Enkelt å lage «lysbilde»-show

Så kommer høsten, ute er det rufsevær, og du sitter der med alle sommerens bilder på PCen din. Har du tenkt å gjøre noe med dette i år? Her er et tips: Bruk en ettermiddag eller to, og lag et (eller flere) lysbildeshow: Et passe antall av de fineste bildene, gode overganger og tilpasset musikk. Et slikt show er fint å ha og se på, og så er det enkelt å dele disse opplevelsene.

For å lage et lysbildeshow som antydet, trenger du et program. Microsoft har et aldeles gratis program som kan gjøre denne jobben for deg på en noenlunde anstendig måte? Navnet er Windows Movie Maker, og du laster det enkelt ned fra nett. (Av alt i verden finner du på nettstedet til MM en flott og instruktiv video-demo som imidlrtid ikke lar seg kjøre i noen av mine PCer med Win7, men som du selvsagt kan åpne i et program som f eks VLC Media Player. Merkelige greier!)

Selv har jeg «i alle år» brukt et program som heter Proshow Gold. Siste versjon, # 7, koster ca.70 $ (=580 NOK), og har det meste du kan drømme om (bare husk at det enkle oftest er det beste). Du kan laste ned programmet og bruke det fritt i 14 dager.

Oppdatering januar 2020: Firma Photodex som lager Proshow Gold legger 31. januar 2020 ned virksomheten, og stenger butikken etter 30 års virke. Som erstatter anbefaler de programmet Photopia.

Hvis du er fornøyd, betaler du, og mottar en «nøkkel» pr. epost og fjerner med det et vannmerke. Svært enkelt. Programmer du allerede har laget i demoversjon kan nå vises uten vannmerke. Programmet anbefales.

Denne type programmer fungerer nokså likt. Skjermen deles i tre. Til høyre ser du hvordan showet blir til etter hvert som du utvikler det. Til venstre har du alle bildene som du vil benytte. Fra denne samlingen drar du bilder ned på en «Timeline» i den rekkefølgen du ønsker. Her bestemmer du også hvor lenge hvert bilde skal stå, hvilken overgang (transition) du velger og lengden på overgangen, osv. Musikken drar du rett fra musikkmappa di ned til et eget spor. MP3 fungerer OK. I Proshow Gold 7 følger det med en god del musikk og lydeffekter. Bra!

I et slikt show kan virkelig få vist frem bildene dine. Bare husk at en visning normalt ikke bør være lengre enn 3-4 minutter – med mindre du har en svært interessert målgruppe. Gitt at lysbildeshowet er 3,5 minutter (=210 sekunder) og hvert bilde med overtoning i snitt er ca. 5 sekunder, betyr dette at du ikke bør ha mer enn 42 bilder. Trekk så fra en intro og en utgang på noen flere sekunder, og du er nede i under 40 bilder.

Show: Forsøk å smalne inn tematikk. Ikke vis «Sommeren 20xx» i all sin bredde, men plukk interessante elementer. Og lag heller to fine enn ett langt og kjedelig.

Bilder: Veksle mellom de store vyene og detaljene, forsøk å holde samme «visuelle tyngde» i påfølgende bilder, altså ikke en lys sommerdag rett over til dunkel peiskos.

Overgang mellom bildene: Enkel overtoning fungerer godt. Av og til klipping. Hvor lenge bildene står og hvor lang overtoning handler også om hva du ønsker å fortelle. Men ikke la ditt publikum få migrene av fancy effekter.

Musikk: Det ideelle er at musikken supplerer og bygger opp under bildene. Du velger ikke «Måneskinnssonaten» til bilder av et racerbilløp. Til privat bruk kan du sikkert rippe hva du ønsker. Musikk uten sang fungerer ofte best, mest fordi det ikke blir noen «kamp» om oppmerksomheten mellom bildene og teksten i sangen. Ellers finnes copyrightfri musikk her og der på nett – noe bra, noe aldeles forferdelig. Musikk er det jeg bruker mest tid på. Det kan ta dager å finne passende musikk, mens showet lages på en ettermiddag.

Lydeffekter: Kan være spennende og fint. Måkeskrik, bølgebrus… Jeg skulle gjerne hatt flere lydspor i Proshow Gold, men det er enkelt å koble lyder til enkeltbilder uavhengig av musikken som ligger på eget lydspor.

Deling: Når jeg er fornøyd med bilder, overtoning og musikk/lyder, gjelder det å eksportere det til et format som enkelt lar seg kjøre på andre PCer. Min urgamle versjon av Proshow Gold kan blant annet lage exe-file, jeg kan brenne selvkjørende DVDer, og showet kan eksporteres direkte til YouTube. Blant annet. Jeg vil tippe at man i moderne versjoner har flere valg, f eks MP4. Denne type video er alltid et kompromiss mellom størrelse og bildekvalitet. Filene blir gjerne store, nesten uansett. Det betyr at det kreves en noenlunde kjapp prosessor for å kjøre et dias-show uten hakking.

