18-55 som jeg har fra før av. I flere måneder har dette objektivet stort sett ligget på vent. Det har liksom aldri vært bruk for det, ettersom det jo dekkes av 18-55.

Men denne gangen ville jeg reise lett. Kun ett hus og ei linse. Jeg falt på 23 mm. Ingen fotobag, kun hus og linse øverst i ryggsekken.

Fra min tid som fotojournalist er jeg glad i ekstreme vidvinkler. 20 mm og 28 mm var fast på mine filmbaserte Nikonkameraer. På Nikon D70 og D300 ble det 10-20 mm. Da jeg gikk over til fullformat på D700 kom raskt en 12-24 i sekken.

En 35 mm var aldri på tale. Før nå. Én hyggelig uke og 500 bilder senere er det kanskje på tide på oppsummere.

Minus:

Til å begynne med virket bildevinkelen for liten (gammel vane, vond å vende). Når jeg etter hvert lærte meg å vurdere bildevinkelen, var det stort sett bare å gå lengre bak eller akseptere kutt. Ellers kommer ikke på noe negativt å si om denne linsa.

Plus:

Skarp optikk, lyssterk nok, fin bokeh selv passe nedblendet, liten og hendig, diskret, fint å kunne stille inn blender uten å se gjennom søkeren.

 

Her er hva andre skriver om 35 mm brennvidde

• God til: gatefotografering, eventfotografering og portretter i miljø.
• 35 mm er en klassisk brennvidde for mange fotojournalister. Dels fordi kan man komme tett på der det skjer, og dels bevarer man miljøet og omgivelsene som gir bildet kontekst. Av samme årsak glimrende for bryllups- eller eventfotografering.
• Det er også det perfekte objektivet for å fotografere på tvers av middagsbordet, hvor 24 mm kan forvrenge ansikter. (Kilde: digital-foto.no)
• En brännvidd på 23 mm, på en kamera sensor i APS-C-storlek, motsvarar 35 mm brännvidd i fullformat 24x36mm. Detta innebär i klartext att detta är en moderat vidvinkel, lämplig för en mängd olika användningsområden. Det kan handla om allt ifrån landskapsbilder, arkitektur och interiör till porträtt och gatufotografi. Många fotografer genom åren har haft 35 mm-optik som sin «arbetshäst» och allra mest använda.
• Info: Fujifilm Fujinon XF 23/2,0 R WR ble bästa APS-C optik med fast brännvidd, enligt TIPA 2017. (Kilde: cyberphoto.se)

 

Bildetekster (alle bilder tatt med linse 23 mm/f:2,0 og med Fujifilm X-E3):

Gul bil: 200 iso, f:2,0, 1/80 sek. Foto tatt på kvelden. Overraskende stor dybdeskarphet. Burde vært høyere iso og mindre blender, men godt akseptabelt.

Engelsk frokost: 200 iso, f:2,0, 1/450 sek. På så nært hold blir det fin bokeh.

Festning: 200 iso, f:4,0, 1/350 sek. Man blir tvunget til å gjøre utsnitt. Med en ultravidvinkel ville personen i portrommet forsvunnet.

Operaen: 320 iso, f:9, 1/950 sek. Skarpt over det hele. Selvsagt.

Fargerik dame på Karl Johan (som noen påstår er artisten Aurora Aksnes): 200 iso, f:6,4, 1/110 sek. Blender 6,4 for å sikre skarphet på motiv. Tross dette er bakgrunnen passe uskarp. Gatefotoobjektiv! Her er kanskje 35 mm på sitt beste.

(Og som alltid: Klikk på bilder for å se i maks størrelse. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst i venstre hjørne på nettleseren din)

Reklame

Nattfotografering av bevegelig mål

Våre nye digitale kameraer finner lys der det nesten ikke er lys. Men det har sin pris.

Det ville seg slik at jeg var i Drøbak i midten av august 2018, da Queen Mary 2 var en snartur innom Norge, og på tur sørover fra Oslo. Med 16 knops fart skled den 345 meter lange og 48 meter brede båten forbi fastlandet og det legendariske fortet på Oscarsborg.

(Se bilde i fullt format ved å klikke på det. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren din). 