Slike show er for store for å sendes som e-post-vedlegg. Men via en gratistjeneste som f eks WeTransfer, kan du laste opp store filer, og sende adressen til denne sky-tjenesten til de du ønsker skal laste den ned og se på ditt verk. Enjoy.

Eksempler:

• Her ser du et eksempel på et program jeg laget for en del år siden. Selvsagt bryter jeg med to av mine «regler» her. Musikken har sang, og showet vare i 5:30 min. Men dette programmet var laget for hestegale jenter i dette ridemiljøet, og da er 5-6 min ikke for langt 🙂
• Her er et annet program jeg gjorde for flere år siden. Her er my rusk og feil, men jeg tar det med fordi det viser hvordan jeg legger bildelengde og overtoning opp etter musikken.

Fotografiske juksemakere opp gjennom tidene

Den som tror at fotomanipulasjon er et fenomen som kom sammen med Photoshop tar selvsagt grundig feil. Fotohistorien er full av eksempler på hvordan noen har «kuttet svinger», enten for å få bedre bilder eller for å fordreie historien.

1942: Klart det er myyyye tøffere å når man ikke trenger å ha en hjelper til å holde hesten. Mussolini til hest.

Det ble sagt at man i gamle Sovjetunionen hadde verdens beste retusjører. Jeg er ikke så sikker på at de var så flinke. Men de hadde mange. Personer som falt i unåde ble effektivt fjernet fra alle bilder, men stundom nokså amatørmessig utført. Den samme metoden ble (og blir?) brukt i en del andre totalitære samfunn, der folk først uteble fra media, så fra alle bilder (mer eller mindre troverdig) og så forsvant de vel mer eller mindre for godt.

1976: Firerbanden falt i unåde i Kina og ble fjernet. Også fra bildene.

Andre ganger handlet det om å lage et ikon-bilde med klipp-og-lim-metoden, eller fjerne uønskede personer for å øke sitt eget ego. En av de mer subtile er den russiske soldaten som heiser flagget i 1945 over riksdagsbygningen i Berlin, der ei klokke (?) ble fjernet fra armen på en hjelper. Hvorfor? Fordi det kunne tolkes slik at han hadde vært med på plyndring.

2003: Montasje av to bilder (øverst), og fotografen fikk sparken.

I vår noe mer moderne tid handler det ofte om å få høyere pris på bildene sine eller selge flere magasiner. Eller blåse opp sitt ego. Eller en kombinasjon av alt dette på en vill og gal ferd som trolig bare flinke psykologer kan forklare fullt ut. Som han som for ikke lenge siden Photoshop-monterte gauper i sommerpels inn her og der i svenske vinterskoger, eller han som fotograferte en «vill ulv» som i kveldsmørket hopper over et gjerde og fikk en gjev pris for bildet. Snakker om å be om å bli tatt med buksa nede. Ville ulver hopper ikke over gjerder (bildet var selvsagt tatt i en dyrepark med en tam ulv), og gaupa som tittet frem her og der, var lånt på internett.

2005: Condoleezza Rice, ex. amerikansk utenriksminister, ble fremstilt på en måte som nok noen oppfattet henne, men som ikke var i samsvar med god skikk og bruk.

Resultatet er som regel fordømmelse av fotografen. I den delen av medieverdenen som er avhengig av troverdighet, ender det gjerne med at redaktøren legger seg skinnflat og beklager, mens fotografen får sparken, selv for relativt små endringer som strengt tatt ikke forandrer innholdet i bildet, men som «bare» er manipulert for å gjøre det enda litt bedre.

November 2014: De Sovjetiske retusjørene lever fortsatt i det moderne Russland, men blir nok en gang avkledt når de gjennom «ugjendrivelige fotobevis» påstår at MH17, flyet fra Malaysian Air, ble skutt ned fra et Ukrainsk fly.

Hva så med oss andre? Ærlighet og redelighet er en dyd som ikke går av moten. Tar du bilde av en bjørn på zoo, så gjør du oppmerksom på det. Og gjør du en montasje av flere bilder, så gjør du også oppmerksom på det. Og så er det selvsagt noen gråsoner, der du fra ett digitalt negativ lager en mørk og skummel himmel over den lyse seilbåten på den dypblå sjøen, mens det i virkeligheten var en nokså blass himmel mot en lyseblå sjø. Juks? Tja, nei, hvis det ikke skal fremgå at dette er dokumentarisk korrekt, må det vel kunne gå på kontoen for kunstnerisk frihet.

På dette nettstedet kan du bla det gjennom et stort antall manipulerte bilder (engelsk: doctored photographs) og deres merkverdige historier. Enjoy!

Lær av proffene – på nett

Med ubegrenset tid og en romslig(ere) lommebok er det mange workshops jeg kunne tenkt meg å deltatt på. I mangel av begge deler kan man likevel lære mye av proffer, ganske enkelt ved å studere bildene dere på nett.

Når du leser fototidsskrift eller søker på nett, så kan det være smart å notere ned navn og nettsted til fotografer som har en stil du vil studere nærmere. Og så kan du abonnere på info fra denne fotografen. De fleste er på Facebook, så her får du oppdatert info.

Mange fotografer har sine spesielle stilarter og spesielle teknikker. På godt og vondt. Noen er litt for sære. Noen er litt for amerikanske, med mettede, varme farger. Og noen går rett hjem!

Jeg leser en del engelske fototidsskrifter, og med jevne mellomrom dukker navnet Ross Hoddinott opp. Han var naturinteressert fra barnsben av. 10 år gammel fikk han sitt første fotoapparat, og med den koblingen var det gjort. Senere har hobbyen blitt til levevei. Nå, 36 år gammel, er han i tet-sjiktet blant engelske naturfotografer. Det går i landskaper, planter og dyr – men først og fremst makro.

Han gir ut bøker og holder workshops. Og han har et nettsted med bilder som du kan lære en god del av.

Når jeg er på denne type «fotojakt» bruker jeg først å se litt overfladisk på en del av bildene. Deretter studerer jeg hvilket utstyr de ulike fotografene benytter. Med det får jeg et bra inntrykk av hvordan bildene er tatt. Det interessante er at Ross har en god del av det samme utstyret som jeg selv har, spesielt til makrofotografering. Det er selvsagt ytterst pinlig å innse/innrømme, men når jeg ser på hans bilder er det åpenbart at jeg har noe å strekke meg etter…

Og så, når du eventuelt blir lei av insekter og flate kystlandskap fra Cornwall, er det bare å si opp abonnementet. I mellomtiden har du trolig lært en god del.  Aldeles gratis, men selvsagt ikke like gøy og like lærerikt som en workshop. Dog.

• På nettstedet til Ross Hoddinott finner du mer info og bilder i bøtter og spann.
  Og, selv om det går mot høst: her er en liten artikkel om hvordan du kan bli en bedre innsekt-fotograf.

Alle bildene her er selvsagt tatt av Ross Hoddinott (som du ser til høyre her), og de er lagt ut etter godkjenning av fotografen.

Høsten: Tiden for de varme og mettede fargene

Høsten er en flott foto-sesong. Lufta er klarere. Sola står lavere. Det er mer dramatikk i en lav «spot» fremfor 100 % sommer-overlys. Sola bidrar også til at fargene i naturen blir varmere og mer mettet. Så vær rask med og få med deg kamera ut i naturen før høststormene river bladene av trærne.   

Det er ingen spesielle «foto-regler» om høsten. Komposisjonsreglene er de samme, men det sier seg selv at du kan «bruke» lyset mer kreativt hvis du finner de rette posisjonene og stedene. Og den rette tiden på døgnet. Husk at «morgenfuglene får de største markene», og at kveldslyset ikke er så ueffent det heller.

Moderne kameraer klarer seg stort sett godt utendørs. Husk at batteriet blir tømt fortere når gradene kryper nedover. Jeg anbefaler alle å ha ekstra batteri med seg. I fotoryggsekken min ligger det til enhver tid to oppladede ekstrabatterier til min Nikon D700. Og et EN-EL3e-batteri varer utrolig mange eksponeringer. Til min Fujifilm X-E2 er ekstrabatteriet et must, for den spiser gladelig to sett batterier før middag.

Regn sier jeg ikke noe om. Noen kameraer/linser er laget for å tåle litt. Andre ikke. Bruk regnfrakk for å være sikker.

Men (nesten) like viktig som ferske batterier er god påkledning. Husk at en fotograf som fryser er en elendig fotograf (det hjelper ikke med allverdens bildestabilisatorer). Med varme og vindtette klær, varme sko som tåler en sølepytt, tynne men varme hansker (Hestra har noen tynne, vind- og vanntette) og ei god lue kan du gladelig sitte en halvtime eller to mens du venter på det rette lyset. Naturfotografering betyr vanligvis mye venting og reflektering. Ofte vil du oppleve at det er motivet som kommer til deg, ikke omvendt. Sett deg ned på en stubbe og se deg om, lenge og vel. Sånn er det, og da må man være kledt til forholdene.

Når det gjelder linser har vi ulike preferanser. Jeg leste nettopp om en naturfotograf som elsket 200-400 mm linser. Selv liker jeg oftest kraftige vidvinkler. Men det kan også være kjekt med et makro-objektiv for å plukke spennende detaljer. De tre bildene nedenfor her er tatt med en 50 mm makro. På bildet av bladet i vannet holdt jeg kamera 2 cm over vannflaten. Uvanlige vinkler er én måte å skape spennende bilder på.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Hvis du kan, fotografer i RAW. Så har du i etterkant litt større muligheter til å vri og vrenge blant annet på fargetemperatur, og på den måten få akkurat det bildet du ønsker deg. Det er heller ingen ting som sier at alt må være skarpt. Bruk zoomen til å skape spennende bilder.

God høstjakt.

Denne bildekrusellen krever javaskript.