Jeg kunne ikke dy meg. På stranden hadde jeg en Fujifilm X-E3 med APS-C brikke og for anledningen kun en fast 23 mm f:2. Det var overskyet og mørkt. Svært mørkt. Jeg måtte opp i 12 800 ISO og valgte selvsagt full blenderåpning. Med 1,5 steg eksponeringskompensasjon kom jeg ned i 1/45 sekund. Jeg valgte å holde kamera i ro (altså ikke panorere): Dersom noe ville bli uskarpt måtte det bli båten, og ikke festningen. Jeg valgte å stå under et tre med greiner, selv om bladene ville bli uskarpe, men de ga en bra innramming av motivet, samtidig som de dekket en flate der man svært tydelig ser kornene.

På displayet kunne jeg se tegninger i himmelen, muligens speilinger fra Oscarsborg, men mest trolig fra Drammen. Dette sjekket jeg ut mens skipet var på vei til posisjon.

Og resultatet: Det kunne blitt fint dersom det hadde vært tatt tidligere på kvelden. Nå ble det ganske enkelt for mye korn (dvs. det er ikke «korn» men elektronisk støy fra sensoren). Men tross alt må vi vel la oss imponere over at det går an å ta bilder av bevegelige motiv i mørke.

Bildet ble tatt i RAW-format og etterbehandlet i Lightroom. Kun ørlite oppskarping og deretter litt mer fargestøyreduksjon. Deretter + 1,5 i eksponering og reduksjon av skygge.

Husk på bakgrunnen

En god fotograf må tenke på minst tre ting samtidig: Forgrunn, hovedmotiv og bakgrunn. Det siste ikke minst.

I en liten video poengterer fotograf David Bergmann hvordan og hvorfor du må sørge for at bildene dine ikke ødelegges av en dårlig bakgrunn.

Det er tre måter å unngå dette på:

1. Du flytter deg
2. Motivet flytter seg
3. At du gjør bakgrunnen så uskarp som mulig ved kombinasjonen teleobjektiv og stor blender.

Jeg var nylig på et dressurstevne og tok (selvsagt) noen bilder. Bakgrunnen var ikke ille (det finnes myyyye verre forhold andre steder). Men likevel var det en del objekter i bakgrunnen som forstyrret. Derfor forsøkte jeg å finne ulike posisjoner slik at jeg fikk renest mulig bakgrunn.

Dessuten fotograferte jeg med 5 bilder pr. sekund, for å øke sjansen for å få et bra motiv mot en bra bakgrunn. Det er nemlig ikke bare-bare å få beina til hesten å være korrekt og visuelt pent, at hesten ikke blinker, at rytteren har det rette glimtet, osv, osv. – og at alt annet (som for eksempel og ikke minst bakgrunnen) er korrekt.

Jeg måtte lete i fotoseriene fra stevnet, men til sist fant jeg et bilde som virkelig er klassikeren: Det med hovedmotivet som har stolpe rett opp av hodet. Heldigvis hadde jeg mange andre og bedre bilder av denne rytteren 🙂

Men, ta en titt på David Bergmann, og ha hans gode råd i mente neste gang du skal fotografere noen. Husk bakgrunnen!!!

Gode topp-bilder

Sommeren og høsten er tiden for toppturer – av ulike slag. Og derfra tar man selvsagt bilder! Mange blir skuffet når de ser resultatene fra fotograferingen: Blasse og grå bilder. Det kan du gjøre noe med. De bildene her er et bevis på det.

Bildene er tatt fra en liten fjellknatt 650 moh og ned mot et område nord for fjellet – i avstand 4,2 kilometer. Fra denne høyden og på denne strekningen var det på denne overskyete og litt regntung dagen mer enn nok fuktighet i lufta til å gjøre landskapet sløret og grått.  

Det ideelle er å ta slike bilder en klar, kald høstdag. Men det passer ikke alltid.

Her er en (av sikkert flere) løsninger for å berge flate bilder.

Bildet her er tatt med et Fujifilm X-E3 med en 55-200 mm linse @ 200 mm, på 1/125, f:4,8, ISO 200 og bildet er justert i Lightroom. 

Slik gjorde jeg det (i full fart) i LR. Med enda litt mer jobbing ville bildet blitt enda bedre. Garantert!:

1. Juster lysstyrke.
2. Strekk histogrammet i hver ende slik at du får med både hvitt og sort.
3. Etterjuster lysstyrke
4. Legg på en svak s-kurve
5. Dra opp clarity passe mye
6. Og siden bildet er tatt i RAW må jeg skarpe det opp passe mye.

Det var det hele: Fra et håpløst flatt bilde til et bra bilde som du i beste fall kan henge opp på veggen.